Brørvikskuto Rapport etter riggarbeid
|
|
- Gabriel Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Brørvikskuto Rapport etter riggarbeid Av Kasper Krogh Hansen Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr Oktober
2 Brørvikskuto - Rapport etter riggarbeid Av Kasper Krogh Hansen og Axel Bjelke Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr Oktober 2007 ISSN Skisser: Seppe Lehembre og Kasper Krogh Hansen Foto: Arne Høyland Oppsett: Axel Bjelke 2
3 Innhold Innledning...4 Riggdeler...5 Vantfeste...5 Jomfruer...6 Stagfeste...7 Vant og stag...7 Mast og rå...7 Hunbore...8 Draget...8 Rakken...9 Skaut...10 Beslag...11 Røstjern...11 Jomfrubeslag...12 Festemidler...12 Kilder...12 Skuten sett ovenfra. Fra Leiro & Brørvik. 3
4 Innledning Våren 2007 fikk Hardanger Fartøyvernsenter (HFS) i oppdrag å rigge Brørvikskuto. Oppdragsgiver var Stiftinga Brørvikskuto, som også eier båten. Båten er av typen klinkbygget veaskute fra Osterfjorden i Nordhordaland. Dette er en båttype som ikke finnes bevart, og Brørvikskuto er en rekonstruksjon. Båten ble sjøsatt 27. juni Når HFS skulle gjøre riggarbeidet måtte man først finne ut hvordan riggen kan ha sett ut. En viktig kilde her var en artikkel av Johannes Leiro og Hans Brørvik, heretter bare kalt artikkelen. I tillegg ble det gjennomført et dokumentasjonstokt i Nordhordaland for å se på gamle deler og gjenstander (heretter kalt dok. tokt ). Fra før var mast, rå og seil var allerede laget; og dette la en del premisser for rekonstruksjonen. Følgende personer har vært med på prosjektet: Arne Høyland (fartøyvernkonsulent), Ingunn Undrum (repslager), Anja Hertzberg (repslager), Michael Riley (repslagerlærling), Kasper Krogh Hansen (båtbygger), Seppe Lehembre (smed). ill. 1: Skutetegning med delebenevnelser. Fra Leiro & Brørvik. 4
5 Riggdeler Vantfeste På tegningen ser det ut som om vantene - fram- og bakvantene - går h.h.v. framover og bakover til bandene, framom og bakom mastebandet eller siglingabekken. Dette var en kilde til mye hodedbry, og mange spekulasjoner. Med vanta plassert framover på denne måten er det umulig å få seilet opp og ned hvis man bruker en rakke. Å holde styr på seilet under heising/berging/reving uten rakke vil derimot være vanskelig eller umulig. At det ble brukt rakke ser man på en av tegningene i artikkelen (ill. 2). En slik plassering av vantene kjennes heller ikke fra tradisjoner andre steder langs kysten. Til sist kan det nevnes at et vant plassert her er til liten nytte. På dok. toktet ble det registrert to segl fra mindre båter; begge firkeipinger. Begge disse hadde rakke. Man antok defor at tegningen ikke stemte; og plasserte det bakerste vantet ved bandet bak om mastebandet, og det fremste midt imellom disse. ill. 2: Skute med segl. Fra Leiro & Brørvik. 5
6 Jomfruer På tegningen (ill. 1) så man noen klumper der hvor jomfruene ville vært plassert. Disse så ikke ut som alminnelige jomfruer. I naustet på garden Veå på Osterøy ble det registrert en slags jomfru med ett stort hull i steden for de tre vanlige (det er kjent at en skute hørte hjemme her). De så omtrent ut som pothanker fra Trøndelag, men med større og bredere hull. På seglskuter er det av og til brukt noe som kalles hjerteblokker, og disse likner, men pleier å ha en grøpping for hvert tau som skal skjære igjennom. Vi brukte Veåmodellen til de jomfruene vi lagde. Originalt var det brukt ask, men pga. dårlig materialtilgang ble det brukt eik. ill. 3a: Jomfru. ill. 3: Jomfru. ill. 4: Garden Veaå. 6
7 Stagfeste Stagfestet ble laget til med en jomfru lik de på siden, og festet i stevnen med en jernkrampe. Denne ble slått inn på skrå nedenfra, for å ikke bli dratt ut i vendingene. Vant og stag Vant, stag og sytau ble laget av tjæret hamp. (Dimensjoner: vant 20 mm 4-slått, stag 24 mm 4-slått. Beregnet ut fra gitt seilareal, og sammenlikning med andre råseilbåter. Sytau 12 mm 3-slått tjæret.) Siden mastens plassering var gitt - og båtlaget hadde fått laget masten på forhånd - ble det tatt utgangspunkt i dette. (Masten virket litt spinkel, og av dårlig material, så det burde vært laget en ny. Den viste seg også å være for kort, ev. var seglet for høyt.) Lengden på vantene ble regnet ut (etter pytagoras læresetning), med fratrekk for sytau og det man regner med at vantene vil strekke seg ved bruk (ca. 1 pr fot, etter Jensen 1924). Rundt toppen av masten ble det laget en kunstspleis, slik at vantene ble sammenhengende to og to fra side til side. Staget ble forsynt med øyespleis rundt masta. Nede ble det spleiset inn jomfruer; og i disse ble det satt sytau. Alle spleiser ble trenset, smertet, og kledd. Under vantene ble det lagt en kordelstropp som skamfilingspute. Mast og rå Masten skulle ifølge artikkelen være flat i fremkant (dette er vanlig på råseilmaster andre steder i landet). Den ferdige masten var imidlertid så flat at en måtte endre noe for at rakken skulle kunne svinge fritt. Masten ble høvlet til så godt det lot seg gjøre etter nordenfjellsk tradisjon. En gammel skutemast fra Bergsvik i Masfjorden, den eneste skutemasten som ble registrert på dok. toktet, var utformet på en annen måte: Nederst var den firkantet til over beten. Deretter gikk den gradvis over til å bli rundere. Den var dog ikke helt rund, men en anelse flat på alle sidene. Det betyr at tverrsnittet var litt større diagonalt i masten, der belastningen er størst. Masten var òg ca. 1 cm. kraftigere langskips enn tverrskips. Lengden på masten var 9 meter fra fot til hunboren, og 9,73 m. totalt. (Diameter: 12 x12 cm. ved foten, 12,5 x13,5 cm. ved beten.) Under hunen var den 12,5 cm. i tversnitt. Oppe utvidet masten seg til en hun 10 x13 cm. Derfra gikk den over til en rund konisk kalltopp som målte 9 cm. i tvermål ved vantene, og 6,5 cm. i topp. I toppen var det et hull som muligens er til en vindfløy, men det kan også være til brudekrans. Materialkvaliteten var førsteklasse. En vet dessverre ingenting om størrelsen på skuta den har tilhørt; bortsett fra at en kunne se merker etter beten 70 cm fra foten. I artikkelen står det at mastene vanligvis var alen lange. Det nevnes ikke hvilken alen det er snakk om. Med dansk-norsk alen på 62,75 cm. (innført ved lov i 1683) er 9 meter = 14,35 alen. To gamle regler for mastelengde skal være mastelengde = rundmålet rundt båten der masten står, eller 2,5 x båtbredden. Enkelte bruker middelverdien av de to reglene (Andersen & Andersen 1989). Disse målene ble ikke testet på båten. Råen var det båtlaget som hadde laget, og den ble brukt som den var. Vi boret huller og satte på små klamper til feste for brasene (støing), og seilørene i rånokkene. Siden seilet var ferdig laget med en annen løsning enn det som ble funnet på firkeipingene, satte en på korte stropper i seglørene for å få dem festet til råen; en løsning man kan se andre steder (nordenfjelsk). 7
8 Hunbore Hunbore (draghullet) ble laget med en skive av tre, og med bolt av tre. At bolten skulle være av tre fremgår av den gamle skutemasten (Bergsvik), her var boltehullet over 1, og det blir meningsløst med jern. På fremsiden av masten var det på hver side av hunboren satt skålinger, eller bjørner, for å styre draget inn på skiven. Disse ble laget i eik. Draget Draget ble laget av tjæret hamp (24mm 3-slått, lettjæra). Det ble laget en blokk med trebolt og treskive, og grøpping for stropp. Denne ble spleiset inn i den ene enden av draget, og dragløperen skåret gjennom den. På tegningen kan det se ut som om blokken er forsynt med beslag og krok, og dermed krøkt i en kause i draget, men slik ble det altså ikke gjort her. Den andre enden av draget ble festet i råen. ill. 5: Den ferdige mastetoppen med rigg. ill. 5a: Diverse jomfruer fra Veå. 8
9 Dragløperen Dragløperen (dimensjon 18 mm) ble laget av ubehandlet hamp. Denne må derfor barkes jevnlig. Den ble forsynt med innspleiset krok i den ene enden. Øyet på kroken ble omsydd med lær. Denne ble krøkt i en krampe på babord side i vengrenna. Løperen gikk herfra opp gjennom blokken i draget, og ned til en kryssholt på styrbord side. Denne kryssholten ble laget asymmetrisk, med den lengste armen nedover. Denne detaljen måtte vi løse med litt fantasi, da vi ikke kunne se annet enn plasseringen ut fra tegningene. I artikkelen står det at draget besettes på dragloka, uten nærmere forklaring. I artikkelen var det nevnt en detalj som avviker litt fra det som regnes for vanlig. Det stod at enden av dragløperen var knyttet fast til rakken, og fungerte som rakketrosse. Vi gjorde dette, og det virket som en god løsning. ill. 6: Dragløperen. Rakken Rakken ble laget av en bjørkekrok. Denne hadde båtlaget skaffet til veie. Den hadde et par småfeil, og var litt i underkant av den dimensjon vi ville foretrekke, men det gikk an. Rakken ble forsynt med to hull i akterkant, og her ble der spleiset inn en stropp for å knytte enden av draget i når det brukes som rakketrosse. Der hvor rakken sklir mot masten, dvs. midt i buen, har den et asymmetrisk tversnitt for å skli bedre. ill. 7: Snitt gjennom rakken. ill. 8: Den ferdige rakken. 9
10 Bras og priar Disse ble laget av kunsthamp, da alt ellers på seglet er kunsthamp (dimensjoner: bras 12 mm, priar 14mm). Brasen ble laget rund, og festet i rånokkene gjennom et hull med åttetalsknute på fremsiden. Priaren ble laget etter modell av dem vi så på firkeipingseglet; en tredelt hanefot samlet i en trekloss, og herfra et tau ned til masten. I underliket på seilet var det laget til et feste for bare den midterste delen av hanefoten. Det er to små sydde hull tett ved hverandre. Vi festet priarens to andre ender provisorisk, ved å træ priartauet under to kordeler i liket, og laget løkke med knuter. Seilet bør gjøres om så disse festene blir bedre. På bildene av seilene fra firkeipingene ligger trolig fasiten for hvordan priaren bør festes, dette må i alle fall gjøres bedre på det kommende naturfiberseilet. ill. 9: Priarblokk fra firkeiping. Skaut Skautene ble laget av kunsthamp (dim. 18 mm), og gikk rundt som vist på ill. 2. Valg av materiale i løpende rigg ble gjort etter rådføring med Atle Ove Martinussen fra Norsk handverksutvikling. Dette seilet er et bruksseil som skal tåle uvøren håndtering, og derfor er det brukt kunsthamp i løpende rigg. Kunsthamp stiller ikke så store krav til vedlikehod som ekte hamp. Ved halsen sto valget mellom spøte eller seglstikke. I artikkelen er det utvetydig spøte som gjelder. I et naust fant vi en seglstikke. Det ble valgt spøte fordi en vet det har vært brukt på skutene, og spøte er dominerende på vestlandet. Stikken fra naustet vet en ikke hvor kommer fra. Den var i hvert fall for spinkel til denne båten. Akter ble skautet festet direkte på kodlaren, helt enkelt ved hjelp av et langtursstikk. Altså ingen ekstra klamper eller nagler. Alt tauverk har fått en enkelt takling, og båtlaget har fått muntlig oppfordring om å legge på en ekstra takling på alle tampene. Ill. 10: Spøte fra firkjeiping. Ill. 11: Seilstikke. 10
11 Beslag Røstjern Røstjernas utforming var en kilde til spekulasjon. På de småbåtene en hadde sett var det helt enkelt boret et hol til vanta i ripbordet. Dette mente vi var en småbåt-løsning som ikke kunne overføres direkte på en såpass stor båt. På en av firkjeipingene fantes røstjern i form av en jernbøyle, som var klinket fast innvendig på ripbordet. Denne løsningen er beregnet på feste direkte i røstjerna; enten med sytau eller vantknute. Løsningen med sytau direkte i røstjerna hadde sikkert fungert her, og i ettertid lurer jeg på om ikke det hadde vært mer riktig. Det ble laget røstjern med jomfruer, som ble klinket gjennom bord og band. Røstjernet ble plassert utvendig, slik at draget kommer på hele bordgangen. Øyet peker innover slik at så lite som mulig stikker ut av båten (mindre utsatt for slag, eller mulighet for å hekte seg fast). Det ble brukt 20 mm rundtjern til dette beslaget. Ill. 12: Skisse av røstjern. Ill. 13: Ferdigsmidd røstjern med jomfrubeslag. Ill. 14: Her er beslaget klemt på jomfruen. 11
12 Jomfrubeslag Det ble brukt 16mm rundtjern til dette beslaget. Det fremgikk ikke tydelig hvor essesveisen var plassert, vi valgte å legge den nederst, der røstjerna vil gripe over begge sveiseleppene. Denne plasseringen er mye brukt i andre sammenhenger (muligens en sikring i tilfelle sveisen går opp). Jomfrubeslaget på forstaget ble laget som de andre, men uten innsveist røstjern. Siden det ikke var brennemerker på jomfruen vi kopierte, konkluderte vi med at ringen måtte klemmes på kaldt. Ill. 15: Skisse av jomfrublokkbeslag. Ill. 16: Beslaget før det er essesveist. Festemidler Noe festemidler ble smidd på HFS: 12 lange søm med firkantroer til feste av røstjern. Stor krampe til feste av jomfrublokk forstag. Kilder Andersen, B. & Andersen E. (1989) Råsejlet - dragens vinge. Roskilde, Vikingeskibshallen i Roskilde. Jensen, J. K. (1924) Haandbok i praktisk sømandskap. 4. utg. København, Høst & Søns Forlag. Leiro, J. & Brørvik, H. (1965) Skuter og båtar. I: Vaksdal bygdebok : gards- og ættesoge, bind 3 Stamnes sokn, red. Brita & Ivar Skre, s , Vaksdal, Vaksdal Bygdeboknemnd. 12
Rær til galeas Svanhild
Rær til galeas Svanhild Kasper Krogh Hansen HFS rapport nr. 9-2009 Hardanger Fartøyvernsenter Rær til galeas Svanhild Kasper Krogh Hansen 2009 HFS rapport nr. 9-2009 Hardanger Fartøyvernsenter Utforming:
DetaljerSlik spleiser proffene
Spleise Tauverk På en ship shape rigg finnes ingen knuter... Her viser riggerne hvordan du enkelt spleiser tauverk. Slik spleiser proffene TEKST & FOTO: Asbjørn J. Thorup Alle burde egentlig kunne spleise
DetaljerKrøppelspill Til Brødrene af Sand
Krøppelspill Til Brødrene af Sand Av Karsten Mæhl HFS rapport nr. 6-2006 Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr. 6-2006 Hardanger Fartøyvernsenter Juni 2006 ISSN 1503-9927 2 Krøppelspill I begynnelsen av
DetaljerRIGGING AV M/K TJELDSUND
RIGGING AV M/K TJELDSUND 11.11.2009 Delrapport fra restaureringsarbeidene 2003-2009 Riggen på M/K Tjeldsund ble tilbakeført til opprinnelig utførelse fra 1935 under restaureringa av fartøyet. Rapporten
DetaljerRapport. Styrketest av garn og tau i materialene hamp og lin Ved Det Norske Veritas, Bergen. Hardanger Fartøyvernsenter Ingunn Undrum
Rapport Styrketest av garn og tau i materialene hamp og lin Ved Det Norske Veritas, Bergen Hardanger Fartøyvernsenter Ingunn Undrum Mai 2011 1 Bakgrunn På grunn av nedleggingen av hampegarnproduksjonen
DetaljerDokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging. Michael Grøstad-Torjusen. Bytting av bordganger
Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging Michael Grøstad-Torjusen Bytting av bordganger Jeg startet med å feste to klosser på det sprukne bordet som skulle byttes. Disse klossene har som hensikt å hindre
DetaljerTradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter
Norsk etnologisk gransking Februar 1978 Emne nr. 125 Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter Overalt hvor folk har brukt årer til fremdrift av båt, har de hatt bruk for en innretning
DetaljerKnuter som er mye brukt om bord.
Tauverk «Tau er nyttig tau er morsomt!» Slått tau er surret sammen av tvinnede kordeler. Sprekken mellom kordelene kalles faut. Hver kordel er spunnet sammen av fiber. Fibrene kan være naturlige eller
DetaljerM/S Arnafjord. Månedsrapport mai-juli Hardanger Fartøyvernsenter. Bjørn Lingener
M/S Arnafjord Månedsrapport mai-juli 2010 Hardanger Fartøyvernsenter Bjørn Lingener 1 Nicolaj og Øystein fester en av de siste plankene i garneringen. Slik så båten ut i midten av mai måned. I mai måned
DetaljerRapport - Reip av selhud Nedstrand sep 2010
Rapport - Reip av selhud Nedstrand sep 2010 Reip 4-12 meter 18 mm Storkobbe Hardanger Fartøyvernsenter Ingunn Undrum 1 Deltagere Ingunn Undrum - repslager ved HFS Sarah Sjøgren - repslagerlærling ved HFS
DetaljerEssesveising av riggbeslag Forsøk med essesveis. Av Seppe Lehembre Axel Bjelke
Essesveising av riggbeslag Forsøk med essesveis Av Seppe Lehembre Axel Bjelke Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr. 1-2008 Januar 2008 Essesveising av riggbeslag - forsøk med essesveis Av Seppe Lehembre
DetaljerBilfergen Månedsrapport - november 2007
Bilfergen Månedsrapport - november 2007 Hardanger Fartøyvernsenter v/ Axel Bjelke Bildet over viser status på dekk pr. 3/11-2007. Før dekksleggingen kan begynne for alvor må de siste bjelkene på plass.
DetaljerDekklegging D/S Børøysund
Dekklegging D/S Børøysund Rapport av Karsten Mæhl og Axel Bjelke HFS rapport nr.7-2006 Hardanger Fartøyvernsenter D/S Børøysund Rapport av Karsten Mæhl og Axel Bjelke Hardanger Fartøyvernsenter 2006 ISSN
DetaljerINSTRUKSJONShefte. Montering og rigging
Montering og rigging Gratulerer med din nye A-jolle! Vi er sikre på at du vil få glede av båten i mange år fremover! Rigging av A-jollen Denne veiledningen beskriver A-jollens deler og hvordan beslag og
DetaljerMotorbåten Tempo. Historien og restaureringen
Kystkultursamlingen i Tananger Motorbåten Tempo Historien og restaureringen November 2008-1 - 1 Historien...2 2 Tilstand ved overtakelse...6 3 Restaureringen...8 3.1 Skrog...9 3.2 Innredning og rigg...9
DetaljerRapport - Reip av selhud
Rapport - Reip av selhud Reip 3 Reip av storkobbe 24m langt, 18mm tykkt 3-lagt Hardanger Fartøyvernsenter mai 2010 Ingunn Undrum 1 Bakgrunn Bestillingen er 18mm hudreip til lik på et silkeseil som skal
DetaljerSelvbygg av badestamp
Selvbygg av badestamp På denne siden vil jeg gi en beskrivelse av hvordan jeg bygget meg selv en badestamp. Først startet jeg med å bygge meg en ovn. Jeg brukte 4 mm rustfritt stål. Aluminium kan og benyttes,
DetaljerRigging av M/K Folkvang Av Morten Hesthammer
Rigging av M/K Folkvang Av Morten Hesthammer HFS Rapport nr. 10-2006 Hardanger Fartøyvernsenter 1 Rigging av M/K Folkvang Av Morten Hesthammmer Rapport nr. 10-2006 Hardanger Fartøyvernsenter ISSN 1503-9927
DetaljerDokumentasjon og veiledning for laging av stubbebryter
2013 Dokumentasjon og veiledning for laging av stubbebryter Haugen Mass Statens vegvesen 05.11.2013 Innhold To bein:... 1 Hoveddel:... 4 Spill:... 9 Stubbebryter Dette er en beskrivelse av stubbebryteren
DetaljerM/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011
M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Karsten Mæhl 1 Arbeider utført ved Dåfjorden slipp Etter M/F Folgefonn I sin ankomst til Norge i juni 2010 ble
DetaljerLegg denne på egnet sted inne i båten Bolter og sjakler oppbevares i for eksempel en boks
Ned rigging av masten Forberedelser Spray Hood og eventuell kalesje fjernes Rullerev. tre ut tauet og kveil det opp og fest det på rullerevet Ta av seilet og fest revelinjer til storseilbommen Nedhaler
DetaljerMONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N
MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N Standard metode for å montere levegg i jord innebærer at stolpene støpes direkte fast i bakken. De fleste velger likevel å benytte Norgesgjerdes metallføtter
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering
Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan
Detaljer1 INNLEDNING. Åsgårdstrand Seilforening. Heising av master ombord og i land med bruk av foreningens mastekran. Versjon 1 10.
Åsgårdstrand Seilforening Heising av master ombord og i land med bruk av foreningens mastekran. Versjon 1 10.feb 2010 1 INNLEDNING I forbindelse med at det fra 2010 er flere kranførere, og også at det
DetaljerM/S Gamle Salten. Rapport etter dekklegging. Karsten Mæhl. HFS rapport nr.12-2005 Hardanger Fartøyvernsenter
M/S Gamle Salten Rapport etter dekklegging Karsten Mæhl HFS rapport nr.12-2005 Hardanger Fartøyvernsenter M/S Gamle Salten Rapport nr.12 Av Karsten Mæhl Hardanger Fartøyversenter 2005 ISSN 1503-9927 Gamle
DetaljerProsjekt Skarven Årsrapport for 2011
Prosjekt Skarven Årsrapport for 2011 Prosjekt Skarven startet opp høsten 2008, da Cai Jerner, bosatt på Skåtøy, tilbød Kragerø Kystlag å låne Åfjordbåten Skarven, mot å vedlikeholde denne. Kystlaget fikk
DetaljerD/S Stord 1 Månadsrapport oktober - desember 2010
D/S Stord 1 Månadsrapport oktober - desember 2010 Hardanger Fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen 1 I oktober 2010 starta det neste delprosjektet i Stord 1-prosjektet opp igjen for vårt vedkommande. Målet
DetaljerNORSK IF-BÅT KLUBB MÅLESKJEMA KLASSEREGLER 1997 NOR -... REV. 1998
Identitet Finnes Marieholms skilt på masteskottet? Ja / Nei Finnes Certifikat fra Marieholm? Hvis skiltet og/eller certifikatet finnes, måles ikke punktene med kursiv C.2.1 Totalvekt (kg) 2150 Ja / Nei
DetaljerRestaurering av M/B Svalis
Restaurering av M/B Svalis Av Karsten Mæhl HFS rapport nr. 3-2007 Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr. 3-2007 Hardanger Fartøyvernsenter ISSN 1503-992 2 Innledning M/B Svalis er et hydrografisk oppmålingsfartøy
DetaljerVi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt fra Rauland sentrum.
7.1. Beitski og sval - Analogi av bur på Rauland JUUL RESTAURERING Bilde 19) Bur ved Rauland. Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt
DetaljerHvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB?
Hvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB? Rapport fra arbeidsuka Tidsrom: 13.03 17.03 Emil Enevoldsen Emil Enevoldsen 1 av 6 Forord 13 mars til og med 17 mars 2006 hadde
DetaljerGjennomføring av arbeide
Gjennomføring av arbeide Oppmåling Jeg har gjort oppmåling i henhold til Norsth sails måleskjema. Målingen er gjort på en vindstille dag, med stålmålebånd. Se eget skjema for oppmålingen Riggtegning Jeg
DetaljerOppbygging av ei bile fra Aust Agder:
Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når
DetaljerKlaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne
Norsk etnologisk gransking Emne nr. 22 Mars 1950 Klaver og helder Før i tiden og framleis binder en husdyra i fjøs og stall, eller også ute, for å hindre dem i å gå for langt bort eller tråkke for meget
DetaljerTANKER VED MASTEN. TRIMMING AV RIGGEN.
RIGG ING TANKER VED MASTEN. TRIMMING AV RIGGEN. Vi står foran en ny seilsesong. Kansje er du ikke helt fornøyd med båtfart og trim. Her følger en del tanker basert på foredrag fra North Diamond og Selden,
Detaljer19/2010. nyebåten NOTAT. Ola Einang. En investering i det pedagogiske arbeidet med kystkultur og friluftsliv på Yksnøya
19/2010 NOTAT Ola Einang nyebåten En investering i det pedagogiske arbeidet med kystkultur og friluftsliv på Yksnøya Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Ola Einang Høgskulen i Volda 1891-5973
DetaljerDenne artikklen er produsert for. Amatør Radio. "Bullen" og står trykt i sin helhet i utgave 12-2009. J-Pole antenne, 145MHz (2m)
Denne artikklen er produsert for Amatør Radio "Bullen" og står trykt i sin helhet i utgave 12-2009 J-Pole antenne, 145MHz (2m) Side 1 av 9 J-Pole antenne, 145MHz (2m) For å ta det første ført, oppfinnelsen
DetaljerHvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?
Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Vi
DetaljerStillasguide for TG og Lignende
Stillasguide for TG og Lignende Guide: Stillas Innhold 1: Forord... 2 2: Skaff og beregn materialer... 3 3: Materialer... 4 4: Konstruksjon... 4 4.1: Steg 1... 5 4.2: Steg 2... 5 4.3: Steg 3... 6 4.4:
DetaljerFor montering direkte på underlaget benyttes stolpefester beregnet for dette. Stolpene monteres før terrassebordene legges.
Montering av Fiberon Mission Rekkverk Før du begynner. Bestem hvor plasseringen av rekkverksstolpene skal være. For å få et riktig utseende plasseres stolpene med lik avstand til hverandre. Det kan være
DetaljerSuveren krokingsprosent
L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst
DetaljerM/S Stangfjord Månedsrapport - november 2011
M/S Stangfjord Månedsrapport - november 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Karsten Mæhl 1 I høst er det blitt jobbet jevnt og trutt med 2 3 mann på Stangfjord. Vi har fått opp futndamentet til ruffsidene
DetaljerD/S Stord 1 Månadsrapport - januar 2010
D/S Stord 1 Månadsrapport - januar 2010 Hardanger Fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen 1 Arbeidet med innreiing og trearbeid på D/S Stord 1 har gått over fl eire år. Det heile starta på med dokumentasjonsrapporten
DetaljerFartøyvernets ABC. Oift. Kostnadsoverslag, prisantydning eller anbud
Oift Kostnadsoverslag, prisantydning eller anbud Kostnadsoverslag/ Uforpliktende prisantydning Håndverkertjenesteloven legger opp til tre alternativer: Fastpris du betaler det som er avtalt og ikke noe
DetaljerArbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010
Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Bilde 1) Bur før restaurering. Restaureringen ble utført av: Casper Juul Berthelsen med hjelp fra Jurij Osipov, Hans Marumsrud, Tore Krossli
DetaljerM/S Arnafjord. Månedsrapport - oktober Hardanger Fartøyvernsenter. Bjørn Lingener
M/S Arnafjord Månedsrapport - oktober 2009 Hardanger Fartøyvernsenter Bjørn Lingener 1 Spantene i M/S Arnafjord ligger nå åpne. Mange spant mangler den nødvendige styrken som er nøvendig for at de kan
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerM/B Fyk. Styrehus. HFS rapport nr. 8-2009 Hardanger Fartøyvernsenter. Karsten Mæhl
M/B Fyk Styrehus Karsten Mæhl HFS rapport nr. 8-2009 Hardanger Fartøyvernsenter 1 M/B Fyk Styrehus Karsten Mæhl 2009 HFS rapport nr. 8-2009 Hardanger Fartøyvernsenter ISSN 1503-9927 2 Innhold Innhold...
DetaljerRapport: 2.oktober 2009
Rapport: 2.oktober 2009 OBLIGATORISK OPPGAVE 2 3D film 09/10 Ellen Rye Johnsen Innledning: I denne oppgaven skulle vi lage en karakter. Vi skulle også sette denne karakteren inn i en situasjon. Det vil
DetaljerCOMBISAFE. Combisafe lastesystem BRUKERVEILEDNING 83300_012
COMBISAFE 83300_012 BRUKERVEILEDNING Innhold Innhold GENERELT... 3 SIKKERHETSANVISNINGER... 4 Generell informasjon... 4 Kontroller alltid produktene og utstyret før bruk... 4 Ikke bland produkter... 4
DetaljerS/J Mathilde Ny klyverjagerbom
S/J Mathilde Ny klyverjagerbom Kasper Krogh Hansen HFS rapport nr. 10-2009 Hardanger Fartøyvernsenter S/J Mathilde Ny klyverjagerbom Kasper Krogh Hansen 2009 HFS rapport nr. 10-2009 Hardanger Fartøyvernsenter
DetaljerBrukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner
1. Godkjent person sikring Tåler noe snøbelastning 2. Manuell opprulling med sveiv eller tau hvor utrekkstanga føres med støttehjul 3. Hele presenningen trekkes manuelt ut med tau 4. Dekker ovale, runde
DetaljerFuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------
Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og
DetaljerBåtbyggeren fra Bjørsvika.
Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra
DetaljerBaerum Modellfly Klubb
Short Solent 480 Bidrag fra Pål Stavn Jeg har satt i gang et byggeprosjekt på en Short Solent fra en tegning av Ivan Pettigrew. Dette er en 4 motors flybåt med et vingespenn på 250cm. Modellen til Ivan
Detaljer91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA
91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA A C B Versjon 2 91252 ENGEL & NISSE MED DINGLENDE BEN GARNKVALITET Molly (100 % Akryl. Nøste ca. 50 g = 50 m) Tindra (100 % Akryl. Nøste ca. 50 g = 90 m) Glittra
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON... 11 1
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Begreper...3 2 GJENNOMFØRING...4 2.1 Forberedelser...4 2.2 Forsøksopplegg... 3 RESULTATER...7 4 DISKUSJON...8 4.1 Effekt av aldring og slitasje...8
DetaljerSkrog under vann. Profiler for kjøl l og ror. Bengt Falkenberg har fått f. Aluhylse ved nedre rorlager korroderer. Sjekkes hver høst.
Skrog under vann Profiler for kjøl l og ror. Bengt Falkenberg har fått f disse fra Farr. Plate ved seilbåtdrev l øsner. Limes med Tech 7. Byttes til gummimembran fra Volvo eller Yanmar. Aluhylse ved nedre
DetaljerBYTT TAK. 4. Takdetaljer. Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord
4. Takdetaljer BYTT AKKURAT SOM PROFFEN Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord SELVBYGGERSERVICE 2 Forkantbord 02-1 Fest forkantbordene,
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann PARKEN
Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
DetaljerSERVIETTBRETTING Visste du at serviettbretting har eksistert i over 500 år? Det finnes over 50 forskjellige bretteteknikker. Du må kunne minst tre av
SERVIETTBRETTING Visste du at serviettbretting har eksistert i over 500 år? Det finnes over 50 forskjellige bretteteknikker. Du må kunne minst tre av dem. SEILET Brett servietten ut en gang slik at den
DetaljerAskeladden som kappåt med trollet
Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans
Detaljer"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter
"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.
DetaljerNr. 119. Fra spinnemateriale til tråd
Norsk etnologisk gransking April 1972 Nr. 119. Fra spinnemateriale til tråd Karding og spinning er for det meste slutt i hjemmene i vår tid, men det er likevel mange som husker en del fra sin barndom eller
DetaljerFlytande kulturminne. Frå nøktern dokumentasjon til viral Facebookformidling.
Åsmund Kristiansen Avdelingsleder Fartøyvern Hardanger fartøyvernsenter Flytande kulturminne. Frå nøktern dokumentasjon til viral Facebookformidling. Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter, Kristiansand
DetaljerHvilken ball kan vi kaste lengst?
203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel
DetaljerRapport. Rekonstruksjon av hudreip fra yngre jernalder 550e.kr -1066e.kr. Hardanger Fartøyvernsenter. Vikingeskibsmuseet.
Rapport Rekonstruksjon av hudreip fra yngre jernalder 550e.kr -1066e.kr Samarbeidsprosjekt mellom Hardanger Fartøyvernsenter Vikingeskibsmuseet ULTIMA-THULE Ultima Thule på oppdrag for Draken Harald Hårfagre
DetaljerSikring og transport av pasient
Sikring og transport av pasient Vår oppgave er å hindre og lindre nød. Våre aktiviteter skal være sikre, nøyaktige og effektive. Transport av pasient må derfor foregå så skånsomt som mulig uten at dette
DetaljerKanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak
1 Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak Beskrivelse Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kanalbæreelement ifølge krav 1. Den foreliggende
DetaljerHerman Brunbäck Larsen Betong og Tre AS 2BATAP
Praksislogg uke 5 Fravær: 0 timer Timer: 37,5 timer Jeg var stasjonert på Borg Havn (Øra, Fredrikstad) denne uka. Vi har forskalt og støpt plater og fundamenter, samt såkalte «trekkebrønner», og det hele
Detaljer3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
DetaljerSTERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING
STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som
DetaljerGeometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen
DetaljerROYAL STÅLHALL Montasjeanvisning av stålhall 5 x 6 m.
ROYAL STÅLHALL Montasjeanvisning av stålhall 5 x 6 m. NORSK SMÅFESERVICE A/S 1480 SLATTUM TEL 67 07 72 00 MONTASJE AV STÅLHALL 1. Kontroller delene mot tegningene. Hallen består av følgende hovedkomponenter:
DetaljerLynkurs i seiling. Tur & Hav Arendals Seilforening
Lynkurs i seiling Tur & Hav Arendals Seilforening Hvem er vi? Kim Kursholder, seiler en X-119 Feda Organiserer, seiler Fenix og Match Jarle Kaptein, Bavaria 35 Match Magne Kaptein, Maxi 95 Kristian Kaptein,
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerFig. 1. Ristningen på veggen i Torehuset, Grødaland. Kalkering av forfatteren.
Fig. 1. Ristningen på veggen i Torehuset, Grødaland. SKIPSRISS PÅ GRØDALAND, Fortidens graffiti? ARNE EMIL CHRISTENSEN Dreiv dei med grafitti i gamle dagar? I skuten på gamlehuset på Grødaland er det rissa
DetaljerSeiling med fembøring
Seiling med fembøring Og tilsvarende råseilbåter 2002 Anders Øgsnes Hvorfor? Spennende friluftsliv med høy adrenalinfaktor Hvorfor? Handverket og teknologien Hvorfor? Historien - Tradisjon og tilhørighet
DetaljerMonteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul. 12.03.2011 TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen
Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul 12.03.2011 Arne Franck-Petersen Side 2 av 7 Les vedlagt instruksjon før montering starter. Legg spesielt merke til avstanden mellom bordene, og hvordan
DetaljerHva skal vi forske på?
Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en
DetaljerHUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009
HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig
DetaljerMonteringsanvisning. Peseq veggfeste
Monteringsanvisning for Peseq veggfeste 1 Forberedelser til montering Peseq redningsline skal kun benyttes i nødsituasjoner. I en nødsituasjon finnes det ikke tid til å forberede seg. Faren for at man
DetaljerREGATTASEILING. Setting av rigg. Setting av rigg Hvilke trimmingsmuligheter for seilene finnes? Seiltrim Spinnakertrim Genakertrim Teknikk
REGATTASEILING Setting av rigg Hvilke trimmingsmuligheter for seilene finnes? Seiltrim Spinnakertrim Genakertrim Teknikk Setting av rigg 1. Sjekk logging 2. Sett mastetoppen i senter med slakk rigg 3.
DetaljerFalt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50
BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.
DetaljerFullriggeren JARRAMAS
Fullriggeren JARRAMAS Rekonstruksjon av dekksbysse Morten Hesthammer SMM 1 Datablad Tittel: Undertittel: Forfattere: Utgiver: Fullriggeren Jarramas Rekonstruksjon av dekksbyssa Morten Hesthammer, Marinmuseum
DetaljerM/S Arnafjord Månedsrapport september-november 2010
M/S Arnafjord Månedsrapport september-november 2010 Hardanger Fartøyvernsenter Bjørn Lingener & Åsmund Kristiansen 1 Nå ligger Arnafjord på sjøen igjen etter omtrent ett år på land. Arnafjord skal nå ligge
DetaljerTing det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:
-Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold
Detaljer-DIN LEVERANDØR AV SPESIALTRELAST
-DIN LEVERANDØR AV SPESIALTRELAST Hallingsagkledning og Hallingsagpanel Hallingsag AS har siden starten i 2004 spesialisert seg på furu som råstoff. Vi produserer og sorterer materialer med margsiden som
DetaljerOptimavent 60/30 P/F Monteringsveiledning
Optimavent 60/30 P/F Monteringsveiledning Bestanddeler i komplett Optimavent 60/30 P/F: - Optimavent P / F-modell - ½ rør L = 1000 mm - ½ rør L = 1500 mm - Innblåsningsvifte type D - Hette Ø 1170 mm -
DetaljerHva ønsker jeg å utrykke?
Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerM/S Granvin Innredning av matroslugar
M/S Granvin Innredning av matroslugar Av Karsten Mæhl HFS rapport nr.2-2007 Hardanger Fartøyvernsenter M/S Granvin Rapport nr 2-2007 ISSN 1503-9927 2 Innledning. Sist på høsten 2006 og ut på nyåret 2007
Detaljerdyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.
Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og
DetaljerÆrlig talt. Produktestetikk/Kulturidentitet Lysprosjekt, 2PDBA. Marie Therese Jahr - presentasjon 18.11.08
Ærlig talt Produktestetikk/Kulturidentitet Lysprosjekt, 2PDBA Prosessen bak... Problemstilling Hvordan utforme en belysningsenhet med færrest mulige deler/elementer, og hvor bruken av kontrasten mellom
DetaljerDiodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no
Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008 www.kjeldas.skole.no Steg for steg hva du bør gjøre for å lage et diodekart: 1. Lag en tegning som du skal bruke, og finn en plastplate. 2. Stek
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann LOFTET
Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
DetaljerMonteringsanvisning Solid
Monteringsanvisning Solid På Solid 12,5 sammenføyes sokkelprofilene med aluminiumsplaten innvendig i profilen. De andre modellene har hel profil. Husk å ta diagonalmål av sokkelen. De to målene må være
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
Detaljer