Teksten nedenfo e klippet fa UFDs fagpoposisjon til St.pp.n.1 (Statsbudsjettet fo 2004) Pogamkategoi 07.60 Høgee utdanning. Foskautdanning Talet på doktogada auka gjennom 90-åa. Likevel e veksten i Noeg lågast blant dei nodiske landa. Tabellen nedanfo gi ei ovesikt ove talet på doktogada fodelte på institusjonane i Noeg i peioden 1995-2002. Talet på avlagde doktogada pe institusjon 1995-2002 Institusjon Avslutta doktogada 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Univesitetet i Oslo 192 218 242 224 269 229 232 231 Univesitetet i Begen 136 116 100 129 132 125 130 157 Noegs teknisk-natuvitskaplege univesitet 173 172 185 186 207 187 174 203 Univesitetet i Tomsø 45 46 39 59 48 51 62 55 Noegs handelshøgskole 12 11 10 19 9 12 11 11 Noegs idettshøgskole 1 1 4 5 3 2 9 1 Akitekthøgskolen i Oslo 1 2 0 2 1 3 3 3 Noegs landbukshøgskole 27 24 35 41 28 32 36 52 Noegs veteinæhøgskole 14 11 9 7 7 8 12 14 Noegs musikkhøgskole 1 Det teologiske menighetsfakultet 1 1 1 5 2 2 4 2 Handelshøyskolen BI 3 2 Høgskolen i Stavange 2 2 Sum 602 602 625 677 706 651 678 734 Posentdel kvinne 31 34 32 32 38 35 33 41 Kilde:Doktogadsegisteet, Nosk institutt fo foskning om utdanning (NIFU). DBH (Database fo statistikk om høge utdanning) fo 1998-2002. Tass i auken i avlagde doktogada i dei siste åa kan det på sikt bli mangel på vitskapleg pesonell ved univesitet og. Natuleg aldesavgang kan, saman med auka ettespøsel ette vitskapleg kvalifiset pesonale, gi eit estatningsbehov som ovestig talet på avlagde doktogada innanfo fleie fagfelt. Den naudsynte omstillinga til mei FoU-baset innovasjon i pivat næingsliv og det offentlege e òg med på å auke ettespøselen. Regjeinga ha som mål å utdanne 1 100 doktoanda åleg. Fo å nå dette målet må fullføingsgaden i foskautdanninga betast, samtidig som det vet oppetta fleie stipendiatstillinga. I 2002 vat det løyvd midla til 158 nye stipendiatstillinga, og i 2003 va det løyvd midla til yttelegae 200 nye stipendiatstillinga ove budsjetta til univesiteta og ne. I budsjettet fo 2004 e det foslag om 200 nye stipendiatstillinga få hausten 2004. Dei nye stillingane e fodelte med 136 til univesiteta, 15 til dei vitskaplege ne, 38 til dei statlege ne, seks til dei pivate ne, to til UNIS og te til stipendpogammet fo kunstnaleg 1
utviklingspogam. Samstundes e det foslag om å løyve midla til heilåseffekt av 200 stipendiatstillinga fodelte i 2003. Depatementet vil leggje vekt på gjennomføinga til foskastudentane nå nye stipendiatstillinga skal tildelast til institusjonane. Ei slik vektlegging vil kevje bete kunnskap om fullføingsgad og tidsbuk fo doktogadsstudenta enn det som no e tilgjengeleg. Institusjonane e defo pålagt å oppette doktostudentegiste. Nosk foskautdanning ha voe evaluet i egi av Noegs foskingsåd (2002). Eit hovudfoslag i evalueingsappoten e å auke nomet studietid fo gaden philosophiae docto (ph.d.) få te til fie å ved å ta opp studenta ette det føste ået i mastestudiet. Foslaget fekk lite støtte i høyinga av appoten, og depatementet kjem ikkje til å fastsette den såkalla «3+1+4-modellen» som hovudmodell fo foskautdanninga (3+1+4 stå fo te å bachelo + eitt å maste + fie å ph.d.). Depatementet vil helle ikkje ende nomet studietid, og gaden ph.d. skal famleis ha eit omfang av te åsvek. Kvalitetsefoma ha føt til auka behov fo pesonale til undevisning og oppfølging av studentane. Nomal tilsetting i doktostipendiatstilling ved univesitet og e fie å, inkludet eitt åsvek pliktabeid, som oftast undevisningsoppgåve. Stipendiata utgje såleis ein viktig undevisningsessus no nå Kvalitetsefoma e gjennomføt. Samstundes ha mange doktostipandiata bee teåig finansieing få ekstene kjelde, til dømes Noegs foskingsåd elle næingslivet, fo å utføe avhandlingsabeid. I den gad utdanningsinstitusjonane ha abeidsgjevaansvaet fo desse ekstent finansiete stipendiatane, stå dei fitt til å tilby stipendiatane å abeide eit fjede åsvek med undevisningsoppgåve, noko mange også gje. Ei slik løysing kan kallast fo «3+2+(3+1)-modellen» de «(3+1)» stå fo te åsvek til doktogaden og eitt åsvek med pliktabeid. Eit fjede åsvek fo doktostipendiatane i fom av «(3+1)-tilsetting» ha minst te fodela. Fo det føste gi det mei tid til ekspeimenteing, efleksjon og modning fo stipendiatane, slik at dei tuleg vil bli bete doktoanda. Fo det ande e foskautdanning i aukande gad nødvendig fo fast tilsetting ved univesitet og, de undevisning e ein av hovudaktivitetane. Eitt åsvek med pliktabeid fo stipendiatane vil defo gi famtidige føsteamanuensa som e bete føebudd til undevisning. Fo det tedje e eit stipendiatåsvek med undevisning ein god undevisningsessus. Fieåig tilsetting av ekstent finansiete stipendiata vil såleis medvike til å ealisee Kvalitetsefoma. Tilsetting av doktostipendiata i fie å med eitt åsvek pliktabeid skal vee hovudmodell fo nosk foskautdanning, også fo stipendiata som vet tilsett ved univesitet og og ha teåig eksten finansieing. Samla nomet studietid få gunnutdanning til doktogad e altså famleis åtte å: «3+2+3», men stipendiatane skal kunne fodele abeidet med den teåige doktogadsavhandlinga ove fie å, såkalla «(3+1)-tilsetting». Desom stipendiata med teåig ekstent stipend ikkje ønskje fieåig tilsetting med pliktabeid, skal dei kunne velje å inngå i eit 2
teåig tilsettingsfohold ved utdanningsinstitusjonen. I enkelttilfelle skal også utdanningsinstitusjonane kunne velje å tilby bee teåig tilsetting fo doktostipendiata. Univesitet og med ett til å tildele gaden ph.d. kan også nytte stillingskategoien postdokto. Depatementet e kjend med at mange institusjona ha eit stot behov fo postdoktostillinga, mellom anna fo å byggje opp gode foskingsmiljø med fleie samabeidande foskaa og foskastudenta. Depatementet vil likevel ikkje øyemekje dela av foskingsløyvinga til postdoktoa. Ein aktiv ekutteings- og pesonalpolitikk e av sto vedi fo stategisk utvikling av foskingsmiljø, og institusjona med doktogad må sjølve avgjee om dela av foskingsløyvinga best kan nyttast til å oppette nye postdoktostillinga. Ny undevisnings- og foskastilling Depatementet vudete i St.meld. n. 16 (2001-2002) Kvalitetsefomen Om ny læeutdanning Mangfoldig - kevende - elevant og St.meld. n. 35 (2001-2002) Kvalitetsefomen Om ekutteing til undevisnings- og foskestillinge i univesitets- og høyskolesektoen å oppette ein stillingskategoi ove føstelektostillinga. Ny stilling som undevisningsdosent e innføt få 1. juli 2003. Dette skal vee ei stilling på høgste nivå, og tilsetjing i stillinga skal byggje på ein dokumentasjon av pedagogiske og vitskaplege/faglege kvalifikasjona. Foskingsomfang Tal få NIFU syne at dei totale utgiftene til fosking og utviklingsabeid ved univesitet og i 2001 va på 6,3 md. kone. Om lag 90 pst. av utgiftene e ved univesiteta og dei vitskaplege ne. Tal få NIFU syne at det i 2002 vat poduset om lag 5 000 vitskaplege atikla indekset av ISI (Institute fo Scientific Infomation) mot om lag 3 100 slike atikla i 1991. Sjølv om dette e ein monaleg auke, e talet lågt nå ein samanlikna Noeg med dei ande nodiske landa. Tabellen nedanfo syne det samla talet på vitskapleg tilsette. NIFU ha i ein appot få 2003 evaluet oppykksodninga til pofesso. Tal på åsvek i undevisnings- og foskastillinga 2002 (pst. kvinne i paentes) 1 Vitskapleg Statlege Kunst- Sum alle e institusjona Univesitet Pofesso 1 900 (15 ) 251 (10) 207 (11) 26 (45) 2 384 (15) Undevisningsdosent 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Høgskoledosent 40 (11) 40 (11) Føsteamanuensis/føstelekto 1 343 Aman./høgskolelekto/ univesitetslekto 540 (31 ) 279 (26) 1 325 (27) 26 (42) 2 973 (29) (38 ) 90 (37) 2 958 (53) 46 (53) 3 634 (50) Bistillinga (pofesso II) 136 (9) 15 (7) 34 (4) 4 (11) 188 (8) Stipendiata 1 937 Foska 311 (42 ) 227 (51) 215 (48) 1 (100) 2 380 (44) (34 ) 86 (43) 11 (37) 408 (36) 3
Vitskapleg Statlege Kunst- Sum alle e institusjona Univesitet Postdokto 436 Høgskolelæa/ øvingslæa 6 Vitskapleg assistent 257 Ande 151 Sum 7 017 (49 ) 22 (61) 11 (50) 469 (49) (16 ) 4 (29) 801 (74) 3 (33) 814 (73) (48 ) 18 (63) 11 (39) 286 (49) (55 ) 13 (53) 11 (45) 1 (100) 176 (55) (32 ) 1 005 (32) 5 624 (47) 107 (51) 13 752 (39) 1 I tabellen ove tal på åsvek i undevisnings- og foskastillinga i 2002 e det teke med fleie stillingskategoia enn i tilsvaande tabell i fjo. Kilde:DBH. Data pe 1. oktobe 2002. Kvinne i foskinga Regjeinga ha som mål å auke talet på kvinne i undevisnings- og foskastillinga. Sjølv om kvinne utgje eit fleital av studentane, e talet på kvinne sæleg i høge faglege stillinga famleis lågt, jf. tabellen ovanfo. Fo å få til ei jamnae fodeling av kvinne og menn ha noke av desse stillingane tidlegae voe øyemekte fo kvinne. I 2001 og 2002 vat budsjettmidla til 30 nye pofessoat øyemeka fo kvinne. I ein dom 24. janua 2003 slo EFTA-domstolen fast at denne odninga sti med EØS-avtalen. Paksisen med øyemeking e defo avslutta. Øyemeking av stillinga ha voe eitt av mange vekemiddel fo å nå målet om likestilling mellom kjønna. Institusjonane e pålagde å ut-abeide handlingsplana fo likestilling. Desse skal innehalde måltal fo kjønnsfodeling og tiltak fo å nå måla. Det e viktig at institusjonane føe ein medviten pesonalpolitikk fo å ekuttee kvinne. Vidae e det viktig å kvalifisee kvinneleg tilsette fo oppykk. Kvinne med solid føsteamanuensiskompetanse kan til dømes i ein ovegangsfase bli gitte eksta gode vilkå fo fosking fo å oppabeide seg pofessokompetanse, og det kan vudeast å oppette mentoodninga fo kvinne i ekutteingsstillinga og ande stillinga. Depatementet se òg på ande vekemiddel og vil setje ned ein komité fo å integee likestillingsabeidet ved institusjonane i utdannings- og foskingssektoen. Komiteen skal støtte opp om og gi tilådinga om tiltak som kan medveke til å edusee den skeive fodelinga mellom kjønna i akademia, sjå næmae omtale unde kap. 285 post 52. Depatementet vil òg bete kunnskapsgunnlaget i likestillingsabeidet. Depatementet ha enda egelveket slik at det gå klaae fam at stipendiata ha ett til å folengje åemålstilsetjinga ved til dømes svangeskapspemisjon. Tabellen nedanfo gi ei ovesikt ove oppnådde doktogada ette fagomåde og kjønn i 1995 og 2002. Nå ein se bot få fagomådet teknologi, ha kvinnedelen auka på samtlege fagomåde. Doktogada ette fagomåde og kjønn 1995 og 2002 Pst. av alle d.gada Pst. kvinne 1995 2002 1995 2002 Humanioa 8 12 39 45 4
Pst. av alle d.gada Pst. kvinne 1995 2002 1995 2002 Samfunnsvitskap 16 18 29 49 Matematikk/natuvitskap 24 23 27 39 Teknologi 20 18 21 16 Medisin 25 21 38 50 Landbuksvitskap/veteinæmedisin 7 8 44 46 Sum 100 100 31 40 Kilde:Doktogadsegisteet, NIFU. 5