PERSONALEREGLEMENT FOR POLITIDISTRIKTENE, POLITIETS SÆRORGANER (EKSL. DEN SENTRALE ENHET FOR POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE) OG GRENSEKOMMISSARIATET

POLITIET POLITIDIREKTORATET Rundskriv 2005/008 Til politimestrene m. fl. Dato 12. juli 2005 Saks m. 2001/01479-20200 Saksk andkr Seniorrådgiver Maria B. Belle PERSONALEREGLEMENT FOR POLITIDISTRIKTENE, POLITIETS SÆRORGANER (EKSL. DEN SENTRALE ENHET FOR POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE) OG GRENSEKOMMISSARIATET Vedlagt oversendes nytt personalreglement for politidistriktene, politiets særorganer (eksl. Den sentrale enhet for Politiets sikkerhetstjeneste) og Grensekommissariatet. Reglementet, som er kommet i stand etter forhandlinger mellom Politidirektoratet og tjenestemannsorganisasjonene sentralt, er stadfestet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Moderniseringsdepartementet. Reglementet trer i kraft 1. august 2005. Fra samme tidspunkt oppheves någjeldende personalreglement for politidistriktene, politiets særorganer (eksl. Den sentrale enhet for Politiets sikkerhetstjeneste) og Grensekommissariatet, samt personalreglementet for Politiets utlendingsenhet. Politidirektoratet minner om at Statens personalhåndbok bl.a. inneholder Arbeids- og administrasjonsdepartementets/moderniseringsdepartementets prinsippavgjørelser og retningslinjer på personalreglementets område samt at Bjørnaraa, Gaard og Selmers "Norsk tjenestemannsrett" har omfattende kommentarer til tjenestemannsloven. Videre minner vi om at Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen) årlig utgir en melding om ombudsmannens virksomhet som bl.a. inneholder referat av saker av alminnelig interesse. Til sist minner vi om at "Veileder om rekruttering for etater underlagt Politidirektoratet" også er et supplement til personalreglementet. Politidirektoratet Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besøk Henrik Ibsens gt. 10 Tlf: 23 36 41 00 Faks: 23 36 42 96 E-post: politidirektoratet@politiet.no

2 Vi ber om å få tilsendt: Kopi av alle saker innen personalreglementets område som har vært behandlet av sivilombudsmannen siden Politidirektoratet ble opprettet, både saker hvor klageren har fått helt eller delvis medhold og saker hvor klageren ikke har fått medhold. Tilsvarende gjelder for evt. fremtidige ombudsmannssaker, jfr. Justisdepartementets rundskriv G-47/99 av 7. juni 1999. Tilsvarende gjelder for saker som har vært behandlet av Likestillingsombudet og Kla enemnda for likestillin. Vi finner videre grunn til å innskjerpe at Politidirektoratet skal ha underretning om og oppdateres på disiplinærsaker, jfr. reglementets 23, siste ledd. Politidirektoratet har følgende kommentarer til personalreglementets bestemmelser: ad 4 Kunn 'ørin av stillin er I tilknytning til bestemmelsene om offentlig kunngjøring henleder vi oppmerksomheten på politimesterens styringsrett hva angår disponering av tjenestemenn. Styringsretten omfatter alle ansatte, og disponering/omplassering må ikke forveksles med beordringsretten etter politilovens 21. Vi viser i den forbindelse til Ot.prp. nr. 22 (1994-95) om lov om politiet, s. 39, pkt. 6.5.2 Omplassering innefor tjenestestedet. Ved fast eller midlertidig ledighet kan politimesteren/sjefen/direktøren/grensekommissæren beslutte omplassering, enten ved å bekjentgjøre den ledige stillingen internt slik at de ansatte gis anledning til å melde sin interesse for stillingen eller ved å foreta en direkte omplassering av en bestemt ansatt. Denne fremgangsmåten er etter Politidirektoratets oppfatning ikke i strid med personalreglementets bestemmelser, såfremt det er snakk om omplassering innenfor samme stillingsnivå. Etter en slik intern omplassering vil det bli en ledig stilling på tilsvarende nivå, som på vanlig måte skal kunngjøres offentlig og besettes etter alminnelig konkurranse, med mindre noen har rettskrav på stillingen. Avtalerpartene har funnet det nødvendig å innskjerpe bestemmelsen om at fraværende embets-/tjenestemenn skal ha underretning om ledige stillinger. ad 5 Kunn 'ørin ens innhold I første ledd, 1. punktum er det tatt inn en presisering om at stillingskode(r) må fremgå av kunngjøringsteksten. Vi finner for øvrig grunn til å presisere at en stilling ikke kan kunngjøres alternativt på tvers av tjenestemannsgruppene i personalreglementets 13, f.eks. ledig stilling som politioverbetjent/førstekonsulent. Ved alternativ kunngjøring i samme tjenestemannsgruppe, f.eks. ledig stilling som

3 pb2/pbl, er det en forutsetning at det tas forbehold om at det ikke melder seg søkere med nødvendige kvalifikasjoner i henhold til kunngjøringsteksten. For ordens skyld bemerkes at uttrykket "alternativ kunngjøring" også har vært benyttet for de tilfelle der det i kunngjøringen tas forbehold om internt opprykk, se fjerde ledd siste setning. Når politiloven 18 stiller krav om plettfri vandel, innebærer dette at det er adgang til å kreve uttømmende politiattest, se reglementets 5 første ledd, 2. punktum. Kravet om plettfri vandel gjelder for alle som skal ansettes i politi- og lensmannsetaten, og innebærer et strengt vandelskrav, se s. 67 flg. i Ot.prp. nr. 22 (1994-95). Ansettelsesmyndigheten må ut fra gjeldende bestemmelser og retningslinjer vurdere hvorvidt vandelskravet er oppfylt. En søker som ikke har plettfri vandel er imidlertid ikke kvalifisert for stilling i politi- og lensmannsetaten. Ansettelsesmyndigheten kan således ikke velge å se bort fra det lovbestemte kravet om plettfri vandel. Det er nå presisert at det i kunngjøringsteksten skal opplyses dersom sikkerhetsklarering /autorisasjon er en forutsetning for å kunne tiltre stillingen og at det bør opplyses hvilke helsekrav som evt. stilles, jfr. første ledd siste setning og annet ledd. ad 8 Behandlin av søknader o vurderin av søkere Bestemmelsen i femte ledd er endret ved at det nå er innført en plikt til å avholde inte rvju. Hvo rvidt man plikter å intervjue søkere som nylig har vært intervjuet til tilsvarende stilling, må vurderes opp mot kravet om at saken skal være tilstrekkelig opplyst, jfr. forvaltningslovens (fvl.) 17. Bestemmelsen om hvem som skal delta på intervju er også endret, idet nærmeste foresatte nå også kan delta på intervjuet sammen med den han/hun bemyndiger, eller bemyndige en til å delta på intervjuet i hans/hennes sted. Bestemmelsen om at en representant for de ansatte har rett til å være til stede og eventuelt stille spørsmål, er uendret. Etter Politidirektoratets oppfatning kan det være naturlig og praktisk at det blir utpekt en representant for hver tjenestemannsgruppe, evt. å ha flere representanter innen samme tjenestemannsgruppe som kan avlaste hverandre. Av hensyn til kontinuiteten bør imidlertid samme representant delta ved alle intervjuer i samme ansettelsessak. Representanten for de ansatte skal ikke ha noen aktiv rolle under intervjuet, men kun en observatør-/kontrollfunksjon. Representanten avgjør for øvrig selv hvorvidt han/hun vil delta ved intervjuer i den enkelte ansettelsessak.

4 Det fremgår av bestemmelsen i syvende ledd at nye opplysninger av betydning som fremkommer under intervjuet med søkeren, eller som er innhentet fra oppgitte referanser, skal nedtegnes. Bestemmelsen må sees i sammenheng med M. 17 om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Stortingets ombudsmann har i sak omtalt på s. 101 flg. i årsmeldingen for 1995 (sak 93-1020) bl.a. uttalt følgende om forholdet mellom partsoffentlighetsforskriften og forvaltningsloven: "Det må antas at det prinsipp forvaltningsloven 17 annet leddgir uttrykk for, også kommer til anvendelse når grunnlaget for retten til dokumentinnsyn er forskriftene bestemmelser. Tilsettingsmyndigheten må således antas å ha plikt til å gjøre søkerne kjent med opplysninger om dem selv, forutsatt at dette er opplysninger de har krav på åfå innsyn i om de begjærer det." Ved å informere partene om faktiske opplysninger og vurderinger som kommer frem under saksforberedelsen, gis de anledning til å imøtegå dem og komme med nye, supplerende opplysninger. Vi presiserer at utvidet søkerliste samt underretning om hvilke søkere som vil bli innkalt til intervju, skal sendes medlemmene av rådet snarest mulig, jfr. fjerde siste ledd. Unnlatelse av å følge denne bestemmelsen vil bl.a. kunne føre til forsinkelse i ansettelsessaken, som igjen kan medføre at aktuelle søkere "forsvinner" til andre stillinger. I siste avsnitt er det presisert at det er innstillings- og ansettelsesmyndigheten som kan velge å ta søknader under behandling selv om søknadsfristen er overskredet. 9, 10 og 11 har endret rekkefølge. ad 10 Tilrådin om innstillin innstillin forsla til ansettelse Innstillingen skal avgis av nærmeste foresatte tjenestemyndighet, jfr. nr. 5. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at nærmeste foresatte kan overlate til den som har deltatt på intervjuet sammen med eller på vegne av ham/ henne å utarbeide utkast til innstilling/ tilrettelegge grunnlaget for innstillingen. Vi viser i den forbindelse til ovennevnte endrede bestemmelse i 8 femte ledd om hvem som skal delta på intervju. I nr. 4 annet ledd er det tatt inn en bestemmelse om oppnevnelse av setterepresentant. Det må utarbeides rutiner slik at man sikrer at søknadene med vedlegg gjøres tilgjengelige i god tid forut for rådsmøtet, jfr. siste avsnitt. ad 14 Over an fra midlertidi til fast ansettelse Bestemmelsen gjelder ansettelse i samme stillingskode, og gjelder tilsvarende ved overgang fra midlertidig til annen midlertidig ansettelse. ad 15 saksbehandlin en i ansettelsesrådet

5 Vi presiserer at hovedregelen er at rådet må være fulltallig for å være vedtaksført. Unntaksbestemmelsen om at rådet er beslutningsdyktig om minst halvparten av medlemmene deltar og underskriver, gjelder kun for tilfeller der medlemmer av rådet hindrer vedtak ved å utebli fra behandlingen eller nekte å underskrive møteprotokoll. Når medlemmer av rådet er forhindret fra å møte, må således vara- eller setterepresentanter benyttes. Rådsmøtet må imidlertid utsettes dersom det ikke er mulig eller forsvarlig å innkalle vara- eller setterepresentant på kort varsel. Det er derfor viktig med gode rutiner i.f.m. innkalling til rådsmøte m.v. Stillingens kode må fremgå av ansettelsesvedtaket. ad 18 Meldin om ansettelse/arbeidsavtale Formuleringen i tredje ledd er endret i tråd med tjenestemannsloven (tjml.) 5 nr. 5. ad 6 23 Protokoll I henhold til fvl. 8 annet ledd avgjør ansettelsesrådet habilitetsspørsmålet uten at vedkommende medlem deltar. I en sak om ansettelse i politiet har sivilombudsmannen bl.a. uttalt følgende:"reglene i 8 skal sikre at vurderingen av habilitetsspørsmålet skjer på en betryggende og tillitvekkende måte. Habilitetsspørsmålet skulle ha vært avgjort særskilt og i den forbindelse skulle etter forvaltningsloven 8 annet ledd den som det var stilt spørsmål om habiliteten til ha fratrådt." Dersom prøvetid er besluttet må dette fremgå av protokollen, jfr. reglementets 18, 2. ledd. ad 6 25 Permisjoner Når en fast ansatt tjenestemann blir ansatt i midlertidig stilling i det samme politidistriktet/særorganet, får han/hun implisitt permisjon fra sin faste stilling og behøver derfor ikke søke om permisjon. Med hilsen Vera Lind Vistad fungerende avdelingsdirektør Daniel Sly gstad Billaud fung. seksjonssjef

1 PERSONALREGLEMENT FOR POLITIDISTRIKTENE, POLITIETS SÆRORGANER (EKSKL. DEN SENTRALENHET FOR POLITIETSIKKERHETSTJENESTE) OG GRENSEKOMMISSARIATET 1 Virkeområde DEL l - GENERELT Dette reglement gjelder for embets-/tjenestemenn i politidistriktene, politiets særorganer (ekskl. Den sentrale enhet for Politiets sikkerhetstjeneste) og Grensekommissariatet. Reglementet gjelder også ved beordring til tjeneste utenfor tjenestedistriktet/-stedet, idet det er ansettelsesrådet ved tjenestemannens faste tjenestedistrikt/-sted som da eventuelt skal behandle en disiplinærsak m.v. 2 Definisjoner m.m. Politimestere, visepolitimestere, sjefen for Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM) samt førstestatsadvokater/statsadvokater utnevnes av Kongen i statsråd og er følgelig embetsmenn. Etter vedtak av Justisdepartementet, er det Kongen i statsråd som beskikker grensekommissær for den norsk-russiske grense. I dette reglement betyr: a) "embetsmann" den som er utnevnt av Kongen i statsråd og gitt bestalling som embetsmann, eller den som er konstituert av Kongen i et embete. b) "tjenestemann" enhver arbeidstaker som ikke er embetsmann. c) "embete", stilling som politimester/visepolitimester/sjef for ØKOKRIM/førstestatsadvokat/statsadvokat. d) "stilling" både embete og tjenestemannsstilling om ikke annet er sagt eller klart fremgår av sammenhengen.

2 e) nærmeste foresatte: i Oslo politidistrikt: politimesterenfor så vidt gjelder visepolitimester og leder av stabsavdeling,visepolitimesterfor så vidt gjelder leder av driftsenhet, leder av stabsavdeling /driftsenhet for så vidt gjelder øvrige tjenestemenn. i øvri e olitidistrikter: politimester for så vidt gjelder leder av driftsenhet og leder av driftsenhet for så vidt gjelder øvrige tjenestemenn. ved Politihøgskolen: sjefen for Politihøgskolenfor så vidt gjelder assisterende sjef for Politihøgskolen, avdelingsledere og personell i stabsenhet direkte underlagt sjefen for Politihøgskolen, avdelingslederfor så vidt gjelder øvrige tjenestemenn. ved Den sentrale enhet for etterforsknin o åtale av økonomisk kriminalitet o mil'økriminalitet ØKOKRIM : sjefen for ØKOKRIMfor så vidt gjelder førstestatsadvokater, statsadvokater, politiinspektør, politiadvokat, administrasjonssjef og personell i stabsenhet direkte underlagt sjefen for ØKOKRIM, og førstestatsadvokat / statsadvokat / politiinspektør / politiadvokat/ administrasjonssjef for så vidt gjelder øvrige tjenestemenn. ved Den nas'onale enhet for bek'em else av or anisert o annen alvorli kriminalitet N e Kri os : sjefen for Kripos for så vidt gjelder leder av avdeling/stabsenhet, og leder av avdeling/stabsenhetfor så vidt gjelder øvrige tjenestemenn. ved Politiets data- o materiellt'eneste: direktøren for så vidt gjelder leder av avdeling og personell i stabsenhet(er) direkte underlagt direktøren, leder av avdeling for så vidt gjelder øvrige tjenestemenn. ved Utr knin s olitiet: sjefen for UP for så vidt gjelder leder av avdeling/distrikt og leder av avdeling/distrikt for så vidt gjelder øvrige tjenestemenn. ved Politiets utlendin senhet: sjefen for Politiets utlendingsenhet for så vidt gjelder leder av avdeling og informasjonsrådgiver og leder av avdeling for så vidt gjelder øvrige tjenestemenn. ved Grensekommissariatet: grensekommissæren.

3 3 Unntak fra reglementsbestemmelsene Bestemmelsene i reglementets 13, 15, 16, 17, 20, 23, 26 og 29 første ledd gjelder ikke for tjenestemenn som beskikkes av Kongen i statsråd eller for embetsmenn. Bestemmelsene i reglementets 4-17 gjelder ikke for konstitusjon/ ansettelse av embets-/tjenestemenn for kortere tid enn seks måneder. I disse ansettelsessakene gjelder ikke kravene til kunngjøring og innstilling. Når det gjelder konstitusjon av embetsmenn og midlertidig beskikkelse av tjenestemenn er Justisdepartementet ansettelsesmyndighet, jfr. 12 tredje ledd i dette reglement. For øvrig har politimesteren/sjefen/ direktøren/ grensekommissæren, eller den han/hun gir fullmakt, ansettelsesmyndighet. Ansettelsesrådet skal ha underretning om slike ansettelser. En ansettelse/forlengelse av et ansettelsesforhold som vil strekke seg utover seks måneder, skal behandles etter reglementets vanlige regler. 4 Kunngjøring av stillinger DEL 2 - KUNNGJØRING Ledige faste og midlertidige stillinger skal kunngjøres offentlig og besettes etter alminnelig konkurranse. Ledige stillinger skal ved oppslag gjøres kjent internt. Fraværende embets-/ tjenestemenn skal gis underretning om ledige stillinger. Politidirektoratet besørger kunngjøring av stillinger som politimester, stillinger som sjef for særorgan og stillingen som grensekommissær. Øvrige stillinger besørges kunngjort av vedkommende politidistrikt/særorgan/ Grensekommissariatet. Når stillinger kunngjøres offentlig, skal det skje i Norsk lysingsblad med mindre Kongen har bestemt noe annet. For øvrig bør ledige stillinger kunngjøres på en slik måte at flest mulig kvalifiserte søkere melder seg, jfr. kap. 5 i rekrutteringsveilederen. 5 Kunngjøringens innhold Kunngjøringen skal inneholde en kortfattet beskrivelse av stillingen, herunder stillingskode(r), det aktuelle arbeidsområdet og kvalifikasjonskrav, herunder om søkeren må beherske begge målformer. Videre skal det fremgå av kunngjøringsteksten at det stilles krav om plettfri vandel ved ansettelse i

4 politi- og lensmannsetaten og at politiattest (uttømmende) vil bli innhentet, jfr. politiloven 18 og forskrift om strafferegistrering av 20. desember 1974 12 og 13. Dersom sikkerhetsklarering / autorisasjon er en forutsetning for å kunne tiltre stillingen, skal det opplyses om dette i kunngjøringen. Det kan ikke kreves helseattest med mindre dette er begrunnet i stillingens særlige forhold, og da bør det opplyses om hvilke krav som stilles. Kunngjøringen må utforme slik at den ikke virker diskriminerende på noen grupper, jfr. arbeidsmiljøloven kap. X A. Videre må kunngjøringen være i overensstemmelse med eventuell særavtale om likestillingstiltak som til enhver tid gjelder for virksomheten. Kunngjøringen skal også inneholde opplysninger om stillingen er heltids- etter deltidsstilling, arbeidssted(for tiden), lønnsvilkår, fra hvilket tidspunkt stillingen er ledig, om den er midlertidig etter fast og søknadsfristen. Dersom en lavere stilling kan forventes å bli ledig ved at den kunngjorte stiltingen besettes av intern søker, og det er aktuelt å besette denne stillingen samtidig, skal dette opplyses i kunngjøringen, slik at det også er anledning til å inkludere denne stillingen i søknaden. Ved konstitusjon / midlertidig ansettelse angis konstitusjonens / ansettelsene varighet dersom denne er tidsbegrenset. Kunngjøringen skal ha henvisning til hvem som kan gi nærmere opplysninger om stillingen og arbeidsmiljøet. Kunngjøringen skal også gi uttrykk for eventuell plikt til å gjennomgå spesiell opplæring. Tilsvarende gjelder eventuell beordringsplikt, jfr. politiloven 21. Søknadsfristen må ikke være kort ere enn to uker fra innrykk i Norsk lysingsblad. 6 Fremgangsmåten ved kunngjøring og Iønnsfastsetting ved ansettelse Før kunngjøring av ledig stilling skal kunngjøringen sendes den/de tillitsvalgte med en rimelig frist til å kreve drøftinger. De tillitsvalgte kan i tillegg til å kreve drøftinger om lønnsplasseringen (det/de lønnsalternativ i lønnsrammeller lønnsspenn stillingen ønskes kunngjort i) også kreve drøftinger om kunngjøringens innhold. De tillitsvalgte kan innen tre dager kreve at nærmeste overordnede administrative ledd i virksomheten skal avgjøre spørsmålet om lønnsplasseringen, jfr. hovedtariffavtalen pkt. 2.3.8. Politidirektoratet avklarer lønnen til politimestre/ sjefer på lederlønn, og avgjør lønn til øvrige politimestre/ sjefer og grensekommissæren innenfor det lønnsspenn som fremgår av kunngjøringen.

5 Ved øvrige ansettelser avgjør politimesteren/sjef for særorgan/grensekommissæren, eller den han/ hun bemyndiger, lønn innenfor det/de lønnsalternativ i lønnsrammetler lønnsspenn som fremgår av kunngjøringen. 7 Vilkårene for fornyet kunngjøring Dersom ansettelsesmyndigheten ønsker å fravike kvalifikasjonskravene i kunngjøringen eller det er gått uforholdsmessig lang tid siden stillingen ble kunngjort, skal stillingen kunngjøres på nytt. Ansettelsesmyndigheten kan også vedta ny kunngjøring dersom det ikke har meldt seg et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere eller når forholdene har endret seg vesentlig. DEL 3 - INNSTILLING 8 Behandling av søknader og vurdering av søkere Etter utløpet av søknadsfristen skal det snarest settes opp en liste over søkere (utvidet søkerliste) som skal inneholde søkernes navn, alder, utdannelse og praksis både i offentlig og privat virksomhet, jfr. 2 i forskrifter om partsoffentlighet i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning, fastsatt ved kgl. resolusjon av 21. november 1980. Videre skal det settes opp en offentlig søkerliste, jfr. lov av 19. juni 1970 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) 6 nr. 4. Listen skal inneholde navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune. Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra offentlighet dersom søkeren selv anmoder om dette. Det skal framgå av søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen og hvilket kjønn disse har. Søkerne skal underrettes om at søknadener mottatt og den videre saksgang. Dersom saksgangenblir forsinket, skal søkerne informeres. Ved avgjørelsen av hvilke av søkerne som skal intervjues/innstilles, vektlegges/vurderes blant annet antatt egnethet, herunder faglige og personlige kvalifikasjoner, muntlig og skriftlig formuleringsevne, samarbeidsevne, utdannelse og relevant praksis. Dette skal vurderes kun i forhold til de krav som er satt i kunngjøringen samt til lovbestemte krav, jfr. politiloven 18. De søkere som etter en vurdering av søknadene synes å være best kvalifisert, skal inte rvjues. Ved inte rvjuet skal stillingens nærmeste foresatte, og/eller den han/hun bemyndiger, delta. Videre har en representantfor de ansatte, utpekt av organisasjonene i fellesskap, rett til å være til stede og eventuelt stille spørsmål. I tillegg kan lederen for personalstaben / annen person fra personalstaben delta. Ved ansettelse i påtalestillinghar nærmeste foresatte også anledning til å anmodeførstestatsadvokaten/en statsadvokat om å delta.

6 For stillinger der ansettelse foretas av ansettelsesrådet, skal utvidet søkerliste sendes medlemmene av rådet så snart som mulig, sammen med underretning om hvilke søkere som vil bli innkalt til intervju. Ethvert av rådets medlemmer kan kreve at flere kvalifiserte søkere innkalles. Nye opplysninger av betydning som kommer frem under intervjuet med søkerne, skal nedtegnes og vedleggesaksdokumentene. Det samme skal opplysninger som er innhentet fra oppgitte referanser. Det skal ikke innhentes opplysninger fra en søkers nåværend etter tidligere arbeidsgiver dersom søkeren ber om at man unnlater dette. For så vidt gjelder personell som skal sikkerhetsklareres vises til lov av 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste kap. 6 samt forskrift om personellsikkerhet, fastsatt ved kgl. resolusjon av 29. juni 2001. Innstillings - og ansettelsesmyndigheten kan velge å ta søknader under behandling selv om søknadsfristen er overskredet. I så fall skal samtlige slike søknadertas i betraktning. 9 Uttalelse ved besettelse av embeter, stillinger som sjef for særorgan og grensekommissær samt stillinger øremerket politiets sikkerhetstjeneste Ved besettelse av embeter som politimester, stillinger som sjef for særorgan og grensekommissær avgis uttalelse av direktøren for Politidirektoratet. Ved besettelse av embetet som førstestatsadvokat og sjef for ØKOKRIM avgis først uttalelse av riksadvokaten, deretter avgis uttalelse av direktøren for Politidirektoratet. Ved besettelse av embete som visepolitimester avgis først uttalelse av vedkommende politimester, deretter avgis uttalelse av direktøren for Politidirektoratet. Ved besettelse av embeter som førstestatsadvokat og statsadvokat ved ØKOKRIM avgis først uttalelse av sjefen for ØKOKRIM, deretter avgis uttalelse av riksadvokaten. Før innstilling/ forslag til besettelse av stilling øremerket politiets sikkerhetstjeneste, sende søknadene til sjefen for politiets sikkerhetstjeneste/den sentrale enhet for politiets sikkerhetstjeneste til uttalelse.

7 10 Tilråding om innstilling, innstilling, forslag til ansettelse 1. Justisdepartementet har fastsatt at når Kongen i statsråd skal utnevne politimestere, visepolitimestere, sjef for ØKOKRIM, førstestatsadvokater og statsadvokater, skal ekspedisjonssjefen i Politiavdelingen først gi tilråding om innstilling til utnevnelse etler konstitusjon, jfr. tjenestemannstoven 4 nr. 1. 2. Justisdepartementet har videre fastsatt at når Kongen i statsråd skal beskikke sjefer for politiets særorganer og grensekommissær for den norskrussiske grense, skal ekspedisjonssjefen i Politiavdelingen først gi tilråding om innstilling til (fast eller midlertidig) beskikkelse, jfr. tjenestemannsloven 4 nr. 1. 3. Når hovedveiledere for politihøgskolestudentene skal ansettes, avgir Politihøgskolens ansettelsesråd innstilling. 4. Når øvrige tjenestemenn skal ansettes, avgis innstilling av stielingens nærmest foresatte tjenestemyndighet. Dersom nærmest foresatte er medlem av ansettelsesrådet, avgir vedkommende i stedet forslag til ansettelse, jfr. tjenestemannsloven 4 nr. 3. Politimesteren / sjefen/ direktøren oppnevner setterepresentant for nærmeste foresatte tjenestemyndighet dersom det er behov for dette. 5. Dersom det er flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning, jfr. tjenestemannstoven 4 nr. 4. Tilsvarende gjelder for forslag til ansettelse. Innstillingen/forslaget skal omtale alle søkere som har vært innkalt til intervju. Innstillingen/forslaget skal begrunnes. Innstillingen /forslaget sendes ansettelsesrådets medlemmer. Søknadene med vedlegg gjøres tilgjengelig for medlemmene i god tid forut for rådsmøtet og slik det er hensiktsmessig. 11 Innsynsrett Søkernes(partenes) innsynsrett i en formell innstilling reguleres av forskrift om partsoffentlighet i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning. Søkerne skal ha den samme innsynsrett i et forslag til ansettelse.

8 12 Ansettelsesorganer DEL 4 - ANSETTELSESMYNDIGHET Politimestere, visepolitimestere, sjefen for ØKOKRIM samt førstestatsadvokater og statsadvokaterer embetsmenn og utnevnes/konstitueres av Kongen i statsråd. Sjefene for politiets særorganer og grensekommissæren for den norskrussiske grense beskikkes av Kongen i statsråd. Justisdepartementet har fullmakt til å konstituere politimestere, visepolitimestere, sjef for ØKOKRIM, førstestatsadvokater og statsadvokater ved ØKOKRIM samt beskikke særorgansjefer og grensekommissær for et tidsrom av inntil ett år, jfr. 25 i dette reglement. Politimesteren/sjef for særorgan/grensekommissæren gis fullmakt til å peke ut stedfortreder ved ferie, samt ved fravær av inntil fire ukers varighet i forbindelse med kurs, tjenestereiser o.l. Øvrige tjenestemenn ansettes av lokale ansettelsesråd i politidistriktene og politiets særorganer samt ved Grensekommissariatet. Ansettelsesrådene i olitidistriktene skal bestå av fem medlemmer; to representanter fra administrasjonen, to representanter for tjenestemennene samt politimesteren som er rådets leder. Representantene fra administrasjonen er lederen for administrativ enhet/personalsjefen og en leder av driftsenhet. Ansettelsesrådene i olitiets særor aner (ekskl. Utrykningspolitiet) skal bestå av fem medlemmer; to representanter fra administrasjonen, to representanter for tjenestemennene samt sjefen som er rådets leder. Representantene fra administrasjonen er lederen for administrativ enhet/personalsjefen og en leder av avdeling/seksjon, for ØKOKRIM vil dette være førstestatsadvokat. Utr knin s olitiets ansettelsesråd skal bestå av tre medlemmer; en representant fra administrasjonen, en representant for tjenestemennene og UP-sjefen som er rådets leder.

9 Grensekommissariatets ansettelsesråd skal bestå av tre medlemmer; politimesteren i Østfinnmark etler hans/hennes faste stedfortreder, en representant for tjenestemennene og grensekommissæren som er rådets leder. Dersom administrasjonen ikke er representert ved begge kjønn, erstattes administrasjonssjefen/personalsjefen/avdelingslederen/seksjonslederen med en kvinnelig representant, slik at rådets sammensetning blir i tråd med likestillingsloven 21 første ledd. Politimesteren/sjefen oppnevner den driftsenhetsleder/kvinnelige representant som er representant for administrasjonen, samt en driftsenhetsleder/kvinnelig representant som vararepresentant for denne, for en periode på to år om gangen. Dersom politimesteren/sjefen/grensekommissæren eller lederen for administrativ enhet vil være forhindret fra å møte, møter deres stedfortreder. Politidirektoratet oppnevner setterepresentant for politimesteren/sjefen eller grensekommissæren dersom det er behov for dette. Politimesteren/sjefen oppnevner setterepresentant for de to øvrige representantene fra administrasjonen. Tjenestemannsorganisasjonene oppnevner tjenestemannsrepresentant(er) med personlig(e) vararepresentant(er) og setterepresentant(er), jfr. 13 i dette reglement. Når en sak skal fremmes til høyere myndighet i medhold av tjenestemannsloven 4 nr. 5, 5 nr. 3, 18 nr. 2 og 19 nr. 1, jfr. 15, 16, 20 og 21 i dette reglement, skal det være et sentralt ansettelsesrådsom avgjør saken. Det sentrale ansettelsesrådskal bestå av tre medlemmer. Politidirektoratet oppnevner rådets leder og administrasjonens representant i rådet. Tjenestemannsorganisasjonene oppnevner tjenestemennenes representant, jfr. reglement for det sentrale ansettelsesråd. 13 Oppnevning av tjenestemannsrepresentanter, tjenestemannsgrupper 1. Tjenestemannsrepresentantene må være fast ansatt i politidistriktet/særorganet/grensekommissariatet og skal tilhøre den samme tjenestemannsgruppe som den ledige stillingen. 2. Den tjenestemannsorganisasjon som organiserer tjenestemenn i vedkommende tjenestemannsgruppe og som enten selv eller gjennom tilslutning til en hovedsammenslutning, er forhandlingsberettiget, oppnevner representant(er) for tjenestemennene med personlig(e) vararepresentant(er). Er det flere forhandlingsberettigede organisasjoner som har medlemmer i vedkommende tjenestemannsgruppe, oppnevner organisasjonene i fellesskap

10 representanten (e) med vararepresentant(er). En tjenestemannsrepresentant representerer ikke sin egen organisasjonår han/hun først er oppnevnt, men skal ivareta interessene til samtlige søkere. 3. Tjenestemannsrepresentanten (e) oppnevnes for en periode på to år om gangen. Funksjonstiden settes slik at den ikke løper ut samtidig for begge tjenestemannsrepresentantene innen samme tjenestemannsgruppe, der ansettelsesrådet har to tjenestemannsrepresentanter. Kan organisasjonene ikke bli enige om hvem som skal oppnevnes, oppnevnes tjenestemannsrepresentant (er) med vararepresentant (er)etter følgende regler: a) For at en organisasjon skal kunne utpeke representant (er) etter reglene nedenfor, må den ha som medlemmer minst 25 % av de organiserte tjenestemennene i tjenestemannsgruppen. b) Primærorganisasjonene under samme hovedsammenslutning kan slå sammen medlemstallet i relasjon tit reglene i denne paragraf. c) Dersom to eller flere tjenestemannsorganisasjoner organiserer tjenestemenn i vedkommende tjenestemannsgruppe og det skal være to tjenestemannsrepresentanter i ansettelsesrådet, skal de to organisasjonene som har størst medlemstall innen gruppen oppnevne hver sin representant med vararepresentant. 4. Dersom så veltjenestemannsrepresentanten(e) som vararepresentanten(e) er inhabile eller forhindret fra å møte, oppnevner organisasjonen(e) setterepresentant(er). Tjenestemannsgruppene er som følger: I politidistriktene: Stillinger under lønnsplan08.305 (unntatt stillinger som 0287 politioverbetjent som har funksjon som driftsenhetsleder). Stillinger som 0287 politioverbetjent som har funksjon som driftsenhetsleder, stillinger som 0326 lensmann og 1243 politistasjonssjef samt stillinger som 0290 politiinspektør som ikke er tillagt påtalemyndighet. Stillinger som 0288 politifullmektig og 1245 politiadvokat samt stillinger som 0290 politiinspektør som er tillagt krav om påtalemyndighet. Øvrige stillinger. Ved Politihø skolen: Undervisnings- og forskningsstillinger. Polititjenestemannsstillinger.

11 Øvrige stillinger. Ved ØKOKRIM: Stillinger under lønnsplanene 08.305, 08.306 og 90.500. Øvrige stillinger. Ved Nye Kripos: Stillinger under lønnsplanene 90.100, 90.103, 90.201 og 90.500. Stillinger under lønnsplanene 08.305 og 08.306. Øvrige stillinger Ved Politiets data- o materiellt'eneste: Stillinger under lønnsplan 90.100. Stillinger under lønnsplanene 90.103, 90.301, 90.500, 08.305 og 08.306. Øvrige stillinger. Ved Ut knin olitiet: Stillinger under lønnsplanene 08.305 og 08.306. Øvrige stillinger. ved Politiets utlendin senhet: Stillinger under lønnsplan 08.305 og 08.306. Øvrige stillinger. Ved Grensekommissariatet: Stillinger under lønnsplan 08.800 (unntatt stillingen som grensekommissær ) og stillinger under gjennomgående lønnsplaner.

12 DEL 5 - ANSETTELSE 14 Overgang fra midlert idig til fast ansettelse En midlertidig ansatt tjenestemann, ansatt etter offentlig kunngjøring og vanlig ansettelsesprosedyre, kan av ansettelsesmyndigheten ansettes fast uten ny kunngjøring og behandling av innstillende myndighet. Nærmeste foresatte skal uttale seg om tjenestemannens skikkethet for stillingen. 15 Saksbehandlingen i ansettelsesrådet Ansettelsesrådet skal fortrinnsvis behandle ansettelsessaker og andre saker i samlet møte. Skriftlig behandling kan finne sted hvor saken ikke volder tvil og saksbehandlingsreglene i tjenestemannsloven ikke er til hinder for dette. Ved skriftlig behandling av en sak i ansettelsesrådene i politidistriktene og politiets særorganer (ekskl. Utrykningspolitiet) sendes saken først (via politimesteren/sjefen) til den driftsenhets-/avdelingsleder som er representant for administrasjonen, deretter til tjenestemannsrepresentantene, så til administrasjonssjefen / personalsjefen / den kvinnelige representanten og til slutt til politimesteren/sjefen. Ved skriftlig behandling av en sak i ansettelsesrådene ved Utrykningspolitiet og Grensekommissariatet sende saken først (via sjefen/ grensekommissæren) til representanten for administrasjonen, deretter til tjenestemannsrepresentanten og til slutt til sjefen/ grensekommissæren. Hvert medlem av rådet kan forlange at en sak som er forelagt skriftlig, blir overført til muntlig behandling i ansettelsesrådet. Oppnås ikke enstemmighet ved skriftlig behandling av en sak, skal det innkalles til møte. Innkallingen skal skje med rimelig frist. Avgjørelsen treffes på grunnlag av flertallsvedtak, jfr. 16 i dette reglement. I statsforvaltningen gjelder generelt at deltagelse i ansettelsesrådet er en tjenesteplikt. Medlemmene av rådet kan ikke hindre vedtak ved å utebli fra behandlingen eller nekte å underskrive møteprotokoll, jfr. 23 andre ledd i dette reglement. Unnlater likevel enkelte av rådets medlemmer å delta i behandlingen av en sak eller å underskrive møteprotokollen, er rådet beslutningsdyktig om minst halvparten av medlemmene deltar og underskriver. Medlemmene av ansettelsesrådet skal ivareta interessene for enhver søker, eksterne så vel som interne. De skal aldri møte med noen form for bundet mandat, og kan ikke instrueres. Rådsmedlemmene har heller ikke anledning til å diskutere enkeltsaker med utenforstående på en måte som kan komme i konflikt med reglene om taushetsplikt, jfr. 29 i dette reglement. Ved avgjørelsen av hvilken av søkerne som skal ansettes, vektlegges/vurderes blant annet antatt egnethet, herunder faglige og personlige kvalifikasjoner,

13 muntlig og skriftlig formuleringsevne, samarbeidsevne, utdannelse og relevant praksis. Dette skal vurderes kun i forhold til de krav som er satt i kunngjøringen samt til lovbestemte krav, jfr. politiloven 18. Vurderer noen i ansettelsesrådet å ansette en søker som ikke er innstilt, skal rådet be innstillingsmyndigheten om en skriftlig uttalelse om vedkommende søker. Hvis innstillingsmyndigheten likevel ikke vil innstille vedkommende og noen i ansettelsesrådet fastholder sin mening, skal saken forelegges det sentrale ansettelsessråd til endelig avgjørelse. Det sentrale ansettelsesråd kan bare ansette en av dem som er innstilt eller en av dem som noen i ansettelsesrådet vil ansette, jfr. tjenestemannsloven 4 nr. 5. Finner ansettelsesrådet at det hefter mangler ved innstillingen / forslaget, må rådet ta stilling til om saken skal sendes tilbake til nærmeste foresatte for ny behandling. 16 Anke Er det uenighet i ansettelsesrådet om hvem som bør ansettes kan hvert medlem kreve at saken skal avgjøres av det sentrale ansettelsesråd, jfr. tjenestemannsloven 5 nr. 3. Anke må erklæres eller forbehold om anke må tas i rådsmøtet. Det må fremgå av protokollenhvorvidt det ankes, eventuelt hvilken frist som er satt for avgivelse av ankeerklæring. Ved en eventuelt anke har hvert av medlemmene rett til å begrunne sitt standpunkt i protokollen, jfr. 23 i dette reglement. Lederen for rådet besørger at kopi av anken sendes ansettelsesrådets medlemmermed en frist til eventuelt å avgi uttalelse. Anken vedlegges protokollen og sendesmed eventuelle uttalelser til det sentrale ansettelsesråd for avgjørelse. Kopi av uttalelsene sendes ansettelsesrådets medlemmer. 17 Ansettelse i rekkefølge Ansettelsesrådet kan treffe vedtak om ansettelse i rekkefølge. Trekker nr. 1 seg, er nr. 2 ansatt uten ny behandling i ansettelsesrådet o.s.v. Et slikt vedtak må klart gi uttrykk for at det er et vedtak om ansettelse i rekkefølge.

14 18 Melding om ansettelse/arbeidsavtale Ved utnevning/konstitusjon/ansettelse gis embets-/tjenestemannen skriftlig underretning hvor han/hun orienteres om de lover, instrukser og reglementer som for tiden gjelder for tjenesten. Videre skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kap. XI A. Tilsetting, både for faste og midlertidige ansettelsesforhold. I de første seks måneder er tjenestemannen ansatt på prøve. Ansettelsesmyndigheten kan bestemme at slik prøvetid også skat gjelde selv om tjenestemannen går direkte over fra annen statsstilling. Den ansatte skal underrettes om prøvetiden, jfr. tjenestemannsloven 8. Skjemaet "Melding om prøvetidsreglene" må undertegnes av den som ansettes. Ved midlertidig ansettelse skal underretningen inneholdeopplysninger om forventet varighet eller om hvilke oppdrag som skal utføres. Ved underretning om ansettelse fastsettes en rimelig frist for den som er ansatt til å avgjøre om vedkommende tar stillingen. Alle søkere skal underrettes når stillingen er besatt, jfr. forvaltningsloven 27 første ledd. Underretningen skal inneholde navnet på den søker som er ansatt i stillingen. DEL 6 - OPPSIGELSE, ORDENSSTRAFF, SUSPENSJON OG AVSKJED 19 Hvem som kan treffe vedtak Vedtak om at en tjenestemann, som er beskikket av Kongen i statsråd, skal sies opp, gis avskjed eller suspenderes treffes av Kongen i statsråd. Vedtak om at en slik tjenestemann skal ilegges ordensstraff, treffes av Justisdepartementet, jfr. tjenestemannsloven 17 nr. 2 og Kronprinsregentens resolusjon av 11. november 1983 punkt IV. Vedtak om at øvrige tjenestemenn skal sies opp, ilegges ordensstraff, suspenderes eller gis avskjed treffes av ansettelsesmyndigheten med hjemmet i tjenestemannsloven 8, 9, 10, 14, 15 og 16. Dersom saken krever særlig rask avgjørelse, kan vedtak om suspensjon etler overføring til annen tjeneste etter tjenestemannsloven 16 også treffes av politimesteren/sjefen/grensekommissæren, eventuelt leder av driftsenhet/ stabsenhet, jfr. tjenestemannsloven 17 nr. 4. Vedtaket skal straks meldes til ansettelsesrådet, Politidirektoratet og Justisdepartementet. Ansettelsesrådet eller Justisdepartementet kan omgjøre vedtaket og kan også treffe vedtak etter 16 om vilkårene for det foreligger.

15 For så vidt gjelder embetsmenn vises det til bestemmelsene i tjenestemannsloven 5 17 nr. 1 og 2. 20 Uenighet om oppsigelse, ordensstraff elter avskjed Hvis det i ansettelsessrådet ikke er flertall for oppsigelse, ordensstraff eller avskjed, jfr. 19 i dette reglement, kan hvert medlem av mindretallet kreve saken avgjort av det sentrale ansettelsesråd. Det samme gjelder hvor et mindretall ønsker en ilagt ordensstraff skjerpet, jfr. tjenestemannsloven 18 nr. 2. 21 Klage over oppsigelse, ordensstraff, suspensjonog avskjed Det sentrale ansettelsesråder klageinstans for vedtak fattet av det lokale ansettelsesråd. Justisdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av det sentrale ansettelsesråd og som kan påklages. Kongen i statsråd er klageinstans for vedtak fattet av Justisdepartementet og som kan påklages. Samtidig med underretning om vedtaket skal tjenestemannen orienteres om muligheten til å klage over vedtaket og hvordan klagen skal fremsettes, jfr. forvaltningsloven 27. Klagefristen er tre uker, jfr. forvaltningsloven 29. 22 Sletting av ordensstraff Ordensstraff etter tjenestemannsloven 14 slettes etter fem år. 23 Protokoll DEL 7 - ANDRE BESTEMMELSER Alle saker som behandles i ansettelsesrådet skal føres i en protokoll. Protokollen skal inneholde dato for møtet, de tilstedeværendes navn og stilling/funksjon, anførsler om at habilitetsspørsmålet er vurdert og opplysninger om vedtak med stemmegivning, herunder stemmegivningen til det enkelte rådsmedlem. Protokollen skal underskrives av samtlige rådsmedlemmer. Hvert medlem kan kreve sin mening tatt med i protokollen.