Sarepta Energi AS. Fagnotat samfunnsmessige virkninger Oksbåsheia vindpark

Sarepta Energi AS Fagnotat samfunnsmessige virkninger Oksbåsheia vindpark

SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2005/7 138421 28.11.2005 Oppdragsnavn: Oksbåsheia vindpark Kunde: Sarepta Energi AS Oksbåsheia vindpark - samfunnsmessige virkninger Emneord: Vindpark, konsekvenser, samfunn, reiseliv, økonomi, avfall Sammendrag: Se kap. 1. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Ingunn Biørnstad 28.11.05 10.08.05 Kontrollert av: Kai Nybakk Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Elise Førde Kai Nybakk /Miljørådgiving SWECO GRØNER Postboks 400 1327 LYSAKER Telefon: 67 12 80 00 Telefaks: 67 12 58 40 Ingunn Biørnstad Telefon direkte: 69 13 96 13 Telefaks direkte: 69 13 96 01 SW ECO Grøner AS Org. nr.: NO-967 032 271 MVA et selskap i SWECO konsernet www.sweco.no e-post: post@sweco.no

FORORD På oppdrag fra Sarepta Energi AS har SWECO Grøner utarbeidet en fagrapport for temaet samfunnsmessige virkninger. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om vindpark på Oksbåsheia og Sørmarkfjellet i Osen og Flatanger kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag. Fagansvarlig for temaet er Cand.polit. Ingunn Biørnstad. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagkonsulent Trine Riseth. Lysaker, november 2005 138421/7

INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 1.1 ØKONOMI, SYSSELSETTING OG VERDISKAPNING... 2 1.2 TRANSPORTBEHOV... 2 1.3 FORURENSNING, AVFALL OG AVLØP... 3 1.4 TURISME OG REISELIV... 3 2 INNLEDNING... 5 3 TEKNISKE PLANER... 6 3.1 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 4 KOMMUNAL ØKONOMI, SYSSELSETTING OG VERDISKAPNING... 6 4.1 FLATANGER... 12 4.2 OSEN... 12 4.3 KONSEKVENSER AV VINDPARKEN... 13 5 TRANSPORTBEHOV... 14 5.1 AVBØTENDE TILTAK... 14 6 FORURENSNING, AVFALL OG AVLØP... 15 6.1 STATUSBESKRIVELSE... 15 6.2 KONSEKVENSER... 15 6.3 AVBØTENDE TILTAK... 15 7 TURISME OG REISELIV... 16 7.1 STATUS... 16 7.2 VINDKRAFT OG TURISME NOEN ERFARINGER FRA ANDRE LAND... 17 7.3 KONSEKVENSER... 18 7.4 AVBØTENDE TILTAK... 19 8 REFERANSER... 20 138421-7/2005 1

1 SAMMENDRAG 1.1 Økonomi, sysselsetting og verdiskapning Status I Flatanger har oppmerksomheten i flere år vært rettet mot dårlig økonomi. Etter to år med underskudd - og overskudd for 2002 til dekning av de foregående underskudd, fikk kommunen ved utgangen av 2003 et overskudd på vel 1 mill kr. Flatanger kommune har ikke innført eiendomsskatt for verker og bruk. Nedgang i folketallet er en hovedutfordring for Flatangersamfunnet, som i 2005 har ca. 1200 innbyggere. De viktigste næringene i kommunen er landbruk, havbruk og turisme. Nord for Sørmarkfjellet er det to turistbedrifter (og det finnes to på Osen-siden av kommunegrensen). Osen Kommune hadde 1052 innbygger pr. 1.1.2005 (SSB). Som for Flatanger er innbyggertallet svakt synkende. Kommuneregnskapet for 2004 viser et netto driftsoverskudd på drøye 480.000 kr. Osen var den kommunen i Sør-Trøndelag fylke som hadde størst arbeidsledighet i 2004. Fisket har vært grunnlaget for bosettingen i Osen i uminnelige tider. Landbruket i Osen er i dag jevnstort med fiskerinæringa når det gjelder antall sysselsatte. Osen kommune har ikke innført eiendomsskatt for verker og bruk. Det er tre overnattingsbedrifter på/ved Oksbåsen; Seter Brygge, Buholmråsa fyr og Drageid leirskole. På Seter er det også dagligvarebutikk, post og skole samt noen andre små firma (bl.a. reklame og snekker). En analyse av næringsstruktur, sysselsetting og bosetting i de fire kommunene Osen, Flatanger, Roan og Namdalseid konkluderer med at regionen står ovenfor store utfordringer. Analysen har resultert i prosjektet FRONT. Konsekvenser av vindparken De samfunnsmessige virkningene lokalt vil primært være knyttet til sysselsettingseffekt i anleggsfasen. Det kan være aktuelt å kjøpe tjenester lokalt og regionalt innen transport, vei- og fundamentbygging og forpleining. Det forventes en stab på 6-8 personer for drifting av vindparken. Sosiale, kulturelle og befolkningsmessige konsekvenser av en slik utbygging vurderes som små. 1.2 Transportbehov Transport av vindturbinene som skal til Oksbåsheia vil skje med båt til kai i Sætervika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplassene. Transport av vindturbinene som skal til Sørmarkfjellet vil skje med båt til kai i Kleivvika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplass. Eksisterende kai i Sætervika vil bli brukt til ilandføring og midlertidig oppbevaringsplass for vindturbinene og løfteutstyret til Oksbåsheia. Turbinene som skal opp til Sørmarkfjellet ilandføres og mellomlagres ved ny kai i Kleivvika. 1.3 Avbøtende tiltak Tiltak for å forebygge trafikksikkerhetsproblemer som følge av et større antall tungtransporter bør vurderes. 138421-7/2005 2

1.4 Forurensning, avfall og avløp Status Området for vindparken er i dag lite forurenset, og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. Den største potensielle forurensningspåvirkningen på området i dag kommer fra veitrafikken på veiene rundt planområdet. Konsekvenser anleggsfasen I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukt fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenør samt oppfølgende kontroller. Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. Konsekvenser driftsfasen Det er liten fare for forurensning fra vindparken når parken er satt i drift. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Forurensningsfaren fra servicebygget til vann og vassdrag vil derfor være minimal. De viktigste avfallstypene som produseres fra vindparken når den er i drift, vil være forbruksavfall fra servicebygget samt spillolje og andre oljeprodukter fra vindturbindriften. Avbøtende tiltak Det er viktig med bevisst håndtering av kjemikalier og avfall i anleggs- og driftsfasen. Dette oppnås best gjennom systematisk miljøoppfølging i alle faser av prosjektet og klare krav til entreprenørene. 1.5 Turisme og reiseliv Status Det er til sammen fem turistbedrifter/overnattingsplasser for turister på halvøyene hvor vindparken er planlagt. I tillegg er det to på Vingsand (fastlandet, Osen), en i Jøssund og en på Kvaløyseteren (begge i Flatanger). Drageid leirskole ligger på en smal landstripe mellom Sørmarkfjellet og Oksbåsheia. Leirskolen hadde ca. 8000 gjestedøgn i 2004 og driver også med kursvirksomhet. Skolen sysselsetter 20 personer. Det er planer om å utvide driften. Villmarksopplevelser er en viktig del av driftsgrunnlaget. Seter Brygge ligger på Sætervik, sørvest på Oksbåsen. Stedet startet opp i 2003 og tilbyr nyoppførte rorbuer, marina, båter, dykkerservice og kro. Havfiske er hovedsatsingsområdet, men turterreng, landskap og ørnesafari markedsføres også. Buholmråsa fyr disponeres av Sætervik handel. Fyret har vært leid ut til turister i 10 år. De besøkende er for det meste trøndere som kommer dit i helgene. Besøkstallet ligger på 60-100 personer i året. På Hasvåg finnes Hasvåg Fritid som tilbyr overnatting, havfiske og naturopplevelser. På Småværet, noen kilometer lenger vest, ligger Småværet Sommerhus som tilbyr opphold på et gammelt fiskevær med fiskeplasser et steinkast unna. Her finnes det også butikk, bryggekafé og gjestehavn. Hurtigruta passerer forbi Oksbåsheia to ganger i døgnet. 138421-7/2005 3

Vindkraft og turisme - erfaringer fra andre land I utlandet er det gjennomført en rekke undersøkelser av turisters syn på vindkraft i områdene de besøker for å få en naturopplevelse. Disse er ikke direkte overførbare til norske forhold og i enda mindre grad til et konkret anlegg i Norge. Det er allikevel en del generelle forhold som kan trekkes frem som indikerer vindkraftverks konsekvenser for turisme. Blant annet er turister i hovedsak generelt sett positive til satsning på vindkraft i landene/områdene de besøker. Dette forutsetter at vindparkene ikke er synlig fra de attraksjonene de besøker. Motstanden øker med grad av synlighet og hvor ofte man ser slike anlegg. Konsekvenser for turisme av Oksbåsheia vindpark Vindturbinne blir synlige fra alle overnattingsstedene som er nevnt over. I tillegg vil de synes godt fra Hurtigruta uten å dominere synsinntrykket totalt. Drageid leirskole vil bli liggende mellom de to atskilte planområdene mellom Sørmarkfjellet og Oksbåsheia. Småværet Sommerhus vil ligge i underkant av 1500 m fra turbinene. De øvrige ligger noe lenger unna. Fra Seter Brygge vil en kunne se omtrent hele parken. En vindpark medfører at området ikke lenger kan markedsføres som et villmarksområde. Stedet vil endre karakter og det er sannsynlig at enkelte turistgrupper ikke vil besøke området. På den annen side er det andre som tiltrekkes av vindparker og vil komme for å se den. Bygging av vindparken forventes ikke å gi større virkninger for reiselivsnæringen på kort sikt. Dersom en legger konklusjonene fra vindkraftundersøkelsene til grunn (jf. kap. 7.2), vurderes det sannsynlig at Oksbåsen og omegn vil kunne ha et større vekstpotensial som reiselivsmål uten vindkraft, spesielt i forhold til det europeiske markedet. Avbøtende tiltak Anleggsfasen bør planlegges nøye slik at man unngår konflikter i den travleste turistsesongen. 138421-7/2005 4

2 INNLEDNING Sarepta Energi AS planlegger en vindpark på Oksbåsheia og Sørmarksfjellet i Osen og Flatanger kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag. Denne rapporten skal dekke kravene som er satt til utredning av samfunnsmessige virkninger i fastsatt KUprogram for utbyggingsplanene (NVE 04.10.04). Utdrag fra fastsatt utredningsprogram for Oksbåsheia vindpark (NVE 04.10.04): Det skal beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i Osen og Flatanger kommuner, sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Dette skal beskrives for anleggs- og driftsfasen. Transportbehovet i anleggs- og driftsfasen skal beskrives. Avfall og avløp produsert i anleggs- og driftsfasen, og deponering av dette skal beskrives. Det skal foretas en vurdering av tiltakets mulige forurensning i området. Avbøtende tiltak som kan redusere, eventuelt eliminere negative virkninger skal beskrives. Verdi og konsekvenser for reiseliv og turisme som følge av etableringen av et vindkraftverk skal drøftes. 138421-7/2005 5

3 TEKNISKE PLANER 3.1 Planområdets beliggenhet Planområdet for Oksbåsheia vindpark ligger nord på Fosen og tilhører Flatanger kommune i Nord-Trøndelag fylke og Osen kommune i Sør-Trøndelag. Det aktuelle området for en vindpark består av to nærliggende, atskilte områder: Oksbåsheia og Sørmarkfjellet. Oksbåsheia ligger lengst vest og Sørmarkfjellet ligger sørøst for Oksbåsheia. Figur 3-1. Planområdets beliggenhet. Det planlegges å reise 50 (inntil 63?) vindturbiner i 3 MW-klassen. Med 3 MWklassen menes vindvindturbiner fra 2,5 til 3,5 MW. Den samlede effekten vil bli på inntil 150 MW. Dette vil gi en årlig produksjon pr. vindturbin på 7,5 GWh og en total årlig produksjon på 374 GWh. Nøkkeltall for Oksbåsheia vindpark Antall vindturbiner 50 stk Vindturbinstørrelse 3 MW Samlet ytelse/installert effekt Ca. 150 MW Årsproduksjon Ca. 374 GWh Oppstillingsplass og vindturbiner 50 daa Transformatorstasjoner med servicebygg 6 daa Internveier, 5m bredde + 2x2,5 m grøft 25 km, 250 daa Adkomstveier 5m bredde + 2x2,5 m grøft 13 km, 130 daa Sum direkte arealbeslag 436 daa (0,436 km 2 ) Planområdets areal 14,8 km 2 Vindturbinene, veger og transformatorstasjon vil legge direkte beslag på om lag 2,9 % av planområdets totale areal. 3.2 Vindturbinenes oppstillingsmønster Vinden akselereres over bakketopper, og vindturbinene er derfor plassert høyt og fritt for å utnytte vindressursene best mulig. Vinden vil tappes for energi når den passerer gjennom vindturbinenes rotorblader, og vindhastigheten blir nedsatt rett bak vindturbinen. Denne reduserte vindhastigheten kalles vindskygge. Andre vindturbiner som er oppstilt i denne vindskyggen vil produsere mindre energi enn turbiner i et fritt vindfelt. Det kreves derfor en viss minimumsavstand mellom turbinene når flere står sammen i en vindpark. Innbyrdes minste avstand mellom vindturbinene på Oksbåsheia vil være i underkant av 300 meter. Muligheten for framføring av veg og tilknytning til nett har videre vært viktige hensyn ved plassering av turbiner. 138421-7/2005 6

3.3 Vindturbinenes utseende og oppbygning En moderne vindturbin består av rotor med vinger, maskinhus med generator og kontrollsystem, samt tårn og fundament. Vindturbinene som er planlagt på Oksbåsheia har 3 vinger og står på ståltårn. Rotorvingene overfører kraften fra vinden via drivakselen og girboksen i maskinhuset til en generator. I generatoren omdannes den mekaniske energien fra turbinen til elektrisk energi. Propellbladene snur seg mot vindretningen automatisk datastyrt. Vingene vris slik at de gir størst mulig effekt enten det blåser mye eller lite. I vindhastigheter opp mot storm styrke slås vindturbinene av for ikke å bli ødelagt. Turbinene genererer strøm når vindhastigheten passerer en startvind på ca. 4 m/s, mens stoppvinden er ca. 25 m/s. Et gir regulerer hastigheten til generatoren. Rotasjonshastigheten til turbinene på Oksbåsheia forventes å variere mellom 9 19 o/min. avhengig av vindstyrken. Det kan også være aktuelt å benytte turbiner uten gir, dvs. direktedrevne turbiner. Turbinene vil ha en navhøyde på ca. 85 meter og en rotordiameter på ca. 90 meter. Total høyde fra bakken til topp vingespiss blir dermed opp mot 130 meter. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate både på tårn, blader og maskinhus. Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag. Fundamentet vil være sirkelformet og ha en diameter på 7 m fundamentert på fjell. Vindturbinfundamentet vil ikke bli synlig. 138421-7/2005 7

Figur 3-2. Skisse som viser dimensjonene på en 3-MW vindturbin sammenlignet med en 132kV kraftlinje, vegetasjon og en person. Illustrasjon: Trond Simensen, SWECO Grøner. 3.4 Montasjeplasser og veger Ved hver vindturbin blir det opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montasjearbeidet. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs. avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene vil bli i størrelsesorden 1 daa pr vindturbin. I tillegg skal det bygges veg fram til hver vindturbin. Vegene er vist på kart over tiltaket i Figur 3-3. Følgende etableringer må påregnes i forbindelse med veg: Utbedring av veger (offentlige veger) fra Sætervika (ilandføring) til adkomstvegene Ny adkomstveg fra Angen opp til Oksbåsheia Ny adkomstveg opp til Mårvikheia 138421-7/2005 8

OKSBÅSHEIA VINDPARK Ny kai i Kleivvika og ny adkomstveg fra Hestdalen/Kleivvika opp til Sørmarkfjellet Interne veger i vindparken vil ha en total vegbredde på 10 meter (vegbane = 6 m, vegskulder + veggrøft = 2 m x 2) og en total lengde 25 km. Figur 3-3. Vindturbiner, kraftledning, transformatorstasjoner, internveier og adkomstveier til Oksbåsheia fra Angen og Mårvika og til Sørmarkfjellet fra Hestdalen, samt landfeste i Kleivvika. 3.5 Transport Transport av vindturbinene som skal til Oksbåsheia vil skje med båt til eksisterende kai i Sætervika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplassene. Transport av vindturbinene som skal til Sørmarkfjellet vil skje med båt til ny kai i Kleivvika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplass. De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil sette en begrensning til minimum vegbredde og radius på svinger. Den eksisterende kaia i Sætervika vil bli brukt til lossekai og midlertidig oppbevaringsplass for vindturbinene og løfteutstyret til Oksbåsheia. Turbinene som skal opp til Sørmarkfjellet tas i land og mellomlagres ved ny kai i Kleivvika. 3.6 Nettilknytning Vindparken er planlagt tilknyttet eksisterende nett med en 132 kv-ledning fra Sørmarkfjellet til en ny transformatorstasjon i Roan kommune (Se kart Figur 3-4). Transformatorstasjonens lokalisering er ikke endelig avklart. Alternative lokaliseringer av transformatorstasjonen er redegjort for i melding for tiltaket (Statnett 2006). 138421-7/2005 9

OKSBÅSHEIA VINDPARK Figur 3-4. Vurderte 132 kv-traséer mellom vindparken og ny transformatorstasjon i Roan. I vindparken kobles 132 kv-ledningen til vindturbinene via en transformatorstasjon på Sørmarkfjellet (se kart Figur 3-3). Stasjonens utforming er vist i Figur 3-5. Fra transformatorstasjonen til de enkelte vindturbinene legges det 22 kv-kabler i, eller i tilknytning til, veiene i vindparken. 138421-7/2005 10

Fra en transformatorstasjon på Oksbåsheia tilknyttes vindturbinene på Oksbåsheia transformatorstasjonen på Sørmarkfjellet med en 132 kv-ledning. Planlagt trasé for 132 kv-ledningen er vist på kart i Figur 3-3. Som for vindturbinene på Sørmarkfjellet tilknyttes de enkelte turbinene transformatorstasjonene på Oksbåsheia med 22 kvkabler i, eller i tilknytning til, veiene i vindparken. Figur 3-5. Skisse av 132/66/22 kv transformatorstasjon på Sørmarkfjellet (a) og Oksbåsheia (b). Konsekvensene for nettilknytningen er redegjort for i egne fagrapporter. 138421-7/2005 11

4 KOMMUNAL ØKONOMI, SYSSELSETTING OG VERDISKAPNING 4.1 Flatanger Flatanger er en kystkommune ytterst på Namdalskysten. Pr. 1.1.2005 var det 1205 innbyggere i kommunen (SSB). Folkemengden har vært svakt synkende de siste 50 årene og denne tendensen er vurdert å forsette (SSB.no). Nedgang i folketallet er en hovedutfordring for Flatangersamfunnet (ref. Risvik 2005). Kommunesenteret ligger på Lauvsnes. Rv. 766 fører ut til kommunen og avstanden til nærmeste by, Namsos er 67 km. Andelen av befolkningen eldre enn 16 år med høyere utdanning er lavere for Flatanger (11,7 %) enn for fylket (17,5 %) og for landet (22,3 %). Det er flere kvinner enn menn med høyere utdanning i Flatanger (SSB, 2002). For befolkningen eldre enn 17 år er arbeidsløsheten 4,5 % i Flatanger mot h.h.v. 3,8 % og 3,2 % for fylket og landet. 60 % av kommunens yrkesaktive innbyggere er sysselsatt i tjenesteytende næringer, 22 % i sekundærnæringer og 18 % i primærnæringer (landbruk, fiskeoppdrett). I Flatanger har oppmerksomheten i flere år vært rettet mot dårlig økonomi. Etter to år med underskudd - og overskudd for 2002 til dekning av de foregående underskudd, fikk kommunen ved utgangen av 2003 et overskudd på vel 1 mill kr., som ved årsoppgjøret (juni 04) ble vedtatt å avsette til disposisjonsfond. Flatanger kommune har ikke innført eiendomsskatt for verker og bruk (pers. med. T. Aune). I følge kommuneplanen er den første hovedutfordringen for kommunen å stoppe folketallsnedgangen, eller aller helst få en befolkningsøkning. De viktigste næringene i kommunen er landbruk, havbruk og turisme. Nord for Sørmarkfjellet er det to turistbedrifter (og det finnes to på Osen-siden av kommunegrensen). 4.2 Osen Osen er nabokommune til Flatanger i sør. Kommunesenteret ligger på Osen, ytterst i Steinsdalen. Rv. 715 er hovedferdselsåre gjennom kommunen. Avstanden til Namsos i nord er 76 km og til Steinkjær i sør, 82 km. Kommunen hadde 1052 innbygger pr. 1.1.2005 (SSB). Som for Flatanger er innbyggertallet svakt synkende. Kommuneregnskapet for 2004 viser et netto driftsoverskudd på drøye 480.000 kr. Arbeidsledigheten var på vel 7 % i 2004, mot 5,3 % året før. Osen var i 2004 den kommunen i Sør-Trøndelag fylke som hadde størst arbeidsledighet (Årsmelding 2004, Osen kommune). Fiske har vært grunnlaget for bosettingen i Osen i uminnelige tider. På tross av at svikt i ressursene og omstruktureringer i næringen har bidratt til at antall fartøyer, tallet på sysselsatte og ilandførte mengder til lokal foredling har gått kraftig ned i løpet av de siste 20-30 åra, bidrar båter og fiskere fra Osen til en verdiskapning som gjør at kommunen fortsatt kan regnes som en betydelig fiskerikommune. Landbruket i Osen er i dag jevnstort med fiskerinæringa når det gjelder antall sysselsatte (www.fosenportalen.no). 26 % av de yrkesaktive er sysselsatt i primærnæringene, ca. 14 % i sekundær og 60 % i tjenesteytende næringer. 138421-7/2005 12

En analyse av næringsstruktur, sysselsetting og bosetting i de fire kommunene Osen, Flatanger, Roan og Namdalseid konkluderer med at regionen står ovenfor store utfordringer. Analysen har resultert i prosjektet FRONT, et 4-årig utviklingsprosjekt for små og mellomstore bedrifter på Nord-Fosen (Årsmelding Osen kommune 2004). Osen kommune har ikke innført eiendomsskatt for verker og bruk (pers. med. P. Gevik). Det er tre overnattingsbedrifter på/ved Oksbåsen; Seter Brygge, Buholmråsa fyr og Drageid leirskole. På Seter er det også dagligvarebutikk, post og skole samt noen andre små firma (bl.a. reklame og snekker). 4.3 Konsekvenser av vindparken De samfunnsmessige virkningene lokalt vil primært være knyttet til sysselsettingseffekt i anleggsfasen. De totale investeringene er beregnet til ca. 1,3 milliarder kr. Hovedleveransen vil være vindturbinene som utgjør ca 70 % av investeringene. Vindturbinene vil leveres ferdige fra produsent. 35-40 % av leveransene kan bli norske. Det kan være aktuelt å kjøpe tjenester lokalt og regionalt innen transport, vei- og fundamentbygging og forpleining. Det forventes en stab på 6-8 personer for drifting av vindparken. Sosiale, kulturelle og befolkningsmessige konsekvenser av en slik utbygging vurderes som små. 138421-7/2005 13

5 TRANSPORTBEHOV Transport av vindturbinene som skal til Oksbåsheia vil skje med båt til kai i Sætervika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplassene. Transport av vindturbinene som skal til Sørmarkfjellet vil skje med båt til kai i Kleivvika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplass. De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil sette en begrensning til minimum vegbredde og radius på svinger. Den eksisterende kaia i Sætervika vil bli brukt til ilandføring og midlertidig oppbevaringsplass for vindturbinene og løfteutstyret til Oksbåsheia. Turbinene som skal opp til Sørmarkfjellet ilandføres og mellomlagres ved ny kai i Kleivvika. 5.1 Avbøtende tiltak Tiltak for å forebygge trafikksikkerhetsproblemer som følge av et større antall tungtransporter bør vurderes. 138421-7/2005 14

6 FORURENSNING, AVFALL OG AVLØP 6.1 Statusbeskrivelse Området for vindparken er i dag lite forurenset, og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. Den største potensielle forurensningspåvirkningen på området i dag kommer fra veitrafikken på veiene rundt planområdet. 6.2 Konsekvenser Anleggsfasen I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukt fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenør samt oppfølgende kontroller. Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Avfallet vil hovedsakelig bestå av trevirke, plastemballasje, metaller og noe spesialavfall som drivstoffrester, spillolje, malingsrester etc. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. Renovasjonsordningen er organisert i det interkommunale selskapet Midtre Namdals avfallsselskap (NMA). Mottak ligger på Sandmoen i Overalla (pers. med. Risvik). Større mengder spesialavfall hentes gratis av Børstad Transport, som frakter det til NORSAS (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning). Driftsfasen Det er liten fare for forurensning fra vindparken når parken er satt i drift. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Forurensningsfaren fra servicebygget til vann og vassdrag vil derfor være minimal. De viktigste avfallstypene som produseres fra vindparken når den er i drift, vil være forbruksavfall fra servicebygget samt spillolje og andre oljeprodukter fra vindturbindriften. Det vil være naturlig å knytte seg til den kommunale renovasjonsordningen for fjerning av forbruksavfallet fra servicebygget. Mengden av spesialavfall vil gjerne variere over tid. De ulike vindturbinleverandørene og eksisterende vindparker opererer med til dels store forskjeller når det gjelder forventet bruk av olje og oljefiltre. 6.3 Avbøtende tiltak Det viktigste avbøtende tiltaket i forhold til forurensning og avfall vil være bevisst håndtering av kjemikalier og avfall i anleggs- og driftsfasen. Dette oppnås best gjennom systematisk miljøoppfølging i alle faser av prosjektet og klare krav til entreprenørene. Det vises også til vurdering av tiltak ved eventuelle uhell i rapporten om konsekvenser for annen arealbruk (Biørnstad 2005). 138421-7/2005 15

7 TURISME OG REISELIV 7.1 Status Det er til sammen fem turistbedrifter/overnattingsplasser for turister på halvøyene hvor vindparken er planlagt. I tillegg er det to på Vingsand (fastlandet, Osen), en i Jøssund og en på Kvaløyseteren (begge i Flatanger). Drageid leirskole ble etablert i 1988. Den ligger på en smal landstripe mellom Sørmarkfjellet og Oksbåsheia. Leirskolen hadde ca. 8000 gjestedøgn i 2004 og driver også med kursvirksomhet (bl.a. teambuilding, personlig utvikling og meditasjon). Skolen bidrar direkte med 5 årsverk og indirekte med 2 årsverk ved lokal butikk, fergeselskap og båtutleie. Det er planer om å utvide driften med 4 nye årsverk innen 2007 (ref. forstudie SMB). I markedsføringen av skolen heter det bl.a. at Drageid ligger midt i et stort villmarksområde (www.drageid.no). I følge leder Ingolv Dørum skyldes noe av populariteten til skolen at den tilbyr villmarksopplevelser og ligger i et område som i dag er lite berørt av inngrep. Figur 7-1. Klatreopplæring ved Drageid leirskole (Foto: I. Dørum). Stedet er også et av noen få steder i verden som har såkalt positiv jordstråling (pers. med. I. Dørum). Energibanen kommer inn sørfra. Spesielt interesserte kommer fra hele verden for å oppleve dette på Drageid, i følge Dørum. Eieren av Drageid leirskole mener at stedets eksistensgrunnlag faller bort dersom det kommer vindturbiner i området. Opplevelsen av området endres drastisk og det kan virke inn på interessen for stedet, frykter eieren. Drageid leirskole er en av 16 bedrifter som er valgt ut til å være med i SMB-utvikling (Små og Mellomstore Bedrifter) på Nord-Fosen, fase 2. Dette innebærer at bedriften er med i et program hvor den får bistand til videreutvikling med henblikk på økt sysselsetting (pers. med. prosjektleder i FRONT, Steinar Andersen). Prognosene for Drageid leirskole tilsier 4 nye ansatte innen 2007. Vingsand Rorbuer ved Osen er også med i dette programmet. De andre bedriftene ligger utenfor undersøkelsesområdet. 138421-7/2005 16

Seter Brygge ligger på Sætervik, sørvest på Oksbåsen. Stedet startet opp i 2003 og tilbyr nyoppførte rorbuer med totalt 75 sengeplasser, romslig marina, båter, dykkerservice og kro. Havfiske er hovedsatsingsområdet, men turterreng, landskap og ørnesafari (i samarbeid med Norsk Havørnsenter) markedsføres også. Stedet er åpent hele året, men den viktigste turistsesongen varer fra mars til oktober. Gjestene kommer fra hele Europa (pers. med. R. Sæther). Ved Seter Brygge er en positive til vindparken (pers. med. R. Sæther). Sæther håper og tror at en vindpark vil trekke flere turister. Buholmråsa fyr disponeres av Sætervik handel. Fyret har vært leid ut til turister i 10 år (pers. med. S. Angen). De besøkende er for det meste trøndere som kommer dit i helgene. Besøkstallet ligger på 60-100 personer i året. På Hasvåg finnes Hasvåg Fritid som tilbyr overnatting (12 sengeplasser), havfiske og naturopplevelser (pers.med. Å. Hasvåg og www.flatanger.net.no). På Småværet, noen kilometer lenger vest, ligger Småværet Sommerhus som tilbyr opphold på et gammelt fiskevær (8 senger) med fiskeplasser et steinkast unna. Her finnes det også butikk, bryggekafé og gjestehavn (pers.med. L. Mårvik Engbakken og www.flatanger.net.no). På Hasvåg og Småværet er meningene om vindparken delte. Et sted tror en at vindparken vil føre til økonomisk vekst og flere arbeidsplasser, et annet at turbinene vil ødelegge det turistene kommer for å se det ville og urørte landskapet. Hurtigruta passerer forbi Oksbåsheia to ganger i døgnet; kl. 18 i nordgående retning og kl. 24 mot sør. Avstanden er på det nærmeste 3 km til ytterste turbin på Oksbåsheia. 7.2 Vindkraft og turisme noen erfaringer fra andre land Det er gjennomført en rekke undersøkelser av turisters syn på vindkraft i områdene de besøker for å få en naturopplevelse. I land som landskapsmessig tildels ligner Norge (bl.a. Skottland og Sverige), er det gjennomført store spørreundersøkelser i forkant av planlagte utbygginger. Noen eksempler følger nedenfor: Tourist Attitudes towards Wind Farms. Final Report. 2002. - MORI Scotland for Scottish Renewables Forum og the British Wind Energy Association. Investigation into the potential impact of wind farms on tourism in Scotland. Final Report. 2002. VisitScotland. Visitor Survey on the Impact of Windfarm Development in Lewis. 2004. Presentert av reiselivsselskaper i North West Lewis. Western Isles Tourist Board: Wind Farm Research. 2005. Visitor Activities and Attitudes in Coastal Areas. A Case Study of the Lulea Achipelago, Sweden. WP 2005:1. - ETOUR (European Tourism Research Institute). Turisters attityder til vindkraftverk i fjällen. Hållbar utbyggnad av vindkraft metodutveckling för fjällområdena. WP 2002:1. - ETOUR (European Tourism Research Institute). Det er ikke kjent at tilsvarende spørreundersøkelser er utført i Norge. Et eksempel på effekter er imidlertid artikkel i Avisa Tidens krav, som skriver at antall passasjerer 138421-7/2005 17

med ferge til Smøla har økt med ca. 25 % fra 2004 til 2005. Deler av økningen kan forklares med arbeider i forbindelse ved vindparken, men ikke alt. Det er også en generell økning i antall turister, spesielt om sommeren. Det er viktig å ta hensyn til at resultater fra utenlandske spørreundersøkelser ikke er direkte overførbare til norske forhold og i enda mindre grad til et konkret anlegg i Norge. Det er allikevel en del generelle forhold som kan trekkes frem som indikerer vindkraftverks konsekvenser for turisme. Turister er i hovedsak generelt sett positive til satsning på vindkraft i landene/områdene de besøker. Dette forutsetter at vindparkene ikke er synlig fra de attraksjonene de besøker. Motstanden øker med grad av synlighet og hvor ofte man ser slike anlegg. Illustrert i tall er 75-90% generelt positive, men andelen synker helt ned mot 10-30% når anleggene blir konkret plassert, turbinene er mange og ofte/godt synlige når man ferdes i et område. Negative visuelle effekter er turistenes største bekymring ved vindkraftutbygging (fra urørt landskap til utbygd område). Ved konkrete planlagte utbygginger viser de identifiserte undersøkelsene stor variasjon i resultatene. Hvor omfattende utbyggingsplanene er og hvordan planene presenteres er en sannsynlig forklaring. I de ulike studiene varierer andelen turister som mener at en utbygging er negativt fra 8-90 %. Det laveste tallet er fra undersøkelse utført for vindkraftbransjen og det høyeste for motstandere av utbygging. De mest nøytrale tallene tilsier at 30-70 % av turistene er negative, avhengig av omfang på utbyggingen. Andelen turister som sier at de sannsynligvis ikke vil besøke et område dersom det bygges ut med vindkraft, varierer fra 2-26 %. MORI s undersøkelse angir 2 % og tilsier videre at 4 % vil få økt interesse for å besøke et område med vindpark(er). De andre undersøkelsene tilsier et netto tap av turister. 60-80 % vil være interessert i å benytte et besøkssenter som inkluderer tilrettelagt tur på et vindkraftverk. Det anses imidlertid som sannsynlig at denne andelen vil reduseres dersom vindkraft blir vanligere og dermed mindre eksotisk. For å kunne trekke mer spesifikke konklusjoner for norske forhold generelt og for Oksbåsheia spesielt er det nødvendig å gjennomføre en undersøkelse av turister i Norge sine holdninger til utbygging i Norge. En slik undersøkelse bør inkludere både erfaringer fra eksisterende anlegg og holdninger til fremtidige utbygginger. 7.3 Konsekvenser Vindturbinene blir synlige fra alle overnattingsstedene som er nevnt over. I tillegg vil de synes godt fra Hurtigruta uten å dominere synsinntrykket totalt (jf. Simensen 2005, Landskapsrapport for vindparken). Turbinene vil være synlige i ca. 40 minutter. Drageid leirskole vil bli liggende mellom de to atskilte vindparkdelene mellom Sørmarkfjellet og Oksbåsheia. Småværet Sommerhus vil ligge i underkant av 1500 m fra turbinene. De øvrige ligger noe lenger unna. Det vises til visualiseringer i landskapsrapporten (Simensen 2005). Fra Seter Brygge vil en kunne se omtrent hele parken. 138421-7/2005 18

En vindpark medfører at området ikke lenger kan markedsføres som et villmarksområde. Stedet vil endre karakter og det er sannsynlig at enkelte turistgrupper ikke vil besøke området. På den annen side er det andre som tiltrekkes av vindparker og vil komme for å se den. Bygging av vindparken forventes ikke å gi større virkninger for reiselivsnæringen på kort sikt. Dersom en legger konklusjonene fra vindkraftundersøkelsene til grunn (jf. kap. 7.2), vurderes det sannsynlig at Oksbåsen og omegn vil kunne ha et større vekstpotensial som reiselivsmål uten vindkraft, spesielt i forhold til det europeiske markedet. 7.4 Avbøtende tiltak Anleggsfasen bør planlegges nøye slik at man unngår konflikter i den travleste turistsesongen. 138421-7/2005 19

8 REFERANSER Biørnstad, I. 2005. Oksbåsheia vindpark. Konsekvenser for annen arealbruk. SWECO Grøner rapport 138421-5. Drageid Leirskole 2005. CD med presentasjon og bilder med tekst Ingolv Dørum. Flatanger kommune. Kommuneplan for Flatanger 2004-2015, Visjon og mål. Tekstdel (vedtatt des. 2004) Flatanger kommune. Gammelt kart (kommuneplanens arealdel) for Friluftsliv, natur- og kulturvern. Flatanger kommune. Utkast til ny kommuneplan, arealdel. Osen Brosjyre om Osen kommune Osen kommune. Årsmelding 2004. Osen kommune. Kommuneplan for Osen, arealdel (vedtatt mai 2001) og tekstdel. Risvik, G. 2005. Grunnlagsdokument. Kommuneplan for Flatanger 2004-2015. Roan kommune. Brosjyre Roan en perle i havgapet! Roan kommune. Kommuneplanens arealdel 2002-2006. Roan kommune. Arealplanen for Roan kommune. Beskrivelse til arealdelen 2002-2006. Roan kommune. Kommunedelplan for Roan, (delplan 1) Straum Einarsdalen. 1:10.000. Roan kommune. Kommunedelplan for Roan, (delplan 3) Hofstad. 1:10.000 Roan kommune. Idretts- og friluftsplan for Roan kommune 2000-2003. Seter Brygge. Brosjyre Velkommen til Seter Brygge der hvor bølgene slår Rune Sæther. Simensen, T. 2005. Oksbåsheia vindpark - Konsekvensutredning, fagrapport landskap. SWECO Grøner-rapport 138421-1 Statens kartverk. Kart M711, 1:50.000 for aktuelle områder. Referanser spørreundersøkelser for reiseliv MORI 2002. Tourist Attitudes towards Wind Farms. Final Report Scotland for Scottish Renewables Forum og the British Wind Energy Association. VisitScotland 2002. Investigation into the potential impact of wind farms on tourism in Scotland. Final Report. VisitScotland 2003. Wind Turbines and Rural Tourism. An analysis of data from VisitScotland. Views of Scotland. Visitor Survey on the Impact of Windfarm Development in Lewis. 2004. Presentert av reiselivsselskaper in North West Lewis. Western Isles Tourist Board 2005. Wind Farm Research. Who surveys the surveyors? Surveys and polls in the formation of Scotland s energy policy. 2005. The Scottish Wind Assessment Project. ETOUR 2005. Visitor Activities and Attitudes in Coastal Areas. A Case Study of the Lulea Achipelago, Sweden. WP 2005:1. European Tourism Research Institute. ETOUR 2002. Turisters attityder til vindkraftverk i fjällen. Hållbar utbyggnad av vindkraft metodutveckling för fjällområdena. WP 2002:1. European Tourism Research Institute. 138421-7/2005 20

WINDTOUR - Methodological Guidelines for the Environmental and Socio Economic Impact Assessment of Off-shore Windfarms in Touristic Areas. 2001. Alterner, Iberinco, Ecossistema. Enkel spørreundersøkelse i Norge. Reisemål Stryn Nordfjord, samtale med Jens Christian Skrede. Samfunnsrespons på vindkraft (2005). Norsk Vind Energi AS v/thorstein Thorsen. Telefonsamtale med Frøya Turistinformasjon v/toril Aas. Avisa Tidens Krav 17. august 2005. Artikkel Kraftig vekst i smøle-trafikken. Av Maria Røbech Lillebo. www.dirnat.no www.drageid.no www.flatanger.kommune.no www.flatanger.net (bl.a. info. om Småværet Sommerhus og Hasvåg Fritid) www.fosenportalen.no www.osen.kommune.no www.roan.no www.ssb.no www.seterbrygge.no www2.tellus.no Fantastiske Fosen (reiseliv) Kontaktpersoner Osen kommune Petter Gevik, økonomisjef Steinar Andersen, Prosjektleder for FRONT Rune Sæther, eier av Seter Brygge Sverre Angen, ansvarlig utleier for Buholmråsa fyr Ingolf Dørum, leder og eier av Drageid leirskole Flatanger kommune Geir Risvik, plan- og næringskonsulent Gurid Halsvik, rådmann Tove Aune, kommunekassen Lillian Mårvik Engbakken, leder Småværet Sommerhus Åge Hasvåg, leder Hasvåg Fritid 138421-7/2005 21