Verdens kraftproduksjon IIASA: Scenario A2, A1, B, C1 A2

TWh/year Verdens kraftproduksjon IIASA: Scenario A2, A1, B, C1 A2 TWh/year 100000 100000 Others 75000 75000 Hydro x7 Nuclear 50000 50000 Nat. Gas x6 25000 Oil Coal 25000 0 0 1990 2010 2030 2050 2070 2090 1990 2010 2030 2050 2070 2090 A1 Others Hydro Nuclear Nat. Gas Oil Coal 100000 TWh/year B 100000 TWh/year C1 75000 50000 x5 Others Hydro Nuclear Nat. Gas 75000 50000 x3 Others Hydro Nuclear Nat. Gas 25000 Oil Coal 25000 Oil Coal 0 1990 2010 2030 2050 2070 2090 0 1990 2010 2030 2050 2070 2090

Verdens strømforbruk vil øke med en faktor på i området 3 til 7 i løpet av 100 år Befolkningen øker med 4 til 6 milliarder de neste 100 år 1,6 milliarder mennesker (27%) var uten strøm i år 2000 2.4 milliarder mennesker hadde strøm med dårlig kvalitet 2 milliarder mennesker hadde strøm med god kvalitet

Kraftproduksjon i dagens EU-land a)2000 b)iea 2030 referansescenario c)2030 alternativt scenario 1600 1400 1200 1000 800 TWh/år Alternativt scenario Referansescenario Data for 2000 Sum produksjon: a) 2572 TWh b) 3834 c) 3383 600 400 200 0 Kjerne Kull Gass Vann Olje Bio Vind H2 sol Kilde: International Energy Agency (IEA), World Energy Outlook 2002

Kraftproduksjon og forbruk i Norge 150 140 130 120 110 100 90 80 TWh/år Produksjon i normalår med produksjonsapparat som i 2001 Variasjonsområde for produksjon Prod Forbruk Forb.-kjeler Normalår 70 1976 1981 1986 1991 1996 2001 År

Effektbalansen 30 000 20 000 [MWh/h] Observert Tilgjengelig produksjonskapasitet Prognose 5/2-2001 Vekst på ca 350 MW/år Maksimal belastning 10 000 1980 2000

Kraftbalansen i et tørrår sammenlignet mot et normalår (kilde NVE) T W h 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 7 14 12 18 15 19 22 20 18 Normal Tørr Normal Tørr Normal Tørr 2005 2010 2015 Nødvendig forbruksreduksjon Utkobling elkjel Import Ny vindkraftproduksjon Ny vannkraftproduksjon Øvrig produksjon Eksisterende vannkraft

Norge s Energi-produkter i 2001 3000 2500 Vannkraft Gass Olje 118 Norsk kraftdebatt om pluss 5 til 10 TWh el E n erg i (TW H ) 2000 1500 530 Gass 1000 500 1810 Olje 0 Energi (Twh)

65 52.5 Utslipp i 1990: 52 mill. tonn

Øke bærekraftig energitilgang Distribuert/lokal energitilgang Småskala vannkraft Vindkraft Varmepumper Bioenergi Solenergi Konsentrert/sentral energitilgang Fremtidsrettet energistrategi for Norge Vannkraft ev. ukontroversielle prosjekt Gasskraft med CO 2 -deponering Innpasse overgangsbetinget energitilgang Høyeffektiv gasskraft med frikjøp av CO 2 Landbasert bruk av gass Fremtidsteknologier Hydrogen/elektrisitet-samfunnet Jordvarme Kjernekraft > Fusjon Sikre energieffektivt forbruk Olje- og gassproduksjon Ferrolegerings- og SI-industri Aluminiumindustri Magnesiumindustri Sementindustri Annen Industri Land- og sjøtransport Avfall Yrkesbygg Boligsektoren Sikre bærekraftige markedsprosesser Systemdrift Systemutforming

Småkraftverk NTNU/SINTEF har utviklet en enkel turbin med hus og skovler som er helt rette flater Turbinen har 90% virknings-grad, bare 5%-poeng lavere enn avanserte turbiner Lisensproduksjon kan settes bort til leverandører i andre land som ikke trenger høy kompetanse og avansert utstyr Det er etablert en bedrift, Small Turbine Partners, som utvikler forretningsideen

VIVA - Teststasjon for Vindkraftverk SINTEF/IFE/NTNTU/CK/VEI Norske utfordringer svake nett (Finnmark 500 MW vindkraft?) sterk vind / komplekst terreng industriutvikling (ScanWind) FoU program Strategisk program 5 år ~ 25 mill, 8 dr.ing. mv. KMB 5 år ~ 12 mill, 2 dr.ing. (Statkraft, Umoe mfl)

Energos energianlegg 1. Fastbrenselsilo 2. Skruetransport 3. Brenselmagasin 4. Forbrenningsovn 5. Kjel 6. Dampsystem 7. Reaktor 8. Filtersystem 9. Skorstein 10. Regulering/styring Energianlegg på Averøy

CO 2 -fri kraftoppdekning i Skandinavia Gasskraft med CO 2 -rensing og - deponering koster 14-18 øre/kwh mer enn konvensjonell kraft Ekstra pris må kompenseres ved Deponering i bergarter CO 2 salg av CO 2 salg av CO 2 -kvote Norge har unike muligheter for deponering Norsk industri aktiv Norsk Hydro Statoil Aker/Kværner Deponering i oljereservoar CO 2 CO 2 CO 2 El E F I

EN GASS VISJON H2 År 20 +: Hydrogensamfunnet Fokus på: Utvikle H2 verdikjeder Utslippsfri energiproduksjon Kombinasjon naturgass, hydrogen og syntetiske brennstoff Pilot regioner H2 H2 H2 pilot region H2 H2 H2 H2 H2 Rør erstatter skip

Japan: TEPCO / DENSO Corp. CO 2 -varmepumpe for varmtvanns-produksjon Patentert teknologi utviklet ved NTNU/SINTEF 4 kw ytelse 85ºC varmtvann i 200 liters tank Uteluft som varmekilde Målt årsvarmefaktor ca. 3,0 (Tokyoklima) Produksjon fra 2001 Luft-luft varmepumpe med CO 2 gir bedre virkningsgrad ved lave utetemperaturer

Utvikling og bygging av solenergi-hus 1978: Forsøksbolig Ås 1982: 3 Solvarmehus Heimdal 1985: Forsøksbolig Malvik 1989: Stokkan-huset 1996: Hamar-huset 2001: BP Solar Skin 2002: Passiv klimatisering (Avantor, etc.) 2003: 600 lavenergihus i Grong, Stjørdal og Trondheim

Hvorfor solceller i Norge? *Norge (Elkem) er en av verdens største Si-leverandører til halvlederindustrien. *Norge (ScanWafer i Glomfjord og på Herøya) er i dag en av verdens største produsenter av wafers til solcelleindustrien. *Norge (ScanCell i Narvik) har etablert en industri for produksjon av solceller. *Den norsk bedriften SolEnergy leverer solcelle -anlegg til Afrika. Danmark er verdenledende på vindmøller. Norge kan bli verdensledende på SOLCELLE- MATERIALER OG SOLCELLER. SINTEF Energiforskning SINTEF 25.10.2002 Energiforskning AS

Lavenergihus i Lindås i Göteborg Kilder: Idebanken og Aftenposten/Anders Martinsen Boligareal på 120 m 2 Ingen varmeelementer Totalt energiforbruk på 5400 kwh/år (40% av normalen) Dobbel tykkelse på veggisolasjon Metallbelagte vinduer med isolerende kryptongass 85% varmegjenvinning og pollenrensing i ventilasjonen Solfangere på taket dekker ca 50% av varmtvannsbehovet Personvarme: 1200 kwh/år Varme fra Elutstyr: 2900 kwh/år Energieffektive hvitevarer, husholdningsmaskiner og lyspunkter Tegnet av arkitekt Hans Eek og Arkitektkontoret EFEM

Hydrogen/elektrisitet-samfunnet Lokal energiomforming Lagring Fjernvarme Spillvarme Forbrenning Vann Varmepumpe Gassturbin Brenselcelle Elektrisitet Hydrogen Biomasse/avfall Vind Omgivelsesvarme Vannelektrolyse Gassifisering Sol Fusjon Lagring Lagring Næringslivets idéfond for NTNU Energi og Miljø