68/14 14/02577-1 VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR 2015. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2015-2018. Spillemidler 2015

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: 18.12.2014 kl. 16:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/00035 Arkivkode: 033 SAKSKART 68/14 14/02577-1 VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR 2015 69/14 14/02495-1 Renovasjonsgebyr 2015 70/14 14/01472-1 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 71/14 14/02924-1 Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2015-2018. Spillemidler 2015 72/14 14/01947-3 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 REFERATSAKER 15/14 13/00818-12 Protokoll fra møtet i Rådet for Funksjonshemmede 19.11.2014 16/14 13/00819-17 Protokoll fra møte i Eldrerådet 12.11.20414. 17/14 13/00819-18 Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.12.2014 1

Saker til behandling 68/14 VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR 2015 Arkivsak-dok. 14/02577-1 Arkivkode. 231 Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 27.11.2014 147/14 2 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 87/14 3 Kommunestyret 18.12.2014 68/14 2

Gebyrregulativet; vann og avløp 2015 Vedtatt av kommunestyret 25.09-2003 og 01.01.2015 med ikrafttredelse fra Rammer for gebyrberegningen Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 5 årsperiode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegningen baseres på Lov om kommunale vass- og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges 25 % mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett. Gebyret kreves inn ved godkjenning av byggesak, eller når eksisterende bygg blir tilkoplet. Vann Avløp Engangsgebyr for tilknytning opp til 200 BRA 13.000,- kr/abonnent 20.000 kr/abonnent Overskytende areal 21,50 kr/m2 36,40 kr/m2 Tillegg for hver boenhet mer enn 2 40% av engangsgebyret 40 % av engangsgebyret Overskytende areal næringsbygg 21,50 kr/m2 36,40 kr/m2 For eiendom med bygg eldre enn 10 år der eier får pålegg om tilknytning til kommunalt nett, reduseres satsen med 10 %. For eiendom der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg, reduseres satsen med 35%. Anleggene må være utført etter tekniske planer godkjent av kommunen og anleggene skal overtas til eie, drift og vedlikehold av kommunen. I tillegg kan det være avtalt anleggsbidrag i utbyggingsavtaler. Dette fremkommer i så fall som egen sak. 2. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Abonnementsgebyret dekker i hovedsak kommunens kapitalkostnader (avskrivninger og renter) til vann-og avløpsanlegg, og forbruket dekker resterende kapitalkostnader og driftskostnader. 2.1 Abonnementsgebyret Abonnementsgebyret Vann Avløp Næring 1100,- kr/abonnent 1550,- kr/abonnent Bolig 1100,- kr/abonnent 1550,- kr/abonnent Som boenhet regnes bolig med et eller flere rom og separat inngang, eget bad/wc og kjøkkendel.

Bygg med flere boenheter betaler 90% av abonnementsgebyret pr. boenhet dersom boenhetene har samme betalings adressat. 2.2 Forbruksgebyret Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på enhetspriser nedenfor. Enhetspris Enhetspris for vann Enhetspris for avløp: 14,0 kr/m3 18,80 kr/m3 Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3] Avløp : Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3] Stipulert forbruk/overgangsregler. Inntil alle abonnenter har installert vannmåler eller det er gitt fritak for installering, jfr. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vennesla kommune, jfr 6, baseres forbruksgebyret på stipulert forbruksgebyr og pris pr. m3. Stipulert forbruk [m3] beregnes slik: Bruksareal BRA [m2] x [m3/m2] der Bruksarealet BRA [m2] etter NS3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,0 m3/m2 For eldre bebyggelse der bruksareal ikke foreligger, brukes leieareal etter Rundskriv Bygg nr. 342 og spesifikt forbruk 1,35 m3/m2. Arealet registrert i kommunens abonnementsregister legges til grunn for beregningen av forbruksgebyret. Forbruksgebyr Vann : Enhetspris [kr/m3] x Stipulert forbruk [m3] Avløp : Enhetspris [kr/m39 x Stipulert forbruk [m3] For fritidsbebyggelse og boliger som brukes deler av året og som betaler etter stipulert forbruk, fastsettes forbruksgebyret til årlig forventet brukstid.

3. Midlertidig bruk av vann og avløp Eiere av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 4. Avlesningsgebyr Avlesningsgebyr dersom kommunen må foreta avlesning av vannmåler: 1000,- kr/måler. 5. Slamgebyr. Tømming av slamavskiller inntil 4 m3, tømming 2. hvert år: kr. 1836,- pr. år. Tømming av slamavskiller inntil 4 m3, tømming hvert år eller flere ganger pr. år: Kr. 2131,- pr. gang. Tømming av tette tanker inntil 6 m3: kr. 2 056,- Tømming av tette tanker utover 6 m3: kr. 285,- pr. m3 Bomtur, tømming som ikke kan foretas p.g.a. forhold som ikke skyldes renovatøren kr. 340,- pr. stk. Tillegg for tømming i ordinær arbeidstid utenfor tømmerute: Kr. 1155,- pr. time. Tillegg for krisetømming (tømming etter 3 timers varsel): Kr. 3517,- pr. stk. 6. Gebyr for stenging av offentlig vannledning Gebyr for oppmøte av driftsoperatør for stenging og åpning av kommunal vannledning, i forbindelse med arbeid på private stikk. Varsling og annonsering inngår ikke gebyret. Arbeid utenfor ordinært arbeidstid etter 1. time påløper time pris kr. 440,- pluss overtidstillegg 50 % eller 100 % Standard gebyr for stenging kr. 1200,- 7. Gebyr for behandling av tekniske planer Det er krav til at utbyggere som ønsker at kommunen skal overta vei, vann og avløp til kommunal drift og vedlikehold får godkjent tekniske planer. Rådmannen foreslår at saksbehandlingsgebyret settes kr. 5660,- Dette er på nivå med en mindre vesentlig reguleringsendring. 8. Saksbehandlingsgebyr for utslippstillatelser Saksbehandlingsgebyr for behandling av søknad om mindre avløpsanlegg kr. 1740,-

69/14 Renovasjonsgebyr 2015 Arkivsak-dok. 14/02495-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 27.11.2014 146/14 1 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 88/14 2 Kommunestyret 18.12.2014 69/14 3

Sak nr.: ASH 26/2014 Behandles av : Styret i Avfall Sør Husholdning AS Saksbeh. : Frode Rosland og Sigurd Tvedt Dato : 09.09.02.2014 Adm. utvalget : 09.09.2014 Avgjøres av : Styret den 15.09. 2014 Sak ASH 26/2014: Foreløpig budsjettopplegg og forslag til avfallsgebyrer til kommunene 2015 Budsjettarbeidet i kommunene gjør at Avfall Sør Husholdning (ASH) må fremme forslag til avfallsgebyrer allerede i september, mens selskapets budsjett først vedtas i desember. Grunnlaget for gebyrberegningen er derfor noe mer usikkert enn ønskelig, men denne usikkerheten er håndterbar bl. a. som følge av at selskapet har et betydelig positivt selvkostfond. Bakgrunnen for gebyrforslaget Endringer i avfallsmengder og antall abonnenter henger nøye sammen med utvikling i overordnet økonomi, forbruksmønster og folketall. Etter lavere vekst i avfallsmengden i 2014 ventes noe sterkere vekst i 2015. Antall innbyggere og abonnenter/boenheter ventes fortsatt å øke omtrent som i 2014, men det er noe økende usikkerhet knyttet til dette. Ikke minst vil foreslåtte endringen i gebyrsystemet medføre en usikkerhet på inntektssiden i den første tiden som følge av overgang til boenhet som beregningsgrunnlag. I budsjettet for 2014 var det ventet en vekst i avfallsmengde fra husholdningene på 6 % mens utviklingen så langt tyder på at veksten blir rundt 2 %. Dette er en hovedgrunn til at vi forventer et nullresultat i selvkostregnskapet for ASH mot et budjettert underskudd på ca 5 mill. kr. Det legges til grunn for gebyrforslaget at selvkostfondet pr 31.12. 2014 blir på 10,5 mill. kr. Når det gjelder utviklingen i økonomiske forhold ellers legger vi til grunn fortsatt lavt rentenivå og lønns- og kostnadsvekst på 2 3 %. ASH har i sin virksomhet særlig på Støleheia betydelige inntekter fra andre enn eierkommunene. Fra 2014 regnes dette som skattepliktig virksomhet resultatet fra den konkurranseutsatte virksomheten skal heretter føres mot egenkapitalen og ikke mot selvkostfondet. Dette er lagt til grunn både for regnskapsprognosen for 2014 for gebyrforslaget for 2015. I avfallsplanen (2013 16) er det lagt opp til en gebyrutvikling for et normalabonnement på + 3,5 % pr år. I budsjettet for 2014 ble det likevel vedtatt en økning på 5 % som følge av forventet sterk vekst i avfallsmengdene og at Returkraft økte restavfallsprisen med 400 kr/tonn (30 %). Kommunene ber i eierskapsmeldingen for Avfall Sør om at selskapet i forbindelse med budsjettutarbeidet for 2015 synliggjør mulige tiltak og beskriver konsekvenser for at en skal holde seg innenfor kostnadsrammen som er vedtatt som økonomisk delmål i avfallsplanen. I samsvar med avfallsplanen legges det fra 2015 opp til en endring av gebyrsystemet. Det foreslås at fastgebyret beregnes pr boenhet i stedet for at det baseres på antall og størrelse av avfallsbeholdere og det utarbeides retningslinjer for hvordan dette skal beregnes og innkreves. Dette innebærer at fastgebyret for eneboliger, rekkehus mv. med egne beholdere 1

reduseres. Borettslag, sameier mv. der flere boenheter deler beholdere betaler i dag en svært liten del av felleskostnadene til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, administrasjon osv. og denne forskjellen vil over tid bli borte. Gebyret for et normalabonnement holdes uendret fra 2014 ved at gebyret pr tømming økes noe og fastgebyret reduseres tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere gis det en rabatt på fastgebyret på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres gradvis til null i 2018. Endringen av beregningsgrunnlaget for fastgebyr gjør sammen med lavere vekst i avfallsmengde at normalgebyret vil øke med mindre enn 3,5 % i året i avfallsplanperioden uten å iverksette særskilte tiltak. Fra 2014 til 2015 økes gjennomsnittlig avfallsgebyr pr boenhet med 2 % mens økningen i 2014 var 5 %. Vi har i gebyrforslaget ikke fullt ut hensyntatt konsekvenser av pågående endring av selvkostregelverket. Dersom foreliggende forslag fra Miljødirektoratet gjøres gjeldende fra 2015 vil dette på sikt føre til at Returkraft setter ned prisen for husholdningsavfall mens eierne må dekke underskudd ved å tilføre ny egenkapital. Men Returkraft reduserer ikke prisen i 2015 og på kort sikt må prisreduksjon også ses i forhold til at Returkraft pr 31.12. 2014 har et negativt selvkostfond (det vil si at bl. a. ASH til nå har betalt for lite) på rundt 90 mill. kr. Vi har foreløpig lagt til grunn at prisen for husholdningsavfall som leveres til Returkraft ikke endres før etter 2017. Nærmere om endringen av gebyrsystem Avfall Sør Husholdning (ASH) har det siste året arbeidet med en revisjon av gebyrsystemet for husholdninger. Saken har vært oppe til behandling i styret 3 ganger og saken har vært diskutert med eierkommunene gjennom i Administrativt utvalg (AU). Det har vært stor enighet om at det har vært et behov for å endre deler av gebyrsystemet for renovasjon. Dagens gebyrsystem med betaling pr. tømming av beholdere gir utilsiktede fordelingsvirkninger og er hemmende for videre utvikling f.eks. av nedgravde fellesløsninger, dette er vist i figuren under. Grunnen til dette er at en vesentlig del av gebyret (fastgebyret) beregnes ut fra antall og størrelse av avfallsbeholdere og ikke pr. boenhet som er vanlig i de fleste andre kommuner. Abonnenter med felles avfallsløsninger (borettslag, sameier, hybler) betaler som følge av dette en urimelig lav andel av felleskostnadene til drift av gjenvinningsstasjoner, returpunkter mv. Vi foreslår på denne bakgrunn en endring av dagens gebyrsystem. I hovedsak gjelder denne endringen fastgebyret. Det variable gebyret pr. tømming endres ikke 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Eksempler på renovasjonsgebyr i 2014, eks. mva Tømme gebyr Fastgebyr Figur 1. Eksempler på renovasjonsgebyr pr. boenhet i 2014. Antall boenheter i parentes. 2

Nytt system for av fastgebyr til dekning av felleskostnader Administrasjonen foreslår å endre dagens system med å beregne fastgebyr på grunnlag av antall og type avfallsbeholder hos den enkelte abonnent til et system hvor fastgebyret beregnes på grunnlag av antall boenheter hos den enkelte abonnent. Forutsetningen for å få til en slik endring er å definere boenhet som grunnlag for beregning av fastgebyret. Boenhet som grunnlag for fastgebyr De aller fleste andre renovasjonsselskap og kommuner benytter boenhet som grunnlag for beregning av hele eller deler av hele renovasjonsgebyret. Dette er også i samsvar med forurensingsloven. I vårt system med Smart Sortert har det ikke vært behov for dette før nå. Bolig eller boenhet er derfor ikke hos oss definert i gjeldene renovasjonsforskrift eller tilhørende retningslinjer. På grunnlag av andre renovasjonsselskaper og kommuner foreslår vi at en bolig og boenhet blir definert som følger: «Med bolig menes enhver selvstendig boenhet i permanent oppsatt byggverk, herunder fritidseiendom, hytte, campingvogn, og annet. Med selvstendig boenhet menes bruksenhet som gir mulighet for hvile og matstell innenfor boenhet. Med permanent menes boenhet som gir mulighet for bruk, eller som har vært i bruk, i mer enn tre måneder. Likt med bolig menes hybel, enkelt beboelsesrom, eller annet besittelsesforhold til privat bruk som gir adgang til kjøkken eller annen innretning for matstell» Antall og type boenheter hentes ut fra Matrikkelen, (Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser). Boenheter finnes i ulike typer boliger. Både selvstendige boliger, boenheter i borettslag og godkjente hybelleiligheter i eneboliger er registrert som boenheter i Matrikkelen. Det vil også være noen boenheter som er vanskelig å hente ut fra Matrikkelen. Dette kan være boenheter i næringsbygg, fritidseiendommer og annet. Videre er det også enkelte abonnenter som ikke har oppgitt antall boenheter eller der boenheten ikke er godkjent/registrert. Dette er i så fall problematisk i forhold til andre kommunale tjenester og forhold. Avfall Sør vil samarbeide med kommunene for å få mest mulig oppdaterte registrering slik at alle boenheter skal være med å bidra til å dekke utgiftene til renovasjonsordningen. Det er i størrelsesorden 47.000 registrerte boenheter i de 4 eierkommunene, herunder 844 borettslag og sameier med til sammen 6.808 boenheter. Vi venter at dette tallet vil stige både som følge av at folketallet og antall boenheter øker og fordi det i dag er flere abonnenter som ikke har registrert alle sine boenheter. Om lag 15 % av alle normalabonnenter har en eller flere godkjente hybler eller hybelleiligheter som vil bli omfattet av krav om betaling av fastgebyr. Avfall Sør har frem til nå ikke brukt data om boenheter. Det er derfor satt i gang arbeid med å registrere antall boenheter i alle eierkommunene. Det er en kontinuerlig prosess og vil fortsette videre også de neste årene. Imidlertid vil det i løpet av høsten bli utarbeidet et oppdatert tall for boenheter i de 4 eierkommunene som legges til grunn i endelig budsjett i desember. I denne saken om gebyrer for 2015 er det lagt grunn at antall boenheter er 42.000. Disse fordeler seg som følger: 36.000 boenheter er normalhusholdninger uten ekstra hybel. 7.000 boenheter i borettslag som foreslås å betale 70 % av fastavgiften. 2.000 boenheter i vanlige boliger som foreslås å betale 50 % av fastgebyret. 3

Generelt om nytt renovasjonsgebyr for 2015 Innføring av et nytt renovasjonssystem for fastgebyret vil gi noe økt gebyr særlig for borettslag og sameier. Dette vil også gjelde for eneboliger, rekkehus mv. med hybler eller hybelleiligheter. Avfall Sør Husholdning har på denne bakgrunn fremmet 2 alternative forslag til hvordan en slik ny ordning kan innføres. I alternativ 1 innføres den nye ordningen trinnvis over 4 år med oppstart 1. januar 2015 og i alternativ 2 innføres den nye ordningen fullt ut fra 1. januar 2015. Det legges til grunn at årsgebyret for et normalabonnement ikke skal økes i 2015. Det variable tømmegebyret for et normalabonnement øker med 2,9 % mens fastgebyret reduseres med 3,3 %. Det legges opp til at årsgebyret for normalabonnenten fra 2016 kan økes med inn til 3,5 %. For borettslag, sameier mv. der flere boenheter har felles avfallsbeholdere vil det bli en økning i 2015. Totalt sett øker gebyrinntektene med 2,0 % som følge av overgangen til å beregne fastgebyr pr. boenhet i stedet for dagens system der dette beregnes ut fra antall og størrelse på avfallsbeholderne Alternativ 1. Det nye gebyrsystemet innføres med en overgangsordning på 4 år. Innføring det nye gebyrsystemet vil særlig for borettslag/sameier og normalabonnenter gi en prosentvis betydelig økning dersom ordningen innføres i ett trinn. Det er derfor foreslått at ordningen kan innføres gradvis over 4 år. I forslaget ligger det inne en reduksjonsordning for fastgebyr for boenheter i borettslag og sameier, 30 % rabatt i 2015, 20 % i 2016, 10 % i 2017 og fullbetaling i 2018. I tillegg er det foreslått reduksjon for hybel eller hybelleilighet i boliger med fullt betalende abonnent på 50 % i 2015. For å illustrere konsekvensene av forslaget er laget et gjennomsnitt for 6 ulike borettslag og sameier. Tabell 1 viser årsgebyr for årene fra 2014 til 2018 for en gjennomsnitts boenhet i et borettslag eller sameie. Generell prisstigning er ikke tatt med i beregningen. Det er lagt til grunn at uendret antall tømminger. Tabell 1. Gradvis innføring av nytt gebyrsystem (2014 til 2018), eks. mva. Årsgebyr 2014 Årsgebyr 2015 30 % reduksjon Årsgebyr 2016 20 % reduksjon Årsgebyr 2017 10 % reduksjon Årsgebyr 2018, 0 % reduksjon «Gjennomsnittboenhet» 1573 1948 2089 2229 2369 i borettslag/sameie % - vis økning pr. år 0 23,9 7,2 6,7 6,4 En gradvis innføring av nytt system for fastsettelse av fastgebyr over 4 år, vil gi størst økning av gebyret det første året for borettslag og sameier som i dag betaler lite fastgebyr. Økningen blir betydelig mindre de siste 3 årene. For borettslag hvor beboerne har egne avfallsbeholdere vil det nye gebyrsystemet få liten betydning for gebyrnivået. Abonnenter med egne avfallsbeholdere og abonnenter knyttet til nedgravde avfallsløsninger skal fortsatt betale fullt fastgebyr. Når abonnenter med egne beholdere, eller abonnenter knyttet til nedgravde avfallsløsninger, har hybler eller hybelleiligheter, skal det betales fastavgift for hver boenhet men det gis 50 % rabatt for hver hybel eller hybelleilighet. Tabell 2. Årsgebyr for renovasjon for 2015 for boenheter med egne beholdere og abonnenter knyttet til nedgravde løsninger, eks. mva. Boligtype Variabelt gebyr for 2015 Fastgebyr for 2015 Årsgebyr for 2015 uten hybel Årsgebyr 2015 med hybel Normalabonnent 1.737 1.403 3.140 Tillegg pr. hybel 861* 702 4.703 *) Det er anslått at en normalabonnent med hybel tømmer 50 % mer enn en abonnent uten hybel. 4

Under forutsetning av at antall tømminger er riktig (50 %), vil en normalabonnent med hybel betale om lag det samme i årsgebyr som i dag. I tabell 3 vises gjennomsnittsberegningen for gebyrene pr. boenhet fra 2013 til 2015. Antall Årsgebyr 2013 Årsgebyr 2014 Årsgebyr 2015 boenheter Normalabonnent 36 000 2 987 3 140 3 140 Borettslag og liknende 7 000 1 500 1 573 1 950* Gjennomsnitt 2 745 2 885 2 946 Endring i % 5,1 % 2,1 % *) 30 % rabatt Alternativ 2. Det nye gebyrsystemet innføres fullt ut fra 1. januar 2015 Tabell 4 vises årsgebyr for årene fra 2015 for en gjennomsnitts boenhet i et borettslag eller sameie Det er lagt til grunn at det ikke blir noen endringer i antall tømminger. Det er heller ikke lagt inn noen prisstigning for normalabonnenten. Tabell 4. Eksempler på årsgebyr for renovasjon for 2015, eks. mva. Boligtype Variabelt gebyr for 2015 Fastgebyr for 2015 Årsgebyr for 2015 Årsgebyr 2014 Normalabonnent 1 737 1 403 3 140 3 140 Gjennomsnitts boenhet i borettslag/sameie 966 1.403 2.369 1.573 Økningen blir i gjennomsnitt 796 kr fra 2014 til 2015 for en boenhet i borettslag eller sameie. Det vil som i alternativ 1, være stor variasjon mellom de ulike borettslagene og sameiene. Som i alternativ 1 foreslås det for normalabonnentene og abonnenter knyttet til nedgravde avfallsløsninger som har hybler eller hybelleiligheter en rabatt pr. hybel eller hybelleilighet 50 % i 2015, se tabell 2. Anbefalt løsning Administrasjonen anbefaler at gebyrsystemet endres fra 2015 med sikte på at alle innbyggere skal bidra til dekning av utgiftene til felleskostnader til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, nedlagte deponier, administrasjon mv. på en mer rettferdig måte. Dette gjøres ved å beregne fastgebyret pr boenhet og ikke pr avfallsbeholder som i dag. Konsekvensen av dette er at borettslag, sameier mv. får økt renovasjonsgebyr mens gebyret for et normalabonnement (eneboliger, rekkehus mv. med egne avfallsbeholdere) ikke øker. Det er utarbeidet alternative forslag til hvordan dette kan gjennomføres, og for at ikke endringene skal bli for store anbefaler vi en rabattordning med gradvis opptrapping over 4 år. Alternativt kan det nye gebyrsystemet innføres fullt ut allerede fra 2015. For boenheter som har egne beholdere og betaler fullt gebyr, men der en del av boligen leies ut som hybel, foreslås det en rabatt i fastgebyret for hybelen på 50 %. 5

Forslag til vedtak 1. Styret vedtar forslaget til nytt gebyrsystem der fastgebyr fra 2015 fastsettes pr boenhet. 2. Fastgebyret for boenheter i borettslag, sameier mv. med fellesabonnement og felles avfallsbeholdere trappes opp gradvis og det gis 30 % reduksjon i 2015 3. Fastgebyr for utleide hybler i boenheter der abonnenten betaler fullt fastgebyr gis 50 % rabatt Vedlegg: Prisliste for renovasjon 2015 Kristiansand xx.09. 2014 Sigurd Tvedt Daglig leder Frode Rosland Renovasjonssjef Kristiansand 09.09.2014 6

PRISLISTE FOR RENOVASJON 2015 Alle kommunene VEDLEGG 1 Tjeneste Eksl. MVA % vis Inkl. MVA 2014 2015 endring 2014 2015 Fastgebyr Fastgebyr borettslag og sameier (uten reduksjon) 1 403,00 1 753,75 Fastgebyr for normalabonnent uten hybel 1 403,00 1 753,75 Fastgebyr for normalabonnent med hybel, 50 % reduksjon i 2015 701,50 876,88 Fastgebyr abonnent med nedgravd avfallsløsning uten hybel 1 403,00 1 753,75 Fastgebyr abonnent med nedgravd avfallsløsning med hybel, 50 % reduksjon i 2015 701,50 876,88 Fastgebyr borettslag og sameier, 30% reduksjon i 2015 982,10 1 227,63 120 liter papp & papir 330,90 340,56 2,9 413,63 425,69 240 liter papp & papir 389,60 397,39 2,0 487,00 496,74 660 liter papp & papir 1 071,00 1 092,42 2,0 1 338,75 1 365,53 1000 liter papp & papir 1 524,00 1 554,48 2,0 1 905,00 1 943,10 Variabelt gebyr 120 liter bioavfall, pr tømming 26,30 27,09 3,0 32,88 33,86 240 liter bioavfall, pr tømming 54,10 55,18 2,0 67,63 68,98 120 liter restavfall, pr tømming 31,60 32,49 2,8 39,50 40,62 240 liter restavfall, pr tømming 54,60 55,69 2,0 68,25 69,61 660 liter restavfall, pr tømming 146,50 149,49 2,0 183,13 186,86 1000 liter restavfall, pr tømming 185,90 189,67 2,0 232,38 237,09 Matavfallsposer 100 stk. 32,50 32,69 2,0 40,06 40,86 Matavfallsposer 200 stk. 63,00 64,26 2,0 78,75 80,33 Tilleggsgebyr for ekstra tømming av dunker Ekstra tømming på tømmedag, oppmøtepris 347,60 352,81 1,5 434,50 441,02 Ekstra tømming på annen tømmedag, oppmøtepris 670,50 680,56 1,5 838,13 850,70 Hjemmekompostbeholder, en husstand 54,05 54,05 0,0 67,56 67,56 Bytting av dunker Bestilt bytting - endring av abonnement 400,50 400,50 0,0 500,63 500,63 Bytting som følge av ødelagt dunk (gratis) Bytting etter timer, ved større byttejobber, timepris 844,00 861,00 2,0 1 055,00 1 076,25 Gebyrsatser for andre renovasjonstjenester Hytterenovasjon (påske - 1. nov) 1 261,50 1 286,73 2,0 1 576,88 1 608,41 7

70/14 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Arkivsak-dok. 14/01472-1 Arkivkode. 060 Saksbehandler Hans Petter Furuborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget 14.11.2014 11/14 2 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 89/14 3 Administrasjonsutvalget 02.12.2014 9/14 4 Kommunestyret 18.12.2014 70/14 4

2015-2018 DIGITALISERINGSSTRATEGI Fornye, forenkle, forbedre

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 1 INNHOLD 2 INNLEDNING... 2 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 KOMMIT-PROGRAMMET... 2 2.2.1 PROGRAMMETS VISJON... 2 2.3 STATUS... 4 2.4 MÅL... 6 2.4.1 HOVEDMÅL... 6 2.4.2 EFFEKTMÅL... 6 2.4.3 TEKNOLOGISKE MÅLSETNINGER... 6 3 ORGANISERING... 7 4 SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER... 8 4.1 ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE OG OMSORGSEKTOREN... 8 4.2 OPPVEKST OG UTDANNING... 10 4.2.1 TEKNISKE LØSNINGER SOM FREMMER LÆRING GJENNOM VARIERT LEK OG AKTIVITETER... 10 4.2.2 TEKNISKE LØSNINGER OG UTSTYR SOM FREMMER LÆRING... 11 4.3 DIGITAL FORVALTNNG... 12 4.3.1 DIGITAL DIALOG ANSATTE... 13 4.3.2 ARKIV OG DOKUMENTHÅNDTERING... 14 4.3.3 PLAN, BYGG OG GEODATA... 15 5 TVERRGÅENDE SATSNINGSOMRÅDER... 16 5.1 INTERKOMMUNALT SAMARBEID... 16 5.2 KOMMUNIKASJONSLØSNINGER (Telefoni/samhandling)... 16 5.3 STRATEGISK LEDELSE OG IKT... 17 5.4 IKT KOMPETANSE... 17 5.5 ARKITEKTUR OG STANDARDISERING... 18 5.6 GJENBRUK AV DATA OG BEDRE UTNYTTELSE... 18 5.7 IT-TJENESTEN... 19 5.8 IT-TEKNISKE TILPASNINGER... 19 5.9 BREDBÅND... 20 5.10 FRI PROGRAMVARE... 20 5.11 GRØNN IT... 20 5.12 DIGITALE POLITIKERE... 21 5.13 SKY-TJENESTER... 21 5.14 PERSONVERN, TAUSHETSPLIKT OG INFORMASJONSSIKKERHET... 22 5.15 INTERNKONTROLL OG AVVIKSHÅNDTERING... 23 1

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 2 INNLEDNING Digitalisering skal skape gevinster, og denne digitaliseringsstrategien er en felles ramme for hvordan disse gevinstene skal skapes. Gevinster oppnås ikke gjennom investeringer i digitale løsninger alene, men gjennom endringer i arbeidsprosesser. De fleste arbeidsprosesser som utføres i en kommune er ledd i et tjenestetilbud til enten innbyggere, organisasjoner og næringsliv, eller ansatte. Målet er at prosessene i så stor grad som mulig skal automatiseres der det gir en gevinst. Digitaliseringsstrategien er et felles dokument for de handlingsplanene som utarbeides innenfor skole, helse og omsorg, digital forvaltning og IT. Digitaliseringsstrategien gir derfor et utdrag av de tiltakene som skal iverksettes innenfor sektorene. Den skal også være et middel for å øke samarbeidet i kommuneforvaltningen. Digitaliseringsstrategien vil stille krav til robuste og gode tekniske IT-løsninger. For å vise hvor vi ønsker at digitaliseringsstrategien skal bringe oss kan vi benytte følgende bilde: Som innbygger/virksomhet i Vennesla kommune i 2016 har man et digitalt førstevalg Jeg skal bruke systemer som er enkle, selvforklarende og kan gi meg den informasjonen jeg trenger når jeg trenger det. Som ansatt i Vennesla kommune i 2016 IT løsninger som gjør de ansatte i stand til å jobbe mer effektivt med en bedre kvalitet på sluttproduktet. De data som skapes skal flyte fritt mellom systemene og kunne gjenbrukes i andre systemer. IT løsningene skal hjelpe med å få tak i riktige opplysninger i alle oppgaver som skal utføres. Vennesla kommune i 2016 IT-løsninger skal bidra til effektiv kommunal drift, og føre til besparelser for kommunen totalt sett. 2.1 BAKGRUNN Vennesla kommune utarbeidet sin første 4 årlige IT-strategi i 2011. Dette var en 4 årlig strategi knyttet opp mot kommunens økonomiplan. Strategien ble revidert etter 2 år og har fungert som et godt styringsdokument for kommunen. 2.2 KOMMIT-PROGRAMMET KS-etablerte dette i mai 2012 som et program for IKT-samordning i kommunesektoren. Programmet skal gå ut 2015. 2.2.1 PROGRAMMETS VISJON En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Det foreligger seks strategiske føringer for digitalisering av kommunal sektor Skape digitale tjenester sammen med innbyggere, næringsliv og ansatte (samskaping): Digitale tjenester skapes sammen med brukere, ansatte i kommuner og andre interessenter i fellesskap. Jobbe for økt samhandling i kommunesektoren: Fellesløsninger for funksjonalitet og standarder for arkitektur deles på tvers av kommunene. Forbedre samhandling mellom stat og kommune: Felles kommunal IKT-arkitektur muliggjør at lokale fagsystemer og nasjonale og kommunale fellesløsninger snakker sammen. 2

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 Bruke felles kommunal IKT-arkitektur: Bruk av verktøykasse for felles kommunal IKT-arkitektur som inneholder beskrivelse av brukerreiser, felles kommunal tjenesteplattform, grunndata fra kommunale og nasjonale registre, nasjonale og kommunale fellesløsninger, fagsystemer, infrastruktur, standarder og grensesnitt. Realisere gevinster: Kostnader og effekter måles i alle prosjekter. Øke digital kompetanse: Økt kompetanse om digitalisering, behovsstyrt tilnærming, fellesløsninger og arkitektur sørger for at kommunene settes i stand til å nå visjonen. Skissen på nedenfor viser hvordan KS ser for seg at interne og eksterne løsninger kan integreres. Ved bruk av den felles kommunale integrasjonsplattformen skal man enkelt kunne realisere nye løsninger. Støttesystemer og fagsystemer skal også kunne kommunisere via den samme plattformen og alle disse tjenesten behøver da ikke nødvendigvis kjøres innomhus. Man kan da med andre ord kjøre noe selv og noe som rene tjeneste leveranser. 3

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 2.3 STATUS STYRKER Vennesla kommune har i dag 1340 brukere i sine administrative systemer o 660 brukere i sikker sone o 160 brukere i åpen sone o 520 brukere i skolen Ca. 400 mobiltelefoner/nettbrett hvorav ca. 350 er koplet opp mot kommunal epost og kalender Brukere fordelt på ca. 35 lokasjoner Ca. 1800 elever som bruker skoleløsningene Ca. 50 forskjellige datasystemer er i bruk 3,6 årsverk knyttet til IT, samt en lærling Liten og fleksibel IT-tjeneste Kompetente ansatte Nærhet til ansatte / IT Kommunestørrelse som gir mulighet for oversikt og kjennskap til det som skjer Kostnadseffektiv drift UTFORDRINGER Kompetanse hos brukerne Strategisk IT kompetanse hos ledere Behov for en grenseoppgang mellom IKT og andre tjenesteområder Bedre samhandling mellom systemer Bedre prosedyrer knyttet til anskaffelse av nye systemer Sørge for at man jobber og tenker tverrfaglig i alle anskaffelsesprosesser Bedre struktur på support til brukere Tydeliggjøre krav til systemansvarlige / IT ansvarlige på skolene TEKNOLOGISKE TRENDER De trendene som kommer til å påvirke Vennesla kommune i en eller annen form de nærmeste årene er: Sourcing Sourcing har en veldig glidende overgang til Skytjenester, men her velger vi å definere der som «Å sette bort drift av ITløsninger til en bestemt ekstern leverandør» Vennesla kommune drifter i hovedsak sine IT løsninger selv og i eget hus. Dette er en løsning som har fungert godt og er kostnadseffektiv for kommunen. Flere av kommunene i Knutepunkt Sørlandet er i ferd med og outsource sine IT tjenester til Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste (KR-IKT) som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Iveland og Birkenes. Vennesla kommune har i likhet med Søgne kommune foreløpig valgt å stå utenfor dette samarbeidet. Slik situasjonen er pr. i dag vil en ikke anbefale at en endrer på dette. I de nærmeste årene må vi imidlertid ha en løpende vurdering av hvordan det er mest hensiktsmessig å organisere kommunens IT-arbeid. Dette må bl.a. vurderes i lys av eventuelle oppgave- og strukturendringer som måtte komme. 4

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 Skytjenester Skytjenester er kort fortalt et nettverk av eksterne servere på internett for å lagre, håndtere og behandle data i motsetning til å ha det på egne servere i eget bygg. Vennesla kommune har i dag kun et fåtall tjenester i skyen, men bruken av denne type løsninger vil sannsynligvis øke i perioden. Bakgrunnen for dette er bl.a. leverandører som bare tilbyr skyløsninger, samt begrensede ressurser i intern IT-tjeneste. Det vil ikke være mulig å håndtere all veksten lokalt. Skytjenester kan også være tilgjengelighet til interne data. Man lager da en intern sky for og tilgjengelig gjøre interne data via internett for ansatte. I forhold til mobilitet vil dette være noe det må ses på i strategiperioden. Servere De tradisjonelle rack serverne blir mindre og mindre aktuelle og disse brukes mer til spesielle oppgaver. Omfang av viritualisering øker og det er kun unntaksvis at man kjører dedikerte fysiske servere til noe som helst lenger. Det har i mange år vært kjørt på Blade servere og vi bruker virtualisering i stor grad. Dette har gitt gevinster i forhold til mindre strømforbruk og betydelig færre fysiske servere. Nettverk «Internet of things» er et begrep som ofte brukes. Kort kan det beskrives slik at stadig flere enheter skal kommunisere på virksomhetens nett og over Internett. Dette gjelder selvsagt PC-er, nettbrett og smarttelefoner, men også alarmsystemer, overvåking og sensorer som f.eks. i Smarthus. Alt dette skal kommunisere over nett til en eller annen sentral og stiller helt andre krav til nettverk enn tradisjonell bruk har gjort med det resultat at nettverkene må designes og skaleres annerledes enn hva som har vært vanlig. For hvert apparat som tilkobles en virksomhets nettverk øker også sjansen for at virksomheten blir angrepet og slått ut på grunn av feil, sikkerhet blir derfor bare enda viktigere fremover. Applikasjoner Stadig flere systemer og løsninger som tradisjonelt har måttet installeres på lokal infrastruktur leveres nå som en tjeneste fra applikasjonsleverandør (SaaS). Trenden er at dette vil bli mer og mer vanlig fremover. I offentlig sektor vil KommIT lage flere fellesløsninger som vil forenkle integrasjon mellom det som fortsatt vil være lokalt og det som vil bli levert som eksterne tjenester. SvarUt er et eksempel på en løsning som allerede er etablert og flere vil komme. Brukerutstyr Den tradisjonelle PC-en vil fortsatt eksistere, men bærbare maskiner vil nok for mange erstattes med nettbrett. I en kontorsituasjon vil bruker sette nettbrett i dokking hvor man har ekstern skjerm, mus og tastatur. For de som ikke har behov for å ta sin enhet ut av hus vil bruk av tynnklienter sannsynligvis øke. Disse vil selvsagt ha full multimedia støtte og for øvrig fungere som PC, men med langt lavere strømforbruk og lengre levetid. Bring Your Own Device (BYOD) Den nye generasjon brukere har helt andre forventninger og krav til brukerutstyr enn vi har sett frem til nå. De vil kunne velge selv hva de skal jobbe på. Dette vil stille krav til at IT kan levere applikasjoner sømløst uavhengig av utstyr. Mobilitet En voksende trend er mobilitet. Mobilitet handler om terminalen (mobil, nettbrett eller nye devicer som kommer) du alltid har med deg og informasjon som alltid er tilgjengelig levert over Internett. IT-løsninger må derfor være tilpasset mobilitet og løsningene må være plattform uavhengige. Hvilke enheter som blir brukt vil brukeren i større grad bestemme selv (BYOD). 5

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 2.4 MÅL Kommunens mål og satsningsområder for IT bygger på statlige føringer, KS sin digitaliseringsstrategi og IT-strategi for Knutepunkt Sørlandet. 2.4.1 HOVEDMÅL Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der publikum, samarbeidspartnere og/eller ansatte er tjent med det. 2.4.2 EFFEKTMÅL Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser 2.4.3 TEKNOLOGISKE MÅLSETNINGER Gjennomføring av denne digitaliseringsstrategien krever at teknologien som ligger i bunnen er robust nok til å understøtte de løsninger som skal kjøre. De teknologiske forutsetningene blir ikke oppfylt av seg selv, men krever en langsiktig tankegang og god kjennskap til de prosessene som finnes. Ved gjennomføring av denne digitaliseringsstrategien ligger det også implisitt at teknikken bak løsningene må være tilpasset de løsningene som velges. Integrasjoner mellom løsninger stiller også krav til at løsningene er i korrekt og oppdatert versjon. Frekvensene på oppdatering av systemer vil som en konsekvens av integrering mellom systemer dermed øke. For å kunne opprettholde en stabil drift av de tekniske løsningene inngås det ved anskaffelse av en 5 årlig supportavtale med leverandør på den enkelte enhet. Vi anser 5 års levetid på teknisk utstyr som fornuftig med hensyn til stabilitet og oppetid. 6

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 3 ORGANISERING Styringsgruppe Rådmannens lederteam Prosjektgruppe Hans Petter Furuborg Kristin Flåt Viksnes Audhild Linde Røed Dagne Ropstad Liv Karin Leland Randi Sofie Hagen Helse og velferd Dagne Ropstad Hans Petter Furuborg Ingrid Marie Ruenes Anita Aasan Anita Nakkestad Solveig Norvold Oppvekst og utdanning Audhild Linde Røed Hans Petter Furuborg Liv Kari Bjerland Kari Oanh Gjerald Hildegunn Lundevold Kristin V. Håland Digital dialog Liv Karin Leland Hans Petter Furuborg Kristin Flåt Viksnes Daniel Angelstad Geir Knutsen Randi Sofie Hagen 7

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 4 SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER 4.1 ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE OG OMSORGSEKTOREN Vennesla kommune skal gi helhetlige, effektive og faglig forsvarlige omsorgstjenester til innbyggerne. Befolkningsprognoser viser en stor økning i antallet eldre i årene fremover, samtidig som vi får forholdsvis færre yngre. Det vil si at mange vil trenge tjenester, og det vil være færre til å utføre disse tjenestene. I tillegg vil det komme nye brukergrupper, og vi må påregne økning og kontinuerlig endring av omsorgstjenesten. IT er et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i både produksjon og virksomhetsstyring. DAGENS SITUASJON Den tekniske plattformen/infrastrukturen er på plass. Utstyr situasjonen(pc-er, skrivere, kabling m.m.) er p.t. rimelig i forbindelse med at nye IT - funksjoner/tjenester tas i bruk. El-meldingsutveksling (Helsenett) er tilknyttet og i bruk mellom kommunen og Vennesla legesenter, Sørlandet sykehus, NAV, samt fysioterapeuter i Vennesla og Iveland, både private og kommunale. Visma Samhandling Arkiv: Hel-elektronisk arkivsystem for brukeropplysninger er innført og i bruk både innenfor helse og omsorg og barnevernet. Innføringen har gjort at vi har et godkjent arkiv i sikker sone som brukes til å ivareta behovet for arkivering av sensitiv informasjon på flere sektorer. Mobil omsorg ble tatt i bruk i hjemmetjenesten i juni 2014. Ansatte lærer seg lett å bruke verktøyet og opplever det som gøy, lærerikt og tidsbesparende. Rapportskrivingen foregår nå hos brukeren, noe som gir bedre kvalitet, mindre stress og mer fornøyde ansatte. Gjennom bruk av løsningen håndteres den økte brukermassen uten å leie inn flere vikarer. Sykepleierhåndboken som brukes til oppslagsverk er godt benyttet, og integrert i fagsystemet. Veilederen.no er tatt i bruk innenfor hele sektoren og er et nyttig verktøy for både ledere og ansatte. Det skal lages en egen plan med strategi for videre utvikling av velferdsteknologi i Helse og omsorgssektoren. Denne skal omfatte utvikling av: trygghetspakker og ellers teknologiske løsninger som skal dekke utfordringer hos brukerne i forhold til kognitiv svikt, fall og ensomhet. Trygghets- og sikkerhetsteknologi Dette omfatter teknologier som skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen. Kompensasjons- og velværeteknologi Dette omfatter teknologier som bistå når f.eks. hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Gruppen omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet mer komfortabelt f.eks. styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt Dette omfatter teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjonsteknologier/telefon, alarmmottak, kommunalt versus interkommunalt mottak og utlån/visningsarenaer Smarthusteknologi brukes ved behov, men det er viktig å følge utviklingen her. Det foregår utprøvinger av velferdsteknologi og det er enkelt utstyr til visning på Venneslastua. Vi er med i nettverk for velferdsteknologi i regi av Knutepunkt Sørlandet. 8

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 Vi har et fast samarbeid om Profil (dokumentasjon- og saksbehandlersystem for Pleie og Omsorg) med de kommunene i Aust- og Vest Agder som bruker systemet. Ellers deltar vi i et prosjekt Grandma on web EU regi. Universitetet i Agder, Knps, Lillesand og Vennesla kommune er med i prosjektet fra Norge. Ved innføring av ny teknolog må det tas høyde for tid til innføring, bruk og oppfølging. Kompetanseutvikling er nødvendig for full utnyttelse av systemene. MÅL Velferdsteknologi skal brukes av alle som har behov Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt og tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med manglende arbeidskraft Omsorgstjenestens ansatte skal ha kompetanse til å bruke IT- verktøy effektivt TILTAK 2015 Ny plan for Velferdsteknologi i Helse og omsorgssektoren vil være klar innen 2014. Det vil være viktig å følge opp og gjennomføre de tiltak som står i den Utrede en utvidet bruk av fagprogrammet Profil Samhandling internt og eksternt for å se mulighet for at forskjellig fagsystemer kommuniserer. F.eks. fagsystem som brukes av fysioterapeuter, legesenter, hjemmetjeneste (pro med og profil arkiv) samt program som samhandler mellom SSHF, kommuner etc. Utvide bruk av Mobil omsorg til også å gjelde andre enheter eks. psykisk helse og habilitering Utrede og evt. å gjennomføre en utvidet bruk av systemet Mobil omsorg Eget verktøy for individuell plan TILTAK 2016 Utrede og lage kvalitetssystem Samhandling med brukerne. Følge utviklingen av Helsenett TILTAK 2017 Gjennomføre tiltak etter plan for Velferdsteknologi TILTAK 2018 Gjennomføre tiltak etter plan for Velferdsteknologi 9

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 4.2 OPPVEKST OG UTDANNING Barnehagene har nådd mange av sine mål fra sin forrige plan. Utstyr som Smart Board og I-pad er kjøpt inn, og kunnskap om og ferdigheter i bruken av utstyret har økt. Likevel må det arbeides med utprøving og kompetansespredning. Målene fra grunnskolens forrige plan er i varierende grad nådd. Infrastrukturen begynner å bli bra. I tråd med strategien har utstyr blitt oppgradert, elev-pc-parken jobbes kontinuerlig med, og det er ikke langt igjen før vi i Vennesla kan si at alle ordinære undervisningsrom er digitale. Det er viktig at barnehager og skoler følger opp med langsiktige budsjett for investeringer i digitale verktøy, i tråd med målene i denne strategien. Hvis ikke blir det vanskelig å følge rammeplan for barnehager og å nå kompetansemålene i LK06 der IKT er grunnleggende ferdighet i alle fag. Denne digitaliseringsstrategien henger nøye sammen med de lokale læreplanene for IKT i skole og plan for bruk av IKT i barnehagene, som skal utarbeides i løpet av 2014/2015. Videre er det gjort erfaringer med bruk av tykke/tynne klienter som har ført til at en nå er tilbake på standardiserte elev-pc L I med kompetansespredning for å få fullt utbytte av denne, både for elever og lærere. I denne digitaliseringsstrategien videreføres hovedsatsingsområdene fra den forrige strategien, både for barnehage og skoleområdet. Utviklingen innen IKT går veldig fort, og det er viktig å være bevisst på hvilke verktøy som til enhver tid gir best muligheter for kommunikasjon og læring. Vi er i undervisningssektoren inne i et paradigmeskifte der den tradisjonelle kunnskapsformidlingen dreies over mot kunnskapsinnhenting og refleksjon. Dette stiller store krav til omstillinger av både holdninger og metoder, og til strategisk planlegging av investeringer. Denne strategien skal i hovedsak bidra til det siste, og den er for barnehage og skole bygd opp innen tre hovedområder: - digitale verktøy fremmer informasjon og kommunikasjon - digitale verktøy fremmer læring gjennom variert lek og aktiviteter - tekniske løsninger fremmer læring gjennom variert lek og aktiviteter Innen hvert område er det satt opp delmål og tiltak for barnehage- og skoleeier, ledelse, ansatte, barn/elever og foreldre. Videre omtales økonomi og innkjøp med vedlegg som viser antatte kostnader for investeringer, og til slutt en del om kompetanseheving. Alle barn, unge og voksne i barnehager og skoler i Vennesla kommune er digitalt kompetente. Definisjon av begrepet digitalt kompetent: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. 4.2.1 TEKNISKE LØSNINGER SOM FREMMER LÆRING GJENNOM VARIERT LEK OG AKTIVITETER Delmål: ansatte og barn har god tilgang til utstyr og løsninger som er tilknyttet eventuelle standardiserte fag- og fellessystemer. Disse sikrer enkel tilgang og lavt brukergrensesnitt for alle brukere, og sikker håndtering av personopplysninger. TILTAK FOR BARNEHAGENS LEDELSE ha langsiktig plan og budsjett for innkjøp og bruk av IKT-utstyr til ansatte og barn. Dette rapporteres jevnlig til barnehageeier, i tråd med denne digitaliseringsstrategien 10

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 sørger sammen med IKT-avdeling i kommunen for stabile løsninger for bruk av digitale verktøy (nettilgang, ev. trådløst nett etc.) ha rutiner for sikker håndtering av personinformasjon i ulike systemer TILTAK FOR BARNEHAGENS ANSATTE barnehagelærere har egen bærbar PC øvrige ansatte har tilgang til PC ha tilgang til nettbrett og Smart Board for trening av egne ferdigheter TILTAK FOR BARNA ha på hver avdeling tilgang på 4 nettbrett og 1 pc ha tilstrekkelig tilgang til Smart Board 4.2.2 TEKNISKE LØSNINGER OG UTSTYR SOM FREMMER LÆRING Delmål: Ansatte og elever skal ha god tilgang på utstyr som er tilknyttet standardiserte fag- og fellessystemer. Disse sikrer enkel tilgang og lavt brukergrensesnitt for alle brukere, og sikker håndtering av personopplysninger. TILTAK FOR SKOLENS LEDELSE ha langsiktig plan og budsjett for innkjøp og bruk av IKT-utstyr til ansatte og elever, som rapporteres jevnlig til skoleeier, i tråd med digitaliseringsstrategien ha tilstrekkelig utbygd trådløst nett, dvs. tilgang til trådløst nett i alle undervisningsrom ha rutiner for sikker håndtering av personinformasjon i ulike systemer, gjennom bruk av FEIDE. TILTAK FOR SKOLENS ANSATTE hver lærer har tilgang til egen PC, enten bærbar eller stasjonær andre ansatte har tilgang til PC for å kunne gjøre sin jobb følger rutiner og prosedyrer for bruk av fag- og fellessystemer kjenner godt til og følger rutiner for sikker håndtering av personopplysninger TILTAK FOR SKOLENS ELEVER på alle trinn videreføres dekningsgrad for PC fra forrige strategi: o på barnetrinn (1.-7. trinn): minimum 5 PCer per ordinært undervisningsrom o på ungdomstrinn: 2 elever per PC i tillegg til datarom 11

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 4.3 DIGITAL FORVALTNNG HJEMMESIDE Hjemmesiden er grensesnittet ut mot innbyggere og næringsliv. Vi lanserte sammen med kommunene i Knutepunkt Sørlandet ny hjemmeside i juni 2010. Portalen (hjemmesiden) må gjøres mobiltilpasset, noe som vil gi brukerne nettsidene raskt og enkelt. Som følge av at våre innbyggere er mobile forventer de det samme av kommunen. En naturlig følge av dette er å tilby søknadsskjema på mobile flater slik at publikum kan søke tjenester hvor som helst og når som helst. INNSYN Media og innbyggere har blitt mer opptatt av innsyn og dialog. Fædrelandsvennen har i en artikkelserie kalt «Sørlandsporten» satt søkelys på hvorvidt postlistene til kommuner og offentlige etater er digitale og søkbare. Bakgrunnen for dette har vært det offentliges lite brukervennlige måte å presentere postlisten på. Fire kommuner i Agder har søkbare postlister med arkiv og Fædrelandsvennen skriver følgende: «Disse kommunene har digitalt søkbare postlister og digitalt tilgjengelig arkiv og burde være forbilde for de øvrige kommunene i Agder». Forespørsel om innsyn i offentlig journal har økt betydelig de to siste årene. 20 % stilling brukes til kontroll av offentlig journal samt behandling av innsynsforespørsler. Det finnes løsninger med søkbar postliste med/uten arkiv og postliste uten søkemotor. Vår postliste er uten søkemotor, og gir dermed ikke mulighet for fullpublisering av dokumenter. Søkbar offentlig journal innføres fra 2017. Som en forutsetning for effektive selvbetjeningsløsninger må informasjon gjøres tilgjengelig for innbyggere og andre interessenter. Tilgjengeliggjøring av flere elektroniske skjema og politiske saker vil gi innbyggerne en bedre service og samtidig kunne bidra til å øke innbyggernes politiske engasjement. Når det gjelder dokumenter fra politiske møter så blir disse i dag publisert på hjemmesiden i PDF-format og er ikke søkbare. Forrige IT-strategi hadde som mål og tiltak å innføre «Kommunal for internett» (søke-/publiseringsverktøy for politiske møter). Systemet vil gjøre det mye lettere for innbyggere/næringsliv/samarbeidspartnere å søke etter saker som har vært oppe til politisk behandling. Kommunen ønsker å bli mer åpen og tilgjengelig, og å utvikle mer fullautomatiske prosesser. «Kommunal for internett» videreføres fra forrige strategi. SOSIALE MEDIER Vi har siden juni 2010 hatt en offisiell Facebook side. I tillegg til hovedsiden har Moonlight, Frisklivsentralen og Kulturhuset egne Facebook sider. Det ble ved oppstart i 2010 laget «Retningslinjer for Vennesla kommunes tilstedeværelse i sosiale medier». Disse må revideres og de bør lages i tråd med KS sitt «Veikart for sosiale medier i kommunesektoren». Det må skilles mellom retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier og hvordan kommunen skal opptre på sine offisielle kontoer. Facebooksiden brukes daglig til å kunngjøre planer, krisekommunikasjon, nyheter innenfor kultur, kinoprogram. INNBYGGERVARSLING VIA SMS Det er ønskelig å ta i bruk en varslingstjeneste via SMS som kan benyttes til å varsle om kritiske hendelser som gasslekkasjer, ras eller flodbølger, eller mindre kritiske hendelser som endringer i vannforsyning, stenging av veg/vann o.l. Enhet for teknisk forvaltning har i dag en løsning til utprøving for varsling av f.eks. stenging av veg. Valg av leverandør må samkjøres slik at man får et felles system for planlagte og uforutsette hendelser. MÅL: Mer brukervennlig nettside tilpasset mobile enheter Tilby brukervennlige og sikre digitale tjenester til innbyggere, næringsliv og ansatte Sikre varsling i forhold til krise/beredskap/påminnelse/innbyggerinfo 12

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 TILTAK: Tilpasse nåværende hjemmeside til mobile arbeidsflater Alle skjema skal være elektroniske innen 1.1.2016 og være tilpasset mobile enheter Pålogging med ID-porten skal være standard Ta i bruk SvarUt/Svar Inn i 2015 Tegne avtale med DIFI om bruk av «Kontakt- og reservasjonsregister» 2014/15 Offentlig journal gjøres søkbar - første halvår 2017 Dokumenter fra politiske møter gjøres søkbare videreføres fra forrige strategi Anskaffe system for varsling i krisesituasjoner o.l. Revidere «Retningslinjer for Vennesla kommunes tilstedeværelse i sosiale medier» Gjennomføre kampanje for å få flere over på e Faktura og/eller Avtalegiro 2014 eller 2015 4.3.1 DIGITAL DIALOG ANSATTE Dagens situasjon: I strategisk IT-plan 2013 2016 er følgende overordnede mål satt opp: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. Videre er noen av effektmålene i IT-planen: Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Utvikle mer fullautomatiske prosesser EDAG (ELEKTRONISK DIALOG MED ARBEIDSGIVERE) EDAG-prosjektet trer i kraft fra 1.januar 2015 og det kan kort forklares med at a-meldingen er en digital samordnet innrapportering om inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekksopplysninger som sendes via ALTinn til NAV, SSB og Skatteetaten. Altså alle opplysninger rundt et arbeidsforhold innberettes via a-meldingen med det formålet å forenkle arbeidsgivers innrapportering. A-meldingen erstatter: Lønns- og trekkoppgave Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk Oppgave til lønnsstatistikk (SSB) Melding til AA-registeret Deler av inntekts- og skatteopplysningsskjema HRM (LØNNS OG PERSONALSYSTEM) Dagens lønns- og personalsystem er hovedsystem for utbetaling av lønn, datafangst av personalopplysninger, kompetanseoversikt, rapportering til offentlige myndigheter mv. Mange av prosessene ut og inn av systemet er ikke integrert med HRM i dag. Dette gjør at man har risiko for at data forringes eller blir feil. For å kunne bidra til både effektivitet og god kvalitet på datafangst, må det vurderes å innføre flere elektroniske prosesser på de viktigste dataene. Dette er i første rekke personalmeldinger, reiseregninger, timelister. Det er også mindre prosesser og moduler som kan implanteres for at HRM skal bli et fullverdig mastersystem for kommunen. 13

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 MÅL Få på plass mastersystem for ansattdata og at alle data er samlet i et system HRM til system for korrekt lønns- og personaldata TILTAK Delprosjekt med oppstart 2015 gjennomgang og kartlegging av alle sektorielle prosesser knyttet til: o Visma HRM som lønns- og personalsystem o Skjemaflyt (prosesser) eller arbeidsrutiner som kan effektiviseres, se helheten i hvilke systemer og integrasjoner som i dag finnes 4.3.2 ARKIV OG DOKUMENTHÅNDTERING Dagens situasjon: I forrige IT-strategi var "felles arkiv" et av tiltakene for å få et fremtidsrettet og sentralisert elektronisk arkiv. Skal arkivet kunne ivareta en forsvarlig dokumenthåndtering, med riktig og god kompetanse er et sentralt arkiv en forutsetning. Arkivfunksjonen er i dag spredt rundt på flere enheter. Gamle papirarkiv eksisterer fremdeles, men er ikke lagret i tilfredsstillende lokaler. Kompetansen til ansattes bruk av fagsystem, kjennskap til lovverk og forskrifter, samt hva som er arkivverdig kan bli bedre. For å ivareta en forsvarlig dokumenthåndtering innenfor alle fagområder, må det settes inn tiltak. Digitalisering av byggesaksarkivet vil øke tilgjengeligheten for ansatte, gjøre saksbehandlingen enklere og mer fullstendig. Tilgjengelighet for innbyggerne kan på sikt tvinge seg frem med tanke på at digital kommunikasjon blir hovedregelen. Post som sendes til kommunens postboks/adresse blir i dag spredt rundt på enhetene. De fleste enheter får også mye post til egen adresse. For å sikre dokumentfangst og sikker arkivhåndtering innenfor alle fagområder, må et sentralt postmottak/dokumentsenter etableres. Digital kommunikasjon mellom ulike fagsystem, er en forutsetning for at arkivet blir fullelektronisk og at arkivverdig dokumentasjon blir ivaretatt. Oppbevaring av kommunikasjon som går via sosiale medier og SMS er en utfordring. Kommunikasjonen er samtidsinformasjon, men vil være viktig å bevare for ettertid. For å kunne gjennomføre tiltak for og nå mål som settes i strategien, vil styrking av bemanningen på arkivet være en forutsetning. Det vil gjøre oss i stand til å automatisere flere arbeidsprosesser og utnytte systemet bedre. Skal arkivet kunne ivareta en forsvarlig dokumenthåndtering, med riktig, god faglig og teknisk kompetanse, vil disse målene være en forutsetning for å lykkes: MÅL Sentralt postmottak/dokumentsenter Fullautomatiserte prosesser i dokumentbehandlingen Redusere fysisk post TILTAK Kontinuerlig oppgradering av P360 i takt med utviklingen for å ta i bruk nye digitale løsninger Opplæring og bevisstgjøring av ansatte Kartlegging av arkivverdig informasjon Digitalisere plan- og byggesaksarkiv med tekstgjenkjennelse og med mulighet for kobling mot dagens sak/arkiv system sendes ut på anbud Flere integrasjon mellom fagsystem Lagring av kommunikasjon via sosiale medier og SMS Ordning og avlevering av gamle papirarkiv 14

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 Tydelige krav og rutiner for saksbehandler/arkivar og opprydding i roller/rettigheter i P360 Få på plass kobling mellom sak/arkiv og Folkeregister/enhetsregister 4.3.3 PLAN, BYGG OG GEODATA Dagens situasjon: Byggsøk er en nasjonal løsning for behandling av byggesaker elektronisk, og var med i forrige strategi. DiBK jobber med utvikling av ByggNett som skal overta for Byggsøk, og er ment å være et "Altinn for byggsektoren". Dette er et eksempel på et godt tiltak som et ledd i digital kommunikasjon. Det finnes også andre ulike applikasjoner for mobile enheter som vil kunne bidra til å gjøre arbeidsoppgaver også utenfor kontoret noe som vil være tidsbesparende og effektivt. Kommunene skal være en effektiv distributør av geodata med god kvalitet. Samfunnet og den enkelte skal vite hvilke tjenester som forventes, til hvilken pris og med hvilken kvalitet. Ajourhold og kvalitetsheving av geodata blir også stadig viktigere i forbindelse med utvidet bruk av selvbetjente løsninger. Her inngår også digitalisering av gamle reguleringsplaner. Kommunens kartløsning på internettportal per i dag er under avvikling, og etablering av ny løsning er allerede i gang. Det etableres også en kartløsning for mobile enheter som heter Kommunekart, og kan lastes ned som applikasjon til mobil og nettbrett, eller som webapplikasjon på www.kommunekart.com. Både kartløsning på internettportal og mobil enhet vil inneholde relevant geodata som eiendoms- og plankart. MÅL: Digital kommunikasjon skal være førstevalg ved kontakt med kommunen Byggsøk/ByggNett skal være førstevalg ved byggesaker og skal inngå i rutinene for disse prosessene Kommunens kartløsning skal være brukervennlig og inneholde oppdatert informasjon Dispensasjoner som er gitt i bygge- og plansaker skal framkomme på kartløsning Registrering av arbeidsordre for driftsenhetene skjer via en felles portal TILTAK: Bruk av Byggsøk skal ferdigstilles og igangsettes Oppmålingsmodul og mulighet for digital signatur ved kartforretning vurderes implementert Digitalisering av reguleringsplaner Se på mulighet for sammenkobling mellom Sak/Arkiv systemet opp mot matrikkel for henting av adresser Ferdigstille ny kartløsning på internettportal og kartløsning for mobile enheter, og publisere denne løsningen til innbyggere og næringsliv Etablere gode rutiner for publisering av dispensasjoner på kommunens kartløsning Etablere gode rutiner for ajourhold av geodata opp mot andre offentlige organer slik som Statens kartverk og Statens Vegvesen Etablere gode rutiner for og opplæring i bruk av applikasjoner for mobile enheter slik som for byggetilsyn Gjennomgang av informasjon på nettsiden gjøres minimum 2 ganger per år 15

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 5 TVERRGÅENDE SATSNINGSOMRÅDER En rekke områder i kommuner og fylkeskommuner går på tvers av kommunens tjenesteorienterte, lovpålagte oppgaver. De tverrgående satsningsområdene har som formål å understøtte de lovpålagte oppgavene, yte bedre tjenester til innbyggere og næringsliv samt sørge for at parters rettigheter blir ivaretatt. 5.1 INTERKOMMUNALT SAMARBEID Vennesla kommune har i en årrekke vært en del av Knutepunkt Sørlandet samarbeidet som samarbeider om ulike oppgaver innenfor bl.a. IKT området. Eksempler på samarbeid er anskaffelser av maskiner, utstyr og programvare. Det samarbeides også om utbygging av bredbånd, mobildekning osv. Interkommunalt samarbeid på IKT-området ble vurdert, og det ble gjennomført et grundig forprosjekt på dette. I februar 2011 ble det besluttet og ikke gå videre med felles drift, men i stedet se på samarbeid om utvikling av kommunale tjenester med IT som verktøy. I 2014 etablerte Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste (KR-IKT) er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Iveland og Birkenes, med til sammen ca. 110.000 innbyggere. Realiseringen av KR-IKT er resultat av en prosess som har pågått siden 2007, der en besluttet å utarbeide en felles IKTstrategi for Knutepunkt Sørlandet. IT Som nevnt tidligere i planen har vi foreløpig valgt å stå utenfor dette samarbeidet. Dette er noe som må vurderes løpende bl.a. i forhold til eventuelle oppgave- og strukturendringer som måtte komme. 5.2 KOMMUNIKASJONSLØSNINGER (TELEFONI/SAMHANDLING) Telefoniløsningen ble i 2014 oppgraderte, og vi gikk samtidig over fra tradisjonell linjebasert telefoni til IP-telefoni. Dette muliggjør en sentralisert telefoniløsning for hele kommunen, med desentraliserte sentralbord. Dette vil gjøre telefoniløsningen mer fleksibel (man kan flytte sentralbord til annet sted ved f.eks. sykdom). Man vil også få betydelig større utbytte av fraværsmarkering i Outlook. En sentralisering av telefonsentralene vil også gjøre at vi utnytter løsninger på en bedre måte gjennom å ta i bruk allerede eksisterende løsninger i stedet for å kjøpe nye. Det gir også en gevinst i forhold til færre serviceavtaler (i den grad det finnes serviceavtaler på eksterne sentraler), lavere strømforbruk og behov for færre linjer inn til hver sentral. Lync eller tilsvarende løsninger bør vurderes for hele organisasjonen. All erfaring viser at løsninger som Lync endrer brukernes måte å kommunisere/samhandle på. Dialog blir mer direkte og svar og avklaringer kommer raskere. Man kan dele dokumenter og skjermbilder uten og fysisk være på samme sted og samtaler kan foregå via Chat eller tale. Det er enkelt å lage konferanse med både interne og eksterne deltagere og med web-kamera kan man ha videomøter også. MÅL Minske antall småsentraler på eksterne bygg Etablere mer effektive kommunikasjonsformer Bedre utnyttelse av eksisterende løsninger TILTAK Avvikle telefonsentraler på eksterne bygg og integrere telefonene i sentral løsning på Herredshuset i når sentralene allikevel skal byttes ut eller utvides Etablere ny kommunikasjonsløsning (Med Lync funksjonalitet) over tid Utvide linjekapasiteten på Herredshuset i takt med nedlegging av sentraler på eksterne bygg 16

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 5.3 STRATEGISK LEDELSE OG IKT IKT har blitt sentralt i alle arbeidsprosesser som utføres. Det stiller krav til strategisk IKT kompetanse på ledernivå i kommunen. For å kunne oppnå gevinster av IKT-satsingen er det avgjørende at ledere på alle nivåer har kunnskap og evne til virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, med utgangspunkt i de muligheter teknologi kan gi for effektivisering og bedre tjenester. Behovet for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter opp om strategiske virksomhetsmål satt i kommuneplanen. Gjennomføring av endringsprosesser må være forankret i ledelsen. Gevinster av IKT-investeringer kan som regel ikke tas fullt ut før det er gjennomført organisatoriske endringer og kompetanseheving. Gevinstene kan også lett bli usynliggjort fordi frigjorte ressurser, som i stor grad vil være personalressurser, umiddelbart blir overført til nye, andre oppgaver eller til kvalitetsheving av eksisterende tjenester. Økt kunnskap om effektene av IKT-investeringer er nødvendig for å sikre gode prosesser ved gjennomføring av IKTprosjekter. Strategisk IKT-planlegging gjør det enklere å foreta de riktige strategiske valgene. MÅL Ha ledere som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologi og bruker dette til tjenesteutvikling og effektivisering Ha en strategisk IKT plan som er knyttet til kommunens overordnede planer inkludert økonomi TILTAK Gjennomføre opplæring i «Strategisk IKT ledelse» for lederteam og enhetsledere Større IKT-prosjekter skal ha prosjektledelse og prosjekteier skal være enhetene Prosjektplanene skal som et minimum inneholde mål, budsjett, gjennomføringsplan og gevinstrealisering 5.4 IKT KOMPETANSE For å kunne utvikle en moderne digital forvaltning er man avhengig av å ha digitalt kompetente brukere. Dette er en av utfordringene kommunen har i dag. I takt med de digitale løftene kommunen gjør må de ansatte også gjøres digitalt kompetente. Ved nyansettelser må det settes minstekrav til IT-kompetanse, og i særlig grad hos ledere. Innenfor skole er bruk av digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. For at elever skal lykkes i bruk av digitale verktøy i alle fag og på alle trinn, må organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling sees i sammenheng. Oppfølgende ledelse, god planlegging, inkludering av ansatte og avsatt tid til kompetanseutvikling er en forutsetning for å lykkes med IT satsingen. Alle ansatte har et ansvar for å vedlikeholde egen IKT kompetanse. Ledere og systemansvarlige er i fellesskap ansvarlige for å henholdsvis legge til rette for og gjennomføre opplæring i bruk av IT løsninger. Alle ansatte har behov for å vedlikeholde kompetansen. Det er en rivende teknologisk utvikling og den gjør at kravet til kompetanse hos brukerne og innbyggerne er økende. For å kunne gi innbyggere og næringsliv støtte og veiledning i bruk av de digitale løsningene kreves det ansatte som mestrer og forstår de aktuelle IKT løsningene. MÅL Brukere som mestrer den digitale hverdagen Kunne utnytte fagsystemene og løsningene vi har i dag bedre Alle ansatte skal ha tilbud om opplæring innenfor IKT området 17

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 TILTAK Anskaffelse av programvare for digital opplæring av ansatte og finne ansvarlig person for systemet Tydeliggjøre ansvarsområder for systemansvarlige i både skole og administrasjon Få inn «Nødvendig IKT kompetanse forventes» i alle stillingsutlysninger 5.5 ARKITEKTUR OG STANDARDISERING Vennesla kommune skal ha en IT-arkitektur som er skalerbar og fleksibel, basert på åpne standarder som gjør utveksling av data mellom systemer enkelt. Dette er avgjørende for samarbeid på tvers av sektorer og for å gi innbyggere og næringsliv en bedre digital tjeneste. Det er utviklet nasjonale fellesløsninger (felleskomponenter) som legger til rette for gode sammenhengende digitale tjenester på tvers av virksomhetsgrenser i offentlig sektor. Eksempel på slike er folkeregisteret, enhetsregisteret, Altinn, matrikkelen, ID-porten og SvarUt. Våre løsninger bør integreres mot disse felleskomponentene etter behov. Det må stilles krav til at leverandørene leverer løsninger basert på kjente felles komponenter og standarder. Difi sin referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor skal benyttes ved alle anskaffelser. Referansekatalogen for ITstandarder i offentlig sektor skal legge grunnlaget for en velfungerende IT-samhandling i offentlig sektor. Elektronisk samhandling internt i en offentlig virksomhet, mellom offentlige virksomheter eller med innbyggere og næringsliv, forutsetter IKT-løsninger som kan «snakke sammen». Bruk av åpne IT-standarder angitt i referansekatalogen som definerer grensesnittene mellom systemene sikrer dette. For å få en optimal og rimelig drift av IKT er vi avhengig av å standardisere i størst mulig grad. Dette gjelder både PCer, servere, nettverksutstyr, programvare osv. Ved innkjøp av nye større systemer bør disse være like med de løsninger som er valgt av øvrige kommuner i Knutepunkt Sørlandet dersom det er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig. Gjennom innkjøpssamarbeid i Knutepunkt Sørlandet har vi i dag felles innkjøpsavtaler. Dette forenkler standardisering. MÅL Etablere en IT arkitektur basert på kjente felleskomponenter og standarder Tydelige kravspesifikasjoner basert på nasjonale standarder og felleskomponenter Standardisert maskinpark Mest mulig effektiv drift TILTAK Sørge for at det i alle anbud knyttet til innkjøp av IKT-løsninger stilles krav til at felles kommunale standarder benyttes 5.6 GJENBRUK AV DATA OG BEDRE UTNYTTELSE I de kommunale og andre offentlige digitale systemer finnes det til sammen store mengder data om enkeltpersoner, organisasjoner, næringsliv, eiendommer osv. Likevel er det slik at innbyggerne og næringslivet i kontakt med kommunen må oppgi data som kommunen allerede besitter. En av hovedårsakene til dette er systemer som ikke «snakker sammen». Det kan skyldes at man ikke har utnyttet systemenes muligheter, at mulighetene ikke finnes i systemene i dag, at infrastrukturen systemene går på ikke er bygd for å kunne utveksle data eller det kan skyldes tolkning av lover og regler. Manglende gjenbruk av data kan av brukerne oppleves som frustrerende og at organisasjonen er treg. I tillegg er det også en økt risiko for feil når samme data må lastes inn på nytt i forskjellige systemer. 18

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 Et optimalt gjenbruk av allerede eksisterende data i kommunale systemer og om mulig mot statlige systemer bør tilstrebes. Data om ansatte finnes f.eks. i mange forskjellige systemer og kvaliteten på dataene er av svært variabel kvalitet. Alle registre må oppdateres enkeltvis og ingen snakker sammen. Dette er utfordrende i forhold til sikkerhet og kvalitet på dataene. Det umuliggjør utveksling og gjenbruk av data mellom systemer. Et ID håndteringssystem er helt nødvendig for å få kontroll med rettigheter til data, oppdaterte registre i HRM, tilganger til datasystemer, telefonkatalog osv. Det å utnytte eksisterende systemer og bruke disse som verktøy til effektivisering, vil gi kvalitetsheving og tilfredse ansatte. Grunninvesteringen er den samme enten det er 10 eller 100 brukere. MÅL Bedre utnyttelse av eksisterende systemer og gjenbruk av data Øke datakvaliteten Få bort dobbeltarbeid TILTAK Innføre system for ID håndtering Utnytte eksisterende systemer bedre 5.7 IT-TJENESTEN De tiltakene som ligger i denne digitaliseringsstrategien vil på flere områder berøre teknisk IT drift. Det vil kunne ha konsekvenser for bemanning, økonomi og systemenes arkitektur. Sommeren 2014 gjennomførte Atea AS en evaluering av kommunens IT-løsninger og tjenester. Hensikt med denne evalueringen var å belyse detaljer angående dagens IKT løsninger og struktur, samt gi anbefalinger for hvordan skape en mer kostnadseffektiv og kontrollerbar forvaltning. Flere av anbefalingene i rapporten er tatt med i denne strategien. MÅL Bedre struktur på support Verktøy som kan gjøre oss i bedre stand til å håndtere klientmaskiner og mobile enheter Bedre utnyttelse av skrivere få ned antall enheter mer standardisering økt sikkerhet rundt utskrift TILTAK Det skal utarbeides en handlingsplan for teknisk IKT som støtter opp om tiltakene vedtatt i digitaliseringsstrategien Anskaffelse av administrasjonssystem for klientmaskiner og mobile enheter Anskaffelse av supportsystem 5.8 IT-TEKNISKE TILPASNINGER Som et ledd i en mer og mer kompleks IT løsning, og høyere krav til oppetid og sikkerhet i løsningene vil det være nødvendig å gjøre tilpasninger av teknisk art i bakenforliggende systemer. Vi har i dag utfordringer knyttet til strømstanser gjennom for liten batterikapasitet. Sentrale servere blir ikke stoppet på en forsvarlig måte ved bortfall av strøm. En oppgradering av strømforsyning og batteribackup kan også gjøre at enkelte utvalgte maskiner og systemer kan kjøre en periode under strømstans. En oppgradering av nettverket er også påkrevet. Dette for å tilfredsstille krav til hastighet og strømforsyning via nettverket for dagens løsninger. Det er her tenkt et løp hvor vi gjenbruker utstyret fra datarommet andre steder i organisasjonen. Det vil gi oss mulighet til å skifte ut det eldste utstyret lengst ute i nettverket og samtidig øke kapasiteten i på sentrale steder i nettverket for en lavest mulig pris. 19

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 Mobilitet og tverrfaglig samarbeid krever fleksible IKT løsninger. I dag har vi en lagringsløsning som ikke støtter mobilitet. Det bør derfor opprettes et prosjekt for å se på løsninger som er mer i tråd med dagens behov. MÅL Sikre opptid på sentrale systemer Beskyttelse mot korrupte data Sikre at sentralbord og deler av servicetorg kan fungere under strømbrudd på inntil 1 time Få mer fleksible lagringsløsninger TILTAK E UPS er og eget strømnett Øke kapasitet på nettverket Igangsette prosjekt for å se på nye lagringsløsninger for ansatte Etablere backupløsning med lengre historikk 5.9 BREDBÅND Vi leier i dag bredbånd til ca. 35 lokasjoner rundt i kommunen. I hovedsak er det fiber basert bredbånd. Det er også lagt noe egen infrastruktur for bredbånd. Dette gjelder i sentrumsnære områder. De trekkerørene som er lagt de senere årene er ikke i nødvendig grad tegnet/målt inn på våre kartsystemer. Det vil være avgjørende at dette blir gjort før vi kan legge fiber i rørene. Ved manglende inntegning av kabler med dybder/ kummer osv. vil det ikke være mulig å sikre høy nok oppetid Når kommunen selv legger egen fiber tar man også risikoen ved brudd på fiberkabelen. MÅL Senke kostnadene knyttet til IT-infrastruktur TILTAK Legge ned trekkerør i alle grøfter som graves i kommunen Alle trekkerør tegnes inn på digitale kart med angitt dybde, kummer og føringsveier 5.10 FRI PROGRAMVARE I noen år har vi benyttet oss av OpenOffice i skole. Open Office er en gratis Office pakke basert på åpen kildekode. Løsningen har fungert bra teknisk, men det har vært litt utfordringer i forhold til kompatibilitet med andre systemer. Grunnet et komplekst regelverk rundt lisenser har vi også i perioder vært feil lisensiert på Microsoft lisenser. Derfor valgte vi i 2013 å inngå en leieavtale på de mest vanlige Microsoft lisensene både for skole og administrasjon. På skolelisensene ligger også Microsoft Office inne i pakken, og behovet for OpenOffice falt dermed bort. Kommunen benytter allikevel fri programvare på enkelte servere og i noen driftssystemer. 5.11 GRØNN IT IT har historisk sett vært lite miljøvennlig. De senere årene har fokuset på mer miljøvennlige løsninger vært stort. Virtualisering av serverparken har gjort mye i forhold til strømforbruk og varme. I løpet av de siste 4 årene er antall fysiske servere redusert fra ca. 40 til omkring 10. I P 20

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 Et område hvor det kan gjøres miljømessige, økonomiske og sikkerhetsmessige forbedringer er utskrift. I dag har kommunen 11 skrivere bare i 1 etasje på Herredshuset. Som et eksempel bør dette ned til 3 stk. I takt med utskiftning og behov skal eksisterende skrivere erstattes med multifunksjonsmaskiner. Dobbeltsidig utskrift i sort/hvit skal være standardvalget. Vi ønsker å ha et fortsatt fokus på miljøvennlige IT-løsninger i tråd med den pågående Miljøsertifiseringen av Vennesla kommune. MÅL Senke strømforbruk Færre enheter (fysiske bokser) Gjennomføre mer support fra arbeidsplassen Minske unødvendig utskrift Lavere papirforbruk på skrivere TILTAK Økt virtualisering Anskaffelse av administrasjonssystem for klient maskiner Standardisere og sentralisere innkjøp av skrivere og multifunksjonsmaskiner 5.12 DIGITALE POLITIKERE I forbindelse med kommunevalget i 2011 innførte Vennesla kommune «digitale politikere» gjennom innføring av P360 emeetings på ipad. Alle politikere samt en del vararepresentanter, kommuneadministrasjon og støttefunksjoner ble utstyrt med hver sin ipad. Løsningen har fungert svært bra og ønskes videreført i neste 4 års periode. MÅL Tilby UO dokumenter på nettbrett TILTAK Anskaffelse av nye nettbrett til alle politikere i kommunestyret og utvalg Etablere løsning for sikre dokumenter på nettbrettet 5.13 SKY-TJENESTER Såkalte «Sky-tjenester» er i sterk vekst, og flere og flere av våre leverandører tilbyr sine løsninger som en tjeneste i «skyen». Et eksempel på en skytjeneste er Facebook. Større bruk av Sky-tjenester er en måte å møte behovet for økt bemanning på. Driftsmessig har det åpenbare fordeler ved at det normalt ikke krever vedlikehold på klientmaskinen. En kritisk faktor er stabil internettforbindelse i tjenester som kjøres i skyen. Ved et eventuelt bortfall av nettforbindelse vil systemet bli utilgjengelig. Vi har i dag 8 timers responstid på kommunikasjon ut av huset og dermed en feilrettingstid tilsvarende en hel arbeidsdag i tillegg til tiden det tar å feilrette. MÅL Å kunne fokusere på kjerneoppgaver i stedet for drift av støttesystemer Frigjøre tid til utvikling og proaktiv feilretting Begrense kritiske faktorer i forhold til nedetid TILTAK Ut i fra driftshensyn søke skyløsninger der det er praktisk mulig, og ikke er utfordrende i forhold til sikkerhet og integrasjoner mot andre systemer 21

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 Gjennomgang av responstidsavtaler på kritiske nettforbindelser og kritisk utstyr 5.14 PERSONVERN, TAUSHETSPLIKT OG INFORMASJONSSIKKERHET Ny teknologi og økt kompleksitet i eksisterende løsninger gir økte krav til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Bruk av mobile enheter, minnepinner og trådløse nettverk utgjør et mye mer komplekst trusselbilde og en større sikkerhetsrisiko enn for få år siden. Håndtering av sikkerhet må være en løpende prosess. Kommunen har lagt vekt på at sikkerhetsansvaret ligger hos ledelsen. Alle ansatte må forstå og følge de rutiner som danner grunnlag for god sikkerhet. Alle ansatte plikter å underskrive taushetserklæring, samt sette seg inn i gjeldende IT-reglement, samt underskrive dette. Kommunen benytter ekstern leverandør til å drifte våre ytre (mot internett) sikkerhetsbarrierer slik at man sikrer høy kompetanse på dette. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, mens sensitive personopplysninger er opplysninger om «rasemessig eller etnisk bakgrunn, politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger». Internkontroll skal bidra til å sikre forsvarlig behandling av personopplysninger. Det er viktig å etablere og vedlikeholde planlagte og systematiske tiltak for å sikre at lovens krav til behandling av personopplysninger oppfylles. Informasjonssikkerhet er å sikre at personopplysninger og andre informasjonsverdier ikke kommer på avveie. Informasjonssikkerhet er ivaretakelse av konfidensialitet, tilgjengelighet, integritet og kvalitet bl.a. ved elektronisk behandling av personopplysninger som f.eks. ved bruk av alle typer digitalt utstyr som bærbare PC-er, mobiltelefoner, minnepinner osv. God informasjonssikkerhet og god internkontroll vil bidra til å sikre at kommunen behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. MÅL Sikkerhetsløsningene skal være i tråd med Datatilsynets gjeldende krav Alle ansatte skal ha et bevisst forhold til datasikkerhet generelt Øke teknisk datasikkerhet Kunne tilby fleksible og sikre lagringsløsninger for ansatte i «skyen» Komplettere internkontroll (håndbok) for informasjonssikkerhet og få denne forankret i ledelsen TILTAK Det skal gjennomføres risikovurderinger av nye løsninger Bevisstgjøring av ansatte i forhold til datasikkerhet Utarbeide prosedyrer knyttet til teknisk IKT Sikring av trådløst og kablet nett mot uautorisert tilgang Tilby kommunal «skyløsning» for lagring av data Internkontroll for informasjonssikkerhet blir en del av kommunens helhetlige styringssystem Etablere en sikkerhetsorganisasjon med definert sikkerhetsansvarlig 22

Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune 2015-2019 5.15 INTERNKONTROLL OG AVVIKSHÅNDTERING Internkontroll er «alle systematiske tiltak som virksomheten iverksetter for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i og i medhold av lov eller forskrift» (NOU 1987 nr.32) Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler «den som er ansvarlig» for virksomheten. Med dette menes virksomhetens ledelse/eier. Internkontrollforskriften og e Forvaltningsforskriften setter krav til virksomheter i form av aktiviteter for karlegging, risikovurdering og handlingsplaner. e Forvaltningsforskriftens 13 (gjelder fra 07.02.14) sier bl.a. Forvaltningsorganet skal ha en internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder for styringssystem for informasjonssikkerhet. Internkontrollen bør være en integrert del av virksomhetens helhetlige styringssystem. Kommunen har ikke tilfredsstillende helhetlig styringssystem (kvalitet- og HMS-system) idag. Dette har blitt påpekt av Arbeidstilsynet ved tilsyn. Våren 2014 påbegynte organisasjonsseksjonen et arbeid med å se på forskjellige systemer, som skal implementeres i flere enheter. MÅL Alle enheter og seksjoner skal ha et helhetlig styringssystem (kvalitet- og HMS-system) TILTAK Anskaffe kvalitet- og HMS-system (Internkontroll) for bruk i alle enheter og seksjoner 23

Fokus område Investeringer ink MVA 2015 2016 2017 2018 4.1 Elektronisk samhandling i Helse og Omsorg Velferdsteknologi 110 000 210 000 210 000 210 000 Prosjekt innføring 200 000 200 000 200 000 200 000 Utvide Mobil Omsorg 78 000 Kvalitetssystem 75 000 4.2 Oppvekst og utdanning SKOLE FEIDE-løsning 50 000 PC/nettbrett 400 000 650 000 555 000 285 000 Trådløse accesspunkt 200 000 50 000 Smartboard 50 000 50 000 24 000 Barnehage PC/nettbrett 92 500 93 500 Trådløse accesspunkt 10 000 Smartboard 31 000 4.3 Digital dialog - innbyggere/samarbeids Digital post ut - frist 01.01.16 360 Ekspedering 50 000 360 PDF Signering Digital dialog - ansatte/politikere Visma HRM, moduler (resultat av delprosjekt) Reiseregning 162 500 Personalmelding 275 000 Timeregistrering 175 000 Arkiv og dokumenthåndtering Forprosjekt Digitalisere byggesaksarkiv (papir) 20 000

Plan, bygg og geodata Applikasjoner for mobile enheter 50 000 Digitalisering av reguleringsplaner 125 000 125 000 125 000 5.15 Kvalitet- og HMS-system 50 000 IT-tekniske tiltak 5.2 Samhandlingsløsning - Lync 94 000 5.6 Mastersystem for ansattdata 200 000 181 000 5.7 Driftssystemer IT 94 000 200 000 5.8 IT-tekniske tiltak 295 000 300 000 100 000 100 000 5.9 Sikring av trådløst og kablet nettverk 75 000 Terminalservere sikker-sone 200 000 5.10 Trekkerør for fiber 100 000 100 000 5.13 Digitale politikere 500 000 Teknisk tilrettelegging / Stabilitet 100 000 100 000 100 000 100 000 Kompetanseheving 100 000 100 000 100 000 100 000 Totalt 2 755 500 3 141 000 1 514 000 1 220 000 8 630 500

Fokus område Drift eks. MVA 2015 2016 2017 2018 4.1 Elektronisk samhandling i Helse og Omsorg Drift Mobil omsorg 13 000 13 000 13 000 13 000 Veilederen.no 88 800 180 000 180 000 180 000 Individuell plan 75 000 75 000 75 000 75 000 4.2 Oppvekst og utdanning FEIDE 28 500 28 500 28 500 28 500 Kommunelisens Smartboard programvare 20 000 20 000 20 000 20 000 4.3 Digital dialog - innbyggere/samarbeids Oppgradere hjemmeside 70 000 Elektroniske søknadsskjema 37 500 37 500 37 500 37 500 El skjema tilpasset mobile enheter 13 250 13 250 13 250 13 250 Søkbar offentlig journal 75 000 75 000 Søkbare møtebøker (OpenGov Meeting) 25 000 25 000 25 000 25 000 Innbyggervarsling krise/beredskap 100 000 100 000 100 000 Digital post ut - frist 01.01.16 360 Ekspedering 10 800 10 800 10 800 Digital dialog - ansatte/politikere Delprosjekt Visma HRM (prosesskartlegging) 62 500 Reiseregning 93 750 93 750 Personalmelding 57 500 57 500 Timeregistrering 37 500 37 500 Arkiv og dokumenthåndtering Kontinuerlig oppgradering P360 125 000 125 000 125 000 Modul for oppslag mot enhet- og folkereg 100 000 100 000 100 000 100 000 Plan, bygg og geodata Byggsøk 10 000

Applikasjoner for mobile enheter 30 000 30 000 30 000 Web3 - kartløsning 37 500 37 500 37 500 37 500 IT-tekniske tiltak IKT-kompetanse - elæring 100 000 100 000 100 000 100 000 Supportsystem 25 000 25 000 25 000 25 000 ID Håndteringssystem 100 000 100 000 100 000 ebudsjett 24 000 24 000 24 000 24 000 ehandel 128 000 128 000 128 000 128 000 Altinn integrasjon / edag 18 000 18 000 18 000 18 000 Microsoft-lisensavtale(økning) 452 000 452 000 452 000 452 000 HMS/kvalitetsystem 10 000 10 000 10 000 10 000 1 268 050 1 722 550 1 916 300 1 916 300

71/14 Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2015-2018. Spillemidler 2015 Arkivsak-dok. 14/02924-1 Arkivkode. 145 Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 27.11.2014 56/14 2 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 85/14 3 Kommunestyret 18.12.2014 71/14 5

Handlingsplan for ordinære anlegg K= kommunen, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier/Søker Kostn. 2015 2016 2017 2018 K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Eikeland skole rehabilitering av lysløype Vennesla kommune 580 290 290 2 Leirduebane Klubbhus Vennesla JSF 2490 830 1660 3 Leirduebane Standplass, utkasterbu Vennesla JSF 2375 792 1583 4 Sandripheia fritidspark rehabilitering av lysløype Interkommunalt 800 400 400 5 Vennesla svømmehall hovedbasseng 25x15,5 m Vennesla kommune #### 6 Vennesla svømmehall rehab. opplæringsbasseng Vennesla kommune 3500 7 Vennesla svømmehall rullestolrampe Vennesla kommune 200 8 Vennesla svømmehall stupanlegg, 1og 3 + 5 m Vennesla kommune 1000 9 Vennesla svømmehall sosialt rom Vennesla kommune 500 10 Vennesla svømmehall klubb/møterom Vennesla kommune 1000 11 Vennesla svømmehall treningsrom Vennesla kommune 300 12 Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn I Vennesla kommune 1575 788 787 13 Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn II Vennesla kommune 1575 788 787 14 Moseidmoen idr. pl. Utskiftning av kunstgress Vennesla kommune 2500 1667 833 I rådmannens budsjettforslag ligger det en bevilgning på 130,5 mill kr. til ny svømmehall. Vi har planer om å fremme syv søknader om spillemidler i 2015, søknadsummen vil beløpe seg på 24,5 mill. Anbudsåpning for svømmehallen fant sted 11.11. 2014, derfor har det ikke vært mulig å komme med finanseringsplanene av de enkelte prosjektene innen skrivefristen, vil bli ettersendt når tallene er på plass. Søknadene som er oppført i handlingsprogrammet viser forventet tilskudd. Andre prosjekter som er prioritert og som kan taes inn i handlingsplan når planene og finansering er på plass. Sandripheia fritidspark er under utvikling - delprosjekter som for eksempel, lavvoer, gapahuk, bålplasser, natursti. Motorsportanlegg Sykkel og turvei mellom Hægeland og Kile. Grovaneneset, opparbeidelse av turstier, badeplass, parkeringsplasser. Moseidmoen idrettsplass - friidrettsanlegg. Opprustning av hovedturløypene. Revisjon av O-kart Kvartsteinshaia Moseidmoen, nytt stadion Kvernhusdalen 200 m sytebane

Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2013-2016 Søknader til fylkeskommunen om spillemidler Forslag til handlingsplan basert på en bevilgning på kr. 400.000,-. Det er videre foreslått egen bevilgning til diverse anlegg. Noen av anleggene er ferdig bygd, det er ventetid (4-5år) for spillemidler til ordinære- og nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg K=kommunalt tilskudd, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier Kostn. 2014 2015 2016 2017 K SM Pr K SM PR K SM PR K SM PR 1 Vennesla skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune 400 200 200 2 Vennesla omsorgssenter Mosjonsløype Vennesla kommune 500 250 250 3 Skarpengland skole Sandvolleyball Vennesla kommune 200 100 100 4 Skarpengland skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune 400 200 200 5 Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune 600 300 300 6 Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke/ballspill Vennesla kommune 600 300 300 7 Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune 600 300 300 8 Hægeland sentrum Aktivitetsanlegg Vennesla kommune 400 200 200

Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2015-2018 Nærmiljøanlegg K=kommunalt tilskudd, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier Kostn. 2015 2016 2017 2018 K SM Pr K SM PR K SM PR K SM PR 1 Skarpengland skole Sandvolleyball Vennesla kommune 300 150 150 2 Skarpengland skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune 560 280 280 3 Eikebakken balløkke Aktivitetsløkke/kunstgress Vennesla kommune 570 240 285 45 4 Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune 600 300 300 5 Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke/ballspill Vennesla kommune 600 300 300 6 Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke Vennesla kommune 600 300 300 7 Hægeland sentrum Aktivitetsanlegg Vennesla kommune 500 250 250 8 Smååsane aktivitetsanlegg balløkke/kunstgress Vennesla kommune 700 400 300

Ordinære anlegg K= kommunen, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier/Søker Kostn. 2014 2015 2016 2017 K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Eikeland skole rehabilitering av lysløype Vennesla kommune 500 250 250 2 Askedalen/Moseid rehabilitering av lysløype Vennesla kommune 300 150 150 3 Øvrebøhallen * Flerbrukshall Vennesla kommune 33360 #### 240 4 Øvrebøhallen Styrketreningsrom Vennesla kommune 1080 720 360 5 Øvrebøhallen Innendørs skytebane vennesla kommune 3700 3000 700 6 Leirduebane Klubbhus Vennesla JSF 2490 830 1660 7 Leirduebane Standplass, utkasterbu Vennesla JSF 2375 792 1583 8 Sandripheia fritidspark rehabilitering av lysløype Interkommunalt 2100 2100 1000 1100 9 Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn I Vennesla kommune 1550 850 700 10 Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn II Vennesla kommune 1550 850 700 11 Svømmehallen* diverse søknader Vennesla kommune *100 mill. * 80 *20 12 Moseidmoen idr. pl. Utskiftning av kunstgress Vennesla kommune 2500 1666 834 13 6* Øvrebøhallen, søknad på restbeløp kr. 1,4 mill 8 * Svømmehall:. Planene/kostnadskalkylene for de enkelte spillemiddelsøknader er ikke ferdig utarbeidet. Vennesla kommune forventer ca. 18 mill. i spillemidler. Alle tegninger med søknad om idrettsfunsjonell forhåndsgodkjennes ligger i departementet. Forhåndsgodkjenning gir signaler til VK hva vi kan forvente av tilskudd. Fristen for innlevering av spillemiddelsøknader med forhåndsgodkjente planer for kommunen er 15. januar 2013. Det er ikke mulig å fremme søknadene innen denne fristen, men det vil være mulig å starte opp byggingen når planene er godkjent. Søknadene fremmes i så fall innen 15. januar 2015. Alle beløp er i mill. Andre prosjekter som er prioritert og som kan taes inn i handlingsplan når planene og finansering er på plass. Sandripheia fritidspark er under utvikling - delprosjekter som for eksempel, lavvoer, gapahuk, bålplasser, natursti. Motorsportanlegg Sykkel og turvei mellom Hægeland og Kile. Grovaneneset, opparbeidelse av turstier, badeplass, parkeringsplasser. Moseidmoen idrettsplass - friidrettsanlegg. Opprustning av hovedturløypene.

72/14 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 Arkivsak-dok. 14/01947-3 Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget 02.12.2014 10/14 1 Arbeidsmiljøutvalget 14.11.2014 12/14 1 Bygg- og miljøutvalget 27.11.2014 148/14 1 Levekårsutvalget 27.11.2014 58/14 1 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 90/14 2 Kommunestyret 18.12.2014 72/14 6

Vennesla kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag tekstdel

Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 2

INNHOLD 1 Rådmannens innledning... 6 2 Forslag til vedtak... 7 2.1 Årsbudsjett 2015... 7 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning... 7 2.1.2 Eiendomsskatt... 7 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser... 7 2.1.4 Låneopptak... 8 2.1.5 Satser for sosialhjelp... 8 2.1.6 Tilskudd til private barnehager... 9 2.1.7 Tilskudd... 9 2.1.8 Generelt... 9 2.2 Økonomiplan 2015-2018... 9 2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering... 10 3 Innledning... 17 3.1 Formelle forhold... 17 3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan... 18 4 Økonomiske hovedlinjer... 19 4.1 Nasjonalt... 19 4.2 4.3 Kommunesektoren... 19 Vennesla kommune... 20 5 Kommunen som samfunnsutvikler... 22 5.1 Innledning... 22 5.1.1 Befolkningsutvikling... 22 5.1.2 Boligbygging... 23 5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst... 24 5.3 Sentrumsutvikling... 24 5.4 Næringsutvikling... 24 5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima... 25 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet... 25 5.7 Folkehelse og universell utforming... 26 5.8 Bolig og tomtestruktur... 27 5.9 Kultur, idrett og friluftsliv... 27 6 Kommunen som tjenesteyter... 28 6.1 Innledning... 28 6.1.1 Barnehage... 28 6.1.2 Skole... 30 6.1.3 Skolefritidsordning (SFO)... 34 6.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen... 34 6.1.5 Likestilling... 345 6.1.6 Sosiale forhold... 346 6.1.7 Helse- og omsorgstjenesten... 37 6.1.8 Lege... 44 6.2 Kompetanse... 44 6.3 Forebygging tidlig innsats... 46 6.4 Likestilling... 47 6.5 Skolestruktur... 47 6.6 Helse og omsorg... 47 7 Kommunen som arbeidsgiver... 50 7.1 Innledning... 50 7.1.1 Organisasjon og ansatte... 50 7.1.2 Sykefravær... 50 7.2 Arbeidskraft... 51 7.3 Likestilling... 51 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 3

8 Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier... 53 8.1 Innledning... 53 8.1.1 Netto driftsresultat... 53 8.1.2 Lånegjeld... 54 8.1.3 Likviditet... 55 8.1.4 Finansavkastning... 55 8.1.5 Disposisjonsfond... 56 8.1.6 Infrastruktur... 57 8.1.7 Etikk... 57 8.2 Økonomistyring... 58 8.3 Kommunen som eier... 58 9 Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati... 59 9.1 Innledning... 59 9.1.1 Administrasjon og politisk styring... 59 9.1.2 Valgdeltakelse... 59 9.2 Saksbehandling... 60 9.3 Lokaldemokrati... 60 10 Økonomisk driftsramme 2015-2018... 61 10.1 10.2 Innledning... 61 Kommunens driftsinntekter... 61 10.2.1 Skatt på formue og inntekt... 61 10.2.2 Statlige rammeoverføringer... 62 10.2.3 Frie inntekter... 63 10.2.4 Avgifter og betalingssatser... 64 10.2.5 Eiendomsskatt... 67 10.2.6 Rente- og avdragskompensasjon... 67 10.2.7 Integreringstilskudd - flyktninger... 68 10.2.8 Statstilskudd ressurskrevende tjenester... 69 10.2.9 Konsesjonskraftinntekter... 70 10.2.10 Konsesjonsavgift... 70 10.2.11 Utbytte... 71 10.2.12 Rente-, avdragsinntekter og avkastning... 72 10.3 Kommunens driftsutgifter... 73 10.3.1 Lønns- og prisvekst... 73 10.3.2 Pensjonskostnad og -premie... 73 10.3.3 Tilskudd til private barnehager... 75 10.3.4 Rente- og avdragsutgifter... 76 10.3.5 Innsparings- og effektiviseringstiltak... 77 10.4 10.5 Netto driftsresultat... 78 Disponering av netto driftsresultat... 80 11 Investeringsbudsjett... 81 11.1 Investeringer i budsjett og økonomiplan 2015-2018... 81 11.2 11.3 Finansiering av investeringene... 88 Investeringer utenfor rådmannens forslag til økonomiplan... 89 12 Budsjettrammer seksjoner og enheter... 92 12.1 Politisk styring og kontrollorganer... 92 12.2 Rådmannen... 92 12.3 Organisasjonsseksjonen... 92 12.4 Økonomiseksjonen... 93 12.5 Seksjon for oppvekst... 94 12.6 Seksjon for samfunnsutvikling... 95 12.7 Seksjon for helse og omsorg... 97 12.8 Servicetorget... 98 12.9 Enhet for plan og utbygging... 98 12.10 Enhet for kultur... 99 12.11 Kvarstein skole... 99 12.12 Hunsfoss skole... 100 12.13 Moseidmoen skole... 100 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 4

12.14 Vennesla skole... 101 12.15 Samkom skole... 101 12.16 Eikeland oppvekstsenter... 102 12.17 Skarpengland skole... 103 12.18 Vennesla ungdomsskole... 103 12.19 Voksenopplæringa... 104 12.20 Kulturskolen... 104 12.21 Solsletta barnehage... 104 12.22 Klokkerstua barnehage... 105 12.23 Smååsane barnehage... 105 12.24 Enhet for barn og familie... 106 12.25 Enhet for habilitering... 107 12.26 Hovedkjøkkenet... 107 12.27 Venneslaheimen omsorgssenter... 108 12.28 Hægelandsheimen omsorgssenter... 108 12.29 Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering... 108 12.30 Enhet for psykisk helsevern... 109 12.31 NAV... 110 12.32 Enhet for park og idrett... 111 12.33 Enhet for teknisk forvaltning... 111 12.34 Enhet for byggforvaltning... 112 13 Vedlegg... 113 13.1 Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7A... 113 13.2 Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7B... 117 13.3 Budsjett 2015 for kontrollutvalg og revisjon... 118 13.4 Kirkelig fellesråd... 120 13.5 Søknader om tilskudd o.l. som ikke er lagt inn i budsjettet... 122 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 5

1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden 2015-2018. I likhet med tidligere er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokument. De siste årene har kommunen hatt en stram økonomi. Vi har imidlertid oppnådd stabilt gode regnskapsresultat og klart å bygge opp noen reserver. Vennesla er en kommune i vekst. Innbyggertallet øker mer enn landsgjennomsnittet og snittet av kommunene på Agder. Dette er selvsagt svært positivt. Men veksten gir oss økonomiske utfordringer i forhold til tjenestetilbudet. Det samme gjør utviklingen med stadig flere eldre og andre personer med store hjelpebehov. Økte pensjonsutgifter er også en stor utfordring for hele kommunesektoren. I den økonomiplanen som nå legges fram er de årlige resultatene svakere enn de har vært de siste årene. Dette er etter at store vedtatte investeringsprosjekter er lagt inn. En har forsøkt å ta høyde for utfordringer knyttet til demografiske endringer og en hardt presset budsjettsituasjon på noen av tjenesteområdene. Disse forholdene gjør at det har vært nødvendig å foreslå innsparings- og effektiviseringstiltak som til sammen beløper seg til ca. 10,2 mill. kr. i 2015 og øker gradvis til ca. 13,8 mill. kr. fra og med 2018. Rådmannen foreslår også en oppskriving av eiendomsskattetakstene med 5 % pr. år i 2017 og 2018. Dette gir en økt inntekt på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. i 2018. Til tross for disse tiltakene legges budsjettet fram med et netto driftsresultat som er betydelig svakere enn statens mål på 3 % av driftsinntektene. I forslaget ligger det inne investeringer for til sammen ca. 435 mill. kr. i løpet av perioden. Ca. 142 mill. av dette er vann- og avløpsprosjekter som finansieres gjennom avgiftene. Den desidert største investeringen er bygging av ny svømmehall. Kommuneplanen for 2011-2023 ble vedtatt av kommunestyret 16.06.11 med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår Utvikling befolknings-/næringsutvikling. Innenfor det som er økonomisk mulig å oppnå har rådmannen forsøkt å la dette være styrende for arbeidet med budsjett og økonomiplan. For å kunne møte de utfordringene kommunen står overfor er det helt avgjørende å fortsatt få til et godt samspill mellom politikerne, kommunens ledelse, de ansatte og deres organisasjoner. Sammen må vi søke etter de gode og effektive løsningene som kan gi oss en god og utviklingsorientert kommune også i framtida. Vennesla, 06.11.2014 Svein Skisland Rådmann Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 6

2 Forslag til vedtak 2.1 Årsbudsjett 2015 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2015, med tilhørende forutsetninger vedtas. 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2015 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % 2.1.2 Eiendomsskatt I medhold av Eiendomsskatteloven 2 og 3, første ledd, bokstav a, videreføres det for 2015 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. Differensiert skattesats for boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes for 2015 til 4,5 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12 bokstav a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr. 150.000,- pr. boenhet, jfr. Eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 5 skal fritas for eiendomsskatt. For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav a, samt bygninger med historisk verdi i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav b. (Kun eiendommer som er fredet fritas etter Eiendomsskatteloven 7 bokstav b.) Fritak etter 7 pr. 06.11.14 er ført opp på vedlagt liste. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret. 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser For 2015 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp, slam og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 305,- pr. boenhet med pipe. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 7

Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Betaling for kost i barnehagen, og gebyr ved for sen henting av barn i barnehagen økes ikke. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Husleie for privatpraktiserende fysioterapeut i Venneslatunet foreslås økt med kr. 1.800,- pr. måned. Betaling for trygghetsalarm økes med kr. 50,- pr. måned. Betaling for hjemmehjelp til de med inntekt over 2 G økes med kr. 100,- pr time. Betaling for middag på dagsenter for eldre økes med kr. 52,-. Betaling for transport til dagsenter for eldre økes med kr. 17,- pr. dag. Gebyr for manglende parkeringsplasser i sentrum økes ikke. Festeavgift for graver økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,0 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone. 2.1.4 Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2015 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr. 10.000.000,- som startlån til videre utlån Kr. 86.080.000,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, renteog avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret 02.05.13, sak 32/13. For resterende bruk av lån i budsjettet, benyttes ubrukte lånemidler, kr. 34.349.000,-. Kassekredittgrensen settes til kr. 40.000.000,-. 2.1.5 Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 8

2.1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass, kr. 177.422,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr. 85.599,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats 2.1.7 Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen 2.1.8 Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt 26.02.09. Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vannog avløpsprosjektene, samt IT-investeringene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2.2 Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan for perioden 2015-2018 vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden 2015-2018 legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 9

2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Bud. 2014 Regnsk. 2013 Skatt på inntekt og formue 267 847 271 865 275 943 280 082 253 400 249 284 Ordinært rammetilskudd 413 234 419 433 425 724 432 110 411 900 378 356 Skatt på eiendom 47 700 48 200 50 400 52 400 43 600 41 289 Andre direkte eller indirekte skatter 8 250 8 250 8 250 8 250 8 250 8 302 Andre generelle statstilskudd 27 659 30 732 31 304 31 437 22 900 18 106 Sum frie disponible inntekter 764 690 778 479 791 621 804 279 740 050 695 338 Renteinntekter og utbytte 17 395 18 620 18 645 18 670 18 370 19 293 Gevinst finansielle instrumenter 6 500 6 500 6 500 6 500 6 500 13 217 Renteutg., provisjoner, andre fin.utg. 24 345 26 430 28 710 29 680 26 245 24 721 Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån 31 956 37 250 39 750 40 850 28 400 32 015 Netto finansinntekter/-utgifter -32 406-38 560-43 315-45 360-29 775-24 226 Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 7 640 634 819 5 723 3 298 29 798 Til bundne avsetninger 1 679 1 656 161 181 577 1 460 Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk 15 526 Bruk av ubundne avsetninger 8 460 Bruk av bundne avsetninger 322 1 878 69 Netto avsetninger -9 319-2 290-658 -4 026-3 806-7 271 Overført til investeringsbudsjettet -3 000-3 000-3 000 - -7 784 Til fordeling drift 719 965 734 629 747 648 751 893 706 469 656 057 Sum fordelt til drift (skjema 1B) 719 965 734 629 747 648 751 893 706 469 645 157 Merforbruk/mindreforbruk - - - - - 10 900 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 10

Budsjettskjema 1B - drift Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Bud. 2014 Regnsk. 2013 Politisk styring og kontrollorg. 6 246 5 776 6 146 5 626 5 530 5 937 Rådmannskontoret 1 384 1 384 1 384 1 384 1 260 1 226 Organisasjonsseksjonen 13 528 13 313 13 313 13 313 11 600 11 149 Økonomiseksjonen 8 381 8 985 8 985 8 985 8 186 7 139 Seksjon for oppvekst 90 943 93 173 97 473 98 273 92 402 75 447 Seksjon for samfunnsutvikling 20 096 20 046 20 046 20 046 20 138 19 264 Seksjon for helse og omsorg 15 725 21 225 26 725 29 225 33 001 28 355 Servicetorget 14 663 15 343 15 536 15 536 13 443 11 809 Enhet for plan og utbygging 4 432 4 132 3 532 3 532 4 613 3 405 Enhet for kultur 9 574 9 357 8 924 8 924 6 176 5 694 Kvarstein skole 10 729 10 733 10 733 10 733 9 834 9 866 Hunsfoss skole 16 351 16 351 16 351 16 351 16 737 16 861 Moseidmoen skole 20 780 20 791 20 791 20 791 20 334 21 085 Vennesla skole 24 815 24 860 24 860 24 860 22 246 21 314 Samkom skole 8 506 8 533 8 533 8 533 8 392 8 360 Eikeland oppvekstsenter 13 409 13 490 13 490 13 490 12 886 12 092 Skarpengland skole 24 118 24 123 24 123 24 123 24 680 25 743 Vennesla ungdomsskole 40 367 40 486 40 486 40 486 43 225 41 403 Voksenopplæringa 4 237 4 206 4 206 4 206 4 016 2 952 Kulturskolen 2 379 2 379 2 379 2 379 2 765 2 186 Solsletta barnehage 11 160 11 250 11 250 11 250 10 305 10 189 Klokkerstua barnehage 9 718 9 799 9 799 9 799 6 993 6 707 Smååsane barnehage 9 596 9 709 9 709 9 709 9 342 9 110 Barn og familie 54 898 54 944 54 944 54 944 46 730 46 560 Habilitering 59 645 59 703 59 703 59 703 59 941 55 977 Hovedkjøkken 8 726 8 235 8 235 8 235 6 683 6 363 Venneslaheimen 56 319 56 375 56 375 56 375 52 462 52 685 Hægelandsheimen 18 565 18 565 18 565 18 565 17 925 18 261 Hjemmetjeneste og rehab. 57 440 57 515 57 515 57 515 51 668 48 540 Psykisk helsevern 19 600 19 622 19 782 19 782 18 345 16 743 NAV 40 456 44 074 44 215 44 215 36 901 35 481 Park og idrett 8 187 9 337 10 737 10 737 7 781 7 422 VAR - teknisk -15 957-17 487-18 646-19 933-14 105-16 528 Vei - teknisk 11 135 11 145 11 155 11 165 11 010 10 580 Byggforvaltning 32 825 32 752 32 667 32 478 32 546 32 182 Diverse -13 011-9 595-6 373-3 442-9 522-26401 Totalt 719 965 734 629 747 648 751 893 706 469 645 157 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 11

Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Brukerbetalinger 25 525 25 694 31 774 Andre salgs- og leieinntekter 68 809 66 703 66 693 Overføringer med krav til motytelse 105 405 53 886 63 043 Rammetilskudd 378 356 411 900 413 234 Andre statlige overføringer 19 631 23 900 28 659 Andre overføringer 26 25 20 Skatt på inntekt og formue 249 284 253 400 267 847 Eiendomsskatt 41 289 43 600 47 700 Andre direkte og indirekte skatter 8 302 8 250 8 250 Sum driftsinntekter 896 629 887 358 927 220 Driftsutgifter Lønnsutgifter 449 614 445 084 469 447 Sosiale utgifter 116 545 124 564 135 366 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 112 358 112 052 120 892 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 111 111 131 735 132 033 Overføringer 58 435 42 781 28 390 Avskrivninger 29 929 - - Fordelte utgifter -2 771-1 803-1 919 Sum driftsutgifter 875 222 854 417 884 209 Brutto driftsresultat 21 407 32 941 43 011 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 19 293 18 370 17 395 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 13 217 6 500 6 500 Mottatte avdrag på utlån 114 340 340 Sum eksterne finansinntekter 32 624 25 210 24 235 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 24 721 26 245 24 345 Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) - - - Avdragsutgifter 32 015 28 400 31 956 Utlån 259 300 300 Sum eksterne finansutgifter 56 996 54 945 56 601 Resultat eksterne finanstransaksjoner -24 372-29 735-32 366 Motpost avskrivninger 29 929 - - Netto driftsresultat 26 964 3 206 10 298 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 15 526 - - Bruk av disposisjonsfond 9 695 100 108 Bruk av bundne fond 2 903 569 1 566 Bruk av likviditetsreserve - - - Sum bruk av avsetninger 28 125 669 1 674 Overført til investeringsregnskapet 7 784-3 000 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - Avsetninger til disposisjonsfond 32 762 3 298 7 640 Avsetninger til bundne fond 3 643 577 1 679 Avsetninger til likviditetsreserven - - - Sum avsetninger 44 188 3 875 12 319 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 10 900 - - Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 12

Økonomisk oversikt - investering Regnsk. 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 2 708 - - Andre salgsinntekter - - - Overføringer med krav til motytelse 5 955 24 838 24 438 Statlige overføringer - - - Andre overføringer - - - Renteinntekter, utbytte og eieruttak - - - Sum inntekter 8 663 24 838 24 438 Utgifter Lønnsutgifter 4 149 4 031 4 105 Sosiale utgifter 1 216 1 399 1 420 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 58 909 129 044 147 506 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 113 - - Overføringer 8 487 - - Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. - - - Fordelte utgifter - - - Sum utgifter 72 774 134 474 153 031 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 4 536 5 300 5 700 Utlån 17 199 10 000 10 000 Kjøp av aksjer og andeler 1 351 1 615 1 615 Dekning av tidligere års udekket - - - Avsetninger til ubundne investeringsfond - - - Avsetninger til bundne fond 3 728 - - Avsetninger til likviditetsreserve - - - Sum finansieringstransaksjoner 26 813 16 915 17 315 Finansieringsbehov 90 924 126 551 149 908 Dekket slik: Bruk av lån 73 029 119 208 130 429 Mottatte avdrag på utlån 7 103 6 079 6 479 Salg av aksjer og andeler - - - Bruk av tidligere års udisponert - - - Overføringer fra driftsregnskapet 7 784-3 000 Bruk av disposisjonsfond 324 1 084 10 000 Bruk av ubundne investeringsfond 2 685 - - Bruk av bundne fond - 180 - Bruk av likviditetsreserve - - - Sum finansiering 90 924 126 551 149 908 Udekket/udisponert - - - Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 13

Budsjettskjema 2A - investering Regnsk. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Investeringer i anleggsmidler 72 774 134 474 153 031 113 576 65 614 30 580 Utlån og forskutteringer 18 550 11 615 11 615 11 615 11 615 11 615 Avdrag på lån 4 536 5 300 5 700 6 200 6 700 7 200 Dekning av tidl.års udekket - - - - - - Avsetninger 3 728 - - - - - Årets finansieringsbehov 99 588 151 389 170 346 131 391 83 929 49 395 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 73 029 119 208 130 429 83 274 74 022 36 988 Inntekter fra salg av anleggsmidler 2 708 - - - - - Tilskudd til investeringer - - - - - - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 13 058 30 917 26 917 45 117 9 907 9 407 Andre inntekter - - - - - - Sum ekstern finansiering 88 795 150 125 157 346 128 391 83 929 46 395 Overført fra driftsbudsjettet 7 784-3 000 3 000-3 000 Bruk av tidl. års udisponert - - - - - - Bruk av avsetninger 3 009 1 264 10 000 - Sum finansiering 99 588 151 389 170 346 131 391 83 929 49 395 Udekket/udisponert - - - - - - Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 14

Budsjettskjema 2B - investering Regn. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Div. IT-investeringer 2 756 3 141 1 514 1 220 Homme idrettsanlegg, tilkobling avløp Maskiner/utystyr 1 400 700 800 460 Vennesla ungdomsskole, uteareal 750 1 000 Hægeland kirkegård 200 2 000 Nytt toppdekke, kunstgressbanen 2 500 300 Gågate, lekeareal 2 000 Innløsning / grunnerverv 1 000 1 000 1 000 1 000 Strandsti Venneslafjorden 1 500 Lydanlegg kinoen 110 Varmegardin til dør til kafé på Kulturhuset 100 Rullestolrampe, Øvrebø kirke 250 Brannalarm m.v., Hægeland herredshus Div. vann og avløpsinvesteringer 23 300 41 800 52 050 19 900 Maskiner og utstyr, Teknisk forvaltning 250 800 2 200 1 200 800 Rassikring 500 500 500 500 Oppgradering broer, hengebroer og tunneller Hovedplan veg / trafikksikkerhet 425 500 500 Oppgradering veglysanlegg 1 000 200 200 200 Ny bru Åsvegen 6 500 1 500 Veg, Horrisland 100 500 Rus-/psyk.boliger, inventar og utstyr Lokaler til Teknisk forvaltning 5 500 Lokaler til Byggforvaltning 200 2 700 Ombygging av Herredshuset 4 500 Måleutstyr, plan og utbygging 150 Svømmehallen 80 000 36 000 Barnehage / skole 20 500 19 600 Utbedre bad, Måneglytt 200 Inventar og utstyr til kantina, Skarpengland skole 110 500 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 15

Budsjettskjema 2B - investering Regn. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Oppgradering lysløyper 480 Bru Tveite 450 Utbedring Støavegen 700 Rakkestad (veg) 200 385 Enøk-tiltak 2 000 2 000 2 000 2 000 Diverse prosjekt 72 774 134 474 Totalt 72 774 134 474 153 031 113 576 65 614 30 580 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 16

3 Innledning 3.1 Formelle forhold Kommunelovens 45 sier at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjett- og regnskapsforskriftene setter følgende krav til en kommunes årsbudsjett: a. Det skal være reelt, fullstendig og oversiktlig. b. Budsjettet skal balanseres. Det er normalt ikke anledning til å budsjettere med regnskapsmessig underskudd. c. Eventuelt regnskapsmessig underskudd skal føres til dekning i budsjettet senest to år etter at det har oppstått. d. Ved behandling av budsjettet skal det vurderes spesielt om det er behov for å styrke likviditeten ved å tilføre midler til kommunens kontantbeholdning. Når det gjelder økonomiplanen sier kommunelovens 44 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. I økonomiplanen skal det videre inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og garantiansvar samt oversikt over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Kommunelovens 60 inneholder bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Dersom minst ett av vilkårene i pkt. a-d nedenfor er oppfylt skal fylkesmannen føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak: a. Kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet. b. Kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen. c. Kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt. d. Kommunen følger ikke vedtatt plan for dekning av underskudd. Det er opprettet et register over alle kommuner som er underlagt slik godkjenning (ROBEK). Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 17

3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen, og inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen. Foto: Ingvald Ingebretsen Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 18

4 Økonomiske hovedlinjer 4.1 Nasjonalt I nasjonalbudsjettet for 2015 legger regjeringen fram tilstanden, og de samlede utsiktene for norsk økonomi. Disse vil være avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene i mellom har Vennesla kommune begrensede muligheter til å selv påvirke våre inntekter. Det som er helt avgjørende er hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren. Veksten i internasjonal økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen, selv om utviklingen fortsatt er preget av ettervirkningene av finanskrisen. I euroområdet ligger verdiskapningen langt under nivået i 2008, og arbeidsledigheten er høy i mange land. Norsk økonomi er fortsatt preget av høy aktivitet. Sysselsettingen stiger og arbeidsledigheten er lav både sett i historisk perspektiv og ikke minst i forhold til andre land. Det ligger også an til vekst de nærmeste årene, men underliggende utviklingstrekk peker i klar retning av at vi ikke kan forvente like stor vekst framover som det vi har sett de siste tiårene. Etterspørselen fra oljevirksomheten forventes å gå ned. Norsk økonomi er svært følsom for utviklingen i oljeprisen. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå vil stille store krav til vår omstillingsevne. 4.2 Kommunesektoren Ved inngangen til 2015 er kommuneøkonomien klart strammere enn det Stortinget la opp til når statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt. En skattesvikt som per. september anslås til 2,6 mrd. kroner for 2014 som helhet, og sterkere vekst i behov og kostnader enn forutsatt på en rekke områder, fører til en presset økonomi i svært mange kommuner. Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i frie inntekter på 4,4 milliarder for kommunesektoren samlet. Dette gir en realvekst på 1,4 %. Vesten i de frie inntektene er omtrent som anslått i vårens kommuneproposisjon og dekker ifølge regjeringen økte utgifter som følge av demografi og pensjon. I tillegg skal veksten dekke en forsterket satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Noe av veksten er også begrunnet i behovet for å styrke kommunenes tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjettet i Stortinget. Det endelige budsjettet vil ikke være vedtatt før nærmere jul. Mye vil imidlertid være avklart når finanskomiteen legger fram sin innstilling om budsjettrammene 20. november. Regjeringen har satt i gang flere store plan- og utredningsarbeider som vil pågå i planperioden. Ny kommunereform er varslet gjennomført innen 2020. Samtidig vil regjeringen se på oppgavene til det regionale nivået. Våren 2015 legges det Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 19

fram en stortingsmelding med forslag til hvilke oppgaver som kan overføres fra staten til kommunesektoren. Ny nasjonal helse- og sykehusplan legges fram våren 2015. Samtidig med dette har Sørlandet sykehus igangsatt et langsiktig planarbeid for utvikling av fremtidens sykehusdrift mot 2030. Endringene som her skisseres vil ha svært store konsekvenser for fremtidig oppgavefordeling mellom sykehus og kommune. 4.3 Vennesla kommune Gjennom flere år har Vennesla kommune hatt en stram økonomi. Kontinuerlige omstillingsprosesser og effektivisering har vært nødvendig for å holde kontroll på utgiftene. Det har likeledes vært nødvendig å styrke inntektssiden gjennom innføring av generell eiendomsskatt fra og med 2007. Dette sammen med stabilt gode rammevilkår fra staten, god avkastning på finanskapitalen og høye utbytter fra Agder Energi har gjort det mulig å oppnå stabilt gode regnskapsresultater de siste årene. Unntaket fra dette var 2008 da finanskrisen gav oss store utfordringer med negativ avkastning på finanskapitalen. De gode resultatene de siste årene har gjort det mulig å bygge opp en viss fondskapital i kommunen. Til sammen på generelt disposisjonsfond og bufferfond for svingninger i finansmarkedet har vi pr. i dag (forutsatt vedtak i samsvar med innstillingen i 2. tertialrapport) ca. 60 mill. kr. Samtidig har vi fram til nå klart å holde kommunens lånegjeld på et akseptabelt nivå. Disse forholdene gjør oss mindre sårbare i forhold til raske svingninger i økonomien. For å kunne ha en stabilt god økonomisk handlefrihet i kommunene anbefaler staten at netto driftsresultat (det kommunen sitter igjen med når den ordinære driften samt renter og avdrag er betalt) er på minimum 3 % av driftsinntektene. For Vennesla kommune betyr dette i underkant av 30 mill. kr. pr. år. I det forslaget som nå legges fram er vi langt fra å nå dette målet. For perioden samlet er imidlertid resultatet noe bedre enn det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Det har vært en stor utfordring å kunne sy sammen en økonomiplan med et akseptabelt resultat for de nærmeste fire årene. Generell skattesvikt og store driftsmessige utfordringer på enkelte tjenesteområder gjør at vi i 2014 ikke kan regne med like godt regnskapsresultat som vi har hatt de siste årene. Mange av de samme utfordringene «følger» oss inn i neste år og årene framover. Det har vært nødvendig å styrke helse- og omsorgstjenestene betydelig på grunn av økende antall eldre, flere sterkt ressurskrevende brukere og generelt sterkt press på tjenestene. Videre må det tas høyde for store økonomiske utfordringer innen barnevernstjenestene, økende etterspørsel etter barnehageplasser, økte pensjonsutgifter samt økte utgifter som følge av tidligere vedtatte og planlagte investeringer. For å møte de utfordringer som er skissert ovenfor er det helt nødvendig å gjennomføre kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Rådmannen har foreslått en samlet kostnadsreduksjon på ca. 10,4 mill. kr. i 2015. Fra 2016 øker denne til ca. 12,8 mill. kr. og til henholdsvis 13,5 mill. kr. og 13,8 mill. kr i 2017 og 2018. Samtidig foreslås en oppskrivning av eiendomsskattetakstene med 5 % i 2017 og ytterligere 5 % i 2018. Dette gir en merinntekt for kommunen på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. kr. i 2018. I tillegg til dette har en foretatt en svært kritisk Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 20

gjennomgang av investeringsprosjektene der en del mindre prosjekter som ligger inne i gjeldende økonomiplan nå foreslås tatt ut av planen. Til tross for disse tiltakene er kommunens netto driftsresultat betydelig lavere enn det som er anbefalt. I budsjett for 2015 er netto driftsresultat ca. 10,6 mill. kr. I 2016 er det ca. 5,3 mill. kr. i 2017 ca. 0,6 mill. kr. i 2017 ca. 7,0 mill. kr. Samlet for de fire årene har vi et positivt netto driftsresultat på ca. 23,6 mill. kr. Av dette legges til opp til en samlet avsetning til generelt disposisjonsfond på ca. 14,8 mill. kr. Det legges videre opp til at 9 mill. kr. brukes som egenkapital ved investeringer for dermed å redusere lånebehovet. Hovedårsaken er at opplegget som foreslås for de neste fire årene er en del bedre enn gjeldende økonomiplan er at den sterke veksten i de aller eldste aldersgruppene kommer senere enn tidligere forventet. Den store opptrappingen av bevilgningene til helse- og omsorgstjenestene kan derfor skyves noen år fram i tid. Denne kommer imidlertid for fullt i årene etter 2018. Det er derfor særdeles viktig at kommunen har en økonomi som er bærekraftig til å møte denne utfordringen. I tillegg kommer store utfordringer knyttet til oppgaveforskyving mellom sykehus og kommune og stadig økende pensjonsutgifter for kommunene. Rådmannen må også understreke at det etter min mening er lite rom for hverken investeringer eller nye driftstiltak utover det som ligger i forslaget. Nye tiltak bør komme i form av omprioriteringer innenfor den foreslåtte totalrammen eller gjennom økning av kommunens inntekter ved en kraftigere økning av eiendomsskatten enn det som er foreslått. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 21

5 Kommunen som samfunnsutvikler 5.1 Innledning Dette kapittelet viser de politiske føringene og rådmannens anbefalinger for utviklingen av Venneslasamfunnet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatte mål og strategier i kommuneplanen for 2011-2023. Det er samtidig startet opp et arbeid med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Dette arbeidet er tenkt sluttført med vedtak i kommunestyret sommeren 2015. For øvrig vises det til vedtatt planstrategi som går tom. 2015. i henhold til Plan- og bygningsloven skal det vedtas ny planstrategi for kommende 4 årsperiode etter valg av nytt kommunestyre. Dette arbeidet vil således legge føringer for planarbeidet senere i økonomiplanperioden. 5.1.1 Befolkningsutvikling Kommuneplanen legger opp til en forventet vekst på ca. 1,5 % årlig. Dette tror vi vil gjelde også for forestående økonomiplanperiode selv om folkeveksten hadde en mindre økning i 2012. Pr. 1. juli 2014 er vi 14 094 innbyggere i Vennesla kommune. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i kommunen fra 2005-2014. Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggere pr. 01.01 Født Død Netto Inn ut Netto 2005 12 427 160 103 57 542 510 32 86 2006 12 513 166 90 76 477 509-32 42 2007 12 555 167 90 77 648 504 144 221 2008 12 776 163 105 58 568 517 51 110 2009 12 886 204 105 99 637 508 129 230 2010 13 116 193 119 74 717 573 144 218 2011 13 334 188 120 68 782 603 179 249 2012 13 583 210 109 101 679 607 72 173 2013 13 756 191 101 90 752 612 140 230 2014 13 986 Nedenfor følger en tabell som viser prognose for befolkningsutviklingen fordelt på alder fram til 2030. Denne er basert på SSBs framskrivingsalternativ med middels vekst kombinert med antatt boligbygging i Vennesla. I prognosene er det også tatt høyde for stedsspesifikk flytting og dødshyppighet for Vennesla. Prognosen er utarbeidet i samarbeid med Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 22

I forhold til tidligere prognoser viser nye tall at antallet personer i de eldste eldre ikke vil ha så markant økning i perioden som man tidligere har lagt til grunn Aldersgrupper 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 0-4 år 1 040 1 027 1 030 1 027 1 023 1 039 1 058 1 127 1 169 5-9 år 887 953 979 1 020 1 059 1 093 1 078 1 108 1 175 10-14 år 884 855 869 879 905 914 978 1 095 1 126 15-19 år 1 031 1 032 1 012 994 966 917 894 1 015 1 118 20-24 år 988 982 991 993 1 017 1 049 1 050 960 1 078 25-29 år 942 985 1 009 1 043 1 057 1 054 1 048 1 121 1 070 30-34 år 964 995 1 018 1 024 1 025 1 078 1 119 1 174 1 253 35-39 år 910 916 933 982 1 044 1 065 1 094 1 204 1 254 40-44 år 1 001 1 008 1 006 980 953 964 975 1 143 1 243 45-49 år 974 979 1 008 1 008 1 026 1 024 1 032 1 004 1 164 50-54 år 908 925 942 961 958 961 965 1 024 1 002 55-59 år 795 803 803 822 857 892 908 946 1 003 60-64 år 660 682 700 736 758 774 783 883 921 65-69 år 658 675 701 679 653 629 649 744 841 70-74 år 463 473 472 530 572 598 616 595 687 75-79 år 329 347 370 365 383 404 411 539 527 80-84 år 273 266 265 255 239 255 271 325 431 85-89 år 185 184 174 178 177 168 164 177 217 90-94 år 83 72 68 72 78 78 76 69 79 95-99 år 11 16 19 17 17 19 16 17 16 Sum pr. 1.jan. 13 986 14 175 14 369 14 565 14 767 14 975 15 185 16 270 17 374 5.1.2 Boligbygging Boligbyggingen har hatt fokus i kommunen over flere år. Det vil i den sammenheng være interessant å se på boliger som er tatt i bruk. Tabellen nedenfor viser antall boliger som er tatt i bruk i kommunen perioden 2005 til 2013. Tallene viser en mindre nedgang siste to år, samtidig som det fortsatt ligger betydelig høyere enn for nivået sist tiår. Årstall Antall boenheter tatt i bruk 2005 51 2006 94 2007 122 2008 129 2009 131 2010 94 2011 148 2012 131 2013 119 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 23

5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i perioden 2015 2018 1. Delta aktivt i arbeidet med Bymiljøpakke for Kristiansandsregionen Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler er uavklart 5.3 Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i perioden 2015 2018 1. Utvidelse av gågata/torv i sentrum, første del er oppgradert areal for lek. 2 Oppstart områdereguleringsplan for Vennesla sentrum 3 Sluttføre behandlingen av reguleringsplan for Skarpengland sentrum Konsekvenser/kommentarer Foreslås bevilget kr. 2 mill. til etablering av ny lekeplass i 2015. Kr 250.000 lagt inn i 2015 og i 2016. Forventes vedtatt 2015 5.4 Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i perioden 2015 2018 1. Avtaler om kjøp av næringsarealer på Støleheia ble inngått i 2014 2 Det foreslås å opprettholde ekstrabevilgningen til Næringsforeningen som tilfalt kommunen som gårdeier i 2014. Totalt øker tilskuddet fra kr. 50.000 88.000. Det forutsettes videreføring av dette tilskuddet også fra øvrige gårdeiere slik som i 2014. Konsekvenser/kommentarer Arealet er sikret, og er blant annet spilt inn som et alternativ for lokalisering av et evt fremtidig fengsel på Agder. Økning på kr 38.000.- lagt inn i budsjettet fra 2015. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 24

5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i perioden 2015 2018 1. Gjennom bymiljøpakke for Kristiansandsregionen arbeides det med å legge til rette for økt sykling og bruk av kollektivbruk. 2. Miljøfyrtårnsertifisering, Dette arbeidet har startet opp i 2014. Planen er å videreføre dette i 2105, da i første omgang for Herredshuset. 3 Det er lagt inn ressurser til økt stillingsressurs (60 %) til energistyring fra og med 2015. Dette forutsetter tilsvarende innsparing slik at dette ikke skal medføre økte kostnader. Dette er også en forutsetning for å kunne drifte enøkinvesteringer som lagt opp til i økonomiplan Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler/prioriterte tiltak uavklart. Arbeidet dekkes innenfor eksiterende rammer. Kr. 340.000.- avsatt til økning av stilling. Forutsatt inndekket gjennom innsparing. 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i perioden 2015 2018 Konsekvenser/kommentarer 1. Forebygge rasfare Det er lagt inn kr. 500.000.- årlig til å gjennomføre rasforebyggende tiltak. 2 Gjennomføring av beredskapsøvelse Gjennomføres innen gjeldende budsjettrammer. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 25

5.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i perioden 2015 2018 Konsekvenser/kommentarer 1. Skolegårder Det er foreslått lagt inn totalt 1.750.000 til uteområde Vennesla Ungdomsskole fordelt på 2016 og 2017. 2. Strandsti langs Venneslafjorden Planleggingen startet opp i 2014. Foreslås oppstart av gjennomføring i 2015 Foreslås en bevilgning på til 1,5 mill. i 2015, i tillegg til bevilgning på kr. 1,5 mill. i 2014. Tiltaket kan utløse spillemidler. 3 Universell adkomst til Øvrebø kirke Det foreslås avsatt kr. 250.000.- for etablering av rampe som letter adkomst til Øvrebø kirke. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 26

5.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i perioden 2015 2018 1. Revisjon av reguleringsplan, Moseidmoen 2. Revisjon reguleringsplan Vennesla sentrum Konsekvenser/kommentarer I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr. 500.000,- til dette fordelt på 2015 og 2016. I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr. 500.000,- til dette fordelt på 2015 og 2016. 5.9 Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i perioden 2015 2018 Konsekvenser/kommentarer 1. Ny svømmehall Byggeprosjektet skal være ferdig 2016 2. Lydanlegg Vennesla kino Det foreslås avsatt kr. 110.000.- til utskifting av deler av kinoens lydanlegg. 3 Økt satsning på Setesdalsbanen som kulturminne og turistmål. Vest-Agder Museet har søkt om økning av tilskuddet. Tilskuddet til Setesdalsbanen foreslås økt med kr. 250.000.- Dette samme med økning av tilskudd fra Fylkeskommunen og innsats fra venneforeningen/andre eksterne bidrar til å sikre 1,5 mill. i økning fra Jernbaneverket. Jernbaneverket forutsetter lokal andel på 50 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 27

6 Kommunen som tjenesteyter 6.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgssektor. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialsektoren, samt helseog omsorgssektoren. 6.1.1 Barnehage Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2014, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte i de kommunale barnehagene i Vennesla. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Brukerundersøkelse fra våren 2014: Brukerundersøkelse barnehage 2012 2014 Landet 2014 Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,8 Fysisk miljø 5,1 4,9 4,7 Generelt 5,2 5,0 5,2 Informasjon 4,5 4,5 4,8 Respektfull behandling 5,4 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 5,1 Tilgjengelighet 5,5 5,6 5,4 Trivsel 5,1 5,1 5,2 Kilde: Bedre kommune Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 28

Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i kostragruppe 8, Vest-Agder og landet. Avskrivningskostnader er inkludert i korrigerte brutto driftsutgifter. Barnehage Produktivitet Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra.gr 8 2013 Vest- Agder 2013 Landet 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per barn i komm.bhg. 156 573 162 067 159 956 161 683 167 581 Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med bhg.plass 76,7 72,0 81,2 73,4 79,8 Andel barn 3-5 år med bhg.plass 95,5 97,5 97,4 96,9 96,5 Andel barn 1-5 år med bhg.plass 87,9 87,0 91,1 87,7 90,0 Andel barn 0-5 år med bhg.plass 72,9 73,8 77,9 74,3 76,3 Andel barn i komm.bhg i fht alle barn i bhg Andel barn i bhg med oppholdstid 33 t/u eller mer 35,6 35,0 41,6 45,7 51,9 77,8 82,9 94,7 90,5 95,8 Utdypende tjenestedata Andel ansatte med førskolelærerutd. 36,5 34,5 33,9 36,4 33,7 Andel ansatte med annen ped. utd. 3,4 3,2 3,2 2,1 3,9 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm. bhg. 7,1 6,5 6,5 6,2 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Vennesla kommune har lavere brutto driftsutgifter i de kommunale barnehagene enn landsgjennomsnittet, men noe høyere enn kostragruppe 8 og fylket. Dekningsgrad for barn under 3 år er lavere enn i fylket og landet, mens aldersgruppen over 3 år er noe over. Hvis aldersgruppene 1-5 år sees under ett, er dekningsgraden lavere enn både fylket og landsgjennomsnitt. Vennesla kommune har fortsatt relativt mange barn med deltidsplasser, slik at andel barn med oppholdstid 33 t/u eller mer er lavere enn i fylket og landet. Voksentettheten for barn over 3 år er 7,1 barn per ansatt, mens gjennomsnitt i fylket og kommunegruppe 8 er 6,5. Kostratall viser at Vennesla kommune har hatt størst økning blant kommunene i Knutepunktet i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i perioden 2009-2013 med hele 18 % økning. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 29

6.1.2 Skole Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning Andel av 6-åringer som fortsetter i SFO andre året Gjennomsnittlig gruppestørrelse. 1.-4. årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse. 5.-7. årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse. 8.-10. årstrinn Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostragr. 8 2013 Vest- Agder 2013 Landet u/oslo 2013 16,7 16,0-17,3 16,8 11,8 11,7-12,8 12,2 14,5 12,1 8,8 8,0 8,4 90,3 98,0 92,8 91,2 95,0 12,0 12,0 13,5 14,2 13,3 13,0 13,3 13,1 14,0 12,9 14,0 13,6 14,8 15,0 14,3 99,5 98,0 98,0 98,5 98,0 Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år 829 914 884 942 840 1 305 1 375 1 355 1 461 1 378 84 091 86 571 79903 79 178 80 645 98 788 100 778 97 758 98 411 98 916 Antall elever per datamaskin 2,1 2,1-2,3 2,8 Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellen ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra 2012-2013, samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning, selv om vi nå er på riktig vei. Vennesla kommune bruker mer netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6 15 år enn Vest Agder og landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 30

Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2012 Vennesla 2013 Landet 2013 Dialog og medvirkning 3,9 4,1 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,5 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,2 4,3 4,23 Kjennskap og forventning 3,8 3,9 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt høsten 2013. Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse høsten 2015. Elevundersøkelse: 7. trinn 2009-10 2010-11 2011-12 Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2013. Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 7. trinn 2013-14 Vest- Agder Landet Trivsel 4,2 4,5 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Faglig utfordring 3,8 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,0 4,1 4,0 Motivasjon 3,7 4,0 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) Kilde: Skoleporten 7,3 5,2 5,4 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 31

10. trinn 2009-10 2010-11 2011-12 Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 2,5 2,6 2,8 2,7 Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2013. Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 10. trinn 2013-14 Vest-Agder Landet Trivsel 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) 5,7 4,9 5,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Kilde: Skoleporten Læringsresultater: Nasjonale prøver: 5. trinn Vennesla 2012-13 Vennesla 2013-14 Vest- Agder 2013-14 Landet 2013-14 Engelsk 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 2,0 2,0 1,9 2,0 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 32

Regning 2,0 1,9 2,0 2,0 8. trinn Vennesla 2012-13 Vennesla 2013-14 Vest- Agder 2013-14 Landet 2013-14 Engelsk 2,4 2,8 2,9 3,0 Lesing 2,8 2,9 3,1 3,1 Regning 3,1 3,0 3,1 3,1 9. trinn Vennesla 2012-13 Vennesla 2013-14 Vest- Agder 2013-14 Landet 2013-14 Lesing 3,2 3,3 3,3 3,4 Regning 3,4 3,3 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver i 2013 viser at Vennesla kommune lå likt med nasjonalt gjennomsnitt i grunnleggende ferdigheter i lesing på 5. trinn, og noe under nasjonalt gjennomsnitt i engelsk og lesing på 8. og 9. trinn. I regning ligger Vennesla under nasjonalt nivå på alle trinn. Eksamensresultater: Vest- Vennesla Vennesla Landet Grunnskoleeksamen Agder 2012-13 2013-14 2013-14 2013-14 Engelsk skriftlig 3,8 3,2 3,6 3,7 Engelsk muntlig 3,9 4,1 4,2 4,4 Matematikk skriftlig 2,4 2,6 2,9 3,0 Matematikk muntlig 3,8 4,0 4,0 4,0 Norsk hovedmål 2,8 3,3 3,3 3,4 skriftlig Norsk sidemål skriftlig 2,7 2,7 3,1 3,1 Norsk muntlig 3,4 4,5 4,3 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune er på landsgjennomsnittet i matematikk muntlig og over landsgjennomsnittet i norsk muntlig, ellers ligger resultatene under landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest Agder 2013 Landet 2013 Gjennomsnittlige 38,4 37,7 39,9 40,4 grunnskolepoeng Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 33

Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. 6.1.3 Skolefritidsordning (SFO) Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Skolefritidsordning 2012 2013 2013 2013 Trivsel 4,30 4,28 4,30 4,38 Sosialt miljø 4,11 4,26 4,28 4,20 Fysisk trygt miljø 4,06 4,24 4,29 4,16 Tilpasset aktivitetstilbudet 3,57 3,85 3,84 3,73 Samarbeid med personalet 4,38 4,36 4,43 4,28 Informasjon 3,81 4,05 4,17 4,12 Kilde: Skoleporten Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt høsten 2013. Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Svarprosenten var i Vennesla 35,08 %, i Vest-Agder 32,99 % og nasjonalt 31 %. 6.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen Diagrammet nedenfor viser andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning 2013 i prosent. Kilde: Opplæringsvinduet 2013 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 34

Utdanningsnivå Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet 2012 2013 2013 2013 Videregående skole 48,9 48,4 45,6 41,7 Universitet og høgskolenivå, kort (t.o.m. 14,4 15,0 21,6 22,4 4 år) Universitet og høgskolenivå, lang (mer enn 4 år samt 2,1 2,2 5,7 8,0 forskerutdanning) Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Tabellen viser utdanningsnivå i befolkningen over 16 år i prosentandel. Vi ser at tallet for videregående skole har gått ned med 0,5 %-poeng mens andelen for universitets- og høgskolenivå (kort) har økt med 0,6 %-poeng. Dette er ikke statistisk signifikante forskjeller, men likevel en utvikling i positiv retning. 6.1.5 Likestilling 2011 2012 Endring rang % endr. score Kristiansand 50 59-9 -0,1 % Lillesand 225 238-13 -0,1 % Søgne 303 289 14 0,8 % Birkenes 292 319-27 -1,2 % Vennesla 376 365 9 1,2 % Iveland 382 399-17 -1,1 % Songdalen 391 406-15 -0,7 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Tabellen viser rangering av kommuner i Norge basert på ulike likestillingskoordinatorer. Vennesla er fortsatt i nedre halvdel, men har gått frem 9 fra 2011 til 2012. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 35

6.1.6 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år: Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB I perioden 2009 2013 har Vennesla størst reduksjon i andelen sosialhjelpsmottakere (-17%). På landsbasis gikk andelen ned med -2%. Andelen sosialhjelpsmottakere ligger fremdeles høyt, og er betydelig over landssnitt. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Vennesla har størst andel barn med barnevernstiltak med 6,6 %. Vennesla har også størst økning i andel barn fra 2012 til 2013 med 14%. Både andel barn og økning i andel barn ligger betydelig over landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 36

6.1.7 Helse- og omsorgstjenesten Brukerundersøkelse Brukerundersøkelser tas annet hvert år. Sist undersøkelse ble tatt i februar 2014. Vennesla kommune bruker kartleggingsverktøyet Bedre kommune. Dette benyttes av de fleste kommuner i landet, så derfor kan vi sammenligne oss med landsgjennomsnittet. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,2 5,2 5,1 Brukermedvirkning 5,0 4,9 4,4 Respektfull behandling 4,8 4,5 4,6 Tilgjengelighet 5,3 5,1 4,9 Informasjon 5,4 5,0 4,9 Helhetsvurdering - 5,4 5,3 Snitt totalt 5,1 5,0 4,9 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=37. Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Resultatet er nokså likt med resulatet i 2012. Den nye dimensjonen «Helhetsvurdering» skårer høyt. Den innebærer spørsmålet: «Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien og hjemmetjenesten jeg får». Det er gledelig at så mange «alt i alt» sier de er fornøyd med hjelpen de får fra hjemmetjenesten. Institusjon beboere Institusjon - beboere Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 5,1 5,0 Trivsel 5,3 5,4 5,3 Brukermedvirkning 4,7 5,1 4,6 Respektfull behandling 5,9 5,9 5,5 Tilgjengelighet 5,0 5,0 4,9 Informasjon 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering - 5,9 5,5 Snitt totalt 5,1 5,3 5,1 Kilde: Bedre kommune. Svar=95 % (20 av 21). I 2012 var den 66. Brukere som har svart på undersøkelsen er de som av beboerne som evner å svare selv på spørsmålene. Det er svært positivt at beboere på institusjon fortsatt scorer like høyt som i 2012 på dimensjonen «Respektfull behandling». Det er også stor forbedring på dimensjonen «Brukermedvirkning» (fra 4,7 til 5,1). Det at helhetsvurderingen av tilbudet er 5,9 er gledelig tilbakemelding. Denne dimensjonen er ny for 2014. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 37

Institusjon - Pårørende Institusjon - pårørende Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 4,6 4,3 Trivsel 5,3 5,1 4,8 Brukermedvirkning 4,7 4,3 4,2 Respektfull behandling 5,9 5,3 5,1 Tilgjengelighet 5,0 4,9 4,6 Informasjon 4,9 4,7 4,4 Helhetsvurdering - 5,5 5,0 Snitt totalt 4,8 4,9 4,6 Kilde: Bedre kommune. Svar=41 % i 2014 (40 % i 2012). Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er fortsatt en gjennomgående lavere tilfredshet med tjenestene sett fra pårørendes ståsted og en nedgang i alle dimensjonene sammenlignet med 2012. Likevel scorer vi høyere en snittet vi kan sammenligne oss med pr. dato. Det gledelig at helhetsvurderingen «alt i alt» scorer 5,5. Psykisk helsetjenester for voksne Psykisk helsetjenester Vennesla 2010 Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Tilgjengelighet - - 3,6 3,6 Informasjon 3,1 3,0 3,2 3,1 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,6 3,6 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,5 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,8 3,7 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,4 3,4 Generelt 3,8 3,6 3,7 3,6 Snitt totalt 3,4 3,4 3,6 3,5 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent =20 (25 % i 2012). Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. Den totale tilfredsheten har økt siden forrige gang og ligger nå litt over landsgjennomsnittet. Det tyder på en positiv utvikling av tjenesten. Feilkilden her er stor på grunn av den lave svarprosenten. Dette er en utfordring med brukerundersøkelser for dette tjenesteområdet over hele landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 38

Habiliteringstjenesten Dette gjelder for utviklingshemmede over 18 år. Utviklingshemmede pårørende / brukerrepresentant Vennesla 2014 Landet 2014 Vet ikke i % Selvbestemmelse 4,2 4,4 19 % Trivsel 4,9 4,8 15 % Trygghet 5,3 5,3 6 % Brukermedvirkning 4,0 4,3 46 % Respektfull behandling 5,0 5,1 18 % Informasjon 5,0 4,9 15 % Helhetsvurdering 4,8 4,9 0 % Snitt totalt 4,7 4,8 Kilde: Bedre kommune. Svar=46 % i 2014. Tallene for landet gjelder kun for 21 kommuner. I år er det første gang vi har kartlagt denne tjenesten. Det er for få brukere som kan svare selv på en slik spørreundersøkelse. Derfor har vi bare gjennomført en pårørendeundersøkelse. I år har vi ingen egne tall å sammenligne oss med, så det blir spennende å se resultatene neste gang På mange spørsmål svarer pårørende «Vet ikke» (se tabellen). Det kan tyde på at spørsmålene er for vanskelig å svare på, at de ikke vet nok om hvordan tjenesten oppleves av brukerne. Ressursbruk og nøkkeltall Tabellene nedenfor er et utvalg av nøkkeltall som viser ressursbruk og prioriteringer i Vennesla kommune sammenlignet med kostragruppe 8, Vest- Agder og landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra. gr 8 2013 Vest- Agder 2013 Landet 2013 % av landet 13 037 13 874 13 904 14 495 15 269 91 % 321 394 351 518 359 900 346 279 353 379 99 % 910 479 963 792 1 004 965 948 226 976 569 99 % 165 011 166 391 232 263 217 346 219 292 76 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivinger, og kan defineres som enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten og sykehjem. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 39

Vennesla kommune ligger nokså likt i forhold til nettodriftsutgifter per innbygger sammenlignet med både kostragruppe 8, fylket og landsgjennomsnittet. Ser vi på korrigert brutto driftsutgifter per tjenestemottaker ligger vi vesentlig lavere enn andre på hjemmetjenester, men likt på brutto driftsutgifter per sykehjemsplass. Tabellen under viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester sammenlignet med knutepunktkommunene. Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester 2010 2011 2012 2013 Endring 2012/2013 % av landsgj. snitt Lillesand 159 908 138 942 160 130 188 248 17,6 % 86 % Birkenes 166 381 186 274 166 226 183 819 10,6 % 84 % Iveland 177 182 118 078 160 636 162 521 1,2 % 74 % Kristiansand 150 519 157 920 166 226 197 240 18,7 % 90 % Vennesla 150 352 147 192 165 011 166 391 0,8 % 76 % Songdalen 170 480 176 424 199 080 220 531 10,8 % 101 % Søgne 159 699 182 995 183 742 198 934 8,3 % 91 % Landsgj. snitt 184 776 195 428 211 046 219 292 3,9 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Også sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet ligger vi lavt i driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester. Dette kan være et tegn på at det drives effektivt, men også at hjemmetjenesten er sårbar dersom behovene til tjenestemottakerne øker. Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger i kroner for hele omsorgstjenesten de tre siste årene sammenlignet med knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Netto dr.utg. pr. innbygger i kr. hele omsorgstj. 2010 2011 2012 2013 Endring 2012/2013 % av lands- gj. snitt 2013 Lillesand 12 293 12 388 13 552 14 407 6,3 % 94 % Birkenes 12 129 12 849 13 510 13 508 0,0 % 88 % Iveland 11 809 13 290 14 903 14 037-5,8 % 92 % Kristiansand 12 078 12 216 12 345 12 552 1,7 % 82 % Vennesla 11 211 11 725 13 037 13 874 6,4 % 91 % Songdalen 10 362 10 994 10 855 10 917 0,6 % 71 % Søgne 11 578 11 663 11 797 12 480 5,8 % 82 % Landsgj.snitt 13 494 14 028 14 943 15 269 2,2 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 40

I Vennesla er utgiftsnivået innen omsorgstjenesten 9 % lavere enn gjennomsnittet for landet, men vi er samtidig den kommunen i Knutepunkt Sørlandet som har hatt størst økning i utgiftene fra 2012 til 2013. Stort press på korttidsavdelingen med ressurskrevende pasienter, samt nye omfattende omsorgstjenester for unge utviklingshemmede i egne leiligheter kan være noe av forklaringen til økningen i utgifter. Beløpet kommunen bruker på helse og omsorgtjenestene henger sammen med bl.a. antall mottakere av tjenestene. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og utviklingen de siste årene. Hjemmehjelpsmottakere, totalt i Vennesla Hjemmehjelpsmottakere, nedre Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, hele Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, nedre Vennesla Trygghetsalarm, antall brukere totalt Omsorgslønn, antall mottakere Omsorgslønn, antall timer Middagsombringing, antall brukere totalt Dagopphold, antall brukere totalt Korttidsopphold, antall opphold totalt, hele året 2009 2010 2011 2012 2013 Endring fra 2012/2013 65 75 91 113 130 +15 % 57 67 82 96 111 +15,6 % 199 225 263 311 337 +8,4 % 183 202 228 268 287 +7,1 % 64 78 113 153 179 +17 % 7 8 10 10 9-10 % 84 84 99 121 114-5,8 % 83 96 103 98 104 +6,1 % 17 14 20 20 22 +10 % 79 68 77 142 123-13,4 % Grunnen til at antallet brukere på korttidsopphold er gått ned siden i fjor skyldes dårligere pasienter som har hatt behov for lengre behandling. I tillegg teller ikke pasientene på øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) med i antall brukere på korttidsopphold. Nedenfor ser vi bruken av øyeblikkelig hjelp døgntilbud pr. 1.10.14 målt fra oppstart 10.12.12. Dette tilbudet kommer i tillegg til korttidspasientene. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud, totalt fra oppstart, pr 1.10.2014 Resultat Faktisk antall liggedøgn i kommunen 481,0 Antall KØH -pasienter 146,0 Gjennomsnittlig alder 74,7 Gjennomsnittlig antall liggedøgn 2,95 Forventede liggedøgn i perioden fra staten 673,2 Medianalder 78,0 Dekningsgrad (ift. statlige beregninger) 39,5 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 41

Dette mener vi er et bra resultat for i underkant av to års drift med kommunalt øyeblikkelig hjelp for Vennesla og Iveland kommune. En dekningsgrad på 39,5 % av statens estimat er mer enn vi selv hadde forventet før oppstart, og høyere enn tall på landsbasis som per nå ligger på 30 %. Likevel er det bekymringsfullt at de nasjonale forventede måltallene ikke innfris i samme grad som forventet. Per i dag er tilbudet i sin helhet finansiert med øremerkede midler fra Sørlandet Sykehus HF og Helsedirektoratet. Fra 2016 går dette beløpet inn det generelle rammetilskuddet. Tallene er pr. 1. januar det enkelte år. Vi har hatt en betydelig økning av tjenestemottakere i aldersgruppen 85 år + fra 2013 til 2014 (28 brukere). De nye befolkningsprognosene, basert på Ubergs framskriving for Vennesla mot 2030, viser en forventet nedgang i aldersgruppene 80+ fram til 2020. Det er da forventet at veksten i denne gruppen vil avta de nærmeste 5 årene. Aldersgruppen «yngre eldre» vil øke betydelig i perioden 2015-2020. Hvorvidt dette vil slå ut i økning i tjenestemottakere er for tidlig å si, da det avhenger av helsetilstanden til denne gruppen. Diagrammet nedenfor viser antall kommunalt disponerte boliger pr. 1000 innbyggere i Knutepunktkommunene. Det viser også utviklingen fra 2009 til 2013. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 42

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Andelen kommunalt disponerte boliger per innbygger i Vennesla har ikke endret seg de to siste årene, men ligger fortsatt over gjennomsnittet for landet. Som vi ser av diagrammet har Vennesla relativt stor dekning i antall boliger sammenlignet med Knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Vi hadde i snitt 22 kommunalt disponible boliger pr. 1000 innbygger i 2013. I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 er det en ønsket utvikling at flest mulig skal bo hjemme- eventuelt i egen tilrettelagt leilighet lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 43

6.1.8 Lege Tabellen viser legeårsverk pr. 10 000 innbygger i knutepunktkommunene fra 2009-2013. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Indikatoren viser legedekning målt i antall årsverk per innbygger. Vennesla har hatt en markant økning i 2013. Dette skyldes at kommunen har opprettet en ny fastlegehjemmel i 2013, samt at reglene for beregning av legeårsverk har endret seg fra 2012 til 2013. 6.2 Kompetanse Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen Tiltak i perioden 2015 2018 1. Prosjektet «Likeverd og muligheter» Konsekvenser/kommentarer Dekkes innenfor eksisterende rammer. 4 pilotbarnehager har hatt samarbeid med Likestillingssenteret på Hamar. Det er utarbeidet en statusrapport, og de ansatte vil drive internspredning i barnehagesektoren. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 44