Ulvik september 2007 Kurs i lov- og avtaleforståelse KS
Hovedtariffavtalen (HTA)
Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen Del B Medbestemmelse, rettigheter og plikter m.m. Barnehageloven Opplæringsloven Arbeidsmiljøloven Ferieloven Likestillingsloven Aldersgrenseloven Pensjonsloven Folketrygdloven Kommuneloven Arbeidstvistloven Tjenestetvistloven Hovedtariffavtalen Lønns- og stillingsbestemmelser Forhandlingsbestemmelser Fellesbestemmelser Pensjonsvilkår Særavtaler Sentrale SGS/SFS Lokale særavtaler Kommunale/fylkeskommunale personal- og arbeidsreglement
Noen kjennetegn ved lønnssystemet Minstelønnssystem Sentral lønnsfastsettelse er kun angivelse av minimumsavlønningen i stillingen Ulike systemer for ulike stillinger Noen stillingsgrupper: både sentrale og lokale forhandlinger Noen stillingsgrupper: hele sin lønn avtalt lokalt
Forhandlingskapitlene i HTA Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk 3.2.1 Lokale drøftinger 3.2.2 Lønnssamtale 3.2.3 Seniorpolitiske tiltak 3.2.4 Rett og plikt til forhandlinger 3.3 Tilleggslønn 3.4 Ledere 3.4.0 Innledende merknader 3.4.1 Lederavlønning - toppledere med mer 3.4.2 Andre ledere - avlønning 3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt (minst 40% av hel st.) 3.6 Bonus (produktivitets-/ effektivitetstiltak) Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser 4.A Forhandlingsbestemmelser 4.A.1 Lokale forhandlinger 4.A.2 Særskilte forhandlinger 4.A.3 Rekruttere og beholde arbeidstakere 4.A.4 Regulering 2. avtaleår 4.B Gjennomgående stillinger 4.C Undervisningsstillinger i skolen Kapittel 5 Lokale lønns- og stillingsbest. 5.0 Innledende merknader 5.1 Stillinger 5.2 Årlig lønnsregulering 5.3 Annen lønnsregulering 5.4 Prinsipper for individuell lønnsfastsettelse
Forhandlingskapitlene, forts. Kapittel 3: Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Herunder forhandlingsbestemmelser for noen ledere (rektorer og styrere) All lønn forhandles lokalt (totalt 9 600 personer) Kapittel 4: Sentralt lønns- og stillingsregulativ Herunder lærere, førskolelærere og noen ledere Sentrale og lokale forhandlinger (totalt 340 000) Kapittel 5: Lokalt lønns- og stillingsregulativ Herunder leger, advokater, arkitekter, rådgivere osv. All lønn forhandles lokalt (totalt 20 000)
Sentralt lønns- og stillingsregulativ Kap 4 B: Kommunale stillinger Innplassering etter stillingens krav til utdanning Ansiennitetsstige til 10 år Totalt 250 000 personer Kap 4 C: Undervisningspersonalet Innplassering etter kompetanse (jf. vedlegg 6 OBS! Videreutdanning og innplassering i ny kode) Ansiennitetsstige til 16 år Totalt 90 000 personer
Minstelønnsplasseringene pr 01.05.2007 Stillingsgrupper Minstelønn 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Kap 4 B Stillinger uten særskilt krav om utdanning 217 100 222 100 236 800 265 800 Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger 243 200 248 300 257 900 281 000 Stillinger med krav om høyskoleutdanning 281 500 287 600 295 600 320 400 Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning 300 900 305 900 312 500 337 300 Stillinger med krav om mastergrad 322 000 342 800 363 600 380 800 Kap 4 C Lærer 292 300 311 300 319 300 327 300 364 300 Adjunkt 309 300 326 300 336 300 347 300 381 300 Adjunkt (m tilleggsutd) 318 300 340 300 355 300 364 300 395 300 Lektor 328 300 348 300 368 300 386 300 422 300 Lektor (m tilleggsutd ) 339 300 361 300 381 300 399 300 441 300
Hva består årslønna/årsinntekten av? Minstelønn (sentralt eller lokalt) + Lokale tillegg (generelle eller individuelle) + Sikringer = Årslønn (egen rubrikk på lønnsslipp) + Funksjonsgodtgjøring (og andre tillegg som er avtalt skal flyte oppå, f eks ordningene i Bergen) = Årsinntekt
Sikring av lønn Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn. Ledere skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. (Unntak: spisskompetanse). Hvor mye? Bestemmes lokalt. 1 000?, 5 000?, 10 000?, 20 000?
Funksjonsgodtgjøring (bare skoleverket SGS 2213) Sentralt opprettet funksjoner - Kontaktlærer, rådgiver/sosiallærer Lokalt opprettet funksjoner - F eks samlingsstyrer, teamleder (ikke i Bergen) Arbeidsgiver oppretter og nedlegger funksjoner Kommer alltid på toppen av årslønnen Funksjonsgodtgjøringen følger funksjonen
Lokale tillegg Lokale tillegg som flyter oppå Administrative vedtak Særavtale Praksis Er normalt ikke en del av årslønnen Kommer normalt i tillegg til årslønnen
Eks.: adjunkt som er kontaktlærer 1. aug. nytilsatt Minstelønn: 332 500 1. mai året etter Ny minstelønn: 340 000 Ekstra ved tilsetting: 15 000 Årslønn: 347 500 Kontaktlærer: 10 000 (funksjonsgodtgjøring) Årsinntekt: 357 500 Tidl. årslønn: 347 500 Kontaktlærer: 10 000 (funksjonsgodtgjøring) Årsinntekt: 357 500
Eks.: adjunkt som er kontaktlærer 1. mai året etter Ny minstelønn: 350 000 1. aug. samme år Minstelønn: 350 000 Tidl. årslønn: 347 500 Generelt tillegg: 7 500 Ny årslønn: 355 000 Kontaktlærer: 10 000 Årsinntekt: 365 000 Tidl. årslønn: 355 000 Sluttet som kontaktlærer Årsinntekt: 355 000
Eks.: adjunkt som er kontaktlærer 1. okt. samme år Minstelønn: 350 000 Tidl. årslønn: 355 000 Lokalt tillegg: 10 000 Ny årslønn: 365 000 Årsinntekt: 365 000
Lokale lønnsforhandlinger Partene: Utdanningsforbundet på kommune-/fylkesnivå Arbeidsgivers representanter fra kommunen/ fylkeskommunen Avsatt pott til forhandlinger (kap 4) De sentrale partene har framforhandlet i oppgjøret per 1. mai om det skal være lokale forhandlinger i kap 4 og hvor mye en skal forhandle om
Lokal lønnspolitikk/lønnspolitisk plan Utvikles mellom partene på virksomhetsnivå Bygge på Utdanningsforbundets politikk Rollen til arbeidsplasstillitsvalgt: Videreformidle medlemmenes synspunkter på hva innholdet i lønnspolitikken bør være og typer kriterier som skal anvendes i lokale forhandlinger Gjøre kjent den lokale lønnspolitikken Spesielt viktig å gjennomgå kriteriene som legges til grunn for lønnsendringer i lokale forhandlinger Skape legitimitet
Kravsprosessen i lokale forhandlinger Praktiseres ulikt: Alt foregår på kommune-/fylkeskommunenivå Det kan foregå noe på arbeidsplassnivå, f eks samtaler mellom leder og tillitsvalgt om prioriteringer Rollen til arbeidsplasstillitsvalgt: Delta i samtaler med leder dersom partene har bestemt at det skal være slik Bistå HT i prosessen f eks vurdere om medlemmer faller inn under et kriterium
Motstand mot lokale forhandlinger Utdanningsforbundet har bl a registrert at jo nærmere den enkelte arbeidstaker lønnsfastsettelsen finner sted lokalt, jo større er motstanden mot lokal lønn en klar motstand mot lokal lønn som gis med basis i en individuell prestasjons/dyktighetsvurdering at mange mener at individuelle tillegg etter personvurderinger kan være med på å gjøre arbeidsmiljøet dårligere
Motstand mot lokale forhandlinger, forts. at det er motstand mot all lokal lønnsfastsettelse som ikke har aksept eller har en bred forankring blant dem det gjelder at systemet må ha legitimitet at motstanden mot lokale forhandlinger er stor når en lokalt legger opp til at det er de samme personene som får lønnstillegg år etter år at det er motstand mot lokal lønnsdannelse fordi det kan føre til relativt store lønnsforskjeller på den enkelte arbeidsplass, mellom like arbeidsplasser/ stillinger og mellom kommunene
Overtidsbestemmelser i skolen 1. Pålagt arbeid/undervisning/spredte vikartimer utover oppsatt arbeidsplan, utløser merarbeid for tilsatte i deltid og overtid for tilsatte i heltid. (Dette er hovedregelen). 2. Pålagt arbeid/undervisning/vikartimer som medfører at arbeidet går utover 9 timer pr dag eller 37,5 timer pr uke, utløser overtid også for tilsatte i deltid. 3. Vikartimer kan pålegges. Hvis det samtidig avtales at årsrammen for undervisning reduseres et tilsvarende antall timer en annen dag/uke, betales i så fall ikke godtgjøring for vikartimen(e), da dette betraktes som en endring av arbeidsplanen.
Overtidsbestemmelser i skolen, forts. 4. Det kan avtales fast undervisningsovertid (heltidstilsatte) utover 1 måned. Det betales overtidsgodtgjørelse for det antall timer som er avtalt. 5. Hvis det avtales å avspasere overtid, avspaseres time for time og overtidstillegget utbetales. Avtale om avspasering forutsetter enighet mellom rektor og lærer. Årsrammetimer for undervisning avspaseres mot årsrammetimer for undervisning, og andre timer avspaseres mot andre timer. Årsrammetimer for undervisning og andre timer har ulik verdi. 6. Arbeid på 17. mai skal godtgjøres med 133 1/3 % tillegg. 100 % tillegg etter kl 2100 og lørdag/søndag.
Timelønn Viktige formler: Timelønn for undervisning (kun skoleverket), fellesbest. 12.5: Årslønn 1400 100 = timelønn (ekskl. feriep.) Årsramme 1687,5 112 Ved overtid/vikartimer (50 % tillegg): Årslønn 1400 100 1,5 = overtidsgodtgjøring pr time Årsramme 1687,5 112 Ved avspasering (50 % tillegg): Årslønn 1400 100 0,5 = overtidstill. pr time som avspaseres Årsramme 1687,5 112
Timelønn, forts. Timelønn for annet arbeid enn undervisning: Årslønn / 1950 Ved overtid: Årslønn / 1850 1,5 (50 % tillegg). Ved avspasering: Årslønn / 1850 0,5 (50 % tillegg). Disse formlene gjelder også utenom skoleverket. OBS! Ved avspasering skal alltid overtidstillegget utbetales til de som har 100 % stilling, mens deltidstilsatte avspaserer kun time mot time, uten utbetaling av overtidstillegget.
Overtidsbestemmelser i barnehagen/sfo Fellesbest. 6.5.1-133 1/3 % tillegg: For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 1200 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Fellesbest. 6.5.2-100 % tillegg: 1 For overtidsarbeid utført mellom kl 2100 og kl 0600. For overtidsarbeid påbegynt før kl 0600 som varer fram til arbeidstidens begynnelse 2 For overtidsarbeid på lørdager og søndager 3 For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager Fellesbest. 6.5.3-50 % tillegg: For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt. Arbeid utover oppsatt vaktplan er overtid.
Overtidsbest. i barnehagen/sfo, forts. Dom i arbeidsretten 13.10.03: Særavtalen (SFS 2201) er videre slik å forstå at overtid foreligger når det er utført arbeid lagt til institusjonen i mer enn 7,5 timer pr dag eller 33,5 timer pr uke. Avspasering skjer time for time. Dvs at dersom du avspaserer en dag hvor du skulle ha jobbet i institusjonen i 5 timer, skal du avspasere 5 timer. Dvs at man avspaserer antall timer på vaktplanen. De 4 timene ubunden tid holdes helt utenfor dette.
Når er overtid pålagt? Furusethsaken (Rettstidende 1998 side 1357) og brev til Lærerforbundet 01.09.99 fra KUF: Utgangspunktet må være at en arbeidstaker ikke på eget initiativ kan arbeide overtid, uten å innhente arbeidsgivers aksept. På den annen side utløser en avtale med arbeidsgiver om å arbeide overtid krav på overtidsbetaling, selv om initiativet skulle komme fra arbeidstakeren. Det avgjørende er at arbeidsgiveren har samtykket i at det arbeides overtid.
Andre godtgjøringer Fellesbest. 5.2: For ordinært arbeid på lørdager og søndager betales et tillegg på minst kr 27 pr arbeidet time. Fellesbest. 5.4.2: Arbeidstakere som ikke kommer inn under 5.4.1 (f eks undervisningspersonalet og førskolelærere), tilstås kr 18 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl 17.00 og kl 06.00. F eks flytting av planleggingsdag til lørdag/kveldstid. Blir ikke utbetalt ved reiser (regulert i SGS 1010). Per arbeidet time betyr at det betales bare for hele timer (jf 5.8).
Andre godtgjøringer, forts. Tilpasning for undervisningspersonalet er falt bort 2006: For undervisning som foregår etter kl 17.00, gis et tillegg i lønnen på 25 %. Ved undervisning spesielt for voksne, herunder kurs arrangert i samarbeid med arbeidskraftmyndighetene, skal undervisningspersonale (lærer i full post, timelærer og vikarer) gis et tillegg på 30 % av lønnen, for undervisningstimer etter kl 17.00.
Andre godtgjøringer, forts. Fellesbest. 5.5 Delt dagsverk: Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1 1/2 timelønn per arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer.
Andre godtgjøringer, forts. Fellesbest. 5.5 Delt dagsverk, forts.: Forutsetningen for delt dagsverk er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Det er ingen forskjell i beregningene på om dagen begynner med undervisning eller andre oppgaver innenfor arbeidsplanfestet tid. Minner også om innledningen i 5 ( 5.1.1) hvor det står at "Godtgjøring etter 5 betales ikke under overtidsarbeid. Men betales under merarbeid i deltid (f eks en lørdag: timelønn = årslønn/1950 + minst 27 kr etter 5.2).
Forskjøvet arbeidstid Fellesbest. 6.8.1: (Gjelder også deltidstilsatte, jf 6.2) Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Fellesbest. 6.8.3: Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges KS og vedkommende forbund. 0800 1000 1200 1400 1600 1800 Ordinær arbeidstid kl 0800-1600 Forskjøvet arbeidstid kl 1000-18000 I eksempelet vårt skal den forskjøvede arbeidstiden mellom kl 1600 1800 godtgjøres med timelønn + 50 % (ikke overtid), i dette tilfellet 2 timer. Dvs at arbeidstakeren, i tillegg til timelønnen (som allerede er i månedslønnen), får 2 timer med 50 % av timelønnen, pluss 18 kr. Varslingsfristene må overholdes!
Utvidet stilling (deltid) Fellesbest. 2.3 Deltid..Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning i kommunen tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Dette gjelder både for tilsatte som har søkt deltid (redusert stilling) og tilsatte som har søkt på og fått en deltidsstilling. Må ikke være til vesentlig ulempe for virksomheten (f eks at kommunen står tilbake med en liten rest). Utgangpunkt: kvalifisert innenfor samme stillingstype. Se også AML 14-3.
Tilsettingsforhold for undervisningspers. Fellesbest. 2.5: Tilsettingsforhold for undervisningspersonalet regnes fra dato til dato, men likevel slik at et tilsettingsforhold som varer et skolehalvår regnes fra 01.08 til 31.12, henholdsvis 01.01 til 31.07 og et tilsettingsforhold som varer et skoleår regnes fra 01.08 til 31.07, inklusive lovbestemt feriefritid. Dersom en lærer er tilsatt i et vikariat for en lærer som gjeninntrer 01.08. eller 01.01., har vikaren rett til å ha tilsetting, og dermed også lønn, t.o.m. hhv 31.07. og 31.12. Vi må unngå tilsettinger f eks fra 01.01. til 23.06. (skoleslutt) for å spare penger.
SFS 2213 Div. bestemmelser, pkt 1.3 Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn. Timelønnet lærer har ikke arbeidsplikt i de timene av arbeidsplanfestet tid som ikke er undervisning. Må evt godtgjøres spesielt med timelønn, formel: Årslønn/1950.
Fellesbest. 7.1 Erstatning av ferie Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 5 virkedager, får tilsvarende ferie erstattet. Undervisningspersonalet får erstattet ferie ved sykdom fra første virkedag. OBS! Må være 100 % sykemeldt, og innenfor EU/EØSområdet! Bergen kommune godkjenner ikke legeattester utenfor EU/EØS-området (Folketrygdloven 8-9). Sørg i så fall for å gå til lege i ferielandet, hold kontakt med fastlegen din, få en tilbakedatert legeerklæring av fastlegen og få den godkjent av Trygdekontoret. Erstatningsferie gis ikke ved barns/barnepassers sykdom.
Ferie for undervisningspersonalet Fellesbest. 7.2: Undervisningspersonalet avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1 dag) sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger øker, og anses avviklet i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt. Undervisningspersonalet får bare erstatningsferie for den lovbestemte feriefritid. (Ikke ved fravær i f eks høstferien, vinterferien, jule-/påskeferien).
Ferieloven, 60 år og ferie Arbeidstakere som fyller 60 år før 1. september i ferieåret, har rett til 1 ekstra ferieuke (6 virkedager). 2 ukers varsel. Enten sammenhengende uke, eller splittes opp. Deles ekstraferien, har man rett til det antall dager man normalt arbeider (altså 5 dager). Arbeidstakeren bestemmer selv når og hvordan ekstraferien skal avvikles. Man har ikke rett til å ta ut halve feriedager.
FB 7.3 Feriepengetillegg i juni Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes 1. gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er ansatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår ihht Forskrift til Opplæringsloven 14.5. Inkl. opptjente feriepenger hos andre arbeidsgivere. Bergen kommune: Årsvikarer tilsatt i løpet av august. Nå gjelder ett år ansettelse også i vgo.
FB 7.3 Feriepengetillegg i juni, forts. Undervisningspersonale som gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeidsgiver etter studiepermisjon med delvis lønn/uten lønn, får utbetalt full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden dersom opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling.
Permisjon ved eksamen Fellesbest. 14.4 Eksamen/fagprøver/prosjekt: Ifm avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging. Særavtale i Bergen kommune: Lærere kan gis 3 lesedager dersom eksamen omfatter 10/30 eller flere vekttall/studiepoeng. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen.
Permisjon ved eksamen, forts. Bergen kommune (personal- og arbeidsreglement): Ved hjemmeeksamen gis permisjon med lønn i inntil 3 dager. For de resterende dager som medgår til hjemmeeksamen, gis permisjon uten lønn. Dersom utdanningen ikke har betydning for kommunen eller virksomhetens arbeidsområde, gis maksimalt permisjon med lønn til 2 eksamensdager med lesedager pr år. Betingelsene for å få lønnet permisjon til lese- og eksamensdager er at den aktuelle eksamen ikke er bestått tidligere. Deltidstilsatte med mindre enn 35 % stilling, gis tilsvarende permisjoner uten lønn.