QIS5 Informasjonsmøte for livsforsikringsselskap 25. august 2010
Agenda Generell informasjon om QIS5 De tekniske spesifikasjonene endringer i forhold til QIS4/utkast til tekniske spesifikasjoner Spesielle norske forhold / nasjonal veiledning QIS5 vs. Finanstilsynets stresstester Kort om regnearkene Side 2
Generell informasjon om QIS5 EU Kommisjonens forventninger om deltakelse Hovedproblemstillinger for QIS5 Kort om dokumentene som er lagt ut på CEIOPS hjemmesider Tidsplanen for gjennomføring QIS5 Side 3
EU Kommisjonens forventninger Kommisjonen har uttalt følgende om deltagelse: Ideally, all insurance and reinsurance undertakings under the scope of the Solvency II directive should participate in QIS5. The Commission Services would expect at least 60% of the total number of European insurance and reinsurance undertakings to participate in the QIS5 exercise. it is important that small and medium sized insurance and reinsurance undertakings take part in significant numbers in the QIS5 exercise. Side 4
Norske selskapers deltagelse i QIS5 Rundt halvparten av de norske selskapene har ikke deltatt i noen av de foregående beregningsstudiene Finanstilsynet anser at det er viktig at alle selskapene har gjennomført en beregning i henhold til det nye regelverket i god tid før det trer i kraft De norske selskapene er underlagt stresstestrapportering som er en forenklet versjon av QIS, noe som bør gjøre det noe enklere å delta i QIS5 Finanstilsynet har derfor bedt alle selskaper om å delta i QIS5 Side 5
QIS5 - tidsplan 6. juli 2010 - Endelige tekniske spesifikasjoner for QIS5 publisert 24. august 2010 - Publisering av regneark for rapportering 31. oktober 2010 - Frist for rapportering til Finanstilsynet (solonivå) 15. november 2010 - Frist for rapportering til Finanstilsynet (grupper) November 2010 - januar 2011 - Arbeid med landrapport mv. Mars/April 2011 - QIS5-rapport fra CEIOPS (samtidig med EU Kommisjonens forslag til gjennomføringstiltak) Side 6
Sentrale dokumenter Tekniske spesifikasjoner (m/annex og Errata ) Regneark solonivå med en rekke helper tabs Regneark grupper med en rekke helper tabs Regneark med rentekurver Kvalitative spørsmål (kommer i regnearket og eget Worddokument) Questions & Answers Se http://www.ceiops.eu/index.php?option=content&task=view&id=732 Side 7
QIS5 Helper tabs Det vil bli utarbeidet såkalte helper tabs for en rekke forhold: Forenklinger ved beregning av tekniske avsetninger Diskonteringsverktøy, inkl. beregning av tekniske avsetninger under stressede betingelser (rente- og likviditetspremierisiko) Beste estimat for skadeforsikringsforpliktelser Risikomarginen Spreadrisiko Motpartsrisiko Katastroferisiko relatert til helseforsikringsforpliktelser Side 8
Spesifikasjoner QIS5 Hovedelementer i QIS5 1. Verdsettelse av eiendeler, forsikringsforpliktelser og øvrige forpliktelser til realistisk verdi/markedsverdi 2. Beregning av kapitalkrav etter standardmetoden 3. Beregninger fra interne modeller 4. Beregninger av minimumskapitalkravet (MCR) 5. Solvenskapital 6. Beregninger av kapitalkravet for grupper 7. Kvantitative og kvalitative tilleggsspørsmål Side 9
Verdsettelse - eiendeler Hovedregel = kvoterte markedspriser Mark-to-model for eiendeler der kvoterte markedspriser ikke er tilgjengelig Side 10
Verdsettelse utvalgte poster Markedsverdier også for holde-til-forfall-porteføljen Goodwill verdsettes til 0 Immaterielle eiendeler verdsettes til 0 med mindre eiendelen kan separeres og selges og det foreligger bevis for lignende transaksjoner i markedet (da kapitalkrav for immateriell eiendel) Datterselskap/deltakende selskap: Kvoterte markedspriser, hvis dette ikke finnes: Justert egenkapitalmetode Side 11
Verdsettelse andre forpliktelser (enn forsikring) Pensjonsforpliktelser etter reglene i IAS19 Finansielle forpliktelser som etter IFRS, men uten justering for endringer i egen kredittverdighet Side 12
Verdsettelse - forsikringsforpliktelser Markedsverdier for alle forpliktelser som fullt ut kan replikeres/sikres For øvrige forpliktelser: Forventningsrett estimat ( beste estimat ) på fremtidige kontantstrømmer pluss risikomargin Verdien av innebygde opsjoner skal inkluderes i beste estimat (verdien av rentegarantien for livselskapene) Risikomargin beregnes separat Side 13
Verdsettelse - forsikringsforpliktelser Solvency II requires undertakings to set up technical provisions which correspond to the current amount undertakings would have to pay if they were to transfer their (re)insurance obligagations immediately to another undertaking). Beste estimat skal beregnes på bruttobasis uten fratrekk for (forventede) gjenforsikringsandeler ( recoverables ) relatert til reassuransekontrakter og SPV-er. Gjenforsikringsandelene skal beregnes separat No surrender value floor Side 14
Verdsettelse av forsikringsforpliktelser - antagelser om flytting Antagelser om flytting skal være realistiske og baseres på aktuell og pålitelig informasjon, herunder ta hensyn til effekten av endringer i finansielle og ikke-finansielle forhold som kan påvirke flytteadferden Antagelsen skal baseres på analyser av tidligere flytteadferd, se TP. 2.107. Side 15
Livsforsikring - inndeling i segmenter Fire hovedsegmenter: Kontrakter med overskuddsdeling Kontrakter hvor forsikringstaker bærer investeringsrisikoen Andre kontrakter uten overskuddsdeling Mottatt reassuranse Fire undersegmenter: Kontrakter med hovedsakelig dødelighetsrisiko Kontrakter med hovedsakelig opplevelsesrisiko Kontrakter med hovedsakelig uførhetsrisiko Kontrakter med neglisjerbar forsikringsrisiko (sparekontrakter) Side 16
Verdsettelse livsforsikring Beste estimat på forpliktelsene Sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av nåverdien av fremtidige kontantstrømmer (diskontert med relevant risikofri rentekurve) Risikomargin Verdien av garanterte ytelser Fremtidig bonus (inkl. kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger) Garanterte ytelser (inkl. premiefond) Verdi av garantier og opsjoner Side 17
Verdsettelse forsikringsforpliktelser - verdi av avgitt rentegaranti Generelt kan verdien av opsjoner og garantier fastsettes ved: Stokastiske simuleringer (opsjonspris implisitt i beste estimat) Verdien av forsikringsforpliktelsene er beregnet i et stort antall stokastisk produserte scenarioer for mulig framtidig økonomisk utvikling. Beste estimat framkommer som forventningsrett gjennomsnitt over alle utfall. Analytisk beregningsmetode Hvis opsjonen lar seg prise basert på for eksempel Black-Scholes mv. eller andre finansmatematiske formler. Lar opsjonens kontantstrømmer seg replisere med finansielle instrumenter, så framkommer opsjonsprisen som observerbar markedspris (på instrumentene hvor den finnes) pluss analytisk beregnet pris (på instrumentene uten observerbar markedspris). Deterministisk metode (opsjonspris implisitt i beste estimat) Beste estimat beregnes ut fra et antall deterministiske scenarioer, hvor det må tas høyde for å ha med i tilstrekkelig grad negative scenarioer, dvs. de scenarioer som forventes å gi høy opsjonspris. Side 18
Verdsettelse forsikringsforpliktelser - risikomargin Risikomargin etter Cost of Capital -metoden Hovedprinsipp: Kostnad ved å holde SCR-kapital inntil nåværende portefølje er avviklet Referanseforetakets SCR skal dekke følgende risikoer: Forsikringsrisiko relatert til overført forretning Uunngåelig markedsrisiko Motpartsrisiko relatert til gjenforsikringskontrakter og SPV-er Operasjonell risiko Diversifisering mellom bransjene (endring fra QIS4) Risikomargin for uunngåelig markedsrisiko (endring fra QIS4) Side 19
Beregning av risikomarginen Risikomarginen skal også beregnes pr. bransje/segment, og slik at diversifiseringseffektene fordeles mellom bransjer/segmenter Risikomarginen skal fordeles mellom bransjer/segmenter i samsvar med bransjenes/segmentenes bidrag til samlet SCR (for referanseforetaket) over forretningens levetid QIS5 TS skisserer en mulig metode der beregnede SCR-er på tid t = 0 for den enkelte bransje benyttes som vekter. Dette forutsetter at de relative SCR-er pr. bransje ikke endres vesentlig over forretningens levetid Side 20
Beregning av risikomarginen - forenklinger De antatt viktigste forenklinger ved beregning av risikomarginen: 1) Approksimering av referanseforetakets SCR for alle fremtidige år ved hjelp av proporsjonalitetsmetoden (fremtidige beste estimater på tekniske avsetninger som proporsjonalitets-faktorer) 2) Estimering av alle fremtidige SCR-er (for referanseforetaket) på en gang ved hjelp av durasjonsmetoden 3) Approksimering av risikomarginen pr. bransje/segment som en bransje- /segmentspesifikk prosentsats av beste estimat Det vil foreligge helper tabs for disse metodene. Side 21
Tekniske avsetninger Risikomargin for uunngåelig markedsrisiko Risikomargin for uunngåelig markedsrisiko Skal reflektere manglende mulighet til å eliminere renterisiko for forsikringsporteføljer med høy durasjon Forenklingsmetode mulig (neste foil) Angitt forenklingsmetode er basert på antagelsen at beste estimat er konstant fram til avvikling av kontrakten Anledning til å tilpasse beregningen hvis - for eksempel - beste estimat (for porteføljen som overføres til referanseforetaket) er avtagende Side 22
Tekniske avsetninger Forenklingsmetode for uunngåelig markedsrisiko Risikomargin for uunngåelig markedsrisiko - CoCM Mkt - er gitt gjennom: CoCM Mkt CoC UM RU 0 med UM RU 0 summen over nåværende og framtidige SCR-krav for uunngåelig markedsrisiko. UM RU 0 = maks { 0.5 BE Net (0) (Dur mod n) (Dur mod n+1) r n ; 0} BE Net (0) = Beste estimat, netto av reassuranse, beregnet i t = 0; Dur mod = modifisert durasjon i t = 0; n = lengste løpetid for risikofrie instrumenter som finnes i markedet (dette antas å være høyeste løpetid som er brukt for ekstrapolasjon av rentekurven); og r n = absoluttverdien av endringen i risikofri rentesats ved rentefallscenario. Side 23
Nærmere om risikofri rente (1) Swaprente benyttes for den likvide delen av rentekurven Fradrag for kredittrisiko (10 basispunkter) Påslag for likviditetspremie 100 % av LP for pensjonsforsikringer (bare opplevelses- og kostnadsrisiko), som er ikke lenger premiebetalende, og med flytteregler hvor selskapet ikke har noen risiko fra flytting; 75 % for alle livsforsikringsforpliktelser med overskuddstildeling ellers; og 50 % for alle forpliktelser som ikke faller inn i kategoriene over. Norsk livsforsikring og helseforsikring med livsforsikringskarakter: Det antas at det per i dag ikke finnes (i vesentlig grad) produkter som oppfyller kravene for 100 % LP. Likviditetspremien er 75 % av 20bp for alle produkter med rett til overskudd. Gjelder alle produkter etter LOF/LOI med rentegaranti, IPS og livrente med rentegaranti, individuelle kapital hvor det er rentegaranti på oppbygd kapital, gruppeliv med rett til overskudd, osv. Likviditetspremien er 50% av 20bp for alle produkter uten rett til overskudd. Gjelder alle rene risikodekninger innenfor LOF/LOI uten rett til overskudd, IPS og livrente uten rentegaranti, individuelle kapital som ren risikoforsikring, yrkesskadeforsikringer, ulykkesforsikring, sykdomsforsikring, gruppeliv uten rett til overskudd, osv. Side 24
Nærmere om risikofri rente (2) NB: I risikomarginberegning neddiskonteres projiserte kapitalkrav uten LP. Ekstrapolering med makroøkonomisk metode Konvergering mot langsiktig forwardrente (4,2 prosent) Side 25
Rentekurve 31.12.2009 NOK Rentekurve (NOK swap u/m LP-justering) Løpetid 1 3 5 10 12 15 20 Uten LP 2.587 3.785 4.193 4.702 4.796 4.874 4.833 Med 50 pst LP 2.687 3.885 4.293 4.802 4.856 4.874 4.833 Side 26
QIS5 risikomoduler Side 27
Klassifisering i ulike moduler Livsforsikringsselskaper skal ikke benytte skadeforsikringsmodulen Yrkesskadeforsikring behandles i helseforsikringsmodulen (products similar to non-life) Uføreforsikring i helseforsikringsmodulen (products similar to life) Individuell dødsrisiko og gruppeliv behandles i livsforsikringsmodulen Side 28
SCR Solvency Capital Requirement Separate beregninger for ulike risikotyper i delmoduler Beregning av samlet effekt av stress-scenario på verdi av eiendeler og forpliktelser SCR for hver modul skal beregnes både brutto (før effekten av endringer i fremtidig bonus) og netto (etter endringer i fremtidig bonus Aggregering til samlet krav ved hjelp av korrelasjonsmatriser Side 29
Tapsabsorbering i tekniske avsetninger Skal beregnes på to ulike måter 1. Equivalent scenario (beregner tapsabsorbering i et konstruert scenario, se Annex J) 2. Modulbasert metode (tar hensyn til tapsabsorbering i hver modul, sammenlikner brutto SCR med netto SCR) I begge tilfeller begrenses effekten på BSCR til summen av fremtidig bonus. Side 30
Tapsabsorbering utsatt skatt Skal tilsvare endringen i utsatt skatt når tapet = BSCR + Adj TP + SCR Op BSCR er primærkapitalkravet Adj TP er justeringen for tapsabsorbering tekniske avsetninger beregnet etter equivalent scenario SCR Op er kapitalkravet for operasjonell risiko Side 31
Tapsabsorbering fremtidig bonus For norske selskaper er det fastsatt minimumskrav til overskuddsdeling, og verdien av fremtidig bonus kan dermed normalt ikke endres som følge av et scenario Dvs. at tap i første år ikke kan dekkes inn ved å redusere kundens andel av forventet overskudd i senere år Et naturlig unntak: Beregningen av renterisiko på passivasiden Verdien av fremtidig overskuddsdeling er basert på differansen mellom markedsrente og garantert rente, og forutsetninger om endret markedsrente vil automatisk påvirke verdien av fremtidig overskuddsdeling Side 32
SCR - markedsrisikomodulen Delmoduler for beregning av kapitalkrav for: Renterisiko: effekt av relative endringer i rentekurven inndelt i årlige løpetidsintervaller, inkl. virkning på avsetninger Aksjerisiko: effekt av 30 prosents fall i globale aksjer og 40 prosent fall i øvrige (unoterte, emerging markets ) Eiendomsrisiko: effekt av 25 prosents fall i eiendomsverdier Valutarisiko: effekt av endring i NOK på 25 prosent mot alle andre valutaer, i den retning som samlet gir tap) Spreadrisiko: ratingbasert beregning for virkningen av endringer i kredittspread (markedets risikopremie) Konsentrasjonsrisko: ratingbasert beregning for konsentrasjon mot enkelte motparter (store engasjementer) Illikviditetspremierisiko: effekt på avsetningene av reduksjon i likviditetspremien Side 33
SCR - markedsrisikomodulen Renterisiko Renteøkning har lavere korrelasjon med øvrige markedsrisikoer enn rentenedgang Kalibreringen av rentesjokkene er noe endret Aksjerisiko Standardsjokket er satt til 39 prosent for globale aksjer og 49 prosent for øvrige, vs. 32 prosent og 45 prosent i QIS4 Men symmetrisk justeringsmekanisme gir et fradrag på 9 prosentpoeng, og dermed lavere sjokk enn i QIS4 Side 34
SCR - renterisiko Skal stresse alle eiendeler og forpliktelser som påvirkes av renteendringer Stresser rentekurve eks. likviditetspremie se svar på spørsmål 3 i Questions & Answers -dokumentet fra CEIOPS Side 35
SCR - aksjerisiko Global = Børsnoterte egenkapitalinstrumenter i EØS eller OECD-området Other = Egenkapitalinstrumenter i andre land, unoterte egenkapitalinstrumenter og alle andre investeringer som ikke inngår i andre markedsrisikomoduler Side 36
SCR - aksjerisiko - spesielt om participations Participations (eierskap, direkte eller gjennom kontroll, til mer enn 20 prosent av stemmene eller kapitalen i et selskap) i kredittinstitusjoner og finansielle institusjoner skal ikke stresses (trekkes fra i ansvarlig kapital) Forsikringsselskap inngår ikke i definisjonen av finansielle institusjoner over For strategiske investeringer (forsikringsselskap) skal det legges til grunn et fall på 22 prosent Se Questions & Answers -dokument spm. 54. Institusjonen må begrunne hvorfor investeringen er vurdert som strategic Andre participations skal stresses på linje med øvrige aksjer Side 37
SCR - eiendomsrisiko Omfatter Tomter, bygg og rettigheter til faste installasjoner; Direkte eller indirekte eierskap i eiendomsselskap Eiendommer til eget bruk Collective real estate investment vehicles should be treated like other collective investment vehicles with a look-through approach Infrastruktur: Se Questions & Answers -dokument spørsmål 1 Side 38
SCR - valutarisiko Skal omfatte ALL valutaeksponering, herunder alle investeringer i utenlandsk valuta Investeringer i børsnoterte aksjer skal forutsettes å ha valutaeksponering i landet der hovednoteringen (main listing) er. Ikke-børsnoterte aksjer har valutaeksponering i landet der selskapet er lokalisert Ikke aktuelt for norske selskap: Særskilte sjokk (lavere) for valutaer som er knyttet til euro: Danske kroner, estiske kroon, latviske lat, litauiske litas Side 39
SCR - spreadrisiko Omfatter Obligasjoner/gjeldsinstrumenter, herunder strukturert kreditt Kredittderivater Obligasjoner utstedt av tilknyttede selskap/datterselskap Bankinnskudd med bindingstid Omfatter ikke Statsobligasjoner utstedt av EØS-land i EØS-valuta eller utstedt av multilateral utviklingsbank eller internasjonal organisasjon som angitt i direktiv 2006/48/EU (se SCR 5.88 og Questions & Answers spm. 60) Boliglån (behandles i motpartsrisiko) Bankinnskudd uten avtalt bindingstid ( cash at bank behandles i motpartsrisikomodulen) Side 40
SCR - spreadrisiko (forts.) Særskilt behandling av covered bonds (obligasjoner med fortrinnsrett) ratet AAA Særskilt behandling av obligasjoner utstedt av land utenfor EU/EØS-området, i landets egen valuta, se SCR 5.89. Obligasjoner utstedt av norske kommuner og fylkeskommuner uten rating behandles som andre ikke-ratede investeringer Undermodul for kredittderivater og strukturerte kreditter avviker fra Finanstilsynets stresstest Side 41
SCR - konsentrasjonsrisiko Omfatter ikke eiendeler som dekkes av motpartsrisikomodulen Skal fange opp konsentrasjonsrisiko mot en og samme motpart/selskap i samme gruppe Eksponering måles som andel av investeringer i kollektivporteføljen og selskapsporteføljen, eks. investeringer som dekkes av motpartsrisikomodulen Side 42
SCR - illikviditets-premie - risiko Endring i avsetningene som følge av 65 prosent reduksjon i likviditetspremien effekten regnes på full likviditetspremie: 0,65*20 BP deretter tilpasses dette til hhv. 75% og 50% likviditetspremie som anvendes Side 43
SCR - behandling av verdipapirfond/ indirekte investeringer Alternativer: 1. Look-through som om investeringene var direkte eiet 2. Basert på fondets mandat 3. Behandle fondet som aksjeinvestering Side 44
SCR - risikoreduserende tiltak Hovedregel: Kun sikring som er etablert og effektiv på beregningsdagen kan medregnes Bare motparter med rating BBB eller høyere anerkjennes Avtaler som forfaller innen et år, medregnes forholdsmessig Rullerende sikring kan tas hensyn til på nærmere vilkår (se TP - SCR 12.18), må da også ta hensyn til motpartsrisiko Dynamisk risikostyring kan ikke hensyntas i standardmetoden Side 45
SCR - motpartsrisiko Risiko for tap som følge av at en motpart ikke overholder sine forpliktelser. Omfatter eksponeringer som ikke er dekket av spreadmodulen. Type 1 Type 2 Reassuranse, derivater, bankinnskudd (kjennetegn: eksponeringer er ofte ratet, lite diversifisert) Øvrige fordringer, boliglån, innskudd hos forsikringsselskap (kjennetegn: eksponering ikke ratet, diversifisert portefølje) Side 46
SCR - motpartsrisiko forts. Beregning av SCR for type 1: Basert på PD (misligholdssannsynlighet) og LGD (tap gitt mislighold) Forutsetning om PD (avhengig av rating), inngår i formel for å fastsette variansen i tapsfordelingen Ulike føringer for beregning av LGD for hhv. reassuranse og derivater: LGD bestemmes av verdien av eksponeringen pluss den risikoreduserende effekten av eksponeringen minus verdi av evt. sikkerhetsstillelse Den risikoreduserende effekten beregnes som økning i kapitalkrav dersom eksponeringen faller bort. For reassuranse gjelder dette økt kapitalkrav for forsikringsrisiko, for derivater gjelder det økt kapitalkrav for markedsrisiko Omfattende beregninger, men forenklede metoder er angitt. Helper tab kommer. Side 47
SCR - motpartsrisiko forts. Beregning av SCR for type 2: Faktorbasert beregning basert på verdien av eksponeringen Sikkerhetsstillelse/pant kan redusere verdien av eksponeringen Men da må verdien av sikkerheten fastsettes slik at kapitalkravet for den pantsatte eiendelen kommer til fradrag, f.eks. beregnet kapitalkrav for eiendom Vesentlig høyere krav for misligholdte fordringer på mellommenn/formidlere Gjelder fordringer som har forfalt til betaling for mer enn tre måneder siden Side 48
SCR - livsforsikringsrisikomodulen Delmoduler for følgende risikoer: Dødelighetsrisiko Opplevelsesrisiko Uførhetsrisiko Avgangsrisiko Kostnadsrisiko Revisjonsrisiko Katastroferisiko Side 49
SCR - livsforsikringsrisiko Endringer siden QIS4 Metodene stort sett uendret - Beregning av redusert recovery rate for uførhetsrisiko - Katastroferisikoberegningen omfatter kun dødelighetsrisiko, uførhetsrisiko er tatt ut Dersom forpliktelser knyttet til uførhet kan separeres og er materielle skal dette behandles i modulen for helseforsikringsrisiko Kalibreringen noe justert Økt korrelasjon mellom død og uførhet, og mellom katastroferisiko og øvrige delmoduler Skjerpede sjokk for dødelighetsrisiko og uførhetsrisiko Side 50
Dødelighetsrisiko Effekten av en permanent økning i dødeligheten på 15% for alle aldre og hver polise hvor betaling utløses ved død Forenkling (gitt proposjonalitet og undue burden ) se SCR 7.20: 15% x risikosummen x gjennomsnittlig dødelighetsrate kommende år x modifisert durasjon på forpliktelsen x projisert økning i dødeligheten (1.1 ((n-1)/2)) ), basert på at gjennomsnittlig dødelighetsrate i porteføljen (aldersbetinget) øker med 10% årlig over løpetiden Side 51
Opplevelsesrisiko Effekten av en permanent reduksjon i dødeligheten på 20% for alle aldre og hver polise hvor betaling er betinget av overlevelse Forenkling (gitt proposjonalitet og undue burden ) se SCR 7.32: 20% x beste estimat x gjennomsnittlig dødelighetsrate kommende år x modifisert durasjon på forpliktelsen x projisert økning i dødeligheten (1.1 ((n-1)/2)) ), basert på at gjennomsnittlig dødelighetsrate i porteføljen øker (aldersbetinget) med 10% årlig over løpetiden Side 52
Uførerisiko Modulen omfatter uførerisiko innebygd i andre kontrakter (og der det ikke er hensiktsmessig å skilles ut/ unbundle kontrakten). Dersom forpliktelser knyttet til uførhet kan separeres og er materielle skal dette behandles i modulen for helseforsikringsrisiko. Beregner effekten av en kombinasjon av 35% økning i uføreraten for neste år pluss en permanent økning på 25% i uførerater for hver alder de kommende år pluss en permanent nedgang i reaktiverings- og uføredødelighetsrate på 20% Forenkling (gitt proposjonalitet og undue burden ) mulig for alle tre elementene over, se beskrivelse i SCR 7.42. Side 53
Flytte-/avgangs-/opphørsrisiko (lapse risk) Høyeste av kapitalkrav som følge av permanent nedgang i avgangsraten (reduksjon til 50% av opprinnelig rate, begrenset til 20 prosentpoeng absolutt nedgang) permanent økning i avgangsraten (økning til 150% av opprinnelig rate, dog slik at raten ikke kan overstige 100%) en masseavgang på 30% avgang for alle eks. non-retail, 70% for non-retail (kollektive ordninger = non-retail, se SCR 7.54) Beregnes på polisenivå, evt. for homogene grupper dersom dette ikke gir vesentlig forskjellig resultat Forenklet metode mulig (proporsjonalitetsprinsippet, undue burden ) Side 54
Livsforsikring - kostnadsrisiko Effekten av 10% økning i fremtidige kostnader og 1% årlig økning i kostnadsinflasjonsraten sammenliknet med beste estimat. For kontrakter der prisen for administrasjon kan endres skal det tas hensyn til realistiske tilpasninger i prisen. Forenklet metode, se SCR 7.69 Side 55
Livsforsikring - revisjonsrisiko Økning i ytelsene (annuiteter) i en forsikringskontrakt som følge av endringer i lovgivning eller helsestatus til forsikringstaker. Effekten av 3 prosent økning i årlig beløp for annuiteter eksponert for revisjonsrisiko. Side 56
Livsforsikring - katastroferisiko Omfatter kontrakter med dødelighetsrisiko Effekten av en økning i dødelighetsraten kommende år på 0,0015 prosentpoeng Forenklet metode: 0,0015xRisikosummen Side 57
Helseforsikringsrisiko Helseforsikring med lignende teknisk grunnlag som livsforsikring Behandles stort sett som i modulen for livsforsikringsrisiko Helseforsikring med annet teknisk grunnlag enn livsforsikring Behandles stort sett som i modulen for skadeforsikringsrisiko Omfatter ulykkes- og helseforsikring samt yrkesskadeforsikring Dødelighet Opplevelse Kostnad Uførhet/sykdom SCR Helse Helse Liv Helse Kat Helse annet Premie- og reserve Flytting/avgang Katastroferisiko Scenarioer som i skadeforsikringsmodulen Medisinske utgifter Revisjon Flytting/avgang Inntektstap Side 58
Helseforsikringsrisiko endringer siden QIS4 Endret inndeling i delmoduler: Separat modul for katastroferisiko Yrkesskadeforsikring nå i samme modul som ulykkes- og helseforsikring i modulen med annet tekn. grunnlag enn livsforsikring Dersom forpliktelser knyttet til uførhet kan separeres og er materielle skal dette behandles i modulen for helseforsikringsrisiko Side 59
Helseforsikring forts. - forskjeller fra livsforsikringsmodul Revisjonsrisiko: stress 4% i stedet for 3% Flytte-/avgangsrisiko: 20% i stedet for 50% reduksjon Uføre-/sykdomsrisiko deles inn i Forsikring til dekning av medisinske utgifter Forsikring til dekning av tapt inntekt Yrkesskadeforsikring må allokeres til en av ovennevnte Side 60
SCR - Modul for skadeforsikringsrisiko Delmodul for premierisiko og reserverisiko: Premierisiko er risikoen knyttet til fremtidige skader. Reserverisiko er risikoen knyttet til kostnadene for allerede inntrufne skader Selskapsspesifikke parametre for standardavvikene for premie- og reserverisiko kan på visse vilkår benyttes. Standardiserte metoder skal benyttes i denne sammenheng Beregningene foretas på bransjenivå Side 61
SCR - Modul for skadeforsikringsrisiko Delmodul for avgangsrisiko: Kapitalkravet for avgangsrisiko i skadeforsikring settes til det høyeste av følgende størrelser: Kapitalkrav relatert til risikoen for et permanent fall i avgangsraten. Kapitalkrav relatert til risikoen for en permanent økning i avgangsraten. Kapitalkrav relatert til en mass lapse begivenhet. Scenariobaserte beregninger av de partielle kapitalkravene Side 62
SCR - Modul for skadeforsikringsrisiko Delmodul for katastroferisiko: Standardiserte scenarioer for naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer De standardiserte scenarioene er basert på rapporten fra en arbeidsgruppe der store reassurandører og konsulentselskaper har vært premissleverandører Scenarioene forutsetter bl.a. at forsikringssummer for de aktuelle bransjer kan fordeles på såkalte CRESTA-soner Dersom scenarioene ikke er relevante benyttes en faktorbasert metode basert på premie i ulike bransjer Side 63
SCR - skadeforsikringsrisiko - endringer siden QIS4 Endring i metoder Justering for ikke-proporsjonal reassuranse Geografisk diversifisering er fortsatt med (men frivillig), segmenteringen er ikke så finoppdelt som i QIS4 Avgangsrisiko har ikke vært beregnet tidligere Spesifiserte kriterier og metoder for selskapsspesifikke parametre Endret kalibrering Justeringer baser på CEIOPS kalibreringsarbeid, men de fleste foreslåtte skjerpelsene i forhold til QIS4 er moderert av Kommisjonen Side 64
SCR - immaterielle eiendeler Ny modul i QIS5 Visse typer immaterielle eiendeler må ikke (lenger) verdsettes til null (trekkes fra i kapitalen) Må være mulig å måle virkelig verdi Må kunne separeres fra virksomheten Må være påviselig salgbar Kapitalkrav satt til 80 prosent av visse typer immaterielle eiendeler Inngår som et rent tillegg til kapitalkravet for øvrige risikoer Side 65
SCR - operasjonell risiko Kapitalkrav basert på en enkel faktorbasert beregning Inngår som et rent tillegg til kapitalkravet for øvrige risikoer (korrelasjon 1) Følgende elementer inngår Brutto forsikringstekniske avsetninger Brutto opptjent premieinntekt Kostnader i forsikring med investeringsvalg Øvre grense for kapitalkrav for operasjonell risiko (ekskl. investeringsvalg) satt til 30 prosent av samlet kapitalkrav for øvrige risikoer Side 66
Interne modeller Må levere også standardmetode resultat Estimat fra interne modeller skal være i samsvar med målet om 99,5 pst. VaR Partielle interne modeller skal integreres i totalrisikoen ved bruk av standard korrelasjonsmatrise med mindre denne er uegnet Modellen må ikke ha samme inndeling i risikomoduler som standardmetoden Ber om kvalitative og kvantitative opplysninger Side 67
Interne modeller Kartlegging av hvor langt selskapene har kommet i arbeidet med interne modeller Også selskaper som ikke har en ferdig modell i dag, men planlegger å utvikle en modell for bruk til beregning av SCR bes om å svare Både kvalitative og kvantitative spørsmål. Selskapene bør forsøke å besvare begge i størst mulig grad Side 68
Interne modeller forts. Kvalitative spørsmål omfatter bl.a.: Planer om omfang, herunder Hvilke risikoer er omfattet, og hvorfor. Hvilke forretningsområder, og hvorfor. Evt. risikoer modellert som ikke er med i standardformelen. De som bruker/planlegger bruk av partiell modell: Hvordan integreres modellen i standardformelen? (Default er standard korrelasjonsmatrise dersom selskap ikke har bevis for en annen integrering er mer korrekt.) Bruk av eksterne konsulenter? Use test Statistisk datakvalitet Bruk av future management actions i modellen? Side 69
MCR - Minimum Capital Requirement Det absolutte minstekravet til kapital En faktorbasert tilnærming basert på avsetninger og premier i ulike bransjer for skadeforsikring, og ulike elementer av avsetninger, udekket risiko og kostnader for livsforsikring Kombineres med en begrensning på minimum 25 prosent og maksimum 45 prosent av SCR Absolutt nedre grense på 2,2 mill. euro for skadeselskaper som ikke tegner ansvarsforsikring og 3,2 mill. euro for livselskaper og skadeselskaper som tegner ansvarsforsikring Side 70
MCR - Minimum Capital Requirement - endringer siden QIS4 De absolutte minstebeløpene er økt fra 1 til 2,2 mill. euro for skadeselskaper uten ansvarsforsikring, og fra 2 til 3,2 mill euro for øvrige skadeselskaper og livselskaper Gulvet i forhold til SCR er hevet fra 20 til 25 prosent, og taket er senket fra 50 til 45 prosent Kalibreringen er justert på bakgrunn av endret kalibrering for skadeforsikringsrisiko Metoden for livsforsikring er endret Side 71