HANDLINGS - p r o g r a m KAMP MOT ALL KVINNEUNDERTRYKKING K V I N N E F RO N T E N 1
INNHOLD 4 Kamp mot all kvinneundertrykking 6 Internasjonal solidaritet og samarbeid 12 Kvinners økonomiske selvstendighet 18 Vold mot kvinner 22 Råderett over eigen kropp 26 Familien 30 Kjønnsroller og seksualitet 36 Grenseløs feminisme 2
3
KAMP MOT ALL KVINNE -UNDERTRYKKING 4
kvinnefronten er en radikal feministisk organisasjon som vil forandre verden. For å oppnå kvinnefrigjøring må det omfattende forandringer til både i Norge og i verden. Kvinnefrigjøring er ikke mulig uten økonomisk sjølstendighet og et godt utbygd velferdssamfunn. Et grunnleggende feministisk prinsipp er kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp. Henvisninger til kultur eller religion kan aldri legitimere en kvinneundertrykkende praksis. Kampen mot kvinneundertrykking føres av kvinner i alle kulturer, og det pågår hele tiden endringsprosesser og kamper om definisjonsmakt i forhold til kvinners rettigheter. Full frigjøring er det når kvinnen har rett og mulighet til å velge det liv hun ønsker med hensyn til utdannelse, yrkesvalg, seksualitet, antall barn og så videre uavhengig av hudfarge, etnisk opprinnelse eller funksjonsdyktighet. Vårt mål er et samfunn hvor alle kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert. Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon. Vi driver et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kvinnefronten ble stiftet i 1972, og vi har gjort oss gjeldene blant annet i kampen for selvbestemt abort, for likelønn, mot porno og for den nye sexkjøploven. Siden oppstarten i 1972 har Kvinnefronten hatt solidaritetsprosjekter og samarbeid med en rekke kvinneorganisasjoner i alle verdensdeler. Kvinnekampen og den internasjonale kvinnebevegelsen har forandra verden. Kvinnefronten ser organisering av kvinner både som et mål og som et middel. Kvinner kan bare forandre verden hvis de samler seg og kjemper sammen. Gjennom diskusjoner og fellesskap kan vi forstå eget liv og sette egne erfaringer i en større sammenheng. Kvinnefronten må tørre å se på hvordan egen forståelse og arbeidsmetoder kan bidra til å opprettholde skiller og maktforskjeller som finnes ellers i samfunnet. Vi vil ha samarbeid og debatt basert på respekt og åpenhet for kvinners erfaringer uten stereotype oppfatninger på bakgrunn av hudfarge, religion, seksuell legning, funksjonshemming eller lignende. 5
INTERNASJONAL SOLIDARITET OG SAMARBEID 6
Når Kvinnefronten ser tilbake på mer enn tre tiår ned internasjonalt solidaritetsarbeid, er det med erkjennelsen av at det feministiske arbeidet på verdensbasis har endret seg dramatisk gjennom disse årene fram til i dag. For det første har kvinners arbeid med feministiske problemstillinger alle steder i verden skutt fart. Kvinner lokalt organiserer seg, stiller til valg og deltar i politiske prosesser på grasrotplan. Kvinner i sør er i økende grad med på å sette agendaen i nasjonale, regionale og internasjonale fora. Den globale virkeligheten og nye kommunikasjonslinjer har virkeliggjort større grad av kvinnepolitisk og akademisk samhandling og utveksling som går fram og tilbake mellom nord og sør, og sør og sør. Det eksisterer store, internasjonale og nasjonale kvinnenettverk som mobiliserer til kamp mot de negative tendensene som følger i globaliseringen og markedsliberalismens kjølevann. Disse kvinnenettverkene griper også fatt i enkeltskjebner og mobiliserer internasjonal støtte og solidaritet via de nye kommunikasjonsmediene. Det er på denne måten at det feministiske prosjektet i dag bygges, det er dette Kvinnefronten er en del av, vi kjemper mot kvinneundertrykking, og vi arbeider for full kvinnefrigjøring. Verdens kvinner er ikke en ensartet gruppe. Kvinner, særlig i sør, rammes hardest av de negative følgene av globalisering, klimaendringer og markedsliberalismens framrykking. Vår erfaring tilsier at vi kan enes om at: Råderett over egen kropp,råderett over eget liv og råderett over egen framtid......er fundamentale rettigheter for kvinner. Det er viktig at vår forskjellighet som kvinner ikke blir brukt til å underminere det feministiske prosjektet. Kvinnefronten samarbeider med internasjonale kvinneorganisasjoner og støtter kvinnerettede prosjekter i Afrika, Latin-Amerika, Asia og Øst-Europa i samarbeid med lokale kvinneorganisasjoner og lokale kvinnemiljø og internasjonale og regionale kvinnenettverk. Vi utveksler informasjon, ber om støtte på sak og gir støtte på sak. Kvinnefronten utvikler en klar antirasistisk, flerkulturell og inkluderende profil gjennom kontakt og samhandling med innvandrer- og flyktningkvinner og asylsøkende kvinner i Norge. Verden er her. Sentrale områder i det internasjonale kvinnesamarbeidet er kvinners egenorganisering rundt sentrale kvinnekrav relatert til kvinners menneskerettigheter: vold mot kvinner, kjønnslemlestelse og andre kulturtradisjoner som er skadelige for kvinner og barns helse reproduktive rettigheter pornografi, prostitusjon og menneskehandel politisk deltakelse og økonomisk selvstendighet Alle disse sentrale områdene arbeides det med kontinuerlig, via samhandling i internasjonale feministiske nettverk og via direktekontakt til kvinneorganisasjoner i sør gjennom prosjektarbeidet. 7
vold mot kvinner Vold mot kvinner utøves verden over. Voldtekter, privat vold, strukturell vold (i krig) og ved tradisjoner og riter som er skadelige og dødelige for kvinner, herunder kjønnslemlestelse. Mange steder er det forbundet med stor fare å elske den en vil og lesbiske, bifile og transpersoner utsettes for vold og trakassering. reproduktive rettigheter Over hele verden er kontroll over egen fruktbarhet et spørsmål om liv eller død for kvinner. Helsetjenester knyttet til svangerskap og fødsel, tilgang på god prevensjon og lovlig, trygg abort, er avgjørende for kvinners helse og maktstilling i samfunnet. pornografi, prostitusjon og menneskehandel Millioner av jenter og kvinner blir kjøpt og solgt verden over, enten inn i ekteskap, prostitusjon eller slaveri. Menneskehandel øker når fattigdommen øker, i forbindelse med krig og militært nærvær og ved naturkatastrofer. internasjonalt prosjektarbeid Kvinnefronten ser internasjonalt solidaritetsarbeid som viktig for at en global kvinnebevegelse skal kunne dra nytte av hverandre i kampen mot kvinneundertrykking. På dette grunnlag driver vi internasjonalt prosjektarbeid i flere land, i samarbeid med enkeltorganisasjoner og med internasjonale nettverk. Kvinnefronten er medlem i FOKUS. Internasjonalt er Kvinnefronten medlem av en rekke nettverk: CATW: Coalition Against Trafficking in Women, IAC: Inter-African Committee against harmful traditions, Women on Waves (internasjonalt abortnettverk), International Cosortium for Medical Abortion, ICMA, etc. 8
kvinnefronten vil: Arbeide for at land undertegner, ratifiserer og etterlever FN-konvensjonen av 1949, CEDAW-konvensjonen (Convention on the Elimination of all Forms of Discrimination against Women), Handlingsplanene fra ICPD 1994 (International Conference on Population and Development i Kairo, Egypt) og kvinnekonferansen i Beijing, 1995, og andre internasjonale avtaler som skal sikre kvinners menneskerettigheter. Viktig her er FNs Palermoprotokollen, 2000 (United Nations Convention against Transnational Organized Crime). Sikre at de kvinneorganisasjoner som vi arbeider med i nettverk og prosjekter deler informasjon om utfordringer, seire og nye lover. Arbeide for at kvinneperspektivet er sentralt i norsk bistandsarbeid og utviklingsarbeid. Styrke kvinneperspektivet i Norges Sosiale Forum, Globaliseringskonferansen. Arbeide for at Norge bruker sin rolle i institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet til å arbeide mot økonomisk liberalisering som fører til feminisering av fattigdommen. Bistå FOKUS med å øve press på NORAD/UD til å fortsetter å finansiere kvinneorganisasjoner i land i sør. Sette søkelys på at de store norske bistandsorganisasjonene ikke sikrer kvinner i nødssituasjoner, krig og krise tilstrekkelig tilgang til prevensjonsmidler, angrepiller og abort. 9
Sette søkelys på at mangel på kvinnestyrte prevensjons- og abortprogrammer setter kvinners liv i fare og fører til mødredødelighet. Arbeide for at pålegget om obligatorisk genital screening (underlivssjekk) av pikebarn fra visse afrikanske minoritetsgrupper, trekkes tilbake, og at det arbeides fram nye helhetlige program for å forhindre kjønnslemlestelse. Arbeide for at 10 % av norsk bistand skal gå til organisasjoner som arbeider for å fremme kvinners reproduktive og seksuelle rettigheter og helse. Kvinnefronten er imot norsk deltagelse i krig der kampen for kvinners rettigheter brukes som skalkeskjul for å rettferdiggjøre invasjon. Delta i den internasjonale debatten om prostitusjon og hevde Kvinnefrontens syn på at man ikke skal skille mellom tvang og frivillighet, og at prostitusjon ikke skal betraktes som arbeid. Vise at internasjonal menneskehandel av kvinner og barn er knyttet sammen med hjemlig prostitusjonsmarked og at bekjempelse av etterspørselen her står sentralt for å få slutt på menneskehandel. Arbeide for at flere land kriminaliserer kjøp av sex. Spre kunnskap om den norske loven internasjonalt. Følge opp håndhevelsen av loven mot kjøp av seksuelle handlinger, arbeide for holdningskampanjer og gode program for kvinner som vil ut av prostitusjon. 10
11
KVINNERS ØKONOMISKE SELVSTENDIGHET 12
Full kvinnefrigjøring er ikke mulig uten økonomisk selvstendighet. Full frigjøring forutsetter at kvinner har rett og mulighet til å velge det liv de ønsker med hensyn til utdannelse, yrkesvalg, egen seksualitet, antall barn og så videre. Dette må være mulig uansett hudfarge, etnisk opprinnelse, klasse eller funksjonsdyktighet. ei lønn å leve av og likelønn Å ha ei lønn å leve av å være økonomisk uavhengig er et vilkår for kvinnefrigjøring. Norsk arbeidsliv er sterkt kjønnsdelt og de kvinnedominerte yrkene er underbetalt i forhold til sammenlignbare mannsdominerte yrker. Kvinner har lavere gjennomsnittlig inntekt enn menn, uansett yrke, bransje, utdannelse eller stilling. Vi ser en utvikling mot mer markedsbestemte lønninger og økende lønnsforskjeller, også i offentlig sektor. Oppsplitting i ulike tariffoverenskomster og stor vekt på lokale lønnsforhandlinger svekker store kvinnegruppers forhandlingsog kampkraft. Statens bruk av tvungen lønnsnemd i offentlig sektor er en klar innskrenkning av kvinners streikerett. Tradisjonelle kvinneyrker må oppvurderes og likestilles med mannsdominerte yrker. Målet er å oppheve kjønnsdelingen i arbeidslivet og oppnå lik lønn for kvinner og menn. Det store flertallet av kvinnene har felles interesse i å stå sammen for å heve verdsettinga av kvinners arbeid og kompetanse og for at alle skal ha ei lønn å leve av. Nesten halvparten av alle norske kvinner jobber deltid. Mange kan eller vil ikke jobbe fulltid, men andelen kvinner som jobber ufrivillig deltid fordi de ikke får heltidsjobb øker. Vi krever derfor at regjeringa lovfester retten til heltidsarbeid. sosial dumping og kvinners rettigheter i arbeidslivet I både privat og offentlig sektor skjer en outsourcing eller utskilling av visse deler av virksomheten. Renhold var den første funksjonen som ble skilt ut, noe som førte til dårligere og mer usikre arbeidsforhold for de ansatte. Når ulike yrkesgrupper på samme arbeidsplass har ulike arbeidsgivere og ulike lønnssystemer så undergraver dette muligheten til felles kamp for bedre lønns- og arbeidsforhold. Fagbevegelsen spiller en avgjørende rolle i kampen mot sosial dumping. Mange utenlandske kvinner jobber i norske hjem som hushjelper, au-pair eller renholdere. Felles for denne gruppa er at arbeidet er dårlig betalt, de har få rettigheter som arbeidstakere og de er ikke fagorganisert og kan derfor ikke kreve tarifflønn. Verst stilt er de som jobber som au-pair. De er offisielt i landet på kulturutveksling og de er totalt prisgitt sin vertsfamilie. Kvinnefronten krever at au-pair-ordningen reguleres slik at kvinnene får vanlig arbeidstillatelse slik at de også kan kreve ei lønn å leve av. Fagbevegelsen må i større grad prioritere arbeidet med å organisere og sikre kvinner i den uformelle sektoren arbeidstakerrettigheter. Til tross for nei i to folkeavstemninger om norsk medlemskap i EU er vi underlagt EU s regelverk gjennom EØS-avtalen. Her blir vi pålagt direktiver som undergraver arbeidstakeres rettigheter, som vil føre til økt privatisering av offentlig sektor og som 13
undergraver det norske folkestyret. Kvinnefronten ser det som avgjørende at Norges sjølråderett opprettholdes og forsvares. privatisering av offentlig sektor Offentlig sektor preges av nedskjæringer og privatisering. Den kommunale fattigdommen er økende, mens staten blir rikere. Flertallet av arbeidstakere innenfor kommunal og statlig sektor er kvinner. Kvinner er avhengig av en sterk velferdsstat både som arbeidstakere og brukere. Privatisering av offentlige ytelser dreier seg om overgang fra offentlig styring ut fra samfunnsmessige behov, til privat styring ut fra hensyn til økonomi og profitt, eller til privat ansvar i den enkelte familie. Kvinnefronten er i mot en markedsorientert tenkemåte i offentlig sektor. Kvinnefronten er i mot at sykehusene er organisert som foretak og skal drives med overskudd. Dette truer blant annet lokalsykehusene og kvinners fødetilbud, og bidrar til at penger settes framfor helse. Vi ønsker at sykehusene skal drives etter befolkningens behov og være under folkevalgt kontroll. utbygging av velferdsstaten Dagens velferdsstat må styrkes. Utbygging av velferdsstaten er et resultat av arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsens innsats. Det er ikke rom for nedskjæringer i tilbudet. Alternativene er privat ansvar i familien og private tjenester tilgjengelig for dem som har råd. Kvinner er avhengig av velferdsstaten både som brukere og som arbeidstakere. Angrep på velferdsstaten er derfor først og fremst et angrep på kvinners økonomiske selvstendighet. Folketrygden og de universelle trygdeytelsene var en viktig seier for kvinners rettigheter og står i sterk motsetning til de forsikringsbaserte ordningene knyttet til yrkesaktivitet som man har i Europa forøvrig. De siste årene har stortingspolitikere og regjering hevda at velferdsstaten er for dyr. De bruker fremtidens eldrebølge som skremselsbilde. Men det økende antall pensjonister er ikke problemet. Det er imidlertid dårlig kommuneøkonomi som betyr nedlegging av tjenester og manglende tilrettelegging for å få folk i arbeid. Sosiale 14
rettigheter og universelle ordninger undergraves med slagord som arbeidslinja og treffsikre ordninger. Med arbeidslinja antyder regjeringen at folk heller vil gå på trygd enn å arbeide, derfor må vi tvinges. enslige mødres rettigheter Enslige mødre har nå som hovedregel mistet retten til overgangsstønad etter at barnet er fylt tre år. Dagens bidragsregler representerer et av de største tilbakeslagene for aleneforeldre (som i all hovedsak er alenemødre). Reglene legger opp til en kostnadsmodell for beregning av bidrag som er meget komplisert. Tidligere var det en sats som var en prosentsats av bidragspliktiges inntekt. Nå beregnes bidraget ut fra hva barnet koster, og modellen skal belønne samvær med barn. Men satsene for hva det koster å ha barn er satt gjennomgående lavt og fradrag for samvær med barn er satt tilsvarende høyt. For mange kvinner er resultatet av de nye reglene at forsørgerbyrden i langt større grad overføres på dem, som i utgangspunktet har svak økonomi. De nye bidragsreglene medfører også at barn som bor hos forelder som er uføretrygdet eller har dagpenger som arbeidsledig, får redusert barnebidragene på grunn av at husstanden mottar barnetillegg i ytelsene. Denne samordningen av barnetillegg og barnebidragene slår uheldig ut for mange allerede økonomisk svake familier. Det er uansett tillegg som ikke skal tilfalle bidragsbetaleren, men barna. Kvinnefronten ser angrep på enslige mødre som angrep på alle kvinner, det handler både om muligheten for økonomisk selvstendighet og om kvinnesyn. rett til attføring og uførepensjon er sterkt redusert Mange typiske kvinnelidelser, som for eksempel fibromyalgi, vurderes i dag som en symptomdiagnose i folketrygden, noe som gir langt dårligere rettigheter enn en sykdomsdiagnose. Langt flere menn enn kvinner får sykdomsdiagnoser og derved inngangsbillett til trygdeytelser. Det er en kjønnsskjev praksis som diskriminerer kvinner, og som bidrar til at kvinner fremdeles forblir økonomisk avhengige ved sykdom eller funksjonshemning. Kvinner får i større grad enn menn bare midlertidig uføretrygd. Kvinnefronten vil sette søkelys på denne kjønnsblindheten som fører til strukturell kjønnsdiskriminering på systemnivå, blant annet når det gjelder velferdsytelser. Kvinnefronten er motstandere av forslag til endringer av uførepensjon som svekker de uføres rettigheter og som særlig vil ramme kvinner. Kvinnefronten vil ha en uførepensjonsordning som gir varig trygghet og som gjør det mulig å leve et vanlig liv og forsørge unger. 15
pensjonsvilkår for kvinner Pensjonsforliket i Stortinget har ført til et pensjonssystem som er et stort tilbakeslag for kvinner. År med deltid, omskolering eller utdanning fører til tap i pensjon. Den nye ordningen bygger på idealarbeideren som har jobba minst 40 år i full stilling. Dette systemet vil særlig ramme kvinner, og står i skarp motsetning til alle målsetninger om likestilling. Foreløpig har de ansatte i offentlig sektor klart å bevare sin bruttopensjon og 30 års opptjeningstid for å få full pensjon. Men også disse pensjonene skal i følgje regjeringa tilpasses det nye systemet. Slagord om at det skal lønne seg å jobbe betyr at de som ikke klarer å jobbe fram til pensjonsalder skal straffes økonomisk. Den nye AFP-ordninga i privat sektor har tatt fra tusenvis av kvinner som jobber deltid retten til å gå av med tidlig pensjon. De har ikke hatt høye nok inntekter. De offentlig ansatte kan foreløpig gå av med AFP som før. Kvinnefronten krever at Stortinget stopper innføringen av den kvinnefiendtlige reformen. 6-timers normalarbeidsdag 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon for kvinner og menn er en viktig samfunnsreform og et viktig grunnlag for å bedre kvinners liv. 6-timersdagen gir flere kvinner mulighet for full jobb, full lønn og økonomisk selvstendighet. En lønn å leve av og ikke minst, tid til å leve er svært viktig for å nå hovedmålet, kvinnefrigjøring. Daglig forkorting av arbeidstiden med full lønnskompensasjon vil føre til mer lik fordeling av arbeid og inntekter. Dette vil gjøre det lettere å endre den tradisjonelle arbeidsdelinga i hjemmene. kvinnefronten vil: Delta i og støtte kampen for likelønn og ei lønn å leve av. Kjempe mot tvungen deltid og små stillingsandeler. Lovfeste retten til heltidsstillinger. Kjempe for at kvinners utdanning, erfaring og kunnskap blir anerkjent på lik linje med menns. Sette søkelys på bruk av midlertidige ansettelser og ulike former for sosial dumping. At regjeringen legger ned veto mot EU-direktiv som fører til sosial dump- 16
ing og undergraver norske lønns- og arbeidsvilkår og bidrar til nedbygging av velferdsstaten. Ha en pensjonsordning som sikrer alle kvinner gode pensjonsvilkår. Forsvare bruttopensjon og 30 års opptjening i offentlig sektor. Gå imot forslaget til ny uføretrygd som svekker de uføres rettigheter og særlig rammer kvinner. Jobbe for 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Jobbe for prøveprosjekter med 6 timers arbeidsdag både i offentlig og privat sektor. Jobbe for nasjonale minstenormer for sosialhjelp, og heving av stønaden. Jobbe aktivt for å skape en sterk opinion mot myndighetenes arbeidslinje og treffsikre ordninger, og avsløre ideologien som ligger bak. Ha en styrking av enslige foreldres økonomi. Fjerne kontantstøtten. Ha sikre velferdsordninger som gir kvinner tilstrekkelig økonomi til et selvstendig liv ved sykdom eller funksjonshemning. Kreve en mer aktiv inkludering av minoritetskvinner i arbeidsmarkedet: spesifikke tiltak som gir flere kvinner med minoritetsbakgrunn muligheter til å være i jobb. Ha bedre godkjenningsordninger for utdanning og yrkeserfaring fra andre land. I tilfeller der det er behov for det, må det legges til rette for tilleggsutdanning for å tilpasse utdanning/erfaring til norske forhold. Arbeide for å styrke de sosiale rettighetene til kvinner som er selvstendig næringsdrivende. Jobbe for å videreutvikle Kvinner på tvers som et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger, kvinneorganisasjoner og interesseorganisasjoner. Være en del av nei-alliansen i Norge og samarbeide med kvinneorganisasjoner i Europa. 17
VOLD MOT KVINNER 18
Vold mot kvinner tar mange ulike former: voldtekter, privat vold, strukturell vold (i krig), tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ved tradisjoner og riter som er skadelige og dødelige, for kvinner. Mange steder i verden er det forbundet med stor fare å elske den en vil. Lesbiske, bifile og transpersoner utsettes for vold og trakassering. vold rammer kvinner i alle typer kulturer, yrkesgrupper, i alle klasser og samfunnslag. Viktige prinsipper: Et liv uten vold er en menneskerett. Menns vold mot kvinner er et globalt fenomen, og er til hinder for kvinners rett til liv, helse, selvstendighet, utvikling og frihet. Skal kvinner ha samme livsmuligheter som menn, er det avgjørende at menns vold mot kvinner tar slutt. Felles for all vold som retter seg mot kvinner er at den blir bagatellisert, normalisert, omtalt som husbråk / familetragedier, sett på som enkelthendelser eller tilskrevet andre kulturer. vold i nære relasjoner 1/3 av kvinner i verden vil oppleve grov vold fra en av sine nærmeste i løpet av livet. I Norge oppgir nesten hver tiende kvinne å ha vært utsatt for livstruende vold. Nesten hver tiende kvinne har vært utsatt for voldtekt. Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til sykdom, skader og død blant kvinner verden over. Fysisk og psykisk mishandling, trusler, påtvungne seksuelle handlinger, voldtekt, drapsforsøk og drap blir begått mot kvinner av partnere, fedre, brødre og andre mannlige slektninger og menn i omgangskretsen. Å frata kvinner tilgang til økonomiske ressurser, og å isolere kvinner sosialt er metoder som blir brukt for å kunne utøve vold, og er i seg selv en del av volden. Den/de som mishandler tar kontroll med og styring over livet til den som blir mishandlet. Angst og frykt skapes, og kvinnen blir påført skyld og skam. Dette gjør det vanskelig for kvinner å komme ut av mishandlingsforholdet. Frykt for utstøting og tap av familien er også faktorer som gjør det vanskelig for kvinner å bryte ut av voldelige og undertrykkende familieforhold. Kvinner med minoritetsbakgrunn er ekstra sårbare fordi de ofte mangler nettverk, språk, økonomi og kunnskap om rettigheter. Kvinner som kommer til Norge på familieetablering må være gift i 3 år før de får oppholdstillatelse på sjølstendig grunnlag. Denne 3-års-regelen er til særlig hinder for kvinner som lever i voldelige forhold, men som ønsker å bli i Norge. kropp som salgsvare I Norge er det ulovlig å kjøpe sex. Kvinnefrontens mål er et samfunn uten prostitusjon. Prostitusjon er en del av menns vold mot kvinner. Prostitusjon er et resultat av manglende likestilling, og en årsak til manglende likestilling. Prostitusjon gir 19
kvinner alvorlige psykiske og fysiske helseskader og er et uttrykk for kvinners underordnede stilling i alle samfunn. Pornoindustrien bruker og begår overgrep mot kvinner både i og utenfor industrien. Pornografien seksualiserer det ujevne maktforholdet mellom kvinner og menn i samfunnet. Pornoen alminneliggjør, rettferdiggjør, forherliger og oppfordrer til undertrykking og vold mot kvinner. Pornoens kvinnesyn og syn på seksualitet vanskeliggjør vilkårene for seksuell utfoldelse og nytelse. Pornoindustrien lyver om sex og er gjennomsyret av rasisme, voldtektsscenarioer og seksualisering av barn og unge. Porno er blitt mainstream, pornoestetikken har tatt over media og reklameindustrien og senker derved terskelen for hvordan kvinner fremstilles. Kvinnefronten skiller mellom pornografi og erotiske tekster eller bilder. Vi tar avstand fra å kalle positive erotiske/seksuelle framstillinger for pornografi. Kvinnefronten tar avstand fra porno på bakgrunn av at det er vold mot kvinner, ikke av puritanistiske eller moralistiske årsaker. I den grad framvisning av bildemateriale blir brukt som metode i kampen mot pornografi, skal dette skje uten at vi gjentar pornoens overgrep mot pornoaktørene. Dette betyr at pornoaktørenes identitet skal skjules så langt det går. Kvinnefronten er mot å bruke kvinnekroppen som vare og/eller dekorasjon som ved stripping, toppløs servering, bruk av kvinner i ukeblader, på nett og i media for å selge produkter. I mars 2010 innførte Island en lov mot strippeklubber og mot å utnytte folks nakenhet i forretningssammenheng. Kvinnefronten vil at det skal gjennomføres en tilsvarende lov i Norge. Vold mot kvinner er et resultat av manglende likestilling og en årsak til manglende likestilling. Vold gir kvinner alvorlige psykiske og fysiske helseskader og er et utrykk for kvinners underordnede stilling i alle samfunn. 20
kvinnefronten vil: At krisesentrene, voldtektsmottak og støttesentre mot incest sikres drift og gjøres tilgjengelig for alle kvinner og deres barn. At det er voldsutøveren som må forlate hjemmet, ikke kvinnen og barna. Opprette egne krisesenter for menn. At politi, rettsvesen, trygdeetat, sosialkontor og politikere øker sin kunnskap om vold mot kvinner, slik at kvinner og barn får reell beskyttelse mot voldelige menn og familiemedlemmer. At det utarbeides handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i alle kommuner. At det bygges opp spesialkompetanse på vold mot utsatte grupper, som for eksempel kvinner i prostitusjon, utenlandske kvinner i relativ isolasjon og kvinner med funksjonshemning. Oppheve 3-årsregelen ved familieetablering. At gutter og menn, særlig gjennom skolevesenet, får kunnskap om skadene kvinnemishandling påfører kvinner, og om at kjøp av prostitusjon er ulovlig. Sette søkelys på norske prostitusjonskunder i utlandet, både turister, militære, politikere og andre menn på jobbreiser. Synliggjøre og ansvarliggjøre kundene i prostitusjon. At ofre for traffikking ikke blir sendt ut av landet eller dømt og fengslet for å ha oppgitt falsk identitet. De må få permantent opphold og beskyttelse. At psykiske langtidseffekter ved prostitusjon skal kartlegges. Motarbeide alle forsøk på å skape en prostitusjonskultur gjennom pornografi, stripping, reklame og medias fremstilling av kvinner som varer. Innføre lovforbud mot strippeklubber. Samle og spre kunnskap om sammenhengen mellom porno og andre former for seksualisert undertrykking, og belyse hvordan ny teknologi brukes for å spre pornograf 21
RÅDERETT OVER EIGEN KROPP 22
Kvinner skal ha råderett over eigen kropp, seksualitet og reproduksjon. Det er ein føresetnad for full kvinnefrigjering. Trygg abort, prevensjon, svangerskap og fødsel er viktige for kvinner si helse. Kvinner i Noreg har lovfesta rett til sjølvbestemt abort. Medisinsk abort er tilgjengeleg på dei fleste sjukehus som utfører abort, naudprevensjon er i sal utan resept på alle apotek, og kvinner mellom 16 og 20 år har rett til subsidierte p-piller. abort Lov om sjølvbestemt abort vart innført i 1979, men lova vert ofte utsett for angrep av ulike former. Sist med forslaget om reservasjonsrett i 2013. Abort vert forferdeleggjort mellom anna gjennom usanne overdimensjoneringar av psykiske problem etter abort. Kvinnefronten sin strategi mot forferdeleggjering er å slå fast offentleg at kvinner har moralsk kapasitet til å avgjera dette spørsmålet sjølv, gjennom heile svangerskapet. Kvinnefronten meiner det er akseptabelt å bruke ein mindre sikker prevensjon for så å ta abort dersom den sviktar. At perfekt prevensjon vil få abort til å forsvinne er ein myte som må avlivast. Vi avviser at kvinner som ynskjer abort blir sett i ei slik særstilling ved at helsepersonell kan reservera seg mot å utføra inngrepet. Endringar i behandling og tilgang til abortmetoder eller mellom anna naudprevensjon har vore forseinka grunna politisk motstand. Trass i dette virkar grunnprinsippet i lova ikkje å vera truga. prevensjon Ingen prevensjonsmetode er uproblematisk eller perfekt. Kvinner, både i Noreg og elles i verda lever under ulike tilhøve, og har ulike behov for prevensjon, ut frå seksuell praksis, alder, hygieniske forhold o.l. Prevensjon skal hindre graviditet og/ eller verne mot seksuelt overførbare sjukdommar. For å ta rette val om prevensjon treng vi god informasjon. Med utvikling av HIV-epidemien i verda, er val av prevensjonsmiddel mange stader livsviktig. Bruk av kondom og femidom (kvinneleg kondom) kan forebygge spreiinga av HIV/AIDS. gravide Arbeidslivet er lite tilrettelagt for gravide. Kvinnefronten må arbeida for betre regelverk og høve til å stille krav om tilrettelegging, slik at den gravide kan stå i sin jobb så lenge ho ynskjer det. Kvinnefronten stiller krav om auka styrking av gravide kvinner sitt rettsvern. Kvinnefronten har kjempa mot nedlegging av fødeavdelingar og fødestover. Fødselsomsorga har vorte sterkt sentralisert dei siste 30 åra, og angrepa har auka etter at staten overtok sjukehusa og omgjorde dei til føretak. Dette er i tråd med IMF og GATS sine mål om privatisering av helsetenester. Slik rammar globaliseringa av den kapitalistiske økonomien også helsa til kvinner i Noreg, som i resten av verda. Kvinnefronten vil ha slutt på sentraliseringa av fødetilbodet, og krev i samarbeid med brukarane meir differensiert fødselsomsorg på dei store avdelingane. 23
internasjonalt Kvinnefronten har eit stort nettverk av internasjonale kontaktar som gir oss kunnskap om kva krav våre søstrer stiller. Vårt arbeid skjer på deira premiss. Blant anna støttar vi kravet om at kvinneorganisasjonar må vera med i utarbeidinga av prevensjonsprogram og helseprogram for mor og barn. I størstedelen av verda er abortsituasjonen for kvinner verre enn i Skandinavia. Abortlovene er strenge, og i mange land er abort illegalt. Dette, og dårlege hygieniske forhold kring abortinngrepet, fører til sjukdom, lemlesting og død for hundretusenvis av kvinner kvart år. Kvart fjerde påbegynte svangerskap vert avbrote med provosert abort. Av 50 millionar provoserte aborter kvart år vert 20 millionar utført under forhold som er risikable for kvinner. 60.000 kvinner dør kvart år av farlege abortar. Medikamentell abort med bruk av misoprostol har redusert dette. Der abort er illegalt, opnar det for ein kriminell marknad, der den abortsøkjande kvinna blir utnytta både økonomisk og seksuelt, og ho kan verte behandla av ukunnige folk. Kvinner som lever i flyktningleirar har spesielt høg dødsrisiko som følgje av svangerskap, bl.a. etter farlege aborter. Dei har mindre kontroll over eigen reproduktiv helse enn kvinner i meir normal livssituasjon. Dei er og meir i risiko for HIV-smitte. Det finnes mange døme på at tvungen prevensjon, sterilisering og abort blir nytta mot minoritetar, mot fattige kvinner, mot utviklingshemma og som befolkningskontroll. Kvinnefronten går mot all tvang, både når det gjeld prevensjon, abort og fødsel. Vi vil være med på å spreie opplysning om konsekvensane av kjønnslemlesting, og om lovverket vi no har fått i Noreg. kvinnefronten vil: At fødeavdelingar, fødestuer, barselavdelingar og liknande må tilretteleggas for kvinner med funksjonshemning. At rett til ammefri skal lovbestemmes. Arbeide for gratis og sikker prevensjon, og gratis prevensjonsrådgjeving, til alle, og auka andel av kondombruk som ein strategi for å forebygge spreidning av kjønnsykdommer. 24