Overvåkningssamfunnet

EIRIK NEWTH Overvåkningssamfunnet Pro et contra HUMANIST FORLAG 2014

HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-82820-99-8 (epub) ISBN: 978-82-82820-96-7 (trykk) Boka er utgitt med støtte fra Institusjonen Fritt Ord og Human-Etisk Forbund For mer informasjon om forlagets bøker: www.humanistforlag.no Eller kontakt: Humanist forlag Postboks 6744 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: forlag@human.no

INNHOLD Innledning Hva legger vi i begrepet overvåkningssamfunn? Hva legger vi i begrepet personvern? Er overvåkning en trussel mot friheten? Kan overvåkning ha «en nedkjølende effekt» på ytringer? Kan personvernet være til hinder for et åpent samfunn? Fører overvåkning til mindre kriminalitet? Fører overvåkning til mindre terrorisme? Trenger vi mer overvåkning for å få et bedre helsevesen? Får vi mer eller mindre overvåkning i fremtiden? Hvorfor bryr vi oss ikke mer om overvåkning? Hvordan skal vi forholde oss til overvåkning? Litteratur

INNLEDNING In the 20s and 30s it was the role of government. 50s and 60s it was civil rights. The next two decades are going to be privacy. I m talking about the Internet. I m talking about cell phones. I m talking about health records and who s gay and who s not. Sam Seaborn, «The West Wing» Personvern og overvåkning er et forunderlig felt av samfunnsdebatten. På den ene side hersker det bred enighet om at personvernet er en viktig rettighet, på linje med ytringsfriheten og rettssikkerheten. På den annen side viser de fleste av oss i handling at vi er villige til å gi avkall på eget (og andres) personvern, ofte i bytte mot trivielle motytelser. Det var mange som lo av den britiske undersøkelsen for noen år siden der vanlige folk på gaten var mer enn villige til å oppgi sitt datapassord i bytte mot en sjokolade. Men det store flertallet av nordmenn har med åpne øyne logget seg på Facebook og Google dataselskaper som samler inn enorme mengder sensitive persondata for å lage reklame. Når myndigheter går inn for økt overvåkning, som med Datalagringsdirektivet i Norge og FRA-loven i Sverige, går debattens bølger høye og voldsomme. Men når det stunder til valg, er kontroversene glemt av det store flertallet av velgere. Det er vanskelig å skrive en bok om overvåkningssamfunnet uten å ta inn over seg denne tvetydigheten. Mitt utgangspunkt er at den ikke bunner i folkelig uvitenhet eller sløvhet. Den jevne norske Facebookbruker er deg og meg: en velstående, utdannet person med fri tilgang på informasjon som gjør det mulig å ta opplyste valg. Når vi tross dette ofte velger med stemmeseddelen, lommeboken og vår tidsbruk å støtte dem som overvåker oss, må det ligge dypere

årsaker under. Noe av svaret kan finnes i historien, eller kanskje til og med i vår biologi. Det er muligheter jeg skal utforske. Det er også åpenbart at overvåkning har mange positive sider, og at våre valg på dette feltet bevisst eller ubevisst handler om å veie fordelene opp mot ulempene. Dette er et så sentralt poeng at jeg har valgt å la det forme bokens struktur. Hvert kapittel innledes med et spørsmål fra overvåkningsdebatten, deretter følger argumenter for og mot. Mitt eget ståsted i debatten speiler i stor grad denne innebygde motsetningen. På den ene side setter jeg personvernet høyt og er dypt skeptisk til myndigheters og private aktørers konstante hang til å samle på sensitive persondata. Jeg har også lest nok historie til å vite om den tette forbindelsen mellom overvåkning og totalitær tenkning. På den annen side innser jeg at innsamling av persondata er en nødvendig forutsetning for effektiv samfunnsstyring, og at mye av den teknologiske innovasjonen i tiårene fremover vil basere seg på det. Uten persondata blir den forventede «Big Data»-revolusjonen en puslete affære. Boken du leser nå, legemliggjør denne motsetningen, skrevet som den er med tekstbehandlingsverktøyet til Googles nettskytjeneste Google Drive. I prinsippet er Google i stand til å lese teksten idet jeg taster den inn, og skal man tro varsleren Edward Snowden, må jeg også regne med at amerikansk etterretning kan kikke over skulderen min idet jeg skriver disse ordene. I praksis er sannsynligheten liten for at noen faktisk gjør det, eller for den saks skyld bryr seg om det hvis så skulle være. Jeg har altså gjort en avveining mulighet for overvåkning satt opp mot garanterte sikkerhetskopier, sikkerhet mot virus, lettvinthet og tilgjengelighet og falt ned på det siste. Dette er bare en av mange tilsvarende situasjoner hvor jeg opplever å møte meg selv i døra. Men jeg finner en viss trøst i at du også er der,

sammen med de aller fleste andre som forsøker å leve et normalt liv i vår tid. Eirik Newth, Oslo 2014

HVA LEGGER VI I BEGREPET OVERVÅKNINGSSAMFUNN? overvåking m1, f1; el overvåkning m1, f1 stadig iakttakelse, observasjon, oppsikt Bokmålsordboka surveillance society n, a society where surveillance technology is widely used to monitor people s everyday activities dictionary.com Surveillance societies are societies which function, in part, because of the extensive collection, recording, storage, analysis and application of information on individuals and groups in those societies as they go about their lives. An introduction to the surveillance society Taken in its entirety, the Snowden archive led to an ultimately simple conclusion: the US government had built a system that has as its goal the complete elimination of electronic privacy worldwide. Glenn Greenwald, No Place to Hide, 2014 Pro: Det er ikke lett å finne en entydig definisjon av ordet «overvåkningssamfunn» på norsk, men skal vi ta utgangspunkt i den internasjonale debatten, snakker vi om et samfunn hvor borgerne masseovervåkes systematisk på ulike måter. Problemet med definisjonen, og dermed også debatten, er at den favner så vidt. Det finnes for eksempel mange typer overvåkning som påvirker oss på svært ulike måter. Du har den statlige overvåkningen

som trengs for å holde samfunnet gående, som registre for skatt, helse, trygd og førerkort. Den forenklede selvangivelsen de fleste nordmenn nyter godt av, er et produkt av slik overvåkning. Staten har også myndighet til å overvåke kriminelle og terrorister på ulike måter, det være seg med kameraovervåkning, romavlytting, DNAregistre eller metadata om e-post og telefonsamtaler. Den typen overvåkning de fleste av oss påvirkes av i det daglige, er antagelig den kommersielle. Den drives særlig av store amerikanske selskaper og handler om å kartlegge våre nettvaner. Hver gang du klikker på en peker, kan det registreres av nettstedet du besøker. Denne informasjonen kan så selges videre til høystbydende og danner grunnlaget for mye av nettreklamen du utsettes for. Den viktigste konsekvensen av slik overvåkning er at selskaper som Google og Facebook får råd til å tilby produktene sine gratis. Man kan altså si at de tre fire timene du bruker på «gratis» nettjenester hver dag, er sponset av overvåkning. Den teknologiske utviklingen har også gjort det enklere enn noensinne for privatpersoner å overvåke andre. De fleste av oss har erfaring med slikt fra sosiale medier, som i stor grad handler om å følge med på andres privatliv og refleksjoner. Mens dette stort sett ses på som noe positivt, har vi også den skadelige overvåkningen som kan utføres av hackere. Det er nå så lett å få tak i programvare som for eksempel kan koble seg på webkameraet i PC-en, at «hacker» ikke lenger beskriver en kløktig datanerd i et fjernt land. Som skribenten Bjørn Stærk skrev i Aftenposten: «Alle er opptatt av NSA for tiden, men i praksis har du kanskje mer å frykte fra en bitter ekskjæreste eller et nysgjerrig familiemedlem enn fra etterretningsagenter.» Disse skillene understreker at overvåkning ikke bare er et onde, eller for den saks skyld et nødvendig onde. I mange situasjoner er

overvåkning et ubetinget gode. Det er blant annet forutsetningen for at vi i det hele tatt skal kunne kalle oss et samfunn. Og slik har det vært siden tidenes morgen. Vårt behov for å samle data om folk rundt oss strekker seg hundretusener av år bakover i tid. Det er høyst sannsynlig en genetisk styrt impuls, på linje med frykt og lyst. Og liksom disse urdriftene trenger den ikke å begrunnes. Den bare er. Vi er født som «overvåkningsmaskiner» En mulig forklaring på at vi fødes som «overvåkningsmaskiner», er vår bakgrunn som primater. Primatene, som også omfatter sjimpanser, gorillaer og andre aper, er en sosial dyregruppe. Vi lever gjennomgående i samfunn organisert i en hierarkisk pyramidestruktur. Samtidig er vi ikke maur, biologiske maskiner som fødes inn i en rolle i tua, og som resten av sitt korte liv styres av kjemiske duftsignaler. Vi primater kjennetegnes ved at vi er intelligente, nysgjerrige og fleksible. En sjimpansehann som er lavt nede på rangstigen, vil for eksempel ha et ønske om å komme seg høyere opp, blant annet for å få tilgang til hunner å pare seg med. Men for å nå dette målet må han følge nøye med på hvem som er hvem i hierarkiet, kjenne alle sine naboers sterke og svake sider og merke seg mulige tegn til sykdom og alderssvekkelse. Ikke minst må han ha fortløpende oversikt over slektskapsforhold, vennskap og allianser i flokken. Han må faktisk talt overvåke alle rundt seg. Det må også alle andre aper i flokken hans. For en primat er evnen til å samle inn og lagre informasjon om de andre medlemmene av flokken vel så viktig i kampen for tilværelsen som evnen til å finne mat. Dette aspektet ved vår natur ble forsterket da homo sapiens begynte å