Strategi- og utviklingsplan for. stiftelsen. for perioden 2007-2011



Like dokumenter
KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

VISJON ÅRETS VIRKSOMHET

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

HISTORIKK. De 18 stifterne bidro med en stiftelseskapital på kr , og stiftelsesmøtet fant sted 29. august VISJON

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

De besøkende i 2004 fordeler seg slik på de ulike aktivitetene:

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Skoletilbud, årstrinn

Lære gjennom å gjøre

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN ( )

Barnehagetilbud

Årsberetning for. stiftelsen

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Skoletilbud, årstrinn

Vi trenger muskler til et skikkelig

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Bakgrunn. VITENSENTRE Revidert strategi av 2006: Utvikling av regionale vitensentre. Innholdsfortegnelse

Strategi for vitensentrene Program Vitensenterprogrammet VITEN

Invitasjon til Newton nettverksmøte

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

NORDNORSK VITENSENTER TROMSØ

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

De regionale vitensentrene

Skoletilbud, VGS

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Vitenfabrikken en avdeling av Jærmuseet

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Innhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Håndbok for prosjekteier

Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring. Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I NATURFAG MED MILJØLÆRE I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle

Entreprenørskap i Verranskolen

Dagens unge, regionens fremtid

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

TeknoLab og First Lego League

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Vitensenteret. 25-årsjubileum Midt i byen siden Senter for AHA-opplevelser! i Trondheim

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Grunnleggende ferdigheter

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Invitasjon til Newton nettverkssamling

Naturfag barnetrinn 1-2

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Forord Kapittel 1 Utdanning for bærekraftig utvikling: hva, hvorfor og hvordan? Kapittel 2 Bærekraftig utvikling. Hva er det?

Strategi for FN-sambandet

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Læringsverkstedet Saltvern barnehage er en utvidet 2-avdelings barnehage med egen utegruppe. Vi har 11 årsverk og ca. 53 plasser.

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Strategisk plan

Riksmøtesak 3.3 Forslag om ny ungdomsaktivitet fra LC Tune.

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

UTKAST STRATEGI NMBU

Invitasjon til nasjonal Newton-konferanse

Drivkraft i Nord. Anne Husebekk. Rektor, UiT Norges arktiske universitet. Saltentinget, 18. oktober Photo: Stig Brøndbo, UiT

Viktige læringsaktiviteter

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006)

FORORD. Karin Hagetrø

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Ungt Entreprenørskap i høyere utdanning

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

Våren. Elvland naturbarnehage

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Overordnet strategi «I og for nord» Norut

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Kropp, bevegelse og helse

Læringsverkstedet Bodøsjøen barnehage er en 4-avdelings barnehage med egen utegruppe. Vi har 21 årsverk og ca 104 plasser.

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen Sigurd Nielsen Ringve Museum

Transkript:

- og utviklingsplan for stiftelsen for perioden 2007-2011 vedtatt av Rådet 14. desember 2006 NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST - KREATIVITET

Innhold 1. Innledning... 4 2. Visjon og overordnede mål... 4 3. Vitensenteret og samfunnet... 4 3.1 grupper... 5 4. Bygg og infrastruktur... 5 5. Publikumsrettede aktiviteter ved Vitensenteret... 6 5.1 Energi og miljø i nord... 6 5.2 Fiske, fangst og oppdrett... 6 5.3 Himmelen over oss... 7 5.4 Klima og vær...7 5.5. Matematikkverksted... 8 5.6 Naturfagrommet... 8 5.7 Teknologi... 8 6. Nettverksbygging... 9 7. Personalpolitikk og HMS... 9 8. Markedsføring... 10 - og utviklingsplan for perioden 2007-2011 Side 3

1. Innledning Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29. august 2002. Vitensenteret er i dag det regionale vitensenteret for Nord-Norge. I den kommende strategiperioden er det naturlig å fronte Vitensenteret som et regionalt vitensenter for nordområdene, et område som rommer store naturressurser, som vil ha global betydning i framtiden, og som er utpekt til Norges viktigste strategiske satsingsområde (jfr Soria Moria-erklæringen). I dette bildet vil Vitensenteret være en aktiv del av kompetanseoppbyggingen i nord. Vitensenterets andre strategi- og utviklingsplan gjelder for perioden 2007 2011. dokumentet er resultat av en prosess som har involvert både Styret og Rådet ved Vitensenteret. Hensikten med strategidokumentet er å ha et rammeverk som skal vise retningen for Vitensenterets hovedmålsettinger og prioriteringer i perioden. en skal fungere som et verktøy for resultatorientert og handlingsorientert planlegging og budsjettering. 2. Visjon og overordnede mål Nordnorsk vitensenter skal inspirere til undring over, og kunnskaper om, sammenhenger i naturens prosesser og over det enkle og komplekse i teknologien. Vitensenteret skal skape forståelse for at matematikk, naturvitenskap og teknologi er grunnpilarer både i næringsutvikling og kulturliv. Nordnorsk vitensenter skal være et knutepunkt for vitensenteraktiviteten i Nord-Norge. Vitensenteret har som overordnet mål å: være et møtested der barn og voksne kan utforske matematikk, naturvitenskap og teknologi gjennom egenaktivitet og aktivitet i fellesskap med andre ha matematikk, naturvitenskap og teknologi med utgangspunkt i nordnorsk natur, næringsliv og forskning som hovedfokus tilby både undervisningsopplegg i skolen og aktiviteter etter skoletid for skoleelever, samt kurs for lærere og studenter være et tilbud til allmennheten med vekt på livslang læring gjennom interaktive aktiviteter samarbeide med høyere utdanningsinstitusjoner i landsdelen, både ved å være en praksisplass for studenter og et laboratorium for didaktisk forskning samarbeide med andre vitensentre og museer i landsdelen, samt delta i nasjonale og internasjonale nettverk gjennom felles prosjekter av ulik slag være et nasjonalt ressurssenter på felter hvor dette er naturlig ut fra næringsliv og natur i landsdelen, eller ut fra andre forhold tilby infrastruktur for andre realfaglige tiltak ha et variert internettilbud som både inneholder aktiviteter som gir relevant informasjon i forkant av et besøk ved Vitensenteret, som legger til rette for oppfølging etter besøk og som kan gjøres hjemme. 3. Vitensenteret og samfunnet Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter for matematikk, naturvitenskap og teknologi, hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Learning - og utviklingsplan for perioden 2007-2011 Side 4

by doing stimulerer interesse og motivasjon hos folk i alle aldre. Sentralt i vitensenterets mål er også å stimulere til selvstendig tenkning og sikre naturvitenskapelig allmenndannelse. Naturvitenskap og teknologi er en del av vår felles kulturarv. Vitenskapelige teorier, som relativitetsteorien og utviklingslæren, har hatt dyptgripende innvirkning på vårt syn på verden og vår egen plass i den. Nyvinninger, som informasjons- og bioteknologien, har endret arbeidsmåter og levekår, som økte kunnskaper innen naturvitenskap og teknologi har påvirket våre levekår til alle tider. Et vitensenter skal være et sted hvor man tar opp aktuelle og kontroversielle temaer og problemstillinger til diskusjon. Slike aktuelle temaer kan være petroleumsvirksomheten og konsekvensen av denne for de store marine ressursene, hval- og selfangst, bio- og genteknologi med mer. Vitensenteret skal ikke gi de rette svarene, men gi de besøkende kunnskap slik at de får selvtillit til å ta sine egne standpunkt. 3.1 grupper Vitensenteret har i sin første strategiperiode i all hovedsak utviklet et tilbud rettet mot skolen. Tilbud i gjeldende strategiperiode vil imidlertid i større grad utvikles til også å omfatte foreldre/barn-grupper og lærerstudenter. I løpet av perioden skal også Vitensenteret ha opparbeidet et tilbud for hele befolkningen og turister. Vitensenteret vil ha i perioden ha et spesielt fokus på kjønnsperspektivet og arbeide spesielt for å få flere jenter til å velge naturvitenskap og teknologi. 1. Gi et tilbud til barn og unge, både gjennom skolen og på fritida 2. Gi tilbud til studenter, spesielt lærerstudenter, på høgskole og universitet 3. Gi tilbud til lærere 4. Gi et tilbud til voksne og turister Utvikle nye aktiviteter for barn og unge, med et spesielt fokus på jenter Være praksis- og prosjektarena for lærerstudenter Delta i forbindelse med gjennomføringen av didaktiske mastergradsoppgaver Arrangere kurs for lærere og utarbeide opplegg lærere kan bruke i skolen Utarbeide et tilbud for turister spesielt knyttet til nordområdene 4. Bygg og infrastruktur Universitetet i Tromsø eier Planetariet. Det er inngått avtale mellom Universitetet og Vitensenteret som innebærer at Vitensenteret kan disponere lokalene kostnadsfritt. Planetariet består av et matematikk-/naturfagverksted, en foajé til interaktive utstillinger samt en planetariesal. I tillegg benyttes også området rundt Planetariet, som grenser til Arktisk-alpin Botanisk hage og Geologivandringa, til aktivitetene i Vitensenteret. Planetariet dekker ikke de veiledende målene for utstillingsareal (1500m 2 ) slik det er beskrevet i strategien for utvikling av regionale vitensenter. Det foreligger imidlertid planer for utvidelse av Planetariet. Heller ikke når det gjelder personal og driftsbudsjett er Vitensenteret i mål i forhold til strategien for regionale vitensentre. en antyder - og utviklingsplan for perioden 2007-2011 Side 5

anslagsvis 10 årsverk og et driftsbudsjett på 10 mill. kroner, der midler til utvikling og etablering av nye utstillinger kommer i tillegg. 1. Utnytte mulighetene i Planetariet slik det framstår i dag 2. Gjennomføre utvidelse av Planetariet til et fullverdig vitensenterbygg 3. Øke personalet til 10 årsverk 4. Få etablert et driftsbudsjett som sikrer stabil drift og muliggjør innkjøp av installasjoner. Utarbeide en romplan for nybygget, med et fleksibelt volum, som kan innredes for avdelinger med forskjellig krav til takhøyder og dagslysinnfall Utarbeide en ny plan for finansiering av nybygget med tilhørende installasjoner, samt et driftsbudsjett for hele virksomheten når nybygget er på plass 5. Publikumsrettede aktiviteter ved Vitensenteret Aktiviteten ved Vitensenteret skal i hovedsak bygges opp med tanke på bruk i skolen og må derfor følge de til en hver tid gjeldende læreplanmål. Tilbudet skal øke elevenes og lærernes interesse for matematikk, naturvitenskap og teknologi, og øke skolens kompetanse innen disse fagene. Siden Vitensenteret skal dekke hele landsdelen med sitt tilbud vil internett ha en sentral plass i utviklingen av tilbudet ved Vitensenteret. 5.1 Energi og miljø i nord Nordområdene er blitt et viktig område for energiutvinning. Leting, utvinning, produksjon og transport av olje og gass krever spesielle hensyn i nord, også til miljøovervåking. Det er også viktig å ha en forståelse av hvordan andre energikilder kan utnyttes, ved bruk av bl a vindmøller, vannturbiner, undersjøiske vannmøller og atomkraftverk, samt de miljømessige konsekvenser av disse. 1. Vise hvordan man kan produsere energi på ulike måter 2. Vise de miljømessige konsekvenser av dagens og framtidens energiproduksjon Lage aktiviteter som både viser ulike måter å produsere energi, og som også gir grunnlag for miljørelaterte diskusjoner rundt energiproduksjon i nord Lage aktiviteter som demonstrerer hvordan olje, gass og kull blir til og akkumuleres Bygge opp aktiviteter som viser hvordan olje, gass og kull anvendes i vår hverdag Utvikle aktiviteter som viser nordområdenes sårbarhet overfor miljøgifter og demonstrere hvordan miljøet kan overvåkes ved fjernmåling 5.2 Fiske, fangst og oppdrett Noen av de store utfordringene i nordområdene er knyttet til forvaltning av miljøet og til en best mulig utnyttelse av de store marine biologiske ressursene. Viktige satsingsområder er knyttet til fiskeressurser og fiskeriforvaltning, fiskeri- og havbruksteknologi samt sjømat. - og utviklingsplan for perioden 2007-2011 Side 6

1. Vise hva som påvirker en fiskebestand i naturen og i oppdrett 2. Vise problemene rundt bestandskontroll og introduksjon av /nyefremmede arter 3. Vise produksjonslinjer knyttet til fiskerinæringen og hvordan ulike redskaper virker Utvikle utstillinger hvor barn og unge kan plassere ut objekter på rett plass, med bl a temaene hvem spiser hvem, hvor bor fisken og hva bruker vi til å fange hvilken fisk Bygge vanntank for demonstrasjon av modeller av ulikt fiskeutstyr Utarbeide et dramaspill for unge knyttet til fiskeriforvaltning Utvikle opplegg knyttet til ulike fiskearters vandringsmønster 5.3 Himmelen over oss Ved å spre kunnskap om stjernehimmelen og fenomener på denne, vil man både inspirere til en større nysgjerrighet om naturen, og gjennom ulike kulturers myter om stjernene, kunne lære om disse kulturene. 5.3.1 Stjernehimmelen Med sitt tilholdssted i Planetariet ser Nordnorsk vitensenter det som en av sine oppgaver å være et nasjonalt ressurssenter i bruk av planetarium. 1. Være et nasjonalt ressurssenter for planetarieaktivitet i vitensentersammenheng 2. Inspirere barn, unge og voksne til større nysgjerrighet om stjernehimmelen Utarbeide stadig nye undervisningsopplegg knyttet til stjernehimmelen Organisere nasjonale samlinger for vitensentre og museer med planetarium Søke finansiering av nytt AV-utstyr i Planetariesalen 5.3.2 Nordlyset Nordlys som fenomen er spesielt relevant for Vitensenteret på grunn av vår beliggenheten i forhold til nordlysovalen og pga forskningsaktiviteten som pågår i byen knyttet til nordlys. 1. Øke interessen for og forståelsen av nordlys som natur- og kulturfenomen 2. Bli blant de ledende i verden på å formidle fenomenet nordlys på Internett Motivere barn, unge og voksne til å observere og fotografere nordlyset Vise fysikken bak elementer av nordlyset gjennom interaktive aktiviteter Utarbeide et fellesprosjekt om interaktivt nordlys med museer og turistnæringa Utarbeide god informasjon om og aktiviteter tilknyttet nordlyset på internett 5.4 Klima og vær Rapporter fra FNs Klimapanel gir betydelig dokumentasjon på klimaendringer på jorden. Utviklingen i blant annet temperatur, havnivå, istykkelse og nedbør vil ha store innvirkninger - og utviklingsplan for perioden 2007-2011 Side 7

på et sårbart og unikt miljø i nord. I tillegg er utviklingen i nord spesielt viktig siden polområdene er så sentrale i det globale klimasystemet. 1. Gi innsikt i hvordan klimaet har endret seg gjennom historien 2. Vise mulige konsekvenser av klimaendringene for nordområdene Utvikle aktiviteter som illustrerer tidligere klimaendringer Utvikle aktiviteter som demonstrerer havsirkulasjonens betydning for klimaet Utvikle aktiviteter som demonstrerer klimaets innvirkning på nordområdene 5.5. Matematikkverksted Matematikk er en del av den globale kulturarven vår. Faget grip inn i mange vitale samfunnsområder, og solid kompetanse i matematikk er dermed en forutsetning for utviklingen av samfunnet. 1. Øke forståelsen og interessen for matematikk i hele samfunnet 2. Gi barn, unge og voksne en positiv holdning til matematikk Invitere skoleklasser og andre til spennende aktiviteter i matematikkverkstedet Vise hvordan matematikk inngår i dagliglivet Låne ut Den matematiske koffert til skoler i landsdelen og tilby kurs i bruken av disse Vise koblingen mellom matematikk og kunst 5.6 Naturfagrommet Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer, og vår plass i naturen og i universet. Naturvitenskapen er i utvikling, og ny kunnskap innen naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutvikling og livsmiljø. 1. Øke interessen for naturfagene i hele befolkningen 2. Bidra til å spre kunnskaper om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn i nordområdene Invitere skoleklasser og andre til spennende aktiviteter i naturfagrommet Gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon i utviklingen av naturfagtilbudet 5.7 Teknologi Teknologi har en sentral plass i samfunns- og hverdagsliv, og er en drivkraft i verdiskapning og samfunnsutvikling. På Vitensenteret skal de besøkende, gjennom tverrfaglig arbeid, kunne designe og lage ulike teknologiske løsninger. - og utviklingsplan for perioden 2007-2011 Side 8

1. Øke interessen for teknologi gjennom robotteknologi og programmering 2. Øke interessen for teknologi blant jenter 3. Øke forståelsen for teknologiske grunnprinsipper Videreføre aktiviteter spesielt rettet mot jenter, som FIRST Lego League Utarbeide undervisningsopplegg knyttet til Teknologi og design i skolen 6. Nettverksbygging Som regionalt vitensenter for Nord-Norge skal Vitensenteret dekke en lang og spredt befolket landsdel. For å klare dette vil det være nødvendig med samarbeid, både med høgskolene og museer i landsdelen. Næringslivet i landsdelen skal også være en sentral samarbeidspartner. Nasjonalt og internasjonalt skal vi delta i de organisasjoner som vi finner formålstjenlig. 1. Samarbeide med ulike utdannings- og formidlingsinstitusjoner i landsdelen 2. Samarbeide med næringslivet i landsdelen 3. Delta i nettverksarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå Videreutvikle samarbeidet med universitetet, høgskolene og opplevelsessenter i landsdelen Etablere kontakt med relevant næringsliv i landsdelen Være medlem av NAV, NSCF og ECSITE og delta aktivt på deres konferanser 7. Personalpolitikk og HMS Samfunnsutviklingen krever en organisasjon med personale som har vilje og evne til omstilling, og som viser nysgjerrighet og kreativitet i forhold til nye funksjoner og muligheter. Vitensenteret skal oppleves som et sted der det er godt å arbeide. Dette innebærer verdivalg som bidrar til å fremme den enkeltes opplevelse av frihet i arbeidssituasjonen, rettferdighet, forutsigbarhet og likebehandling, fellesskapsfølelse, mulighet for innflytelse samt utviklingsmuligheter i jobben. 1. Personalet skal opplever sin plass i organisasjonen som riktig og tilfredsstillende 2. Arbeidet som utføres skal til enhver tid holder høy standard 3. En jevn kjønnsfordeling i personalgruppa 4. HMS skal være en integrert del av alle aktiviteter Sørge for at personale får opplæring i nye undervisningsmetoder, og tar i bruk ny og relevant teknologi Gjennomføre regelmessige medarbeidersamtaler Arbeide for en rettferdig og konkurransedyktig lønnspolitikk Sørge for en bevissthet rundt HMS-arbeidet - og utviklingsplan for perioden 2007-2011 Side 9

8. Markedsføring Vitensenterkonseptet er fremdeles nytt for mange. Det er derfor fortsatt nødvendig med en rimelig utstrakt markedsføring, både ovenfor allmennheten, skoler og styrende organ. Vi må i enda større grad henvende oss til media om utviklingen av Nordnorsk vitensenter. Relasjonen til media vil vi fortsatt dyrke, og utvide. 1. Bli synlig som regionalt vitensenter for hele landsdelen Fortsette arbeidet med å utvikle gode nettsider Opprette nyhetsbrev Informere media i hele landsdelen om utviklingen og nye begivenheter på Vitensenteret - og utviklingsplan for perioden 2007-2011 Side 10