Noen tanker om skogen i grønt skifte Professor Hans Fredrik Hoen Department of ecology and natural resource management Norwgian University of Life Sciences Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 2
Meny: Preludium Bioøkonomi Skog som ressurs Produksjonsmuligheter og produksjonspotensial Et enkelt regnestykke Lavthengende frukt So what Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 3
6CO 2 + 12H 2 O C 6 H 12 O 6 + 6O 2 + 6H 2 O Verdens befolkningsutvikling: 1804: 1 milliard innbyggere 1927: 2 milliarder 1961: 3 milliarder 1974: 4 milliarder 1987: 5 milliarder 1999: 6 milliarder 2012: 7 milliarder 2025: 8 milliarder? 2050: 9 milliarder?? 2100: 10 milliarder?? Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 4
Bioøkonomi OECD: «The application of biotechnology to primary production, health and industry could result in an emerging bioeconomy where biotechnology contributes to a significant share of economic output. The bioeconomy in Det finnes ingen 2030 is likely to involve three elements: advanced knowledge of genes and complex cell processes, renewable biomass, and the integration of biotechnology applications across sectors.» OECD 2009 The Bioeconomy to 2030 designing a policy agenda (http://www.oecd.org/futures/long-termtechnologicalsocietalchallenges/thebioeconomyto2030designingapolicyagenda.htm) økonomi uten EU: Bioeconomy «as encompassing the sustainable production of renewable resources from land, fisheries and aquaculture environments and their conversion into food, feed, BIO fiber, bio-based products and bioenergy as well as the related public goods. It includes agriculture, forestry, fisheries, food and pulp and paper production, as well as parts of chemical, biotechnological and energy industries.» EC 2012 Innovating for sustainable growth. A bioeconomy for Europe 6CO 2 + 12H 2 O C 6 H 12 O 6 + 6O 2 + 6H 2 O Norge: LMD legger EU s definisjon til grunn Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 5
Økosystem-tjenester fra skog (MA 2005, based on TEEB) Økosystemer leverer grunnleggende sett fire typer tjenester: Støttende tjenester (soil formation, photosynthesis and nutrient cycling) Forsynende tjenester (crops (food and fiber), wild foods, fresh water, plant-derived medicines) Regulerende tjenester (filtration of pollutants by wetlands, climate regulation through carbon storage and water cycling, pollination and protection from disatsers) Kulturelle tjenester (recreation, spiritual and aesthetic values, education) => «the flows of ecosystem services can be seen as the dividend that society receives from natural capital.» Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 6
Skog og karbonsyklusen Karbon i levende og død biomasse i skog inklusive karbon i skogsjord Karbon i skogprodukter (konstruksjoner, fiberbaserte, materialer, biokjemi, ) Skogbiomasse som energibærer Substitusjonseffekter Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 7
If we want to comprehend changes in forests/forestry, environment and sustainability we (also) have to deal with the products Forestbased products: Figure: Metla buildings elements/modules books, magazines furniture, interior food and fodder chemicals composites textiles packaging heat, el, fuel Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 8
Stående trekapital - Norway Kilde: www.skogoglandskap.no Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 9
Tilvekst og avvirkning på skogarealet i Norge Source: www.skogoglandskap.no Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 10
En kontrafaktisk studie: Skogkulturinvesteringer og skogproduksjon Startpunkt til 1950. Setter volumet av stående trær til om lag 367 mill. m 3, med en brutto tilvekst på 12.9 millioner m 3 eller 3.51 % av det stående volumet, gradvis avtakende til 3,38 % i 1958 og 3,14 % 1970 Tilnærmet ingen investering i skogkultur (planting mm). Nye trær etablert etter hvert, basert på naturens egen suksesjon Avvirkningen (for salg til industriformål, SSB) lik den historiske I tillegg til tømmeret hogd dør en del trær hvert år på rot (mortalitet). Dette er satt til 1 % av stående volum (inklusive en antatt underrapportering av hogst til ved i SSB sine tall for avvirkning). Nord-Norges skogsmannsforbund skogseminar - 2015.08.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Kontrafaktisk utvikling: Tilvekst, avvirkning, mortalitet og avgang i 1000 m 3 16000.0 14000.0 12000.0 12000.0 12000.0 10000.0 10000.0 10000.0 8000.0 8000.0 8000.0 6000.0 6000.0 6000.0 4000.0 4000.0 4000.0 2000.0 2000.0 2000.0 0.0 0.0 0.0 Tilvekst Avvirkning Mortalitet Avgang Tilvekst Tilvekst Avvirkning Avvirkning Mortalitet Nord-Norges skogsmannsforbund skogseminar - 2015.08.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
Kontrafaktisk utvikling: Mulig utvikling for stående volum i 1000 m 3 uten bestandsskogbruk og skogkulturinvesteringer 500000 480000 460000 440000 420000 400000 380000 360000 340000 320000 300000 Nord-Norges skogsmannsforbund skogseminar - 2015.08.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
Kontrafaktisk studie: Akkumulerte effekter 2012 Stående volum Millioner m 3 Årlig tilvekst Faktisk 1950 367 12.9 Faktisk 2012 912 25.6 Kontrafaktisk 2012 363 11.4 Differanse 549 14.2 Markedsverdi av økt trekapital er om lag 165 milliarder kroner eller 82,5 milliarder kroner i rotverdi (netto til skogeier) Forutsetning: Markedsverdi 300 kr/m 3 eller rånetto 150 kr/m 3 Nord-Norges skogsmannsforbund skogseminar - 2015.08.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
Kontrafaktisk studie: Lønnsomhetsvurdering Skogkulturinvesteringer (planting, markberedning, ungskogpleie) anslått til fra 200-500 millioner kr årlig i 2012-kroner Kapitalisert verdi (2012) med 4 (2) % reelt avkastningskrav er 78,9 (37,0) milliarder kroner Årlig økt karbonbinding til 10-20 kr/tonn CO 2 e (300/(14,2*1,5)=14,1 kr/tonn CO2e) Kapitalisert kostnadsverdi av økt karbonlager 45 100 kr/tonn CO 2 e (78891/(549*1.5)=95,8 kr/tonn CO2e) (36989/(549*1.5)=44,8 kr/tonn CO2e) Nord-Norges skogsmannsforbund skogseminar - 2015.08.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
Kontrafaktisk studie: Jamføring med Statens pensjonsfond utland Basert på en slik etter-kalkyle framstår investeringsstrategien som konkurransedyktig med for eksempel det som er oppnådd ved kapitalplassering i «Oljefondet» (Statens pensjonsfond utland) I perioden mellom 1998 og 2014 var reell avkastning (etter fradrag for forvaltningskostnader) 3.6 % i «Oljefondet» (http://www.nbim.no/) Skogkulturprosjektet fra 1950-2012 forsvarer et avkastningskrav på 4 % pro anno Nord-Norges skogsmannsforbund skogseminar - 2015.08.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
Noen betraktninger om framtida Store verdier er bygd opp som karbon- og virkeslagre Hvor mye karbon bør fortsatt lagres i stående skog og hvor mye bør høstes til råstoff og videre foredling for eksempel til byggematerialer der karbonet fortsatt kan lagres i lang tid? Investeringsnivået har vært fallende siden rundt 1990 Volumtilvekstraten er fallende Tid for ny satsing også på økt intensitet i skogkulturinvesteringene? IPCC : BECCS, bærekraftig skogforvaltning, massiv påskoging Hvordan tilpasse foryngelse og skogkulturinvesteringer for å møte en framtid med klimaendringer? Nord-Norges skogsmannsforbund skogseminar - 2015.08.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
So what? What was driving investments 1950s 1970s? Expected value of timber? New technology available? Culture and tradition? Investment-program for the 21 st century Preparing for the bioeconomy Carbon sequestration and BECCS Lavthengende frukt? JA starte med å bygge mer med tre Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 18
Antall solgte planter (mill.) 1950-2014 Kilde: www.skogfroverket.no og Tore Molteberg, Skogselskapet Nord-Norges skogsmannsforbund skogseminar - 2015.08.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19
New forest-based products: Some examples Forest biomass Increasing demand in textile markets to replace e.g. cotton and polyester Biofuels Increasing demand in transportation sector Increasing demand for low CO 2, healthy and cost competitive construction material Plan- og framtidsverksted for Oppland - 2015.03.18 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20 14.11.2016 20
Photo: Wooden (gluelam) bridge from www.moelven.com Photo: Vennesla library from www.moelven.com Plan- og framtidsverksted for Oppland - 2015.03.18 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
Photo: Håkon Sparre, NMBU Plan- og framtidsverksted for Oppland - 2015.03.18 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22
Cross Laminated Timber (CLT) Modules promising new wood product and concept Building like lego blocks 4 x 12 x 3 metre ready room Plan- og framtidsverksted for Oppland - 2015.03.18 Photos and concept: Stora Enso company Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23 14.11.2016 23
(Architect/illustration: Artec Prosjekt Team - www.3seksti.no) 14 storey, residential timber-building currently under construction in Bergen, Norway Plan- og framtidsverksted for Oppland - 2015.03.18 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24
Mulighetene er der hva skjer? Eksempel utbygging av sentrum i Ås Plan- og framtidsverksted for Oppland - 2015.03.18 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
Mulighetene er der hva skjer? Eksempel utbygging av sentrum i Ås Plan- og framtidsverksted for Oppland - 2015.03.18 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26
Framtida er fornybar! Takk for oppmerksomheten Białowieża National Park, Poland Photo: H.F. Hoen Naturviter-seminar - 2016.11.10 Norwegian University of Life Sciences 27