Innkalling til styremøte i Øvre Pasvik nasjonalparkstyre /Báhčaveaji álbmotmeahccestivra Sted: Bioforsk Svanhovd/Øvre Pasvik nasjonalparksenter, Svanvik Tidspunkt: Mandag 24. februar 2014, kl. 17.00 Styremøtet starter med middag kl. 17.00 Saksliste: Sak 01/2014 Åpning av møte, registrering og godkjenning. a) Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet b) Valg av underskrivere c) Godkjenning av innkalling og saksliste d) Godkjenning av protokoll fra styremøtet 12.desember 2013 Sak 02/14 Orienteringssaker a) Tilbud om innkjøp av brettspillet På eventyr langs Fennoskandias grønne belte (del av ABCG Heritage) b) Invitasjon fra fylkesmannen til Pasvikseminaret 12.-13. mars 2013 på Svanhovd; Tema er miljøtilstanden og bakteppet er Sør-Varanger kommunes bekymring, og konsekvenser av forurensningen fra smelteverkene på russisk side av grensen c) Møteplan videre 2014 d) Eventuelt = vedlegg 1
Sak 03/2014 Barentsskirennet - Søknad om tillatelse til organisert ferdsel Grensekommisæren har søkt om tillatelse til organisert ferdsel i verneområder i Øvre Pasvik i brev datert 19.02.2014, i forbindelse med Barentsskirennet lørdag 15. mars 2014. Søknaden gjelder for 7 år; fra 2014 til og med 2020. Barentsskirennet har vært arrangert siden 1993, og går gjennom Russland, Finland og Norge. Skirennet er et turrenn på 12 km i grenseområdet og rundt Treriksrøysa. Dette er eneste anledning å gå rundt Treriksrøysa. Grensevakter fra alle 3 land påser at lovlige traseer blir fulgt. Rennet har to klasser, en for grensevakt-soldater og en åpen klasse. Løypekart: Løypa kommer inn i Øvre Pasvik nasjonalpark fra Finland, og går ca. 300 meter i utkanten av nasjonalparken. Deretter fortsetter løypa ca. 4.0 km i grensegata i Øvre Pasvik landskapsvernområde til grensemerke 4, der den fortsetter inn på russisk side. Bakgrunn Vernebestemmelsene for Øvre Pasvik nasjonalpark 3, pkt. 5.2, og bestemmelsene for Øvre Pasvik landskapsvernområde 3, pkt. 4 om ferdsel, nærmere definert i forvaltningsplanen (2009) for disse verneområdene i pkt. 4.4, gir en søknadsplikt for organiserte aktiviteter/idrettsarrangement av denne typen i begge verneområdene. Komite for Sport og Kultur i Murmansk Fylke er arrangør på russisk side. Den norske Grensekommisæren samarbeider med Russlands Grensekommissær som igjen støtter Sportskomiteen i Murmansk. Utfordringen er at det ikke er noen synlig sivil arrangør på norsk side derfor har Grensekommisæren tatt et ansvar. Grensekommissariatet i samarbeid med Grensevakten/GSV deltar med teknisk støtte til etablering og preparering av løypetraseen på norsk territorium. Dette arbeidet starter normalt medio januar, og turrennet gjennomføres medio mars. Gjennomføring av etablering og preparering av løypetrase på norsk territorium gjennomføres over 5-8 dager i tidsrommet medio januar og frem til arrangementsdato. Trasearbeidet utføres hver gang med 2-4 snøscootere tilhørende Grensekommissariatet og Grensevakten/GSV, samt 15 20 mannskaper. To dager før arrangementet, benyttes løypemaskin fra russisk territorium. Transport av snøscootere og mannskaper foregår fra Gjøkåsen grensestasjon etter fastlagt scooterløype og ut til grensemerke 4 i Grensefoss. Barentsskirennet samler totalt ca 2000 løpere på renndagen. For deltakere fra norsk side gir Pasvikturist AS et pakketilbud med visum og busstransport fra Kirkenes t/r Rajakoski på russisk side. Se mer info her 2
Vurdering Verneformålet i Øvre Pasvik nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende barskogområde som i det vesentlige urørt i forhold til tekniske inngrep, ta vare på et skogøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen samt ta vare på landskapsformer, særpregede geologiske forekomster og kulturminner. Verneformålet med Øvre Pasvik landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med et rikt dyre- og planteliv, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen og ta vare på landskapsformer og særpregede geologiske forekomster. Plantelivet er fredet også i landskapsvernområdet. Imidlertid kan vernemyndighetene tillate hogst på særskilte vilkår. For begge verneområdene heter det at ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor verneområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse, og området skal kunne nyttes til reindrift og naturopplevelse. I verneforskriften for Øvre Pasvik nasjonalpark 3, pkt. 5.1 heter det at all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Videre i pkt. 5.2 om organisert bruk heter det at bestemmelsen i forskriften ikke er til hinder for tradisjonell turvirksomhet i regi av turforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf forvaltningsplanen. Verneforskriften for Øvre Pasvik landskapsvernområde har parallelle bestemmelser og krav om tillatelse i 3, pkt. 4.1 og pkt. 4.2. I forvaltningsplanen for verneområdene (2009) pkt. 4.4, defineres organisert ferdsel som ferdsel der lag, firma eller lignende planlegger og arrangerer turer der publikum kan melde seg på. Aktiviteten er kunngjort på forhånd. Konkret nevner forvaltningsplanen blant annet at idrettsarrangement er søknadspliktig. Søknadsplikten har flere formål; først og fremst å unngå aktiviteter som er til skade for naturmiljøet, eller styre den til områder som tåler dette, og samtidig få oversikt over aktiviteter som foregår i verneområdene. I forvaltningsplanen heter det at det vil være lettere å få slik tillatelse i landskapsvernområdet enn i nasjonalparken, og at det kan gis flerårige tillatelser for arrangementer som søkes gjentatt årlig. Barentsskirennet er beskrevet i pkt. 4.4 i forvaltningsplanen, imidlertid har det ikke tidligere vært søkt om tillatelse fra vernemyndighetene så langt nasjonalparkforvalter har klart å undersøke praksis. Søknadsplikten ble aktuell i 2003 da nasjonalparken ble utvidet/fikk nye verneforskrifter samtidig som landskapsvernområdet ble etablert, og klart definert med vedtak av forvaltningsplanen i 2009. Foreliggende søknad vurderes opp eventuelle skadevirkninger på naturmiljøet, landskap og naturopplevelse og det enkle friluftslivet. Artsdatabanken/Naturbase viser svært mange funn av sjeldne/rødlistede arter knyttet til området ved Treriksrøysa og sørøstover i landskapsvernområdet. Dette bekreftes i Asplan Viaks foreløpige rapport til nasjonalparkstyret (2014) hvor det heter om Naturtypelokalitet 1001 Treriksrøysa (se kart neste side): Artsmangfold: På tross av et lite areal og at lokaliteten ikke er spesielt intensivt undersøkt mht rødlistearter, er det funnet en nesten eksepsjonell høy tetthet av rødlistearter og svært mange rødlistearter som er funnet i lokaliteten. Furuskogen har en rik flora av arter som er knyttet til biologisk gammel furuskog. Det er fortsatt potensial for funn av nye interessante arter og flere funn av artene som er funnet. Området er viktig for arealkrevende arter som for eksempel lavskrike, lappmeis og tretåspett, særlig sett i sammenheng med tilgrensende nasjonalpark og skog på finsk side. Karplantefloraen er fattig som ellers i disse delene av Pasvik. Urskogshvitkjuke og taigahvitkjuke står begge på rødlista som sterkt trua (EN) og er begge krevende arter knyttet til urskogsnære skogforhold. Gullstrøkjuke er i følge Artskart (www.artsdatabanken.no) tidligere ikke funnet nord for Oppland, foruten at den gjennom 3
disse naturtyperegistreringene er funnet i en håndfull andre lokaliteter. En rekke andre interessante arter er også funnet. Naturtypelokalitet 1002 lengere sørøst (Hannabekken) har i hovedsak eldre naturskog med store deler urskog, også med bl.a. forekomster av sjeldne /rødlistede arter av vedboende sopp som kelokjuke, brun hvitkjuke og lamell-fiolkjuke. Naturtypene i både lok. 1001 og 1002 vurderes som nasjonalt/svært viktig (A), dvs. områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet (Kartleggingen av prioriterte naturtyper, DN-håndbok 13 1999/2006). Disse omtalte biologiske verdiene er direkte knyttet til skogen i området, dvs. inn mot grensegata mot Russland, så langt det finnes skog. Den aktuelle løypetraseen går i hovedsak i den hogde grensegata, slik at sporlegging og ferdsel har ikke direkte konsekvenser på verneverdiene. I forhold til fugle- og dyrelivet samt naturopplevelse og friluftsliv, går løypetraseen parallelt med en kommunal snøscooterløype til Treriksrøysa. Volumet med motorisert ferdsel ved løypelegging- og preparering vurderes ikke å være vesentlig i forhold til annen påregnelig motorferdsel i området. Selve rennet med opptil 2000 deltakere vurderes til å utgjøre en belastning på området, men med varighet på en dag ansees ikke ulempene for fugle- og dyreliv, annen naturopplevelse og enkelt friluftsliv å være vesentlige. Nasjonalparkforvalter ser ikke at en eventuell tillatelse til organisert ferdsel i denne saken, vil skape presedens. Det er vanskelig å se for seg tilsvarende store idrettsarrangement, som i tillegg gir så små direkte konsekvenser på verneverdiene. Barentsskirennet er gjennom mange år innarbeidet som en folkefest over landegrensene i Øvre Pasvik. Det er ikke registrert at andre brukere som enkelt friluftsliv og tamreindrift har hatt negative erfaringer. Derfor ser nasjonalparkforvalter positivt på at arrangementet kan gis en tillatelse med flere års varighet. Imidlertid er det behov for å understreke behovet for at løypelegging, preparering og skiløpernes ferdsel inkludert rastepauser og eventuell bålfyring, skal skje varsomt og ta spesielt hensyn til vegetasjon og døde nedfalte trær og røtter mv. 4
Forslag til vedtak Styret for Øvre Pasvik nasjonalpark er positive til mellomfolkelige arrangement i grenseområdet i Øvre Pasvik, så lenge det ikke innvirker negativt på naturkvalitetene som vernet har til formål å sikre. Nasjonalparkstyret gir derfor arrangementet Barentsskirennet ved den norske Grensekommisær, tillatelse med hjemmel i verneforskriftens 3, pkt 5.2 for Øvre Pasvik nasjonalpark, og verneforskriftens 3, pkt. 4.2 for Øvre Pasvik landskapsvernområde, til nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med etablering og preparering av omsøkte løypetrase i grensegata, ca. 300 meter i Øvre Pasvik nasjonalpark og ca. 4.0 km i Øvre Pasvik landskapsvernområde, jf. løypekart. Samt tillatelse til selve turlangrennet medio mars. Tillatelsen gjelder i perioden fom. 2014 tom. 2020. Vilkår 1. Motorisert ferdsel for etablering og preparering av løyper kan foregå med inntil 4 snøscootere e.l. tilhørende Grensekommisariatet og Grensevakten/GSV, over inntil 8 dager i perioden januar fram til renndato medio mars, samt bruk av løypemaskin i forkant av turennet. 2. Ferdselen skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 3. Til- og frakjøring skal så langt det er mulig følge kommunal snøscooterløype. 4. Stående og liggende død ved skal ikke skades. Nedfalte stammer, rotvelter o.l. kan flyttes til side for å rydde traseen. 5. Det skal ikke kjøres når det ikke er snødekke over vegetasjonen. 6. Bålfyring er tillatt, men det er kun tillatt å bruke nedfalt virke og tørrkvist, unntatt fra tørrfuruer. Nasjonalparkstyret anbefaler at fyringsved medbringes for bålfyring i verneområdene. Medbragt fyringsved må være av lokalt virke for å forebygge spredning av fremmed frømateriale mv. Dette vilkåret kan innskjerpes hvis erfaringer tilsier det. 7. Alt avfall og søppel mv. skal ryddes straks etter arrangementet. 8. Ved brudd på vilkårene kan tillatelsen bli trukket tilbake. Sak 04/2014 Invitasjon som pilot for besøksforvaltning Miljødirektoratet inviterer verneområdestyrer om å melde sitt kandidatur som pilot for utvikling av besøksforvaltning i verneområder. Prosjektet skal utvikle en merkevarestrategi for nasjonalparkene blant annet med formål å fremheve nasjonalparkene i markedsføringen av Norge som reisemål og som grunnlag for bred verdiskaping lokalt. Prosjektet skal også utvikle besøksforvaltning knyttet til nasjonalparkene for å gi gode opplevelser for brukerne, bidra til lokal verdiskaping og for bedre å ivareta naturverdiene.. Prosjektet har en langsiktig målsetting om å utvikle besøksforvaltning som forvaltningsverktøy i alle Norges nasjonalparker. Hver enkelt nasjonalpark vil ha ulike rammer og behov og skal innføre sin besøksforvaltning deretter. Som start på en langsiktig utvikling skal det gjennomføres tre til fire piloter med innføring av helhetlig besøksforvaltning i nasjonalparker i perioden 2014 til og med 2017. Erfaringer fra pilotene skal kontinuerlig overføres til øvrige nasjonalparker og fra 2018 være modell for en langsiktig implementering i alle Norges nasjonalparker, samt ha overføringsverdi for besøksforvaltning også i andre verneområder. Fristen for å melde sitt kandidatur er 24. februar. Nasjonalparker med høyt besøkstrykk, etablert reiselivsinfrastruktur og hvor bruk er en viktig del av verneformålet vil være i overvekt blant de utvalgte. Men for bredde og variasjon i eksempler og erfaringer bør også nasjonalpark/-er med andre karakteristika være representert i utvalget. 5
Miljødirektoratet er opptatt av høy gjennomføringsevne og gode samarbeidsforhold i pilotene. Miljødirektoratet vektlegger høy kvalitet på leveransene og sterk lojalitet til tidsplaner og satsinger i prosjekt «Merkevarestrategi og besøksforvaltning for Norges nasjonalparker». Tidsplan for utvalgsprosess 2014 Kandidatene leverer presentasjon senest 24. februar Møter mellom Miljødirektoratet og et utvalg kandidater i perioden 3. mars. til 20. mars Miljødirektoratet velger piloter 26. mars Miljødirektoratet sender tilbudsskriv til utvalgte nasjonalparkstyrer 27. mars Nasjonalparkstyrene godkjenner tilbud i vedtaksform innen 30. april Nasjonalparkstyret står som ansvarlig for gjennomføring av pilotene. Nasjonalparkforvalter skal lede arbeidet med utvikling og gjennomføring av besøksstrategien. Nasjonalparkstyret må derfor vurdere forvalters kapasitet til å gjennomføre et prosjekt innen besøksforvaltning i lys av status for forvaltningsplanen og andre oppgaver. De utvalgte pilotene blir prioritert over bestillingsdialogen. Samtidig må de utvalgte nasjonalparkstyrene fra 2015 prioritere de tiltak som piloten medfører i bestillingsdialogen. For 2014 gis det midler til planlegging i tråd med oppgavene i punkt 4.1. Det presiseres at finansieringen er begrenset og budsjettavhengig og at finansiering av pilotene er en årlig tildeling basert på tiltaksplaner og høy kvalitet i leveransene, og ikke en finansiell garanti for hele utviklingsperioden. 4.1 Planleggingsfase 2014 og 2015 1. Som del av samlet forvaltningsplan for området utvikle en besøksstrategi for den respektive nasjonalpark. Herunder brukerundersøkelser, reiselivsanalyser og sårbarhetsanalyser. Analysene skal ligge til grunn for besøksstrategiens tiltaksrekke. Besøksstrategien skal utvikles etter maler fra Miljødirektoratet. 2. Utvikle en prosjektplan for gjennomføring av besøksstrategiens tiltaksrekke. Herunder prosjektering av eventuelle fysiske tilretteleggingstiltak. Prosjektplanen med eventuell prosjektering av fysiske tilretteleggingstiltak skal utvikles etter mal fra Miljødirektoratet. 4.2 Gjennomføringsfase 2016-2017 Gjennomføre besøksstrategiens tiltaksrekke. Eks. kunnskapsinnhenting, sikre verneverdier, helhetlig informasjonsstrategi, opplevelsestilbud og naturveiledning, fysisk tilrettelegging og restaureringstiltak, overvåking, samarbeid og rollefordeling etc. Vurdering I forbindelse med rullering av forvaltningsplanen for Øvre Pasvik nasjonalpark og landskapsvernområde har nasjonalparkstyret jobbet med en rekke elementer i en besøksstrategi: Etablering av Porten til Treriksrøysa Utrede Informasjonspunkt Øvre Pasvik (Gjøkhotellet) Tilrettelegging for sykling og padling Bygge ned konflikter mellom padling og hekkende sangsvane i Ellenvannssystemet Tilrettelegge natur- og kulturfenomener for besøk (Kirkesteinen, Desertørsteinen, fangeleiren ved Vaggetem) Registrering av status på besøkstall gjennom ferdselstelling Samtidig vurderer nasjonalparkforvalter at våre verneområder ikke faller inn i hovedmålgruppen med verneområder som har høyt besøkstrykk, etablert reiselivsinfrastruktur og hvor bruk er en viktig del av verneformålet. 6
Det stilles store krav til å prioritere arbeidet med besøksforvaltning både i planleggingsfasen i 2014-2015 og gjennomføringsfasen 2016-2017. Dette vil båndlegge mye av arbeidstiden til nasjonalparkforvalter. Samtidig virker ikke de økonomiske gulrøttene å være veldig forutsigbare. Forslag til vedtak Nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik nasjonalpark ser det som viktig å utarbeide en enkel og langsiktig besøksstrategi for Øvre Pasvik nasjonalpark- og landskapsvernområde i forbindelse med pågående rullering av forvaltningsplanen. Styret ser samtidig store utfordringer i å bygge lokale nettverk i forhold til å ivareta verneverdiene og samtidig støtte opp om lokale reiselivsbedrifter som ser mulighetene knyttet til merkevaren Øvre Pasvik nasjonalpark. Øvre Pasvik nasjonalparkstyre ser også behov for å prioritere det trilaterale samarbeidet med verneområder på finsk og russisk side framover. Nasjonalparkstyret ser ikke det som mulig å prioritere den nødvendige ressursbruken som nasjonal pilot på besøksforvaltning, men ser fram til å dra nytte av erfaringene fra prosjektet. 7