Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009



Like dokumenter
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Energi, klima og miljø

Globale utslipp av klimagasser

Statoils satsing på klima og miljø

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Energy policy and environmental paradoxes

Vannkraft i et klimaperspektiv

Fornybardirektivet et viktig redskap

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Hydrogen i Norge frem mot 2040

LOs prioriteringer på energi og klima

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Myter og fakta om biodrivstoff

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energi og klima politikkens store utfordring

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Trenger verdens fattige norsk olje?

Landbrukets klimautfordringer

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

SDØE 1. kvartal Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner august 2010

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Energi, økonomi og samfunn

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7.

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Klimafrokost 9. mai, Kunsthall Trondheim

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Perspectives for the European Gas Market and the Importance of Shale Gas

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Utvikling av priser og teknologi

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Transkript:

Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2

3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel etter primærenergi (Mtoe) 16000 14% Fornybar 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 1.8% p.a. 2006-2030 1.0% p.a. 2006-2030 2.0% p.a. 2006-2030 Annen fornybar Biomasse Hydro Kjernekraft Gass Olje Kull 0 1990 2006 2020 2030 Kilde: IEA WEO 2008 - Referansebanen

4 Utslippsutfordringen Energirelaterte CO 2 -utslipp i Referansebanen (Gt) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1990 2006 2015 2020 2025 2030 Kilde: IEA WEO 2008 - Referansebanen

5 Hvor kommer utslippene fra? Andre gasser 1,1% N2O 7,9% Bygninger 7,9% Avfall 2,8% Metan (CH4) 14,3% Transport 13,1% Energiforsyning 25,9% CO2 skog og bio 17,3% CO2 energibruk 56,6% Landbruk 13,5% Industri 19,4% CO2 annet 2,8% Skog 17,4% Klimagasser* Sektorer* Kilde: IPCC Climate Change 2007: Synthesis Report *) Alle gasser omregnet i forhold til 100 års oppvarmingspotensiale (GWP)

6 Yoichi Kaya s ligning for karbonutslipp CO2-utslipp = Karboninnholdet i energien x Energiinnholdet i økonomien x Produksjon per person x Befolkning Vi må anta at befolkningen i verden fortsetter å øke Vi må også anta at produksjon per person vil øke Energiintensiteten i økonomien har gått ned i en rekke industriland, og kan sikkert reduseres ytterligere Hovedløsningen er likevel å redusere karboninnholdet i den energien vi bruker Kilde: Japanese Research Institute of Innovative Technology for the Earth (RITE)

7 Metan (CH 4 ) den viktigste komponenten i naturgass Ett karbonatom og fire hydrogenatomer Ett metanmolekyl forbrennes med to oksygenmolekyler, og danner karbondioksid (CO 2 ) og vann (H 2 O) CH 4 + 2 O 2 CO 2 + 2 H 2 O Sammen med vanndamp kan metan også omdannes til syntesegass, karbonmonoksid (CO) og hydrogen (H 2 ) CH 4 + H 2 O CO + 3 H 2 Sammenlignet med olje og kull danner gass langt mindre CO 2 og andre avfallsstoffer per varmeenhet

8 Naturgass en allsidig energibærer Gass kan erstatte alle andre energibærere: Kraftproduksjon Transportsektoren Varme- og kjøleformål Føde til kjemisk industri Husholdningssektoren Produksjon av hydrogen

9 Kraftsektoren er kritisk for å få til reduserte utslipp Kraftsektoren står for de største CO 2 utslippene i verden Nesten all vekst i utslipp fra kraftproduksjon skjer i ikke-oecd land Andelen kullkraft forventes å øke fra 41% til 44% i 2030 Utslippsveksten fra kraftsektoren i OECDlandene mellom 2006 og 2030 er mindre enn veksten i utslippene i Kina de siste to årene 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Kraftsektorens andel av energirelaterte CO 2 utslipp (%) 1990 2000 2020 2030 Kilde: IEA WEO 2008 - Referansebanen

10 Overgang fra kullkraft til gasskraft gir store utslippskutt Opp mot 2/3 reduksjon i utslipp er mulig ved bruk av helt konvensjonell teknologi Gass inneholder mindre karbon Ny kullkraft Gasskraft er mer energieffektivt enn kullkraft Teoretisk kan overgang fra kullkraft til gasskraft redusere globale CO 2 utslipp med mer enn 5 gigatonn (nesten1/5 av alle energirelaterte utslipp) Utslipp fra etablert kullkraft Overgang fra kull til gass Utslipp fra ny gasskraft (CCGT) Kilde: Deutsche Bank 2008, International Gas Union 2009

11 Fleksibel gasskraft er nødvendig for å øke andelen fornybar kraft Etterspørselen etter elektrisitet øker sterkere enn etter energi generelt Å øke andelen utslippsfri kraftproduksjon er derfor viktig Mye utslippsfri kraftproduksjon som vindkraft er periodisk, og leverer typisk full kapasitet i10-20% av tiden Når innslaget av periodisk kraft øker må systemet gjøres mer robust Krever reservekapasitet Krever stor fleksibilitet Krever ofte tilgang til lager

12 Kraftsektoren i EU27-2 C scenarioet 450 Netto kapasitet (GW) 1400 Netto generering (TWh) 400 350 300 1200 1000 250 200 Kull Gass Fornybar 800 600 Kull Gass Fornybar 150 100 50 400 200 0 2010 2020 2030 0 2010 2020 2030 Kilde: Europakommisjonen, Joint Research Centre 2009 30% kutt i utslipp fra 1990-nivå i 2020

13 Naturgass i transportsektoren Forventet økning fra 7 til 65 millioner gassdrevne kjøretøyer fram mot 2020 Gir vesentlig lavere utslipp Mer enn 90% reduksjon av kullos Om lag 25% reduksjon av CO 2 Mellom 30-60% reduksjon av NO x Ingen utslipp av partikler LNG et aktuelt alternativ i deler av maritim sektor (ferger, supplybåter, Kystvakten, LNG frakt) Kilde: The Contribution of the Natural Gas Industry to Climate Change Mitigation, International Gas Union 2009

14 På vei mot hydrogen Fornybar kraft Fossil energi med CCS Biogass Naturgass Hydrogen Hydrogen kan enten forbrennes direkte eller konverteres til elektrisitet i en brenselscelle Hydrogen kan benyttes både stasjonært og i transportsektoren Hydrogen kan lagre ikke-nyttbar elektrisitet lokalt fra periodisk kraftproduksjon Hydrogen kan brukes til å dekarbonisere naturgass Hydrogen gir ikke andre utslipp enn vann (H 2 O)

15 Naturgassens bidrag i klimapolitikken Kraftproduksjon og direkte anvendelser Samspill med fornybar, periodisk kraftproduksjon I transportsektoren På veien mot hydrogen

16 Europa er sterkt avhengig av gassimport 400 Regionale gassbalanser i 2030 (BCM) 300 200 100 0-100 -200-300 -400-500 -600-700 Nord Amerika EU OECD Stilleh. Kina India Russland Midt Østen Afrika Latin Amerika Kilde: IEA WEO 2008 - Referansebanen

17 Norge er avgjørende for gassforsyningen til Europa Gassimport til EU27 i 2007 Norge har store potensielle reserver men behøver flere funn Russland (38%) Norge (25%) Algerie (16%) Nigeria (5%) Andre (16%) Reserver Ressurser i felt Ressurser i funn Prospekter 1875 bcm 2302 bcm 1875 bcm 2302 bcm 424 bcm 296 bcm 424 bcm 296 bcm Kilde: Eurostat 2008, Oljedirektoratet 2008

18 Verden trenger mer olje og gass selv i et 450 ppm scenario 12000 Etterspørsel etter primærenergi fossil energi (Mtoe) 10000 8000 6000 4000 0.9% gjennomsnitt årlig vekst 0.3 % gjennomsnitt årlig vekst Gass Olje Kull 2000-1.0 % gjennomsnitt årlig vekst 0 2006 2020 2030 Kilde: IEA WEO 2008 - Lavutslippsscenarioet

19 Konklusjoner Naturgass bidrar allerede i dag til å begrense klimautslipp Gasskraft er nødvendig for å sikre innføring av fornybar kraftproduksjon Naturgass kan spille en større rolle i å begrense utslipp fra transport Gass fra norsk sokkel er et viktig bidrag for å nå miljømålene i Europa