Rigging av M/K Folkvang Av Morten Hesthammer

Rigging av M/K Folkvang Av Morten Hesthammer HFS Rapport nr. 10-2006 Hardanger Fartøyvernsenter 1

Rigging av M/K Folkvang Av Morten Hesthammmer Rapport nr. 10-2006 Hardanger Fartøyvernsenter ISSN 1503-9927 2

Innhold Folkvang... 4 Røstjerna... 4 Stormast... 6 Godset... 6 Galgen... 7 Mastrebandene...7 Vant til stormast... 8 Staget... 10 Rigging av stormast... 11 Mastekilene... 11 Mastekrage... 11 Storseilbom med beslag... 12 Nålebeslaget... 12 Feste for halsbarmen... 14 Storseilgaffelen med beslag... 14 Mesanmast... 14 Beslagene på mesanmast... 15 Mesanbom... 15 Skjøtefeste på mesanen... 15 Mesangaffel med beslag... 16 Klyverbom med beslag... 17 Løperingene... 19 Vaterstag og barduner... 19 Blokker... 20 Tauverk... 20 Løpende rigg... 21 Løpering på klyveren... 22 Klyverfallet... 22 Pikfallet... 22 Vedlikehold av rundholter, beslag, vant og stag... 22 Vedlikehald av tauverket... 23 Barking... 24 Tørking... 25 Vedlikeholdsplan forslag... 26 Leverandører... 28 3

Folkvang Folkvang er bygget på Skandfers Båtbyggeri, Kulstadsjøen i 1911. Folkvang har vært nyttet i Lofotfisket, i Finnmarksfisket etter torsk og hyse og i sildefisket på vestlandet. Folkvang fikk fra starten installert en 20 hk. Bolinder og endte opp med en 120 hk. Wichmann i 1959. Folkvang ble kjøpt av Astafjord Kystlag i Grovfjord i 1992. Terna II, et viktig bilde for rekonstruksjonen av riggen av Folkvang. Rekonstruksjonen av riggen til Folkvang, utført av eierne. Røstjerna Ut ifra fotografier av Folkvang kunne vi se at røstjerna var laget av flattjern. Vi kunne også se at røstjerna gikk tre planker ned på skutesida, men dimensjonene hadde vi ingen dokumentasjon på. Ut ifra dimensjonering av andre fartøy, bl.a. foretatt av vandrelærer i 4

kravellbygging fra 1905 1909 Johannes Selsvik foreslo HFS å ha røstjern til stormasta på12 x 60 mm. Eierne ønsket 12 x 65 mm, og slik ble det. Til mesanmasten foreslo HFS 12 x 50 mm flattjern som røstjern, mens ønsket om 12 x 60 mm ble etterfulgt. Til toppen av røstjerna skulle jomfruene festes via beslag, og det var her nødvendig å lage et øye. Øyet ble laget ved at det øverste av jernet ble brettet dobbelt, samtidig som enden av bretten ble tynnet gradvis ned til null. I selve øyet, som er toppen av doblinga, er flattjernet banket smalere sideveis slik at det her kun er omkring halvparten av full bredde. Gjennom beslaget til jomfrua og røstjernet er det satt en 16 mm bolt. Øyet skulle plasseres slik at det kom rett i overkant av topprekka. For å feste røstjernet til skutesida ble det laget tre boltehull, ett hull midt i hver planke. Målene fikk vi fakset fra eierne av fartøyet. Hullet ble doret ut slik at det ble en utposning på flattjernet der boltene kom. Dette er gjort for å ikke fjerne gods der boltene kommer, noe man ville ha gjort dersom hullene ble boret opp. Nå er røstjerna allikevel dimensjonert slik at de nok ville tåle dette, men slik var stylen tidligere. Røstjerna ble montert ved første del av opprigginga i 2003. Dette var første gang vi ved Hfs så fartøyet, og den var da kommet på sjøen. Ved å fortøye en liten båt ved siden av Folkvang fikk vi en noe ustabil grunn å stå på under idriving av boltene. Til å begynne med ble røstjerna kun festet til skroget med den nederste av de tre boltene. Først etter at masta sto oppreist og vantene var strammet noe opp ble de siste boltene drevet i. Det ble brukt 20 mm for å feste røstjerna til skroget. Disse ble smidd på plassen med senkehode i røstjernet, og gjenger med mutter på garneringa. Da vi ikke visste hvor mye skutesida krummet der røstjerna skulle stå ble disse levert helt beine. Ved montering fikk vi tilpasset fasongen mot skutesida ved hjelp av presse og valse. Spesielt røstjerna til mesanen måtte ha mye krum og noe vridning, da disse er plassert så langt akterut at det akterste går innunder kutterhekken. Beslaget om de nedre jomfruene ble smidd av 8 x 35 mm flattjern. For å feste jomfruene til røstjerna ble det brukt 16 mm bolt. 5

Stormast Lengden på stormasta ble tatt mest mulig ut ifra et gammelt fotografi som viser Folkvang tatt fra siden, ett år etter at den var ny. Vi kom fram til at masta skulle være 15,7 meter fra dekk til topp. Totallengde ble så 17,75 meter + tappen i kjølsvinet. Kjølsvin dekk 2,2 meter dia. v/bomstol 32,0 cm Dekk gods 11,4 meter dia. v/gods 26,0 cm Dekk topp 15,65 meter dia. Topp 5,0 cm Total lengde 17,75 meter I toppen hadde vi laget en mastekule med spir, men Nils Ursin hadde laget en som han mente var typisk for Nils Skandfers fartøy. Dette er en mastekule som ligner på toppen av en gammel tyrkisk bygning. Godset I godset ble det laget kinnbakker av eik, som var omkring dobbelt så lange som diameter i gods. Bredden øverst ble laget 23 cm, og i nedre ende 16 cm. Oppe var de 7 cm, og i nedre ende 3,5 cm. Kinnbakkene ble felt mot masta slik at kinnbakkene fikk en hulning mot mast. Dette er den gamle måten å gjøre dette på, for at man ikke skal hugge i masta og svekke denne. Kinnbakken ble satt fast med én bolt, som står høyt oppe på kinnbakkene, og har et klinkehode på den ene siden, og en klinkering på motsatt side. Både hode og klinkering er skjølpet inn i treverket, slik at dette ligger flush. Utover denne bolten er det satt inn flere skipsspiker med fallende lengder etter hvert som kinnbakkene blir tynne nedover. Mellom mast og kinnbakker ble det smurt godt med blymønje. På toppen av kinnbakkene ble det felt på plass bolster. Disse er i utgangspunktet laget 7,5 x 7,5 cm, og er noe lengre enn mastediameter i gods. Som med kinnbakkene er bolstrene felt rundt masta, og spikret til denne med skipsspiker. Overkant av bolstrene er rundet godt av slik at vantene som ligger oppå disse har en mykest mulig kant å bøyes om. Kinnbakkene. 6

Galgen Et par tommer under godset er galgen plassert i akterkant av masta. Galgen er en firkantet konisk bolt som går tvers igjennom masta, med en mutterbolt i framkant. Med en firkantet bolt tilpasset et firkantet hull vil denne ligge meget støtt i treverket. I akterkant av masta er bolten laget tykkere, og stikker så langt akterover at et øye på enden er omkring 100 mm fra masta. I dette øyet skal klofallsblokka henge, og da det kan bli en del drag nedover er bolten forsynt med en fot som støtter seg til masta et stykke lenger ned enn selve bolten. I framkant av masta er bolten som nevnt gjenget og forsynt med en mutter. Som en skive til denne mutter er det laget et flattjern, hvor det er to øyer. Ett øye, litt større enn enden av bolten, blir brukt som underlagsskive for bolten, mens det andre øyet som er større blir plassert lenger ned og er for å hukke i blokka til fokkefallet. I akterkant av masta er galgen også utstyrt med en underlagsskive med to øyer. Det øverste øyet er firkantet for hovedbolten, mens det nederste hullet er for en 16 mm spissbolt til støttefoten. Galgen før og etter montering. Mastrebandene Det ble laget fire mastreband til stormasta. Beslaga er essesveisa i skjøtene, og et øye er dora ut i leppa som stikker ut fra selve bandet. I dette øyet er det laget en kjettingløkke. Ring høyde over bolster innv dia dimensjon 1, pikfall 0,7 meter 246 mm 10 x 60 mm 2, pikfall/klyverfall 1,5 meter 216 mm 10 x 60 mm 3, -----ditto--------- 2,6 meter 161 mm 10 x 60 mm 4, toppseilfall 3,3 meter 121 mm 10 x 40 mm 7

Mastrebanda til stormasta ferdig montert. Vant til stormast Til stormast skulle det være 3 vant på hver side. Det ble brukt 18 mm wire, av den såkalte 6 x 7. Dvs. 6 kordeler med 7 tråder i hver kordel. Dette er den tradisjonelle wiren som har blitt brukt til rigging, og den er å foretrekke framfor kordeler med flere tynnere tråder, da hver tråd er mer slitesterk. De to forreste vantene på hver side ble laget i par, dvs. en wire pr par, mens det akterste på hver side fikk et eget spleist øye. Styrbord vantepar skulle ligge først over mast, deretter babord vantepar, så det akterste vantets øyet, og tilslutt babords øye. Ifølge eieren skulle ikke vantene kles hele veien, men kun i nedre kant og rundt masta. Begge disse plassene kledde vi dobbelt. Dvs. at vi først smurte wire inn med fåretalg, deretter ble den kledd med seilduk, som ble gjennomtrukket med tjære, og tilslutt kledd med et lag tjæra sjømannsgarn. Deretter kom nok et lag med seilduk og sjømannsgarn. På øyene som ble lagt om masta ble hele øyet kledd med nok et lag seilduk. Hver gang seilduken ble lagt på, ble det tatt hensyn til hva som var midten av øyet, og kledd slik at seilduken overlappet på samme måte som takstein. Dette fordi man skal forhindre at vann trenger inn til wiren. Da vi ønsket å gjøre mest mulig av riggen ferdig på riggerloftet ved Fartøyvernsenteret, ba vi eierne å ta et mål fra senter mast til utvendig topprekke på de stedene hvor røstjerna ville stå. Det var da viktig at målet ble tatt slik at målet ble tatt vannrett inn fra overkant topprekke til mast. Når vi nå hadde disse målene fikk vi en rettvinklet trekant, og kunne regne ut vantenes lengder ved hjelp av pytagoras læresetning. Her er et eksempel: Rekkehøyden vannrett inn til masta blir 2495 mm, 445 mm opp på mast. Vi vet at høyden fra dekk til gods er 11400 mm. Høyden fra rekkehøyde til gods blir da 11 400 445 = 10 955. Nå har vi de tallene som skal til, nemlig lengde fra mast til overkant rekke, og høyden på mast. (Vantelengde x vantelengde) = ((2,495 x 2,495) + (10,955 x 10,955)) meter vantelengden = kvadratroten av ( 6,225025 + 120,01202) vantelengden = 11,24 meter 8

Dette målet er fra topprekke til midt i mast i gods. Vantet går rundt masta, så her må vi trekke fra radius av masta i godset, altså 13 cm. Vi får da 11,24 0,13 = 11,11 meter. Da har vi vantet opp til styrbord side av masta. Vantet er bendslet sammen her og går om masta, så for å finne riktig lengde til motsatt side av masta må vi legge til halve omkretsen av masta i godset. Omkretsen er diameteren x 3,14, og blir her 81,64 cm. Lengde fra rekka til motsatt side av mast i godset blir da 11,11 m + 0,41 m = 11,52 m Den riktige vantelengden har vi fortsatt ikke fått da vi vet at jomfruene bygger noe, samt at vi ønsker en avstand mellom jomfruene på 50 cm. Jomfruenes diameter er 15 cm. Avstanden fra midt i akterkant mast og ned til øvre kant av jomfru blir da: Vantets riktige lengde = Funnet lengde (2 x jomfrudiameter + avstand mellom jomfruene) Vantets riktige lengde = 11,52 (2 x 0,15 + 0,50) = 10,72 meter. Vi har nå målet fra midt av motsatt side mast til overkant jomfru. Det vi ikke må glemme er at når vi bendsler vantet om jomfruen er dette en lengre vei å gå, enn å gå diameteren. Ved å legge til ½ omkrets av jomfrua har vi endelig kommet fram til avstanden fra midt i akterkant mast til midt i underkant av jomfru. Begge disse plassene på wiren må vi merke og holde rede på helt til øyet i toppen er ferdig og jomfrua bendslet inn. Vantets lengde fra midt i akterkant mast til underkant jomfru = 10,72 + halv jomfru omkrets Vantets lengde fra midt i akterkant mast til underkant jomfru = 10,72 + 0,24 = 10,96 m Som sagt skal jomfruen bendsles inn, og målet vi foreløpig har funnet er til midt i underkant jomfru. Enden som skal løpe opp igjen må derfor også defineres. Vi ønsket at enden skulle løpe 60 cm ovenfor jomfruen, og må derfor legge disse til halv omkrets av jomfru før vi markerer hvor wiren skal kappes. Det vil si 60 cm + 24 cm lenger enn midt under jomfru. Det betyr også at vi må kle wiren 84 cm på hver side av midtermerket. I det øvre midtermerket, altså på mast, bestemte vi oss for å kle 120 cm på hver side av midten, for da å få et kledd parti på wirene som er like lange her oppe som over jomfruene nede. Det øvre øyet ble laget med en innvendig diameter på 1,4 x mastediameter før vi bendslet vantene sammen. Dette blir styrbords fremste vant. I og med det fremste vantet og det midterste vantet er et vantepar må vi gjøre det samme regnestykket, men nå med målet fra midt i mast til ytterkant rekke litt annerledes. Ved babord vantepar ble regnestykke som på styrbord side, men her måtte vi legge styrbord sides vantepars tykkelse til. Dvs. styrbord vantepar ligger direkte på bolstrene, mens babord vantepar kommer et lite hakk opp da de ligger ovenpå styrbord vantepar. Vantene er 18 mm på stormast, og kledd dobbelt regnet vi med at høyden ved masta økte med 4 cm for hvert vantøye. De to akterste vantene på stormast har som nevnt spleiste øyer, og her trakk wiren seg ca 10 cm i lengden pga spleisen, så det måtte vi ta hensyn til ved utmåling av lengden. For å hindre at vann skal trenge inn i enden av vantene ble det laget messingkopper som ble trædd innpå. 9

Staget Når det gjelder staget hadde vi en viss ide om hvor lang wiren måtte være, men da vi ikke med sikkerhet kunne si hvor mye masta ville logge akterover ble kun øyet som ble trædd over masta laget hjemme på riggerloftet. Nedre ende ble laget ferdig i Grovfjord under opprigging. Staget ble laget av 22 mm wire, 6 x 7, og øyet fikk en innvendig diameter som er dobbelt så stor som mastediameteren. For å kunne feste staget til stevnen ble det boltet fast en kraftig øyebolt tvers gjennom stevnen. For at ikke bolten skulle dra seg oppover i treverket innvendig, ble det laget en 10

jernplate, som ble felt inn i og spikret fast til stevnen. Dette var nødvendig da man ikke klarer å vinkle bolten like mye nedover som staget. Rigging av stormast Før vi kunne plante masta om bord måtte vi sage ut mastehullet i dekk, og legge inn en mastefisk i bjelkelaget. Dette burde ha vært gjort før dekket ble lagt, men det var det altså ikke. Et par kraveller ble felt oppunder dekk, imellom bjelkene, og festet til bjelkene ved hjelp av knær. Videre la vi inn skalker i hjørnene av hullet mellom kravellene slik at vi fikk et rundt hull. Hullet i dekket ble laget slik at det var plass til kiler som skulle være ca 2. Dvs. at hullet i diameter var 10 cm større enn selve masta. Rundt dette hullet ble det spikret en ring av furu til dekket med tetningsmasse mellom dekk og ring. Ringen ble laget av fire biter, og i hver skjøt ble det satt en sjørnagle. Etter å ha forhalt Folkvang til et annet verft hvor de hadde en stor kran på kaia kunne vi gjøre oss klare til å ta stormasta om bord. Alt av wire, blokker og tauverk var på plass, og surret fast under løftet. Spenningen var stor. Ville vantelengden passe? Ville jomfruene komme i jevn høyde over topprekka? Svarene var heldigvis ja. Da vi hadde reist stormasta, og skulle til å hive mesanmasta om bord oppdaget vi at svarene her var langt fra det samme. For å tenke over hva som kunne ha gått galt tok vi lunsjpause. Etter å ha reist masta, og fått mastekilene på plass ble vant og stag strammet opp. Mastekilene Med masta reist i riktig logging, dvs. helling akterover, laget vi mastekiler. Vi hadde med oss emner til disse fra Hardanger, hvor vi på sirkelsaga hadde laget en hulkil som passet mot mast. På sirkelsaga, som hadde et sagblad av omtrent samme diameter som masta, kjørte vi emnene på tvers av sagbladet, slik at dette tok litt og litt treverk. Kilene ble laget av furu kjerneved, og da helst med årringer som sto rett på masta. Dessverre er mastehullet laget slik at dette står 90 grader på dekket. Det betyr at i framkant av masta blir avstanden mellom mast og treverket i mastehullet større jo lenger ned man kommer. Det gjorde sitt til at det å lage kilene ble mer problematisk enn nødvendig. Kilene i den fremste halvdel av hullet er derfor umulig å drive i uten å bevege masta akterover for hver kile som skal i. Problemet er heldigvis ikke større enn at de fremste kilene måtte på plass først, og de akterste til slutt. I overkant ble kilene laget slik at de fikk et hode som hvilte ned mot ringen på dekket. Da har de ikke mulighet til å ramle ned. Hodet ble laget buet i toppen, slik at de ikke gnager på mastekragen som skulle tres mast og trering. Mastekrage Mastekragen ble laget av ett stykke seilduk. Bredden ble laget så høy som vi ønsket å ha kragen fra dekk og opp på masta. Denne biten med seilduk ble så delt inn med et visst antall sømmer, som jeg ikke husker hvor mange var. I underkant av seilduksbanen ble det laget en 11

strek like lang som omkretsen rundt treringens ytre diameter. Streken ble delt inn i antall sømmer, og normaler reist i hver av disse sømmene. I øvre del av seilduksbanen skulle vi ferdig ha omkretsen av masta, når sømmene var ferdig sydde. Derfor var det nødvendig å dele differansen mellom de to omkretsene på antall sømmer, og brette en kile om hver normal. Den siste sømmen ble gjort om bord. Mastekragen blir da sydd på vrangen. Etter å ha bendslet den fast i overkant kunne kragen vrenges nedover, og utenpå ringen på dekk, hvor den også ble surret fast. For at kragen skal holde tett er det viktig at den blir malt med linoljemaling av og til. Spesielt i overkant av kragen det blir en liten kant hvor vann kan samle seg, er det viktig å male godt eller legge litt myk kitt som males over. Storseilbom med beslag Lengden på bommen ble vi nok noe lurt på da vi i utgangspunktet kun hadde fått tilsendt fotografi av Terna II, samt riggtegningen fra Grovfjord Båtbyggeri som var basert på dette fartøyet. Bommen er nok derfor i lengste laget i forhold til hva fotografiene av Folkvang, som vi fikk på et seinere tidspunkt, viser. Fotografiene viser at Folkvang hadde en styrebås, og at bommen stopper i forkant av denne, noe den ikke gjør i dag. Vel, vi laget bommen med følgende dimensjoner og mål: Lengde 7,65 m Største diameter 18,0 cm Dia v/ mast 12,0 cm Den største diameteren er 1/3 av lengden fra nokken. Da skjøtebeslaget sitter enda lenger ut mot nokken er tykkelsen tynnet svært lite, til 17,0 cm, fra dette punktet og helt ut til nokken. Helt ute på nokken ble ringen til bomløftet drevet på plass. Dette beslaget var laget av 8 x 40 mm flattjern, og hadde et øye i toppen med 12 mm kjettingløkke. Videre framover ble det felt inn et beslag på hver side laget av 5 x 40 mm flattjern. I disse jernene ble det doret ut tre 25 mm huller med en jevn avstand på 17,0 cm. Jernene ble videre buet litt, slik at når de ble falt inn i rundholten ville overflaten gå mer eller mindre i ett. Fra senter av de ytterste hullene og til endes av jernene var det 70 mm. Treverket mellom hullene i jernene ble boret ut slik at det var mulig å sende en bolt gjennom rundholten og jernene. Bolten skulle holde på plass en bøyle laget av 24 mm rundtjern. Fra senter av hullet i bøylen til ytterkant av bøylen er det 20,0 cm. Denne bøylen er for å feste skjøtsbarmen av storseilet, og som en skjønner kan den flyttes mellom de tre hullene. Litt lenger fram på bommen er skjøtebeslaget drevet på plass. Dette er et rundt beslag laget av flattjern, hvor det er klinket fast en bøyle i underkant. Festepunktene er omtrent på sidene av ringen, og endene av bøylen er klinket fast på innsida av et forsenket hull inne i ringen. Nålebeslaget Det siste beslaget på bommen er for innfesting av nålebeslaget ved mast. Det ble laget to kvartskåler som er 420 med mer lange inn på bommen og ligger på sidene av bommens 12

fremre ende. I framkant av selve bommen går skålene sammen, hvor de er essesveist. Midt i denne delen av beslaget er det doret ut et hull, til den 22 mm tykke bolten som holder selve nåla. Nåla er laget av ett stykke, som er smidd slik at den danner en firkantet gaffel i øvre ende. Nåla, som er en lang konisk bolt er 30 mm i øvre ende, hvor den står i et ringbeslag, og 15 mm i nedre ende hvor den hviler i et støttebeslag. Ringen, som er festa på masta er et beslag som strammes i akterkant med en bolt. Beslaget er smidd av 12 x 75 mm flattjern, og har to lepper som stikker ut i framkant. Det er igjennom disse leppene strammebolten sitter. Bolten har et stort klinkehode på den ene siden, og på motsatt side er det laget en slisse i bolten, hvor det ble drevet inn en jernkile. Dersom man ønsker å løsne beslaget er det bare å slå ut kilen. I akterkant av beslaget går nåla gjennom et øye. Øyet er smidd på den måten av jernet er folda til et øye. Midt i folden er det klinket sammen med to klinker. Støttebeslaget, som er plassert slik at nedre ende av nåla går igjennom, har en lengde som er omtrent 1/3 del av mastas omkrets. Dette beslaget er festa til masta med franske skruer med firkanthoder. Ved opprigginga ble høyden på beslaget justert litt, og nåla måtte slipes litt for at bommen skulle løpe lett uten friksjon. 13

Feste for halsbarmen På masta ble det laget et feste med en klodre rett i overkant av bommen. Beslaget ble skrudd fast til mast med franske skruer med firkanthoder. En klappløper løper gjennom klodren, og en talje er festa til et kryssholt omtrent midt på bommen. Dersom man ønsker å heise opp halsbarmen kan man slippe taket i barmen og hive opp på halstalja som går via en blokk på gaffelkloa. Storseilgaffelen med beslag Storseilgaffelen ble laget litt kortere enn bommen. Lengde 7,3 meter Største dia 16,0 cm Dia nokk 9,0 cm Gaffelens største diameter er rett i akterkant av klauvene. Fra dette punktet og ut til midten tynnes gaffelen lite, hvorpå den tynnes kraftigere ut mot nokken. Inne ved klauvene er gaffelen forsynt med en bøyle i overkant, hvori klofallsbokka festes. Fasongen på bøylen kan skimtes på et fotografi, men dimensjonene måtte vi ta på skjønn ut fra oppmålinger av andre gafler. Bøylen ble laget av 22 mm gods, og har føtter som står 150 mm fra hverandre. Bøylen har en pilhøyde på ca 75 mm. Der føttene på beslaget går gjennom gaffelen er det felt et 5 x 50 mm flattjern, 210 mm langt, ned i treverket. Som en stopper mot beslaget har føttene fått smidd en krage, og i underkant av gaffelen er de klinket fast. For å feste seilet, og diverse blokker, til gaffelen er det boltet en øyebolt til hver av klauvene. Disse stikker like langt ned under klauvene, og er plassert slik at en bolt ble trædd gjennom dem begge. Den ene enden av bolten bla laget med et hode, mens det ble laget en slisse i motsatt ende. Slissen var for å stramme opp bolten med en jernkile. Midt på gaffelens lengde er det et ringbeslag av 10 x 50 mm med kjettingløkke, og midt på siste halvdel en ring av 8 x 50 mm. Disse to ringene er for pikfallsblokkene. Helt på nokken av gaffelen var det felt inn en 6 x 25 mm jernring. Midt i nokken ble det drevet inn en øyebolt av 12 mm gods, 85 mm inn i endeveden. Øyet var forsynt med en klodre. Da kan man velge om man vil bruke øyet til å heise flagget i, eller for nedhaler, evt styring av gaffelnokken. Mesanmast Det meste på mesanmast ble gjort på samme måte som stormast. Dimensjonene var selvsagt noe mindre. Kjølsvin rufftak 1,80 meter dia. v/tapp 20.0 cm Rufftak gods 9,05 meter dia. v/rufftak 23,0 cm Rufftak topp 10,80 meter dia. v/gods 18,5 cm Total lengde 12,60 meter dia. Topp 5,0 cm Som nevnt visste vi ikke hvorfor vantene til mesanmasta virket så lange da vi gikk til lunsj etter å ha reist stormasta. I denne første perioden hvor vi rigget Folkvang hadde vi det så travelt at vi ikke fant ut av hva som var galt heller. Da vi kom tilbake til Hardanger fikk vi opplyst fra Grovfjord at det var kinnbakkene som var havnet for lavt. Det som hadde skjedd var at kinnbakkene var plassert 9,15 m fra bunn av masta, og romsmasta på 1,7 meter var 14

utelatt. Totallengde av mesan var ellers korrekt. Eierne av Folkvang kunne derfor fjerne kinnbakkene, og da jeg en stund seinere hadde utveksling med Gratangen Fartøyvernsenter rigget jeg det siste på Folkvang. Vi laget nye kinnbakker, og disse ble montert, men ikke fullt så høyt oppe som var tiltenk i utgangspunktet. Galgen ble likeledes flyttet, og det nederste mastrebandet ble fjernet og et nytt smidd som passet høyere oppe. Da var mesanmasta igjen klar til å bli reist. Beslagene på mesanmast Det ble laget tre mastreband til mesanmasta. Disse ble smidd av 10 x 50 mm flattjern. I akterkant var de to nederste banda for pikfallsblokkene, mens det øvre bandet hadde blokka til mesanens bomløft hukket inn. I framkant av det nederste bandet var bomløftet for storseilet hukket inn. Galgen på mesanen var lik den på stormast, men noe smekrere. På fotografiene av Folkvang er det tydelig å se at det henger et børtre i høyde med godset på mesanen. Detaljer av børtreet kan vi dessverre ikke se. Da Astafjord Kystlag ønsket å ha børtreet på plass ble vi bedt om å smi et slikt. Vi begynte å studere diverse fotografier av forskjellige nordnorske fiskefartøy, og kom til at børtrærne hadde mange utforminger, men at de antagelig var smidd. I en periode hvor jeg hadde 14 dager ved Gratangen Fartøyvernsenter viste Nils Marius Johansen meg rundt i museet og i forskjellige private naust i bygda. Stående i et naust tilhørende museet fant vi et børtre. Dette ble målt opp, og ga oss i alle fall en pekepinn på dimensjoner. Børtreet ble smidd etter at riggjobben var gjort, og ble satt på plass av kystlaget. Mesanbom Mesangaffel og bom ble laget nokså lange slik både riggtegningen viser, og riggen på Terna II fremstår. Under opprigging ble det tatt hensyn til at mesanseilet ville bli så stort at fartøyet ville bli logjerrig, at vi kortet ned bom og gaffel med omkring 1 meter. Lengde 5,35 m Største dia 13,0 cm Dia v/mast 9,0 cm Ytre dia 10,0 cm Beslagene på mesanbommen ble av utførelse nesten som på storbommen. Da bommen, og seilet, er mye mindre enn på stormast ble det ikke laget et nålebeslag på samme måte som på stormast. Her var det kun en ring, med et ledd som gjorde at bommen kunne beveges i alle retninger. Ringen ble laget av 10 x 70 mm jern. Skjøtebeslaget ble laget av 9 x 45 mm, mens bøylen i underkant er av 12 mm rundtjern. Beslaget til bomløftet ble smidd av 6 x 35 mm, mens kjettingløkka er av 12 mm. Skjøtefeste på mesanen Da vi ikke hadde sett Folkvang før vi kom til Grovfjord for å reise riggen, var vi nokså usikre på hvordan skjøtepunktene i hekken kunne bli. Av fotografiene kunne vi ane at det var to festepunkter, ett på hver side av senterlinjen. Da hekken er tømret var det utelukket å bolte to 15

øyer til rekkeplata. Vi hadde derfor med smidd to rekkebolter med øyer, og håpet at disse ville gjøre nytten. Disse boltene ble da også brukt. Vi boret hull gjennom rekkeplata, slik at hullet kom ut i akterkant av tømringen. Her ble boltene bøyd slik at de fulgte tømringen, og siden boltene var flatet ut i dette partiet kunne vi spikre dem fast til tømringen. Bolten til mesanskjøtet går gjennom rekka og tømmerhekken, slik at den er spikra fra utsida. Mesangaffel med beslag Lengde 5,25 m Største dia 11,0 cm Dia nokk 7,0 cm Beslag er som på storgaffel, men selvsagt med mindre dimensjoner. Bøylen er laget med 16 mm rundtjern, som er kraget ut til ca 20 mm i overkant av gaffelen. Føttene som går igjennom gaffelen står 120 mm fra hverandre. Lysåpning på bøylen er 55 mm. Rett i forkant av bøylen ble det boltet fast en øyebolt i underkant, for feste av seilet. Bolten er smidd av 16 mm rundtjern, og klinket på oversiden av gaffelen. De to ringene på mesangaffelen er laget av 8 x 40 mm jern og 6 x 36 mm. I nokken er det drevet innpå en ring av 4 x 20 mm, og øyebolten i endeveden er laget av 10 mm rundtjern. 16

Klyverbom med beslag Hvor lang klyverbommen har vært originalt kunne man ikke lese ut av fotografiene, da den må ha ligget på dekk under fotoseansene. Som hjelpemiddel hadde vi en riggtegning laget ved Grovfjord Båtbyggeri i 1999, og fotografier av Skandferbåten Terna II. Selv om vi ikke kunne ta disse som en fasit virker de allikevel greie. Klyverbommen stikker omtrent like langt forenom stevnen, som avstanden fra stevn til stormast. Det ga målene: Indre ende stevn 2,7 meter dia indre ende 19,5 cm Stevn nokk 5,7 meter dia v/stevn 23,0 cm Total lengde 8,4 meter dia nokk 15,5 cm I utgangspunktet ønsket vi å ha en litt større lengde innenfor stevnen for å få bedre balanse på vekt utenfor og innenfor stevn, men i fellesskap med eierne ble vi enige om 2,7 meter. Det viste seg også at klyverbommen kan være tung å bakse med under utsetting, men med noe øvelse og bruk av klyverfallet på nokken skal dette gå bra. Vi hadde også ønsket å lage den delen av klyverbommen som falt innenfor stevnen firkantet, men det var det ikke gods til i emnet, så hjørnene ble avrundet. 17

Til å boltes til stevnen ble det laget et rundtbeslag av 12 x 80 mm flattjern. Indre diameter i ringen ble laget til 24,0 cm. Til en ring hadde vi klinket og essesveist et kraftig flattjern som vi regnet med skulle boltes til stevnen. I øvre og nedre kant av ringen var det lagt på knær over til flattjernet. Da det ikke var plass til dette flattjernet på stevnen ble beslaget omarbeidet en liten smule på plassen. Det store flattjernet ble fjernet, og ring med knær klinket direkte til stevnen. En ting som vi hadde vært bekymret over på forhånd, når vi laget delene på forhånd i Hardanger, var om vi kunne legge klyverbommen på siden av palstøtte og stevn og den da ville løpe parallelt med senterlinja eller nokken ende i senterlinja av fartøyet. Det endte med at ringen på siden av stevnen måtte hugges et stykke inn i stevnen, noe vi også så var gjort på en modell av Skandfer, som vi så ved Grovfjord Båtbyggeri. Her var stevnbeslaget kun den delen av sirkelen som manglet utenfor utskjølpinga i stevnen, og kanskje hadde det vært riktigere å gjort det også på Folkvang? Det var for øvrig kystlagets egne folk som bearbeidet beslaget, og boltet dette fast. På palstøtta ble det også boltet fast et kraftig beslag, som låser den indre enden fast, men hvor man kan fjerne en bolt og dra klyverbommen inn. Beslaget tok vi modell av fra Colin Archer skøyta Oscar Tybring. Nils Skandfer hadde jo vært i lære hos Colin Archer, så det er ganske trolig at han tok med seg en del detaljer i sitt arbeid nordpå. Beslaget danner en åpen firkant på siden av palstøtta hvor klyverbommen kan tres nedi. Beslaget sitter på styrbord side, og er laget slik at det måtte hugges vekk omkring 1 av klyverbommen for at denne skulle komme på plass. Denne tommen ble tatt vekk på babord side slik at det ble et hakk i bommen som palstøtta ville ligge i. Poenget med dette er at det vil bli et drag akterover i klyverbommen når seilet er satt, og dette draget skal overføres direkte til palstøtta, og ikke til beslaget. I overkant av klyverbommen ble det laget et spor som passet for den bolten som ble trædd i overkant av beslag og gjennom palstøtta. Denne bolten skal kun holde klyverbommen nede i beslaget, og det skal aldri være noe stort press på bolten som sitter ganske fritt. I ytre ende av klyverbommen er det slått innpå et ringbeslag med tre øyer. Ett øye til hver side for barduner sideveis, og ett øye nedover hvor blokka for vaterstaget er festet. Beslaget er laget av 10 x 50 mm flattjern, og de tre øyene har en indre diameter på 32 mm. I motsatt ende av vaterstaget, dvs. nede på stevnen, ble det laget et beslag av 20 mm rundtjern. Det kan se ut som om Skandferbåten Brand var utstyrt med et slikt beslag i 1911. Beslaget ble laget som en lang U, hvor den åpne delen ble trædd inn på stevnen og boltet fast med en 20 mm bolt som går tvers igjennom det hele og er klinket. På stevnen er det felt inn en jernplate på hver side, for å forsterke dette hullet. Da vi var i gang med å felle dette beslaget på plass så vi at det nok hadde vært mer hensiktsmessig med et beslag slik som på Colin Archer skøyta Stavanger. Her er det et 12 x 70 mm flattjern med fasede kanter som ligger på sidene av stevnen. I framkant av stevnen er beslaget smidd om til 20 mm rundtjern som stikker 60 mm utenfor stevnen. Da 18

stevnen er forgjynget (avsmalnet) ganske kraftig ville dette beslaget passe bedre med hensyn til vinkelen, og beslaget stikker også ganske lite fram i forhold til det vi hadde laget. Løperingene Som et siste beslag til klyverbommen ble det laget en løpering, eller traveller som det også kalles. Beslaget er en ring av hvorpå det er smidd en sjakkel og en stor krok. Kroken er laget slik at tuppen av kroken dreier 90 grader på selve kroken. Inn på kroken hukkes halsbarmen av seilet, og ved hjelp av en talje som går via et skivgatt i nokken på klyverbommen kan seilet dras ut og inn på bommen. Løperingen er også hensiktsmessig å bruke når man setter klyverbommen på plass. Også mesanbommen er utstyrt med en løpering. Her stikker mesanbommen så langt aktenfor hekken at det er vanskelig å få tak i skjøtsbarmen. Hvorvidt dette fantes på Folkvang er usikkert, men på foto av Terna II viser at i alle fall den har det. Løperingen til mesanen er laget av 12 mm rundtjern, og innvendig diameter er 15 cm. Sjakkelen er også laget av 12 mm, mens kroken på sitt tykkeste (midt i kurven) er oppe i 16 mm. Vaterstag og barduner Under seilas er det veldig viktig at vaterstaget holdes stramt. Med klyveren satt vil det bli et stort press akterover og oppover i nokken. Vaterstaget skal avlaste selve rundholten og se til at det er mulig å stramme opp forliket uten at rundholten bøyer etter. Det sideveis draget i klyverbommen er ikke like stort som oppover, men vi kunne se på fotografier at Folkvang var utstyrt med sidebarduner. Vi har derfor festet en øyebolt, som er festet til en rekkestøtte, på hver side. Til disse øyeboltene er bardunene sydd. 19

Blokker Alle blokker ble kjøpt inn, og er moderne treblokker med plastskiver. I dag får vi ikke tak i tidsriktige blokker, men i 2005 (altså etter at blokkene til Folkvang var skaffet til veie) utførte Hardanger Fartøyvernsenter et prosjekt for jaktegaleasen Svanhild hvor vi har laget kopier av tidsriktige blokker. Disse har pokkenholtskiver med jernbøssinger. Dersom man ønsker å ha et langsiktig mål for forbedringer i riggen kan dette være et alternativ. Tauverk Alt tauverk i riggen er laget av tjæret eller utjæret hamp. tauverk materiale dim. lengde, mm. meter flaggline 3-sl.hamp 6 35 flaggline 3-sl.hamp 6 35 div. sytau o.l 3-sl.tj.hamp 8 30 storseillissing 3-sl.tj.hamp 10 15 halsopphal 3-sl.tj.hamp 10 15 storsilseising 3-sl.hamp 12 20 klappløper, st.bom 3-sl.hamp 12 6 toppseilnedhalere 3-sl.hamp 14 25 toppseilskjøte 3-sl.hamp 14 38 revetalje/priventer 3-sl.hamp 14 40 20