Rapport. Rekonstruksjon av hudreip fra yngre jernalder 550e.kr -1066e.kr. Hardanger Fartøyvernsenter. Vikingeskibsmuseet.

Transkript

1 Rapport Rekonstruksjon av hudreip fra yngre jernalder 550e.kr -1066e.kr Samarbeidsprosjekt mellom Hardanger Fartøyvernsenter Vikingeskibsmuseet ULTIMA-THULE Ultima Thule på oppdrag for Draken Harald Hårfagre 1

2 Innhold 1. Deltagere 2. Kort introduksjon 2.1 Begreper 3. Teknisk del 4. Strekktester på Sintef 5. Rossmålreip i Åfjord 6. Garving av hud 7. Oppsummering så langt 8. Tanker om videre prosess 9. Vedlegg og tidligere rapporter 1. Deltagere Hans Reidar Bjelke (f.1961). Han har bakgrunn som tømrer, lærer og fangstmann på Grønland og Norge. Som fangstmann og lærer har han samarbeidet med polareskimoer om utnyttelse av sjøpattedyr. Han har jobbet med kulturminnevern på Svalbard og har hovedfag i yrkespedagogikk. hanreibje@gmail.com Carsten Hvid (f. 1966) er repslager og seilasinstruktør ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde. Det eksperimenters med rekonstruksjoner av vikingetidens og middelalderens skrog, rigg og seil, og hvor det produseres tau og seil med tradisjonelle materialer og metoder. Carsten Hvid er udannet lærer og har i en årrekke arbeidet med tradisjonell norsk kystkultur som sjøbrukslærer ved Fosen Folkehøyskole. ch@vikingskibsmuseet.dk Mob: og Jobb: Ingunn Undrum (f. 1977)Hun arbeider som repslager ved Hardanger Fartøyvernsenter. Hun gjennomførte avsluttende prøve i repslagerfaget i 2001 og har bachelorgrad i Kulturvitenskap ved UIB. Arbeider med håndslått naturfibertau og reip, leverer i hovedsak til tradisjonsbåtflåten og til ulike museumsprosjekt. Hun har også deltatt i dokumentasjonsprosjekt i samarbeid med NHU. Ingunn.undrum@fartoyvern.no Sarah Sjøgreen (f. 19) repslagerlærling ved Hardanger Fartøyvernsenter. Har seilet som mannskap på ulike tradisjonelle fartøyer i inn og utland i flere år. Har hatt ansvar for rigg og seil. Elever og lærere ved Fosen Folkehøyskole Carsten Hvid og Sarah Sjøgren slår reip. 2

3 2. Kort introduksjon Bakgrunnen for dette prosjektet er et ønske om å rigge vikingskipet Draken Harald Hårfagre med reip laga av hvalrosshud. Denne rapporten omhandler forprosjektet og pga. mangel på hvalroshud er vi startet med å eksperimentere med selhud. Vi har i utgangspunktet laget prøverigg til fembøringen Skårungen ved Fosen Folkehøyskole. Denne båten skal også rigges med testseil av silke. I denne rapporten har vi samlet våre faglige erfaringer. 2.1 Begreper Kordel: likt antall garn eller i dette tilfellet reimer, går sammen til en enhet som tvinnes til kordel, tre eller fire kordeler slås sammen til tau/reip Gogn, beting, geskjær: den maskin, hånddrevet eller maskindrevet, med kroker som brukes når kordeler slås sammen til tau. Broking: mekanisk mykgjøring av reimer, kordeler og ferdig reip for å garve og smøre. 3. Teknisk del Denne delen bygger videre på tidligere erfaringer. Rapporter om selhudreip ligger tilgjengelig på nett reipslaging og vedlagt denne rapporten. Nye erfaringer Reimene var noe ujevne i dimensjon og tykkelse. Vi jobbet for at de reimene som skulle i samme reip var av samme dimensjon. Dimensjonene på reimene var ca 6mmx12 mm og 6mm x 7mm. Reimen skal ligge i vann fra i min. en halv time, og mykgjøres i hvalrosskjeve direkte fra vannet. (det var som om noen av reimene ikke trekker til seg vann og andre trekker meget hurtig vann til seg.) Jobbe med en og en reim av gangen og ikke legge alle reimene i vann samtidig for å ha kontroll med fuktighet. Dro reimene gjennom kjeve, med skarpere knekk/ mindre radie. Først gjennom ett hull, deretter to hull og til sist som en S. 4 kjever i gang samtidig i starten. Reimene ble flate av behandlingen. Vi erfarte og at noen reimer ikke ble tilstrekkelig myke, selv etter hele den- 3

4 ne prosessen. Virket til at være for tørre og dermed la vi de reimene i vann igjen, disse reimene trakk til seg vann veldig fort! De trengte strengt tatt ikke mer enn å dyppes i vann, så var de klare til å legges til kordel. En kordel ble mykgjort mindre enn de andre og holdt en mer rund form, og sin mørkere farve. Den var transperent da den ble lagt til kordel, men den kunne ikke tvinnes så mye og var hard å ligge. Denne reim er to av kordelene i det korteste reip til Skårungen. Elastisitet Vi gjennomførte et eksperiment: Vi tok en reim på 3m og snodde den hardt opp til kordel, den var veldig elastisk i våt tilstand. En enkelt reim i samme format, men som ikke var snoet til en kordel, var atskillig mindre elastisk. Vi la tauet fra Haugesund i vann i ca 1 time og strakk det for kjenne på elastisiteten, den var litt mer elastisk i våt tilstand enn i tørr, men ikke bekymringsfullt mye. Kordelprøven på 3m hang i skikkelig strekk over natten (romtemperatur), altså til den var temmelig tørr. Når vi tok kordelen ned var elastisiteten redusert betraktelig. Vi overførte denne erfaring til kordelene. Vi erfarte at kordelene fikk en transparent farge, som glassfiber, når de kom i strekk. Strekke til en ikke tørr mer og så litt til, få ut det meste av elastisiteten av kordelen.vi strakk kordelene i to omganger for at kordelen skulle få litt tid til å sette seg før en tar det aller siste. Når vi slapp strekket gikk kordelen bare litt tilbake ca 0,5 m(ca 2%) på 23 m lange kordeler med 2 reimer i hver kordel (18mm). Lengde på kordel ble i gjennomsnitt 2,5m (17,5%)lenger etter strekking og betraktelig mindre elastisk.noen kordeler knakk da de ble strukket. Har vi fuktet reimene for mye? Noen reimer ble helt gjennomtrukne og helt svampete. Må følge med når en legger en reim i vann, spesielt etter de har vært mykgjort! Vi prøvde oss med at skjøte en reim, men sammenføyningen gikk raskt under strekk. Vi broket hver kordel alene til 18mm reip, her var 2 reimer i en kordel. Steinen : viktigst med stor diameter (Minst 70 cm.) Fungerte veldig bra, 4 timer pr kordel en kordel av gangen. Det virket ikke som de ikke tok mer smøring til seg, men det ferdige reip tok mer til seg etter litt tid. Når reipene har ligget et par uker, kan de suge mer igjen... Selv de veldig hardt slåtte 14 mm reipene. Antatt lengde på vant til draken dobbel lengde 40m minus jomfru/vantnål, vant bendslet rundt masta. Avstand fra ripe til gods: Ca. 20m Til diskusjon: løsning på feste av vant og stag både i topp og bund. 4

5 Brokestationer Vi bygget en stasjon i kjelleren. Se bilder. Spesifikasjoner: 2x2,25m bred. 2,30m til og med overleggeren, det var litt høyt men kunne avhjelpes ved å stå på noe. 17cm over overleggeren til loft som gir plass til kordeler. Rammen var av 2 x 4. Overleggeren som brokingen henger på må gjerne være kraftigere. Dem vi broket med var 2,45m lange av 2 x 4. Den nederste var rundet til midt på og det var spikket håndtak. Vi satte to korte bredt på siden av stasjonen som vi brukte til og vinde kordelen eller det ferdige reip opp på, før det kom over på stenen, noe som gjorde opphengningen mye enklere. Der var 1,70m fra overkant til underkant. Det kunne godt have vært større mellomrom! For å overføre til steinen, løsnet vi overleggeren og tredde kordelene inn. Viktig at kordelene kan bevege seg både ved stenen og på overleggeren og at de vindes opp jevnt i samme lengde. Man behøver ikke å trekke helt ned til stenen så vi kan evt heve stasjonen for at få mer lengde og så stå på noe for at kunne nå til tops. Broking av enkel kordel bestående av en reim (14 mm), kordelen ca 7mm i diam. Tok tre kordeler a rundt 20-30m samtidig det var på grensen mye på den store steinen. Kordelene til reip nr 2-7 broket i ca 1,5 time. Smurt til det ikke tok mer. 5

6 Slå reip På gogn/beting/geskær 18mm ble litt løsere i starten, fast i slutten, kan det ha noe med at akterkroken var veldig stram i starten? Eller at det var mer spenn i kordelen mot slutten, altså gikk litt tidlig (holdt igjen). Ble også litt løsere etter broking. Kordelerne var heller ikke rundet på nær så hardt opp. Slår nr 1. 14mm på gogn, deretter tar resten av 14mm på geskjær og det fungerer veldig bra. Selv de kinkene som kom under brokingen lagde ikke problemer under slåingen. Dette var en svært god erfaring med tanke på større dimensjoner. Vi strebet etter å slå reipene hardt, og det klarte vi med hell. 14 mm.-reipene var veldig hardt slått, men har etter et par uker satt seg, så de er betydelig mere medgjørlige og har trukket all det overskytende fett inn... Broking av ferdige reip Hans sine steiner hadde for liten diameter. Stein kan godt være 70 80cm i diam. Alle ferdige reip broket i 45 min. Smurt hvis behov. Siste dagen satt vi flere av de små reipene sammen på en stein. Men slitne armer og mange broketimer bak oss, var det vanskelig å få opp temperaturen. Oppsummering etter repslagningen Etter at reipene har ligget en stund etter slagning, setter slagningen seg og løsner litt og trekker til seg den overflødige smøringen. På Sintef kjente vi at 18mm Fosen var altfor løst slått. Den var blitt løs og lang i slagningen. 14 mm var betraktelig fastere. Kan en enkel hvalrossreim f.eks. 40 x40 mm fungere som vant/stag/drag? Vi foreslår å teste en reim som er broket. Og undersøke styrke og elastisitet på en enkelt tykk reim. Kan man bruke en enkelt flat reim som drag? 4. Strekktester på Sintef Se egen rapport fra SINTEF. Vi er ikke helt tilfreds med SINTEFS håndtering. De var efter vår mening ikke så godt forberedt. De kunne f.eks. ikke lage elastisitetstestene som de hadde sagt og utstyret passede ikke til våre rep. Repene hadde vi sendt i forveien etter forespørsel fra Sintef, slik at de kunne forberede det hele. Dette resulteret i store forsinkelser og flere ødelagte testreip. Men vi har i det mindste lært en masse om hva vi skal være opmærksomme på neste gang vi skal teste. 6

7 De testene som ble testet våte, lå i vann i en natt, så reipene var svært våte. Dessverre ble 2 av 4 tester av 18mm ødelagt pga feil innfesting. Tilføyelser til SINTEF rapport: De testene som gikk i stykker: No 4 18mm Nedstrand Våt: reim røyk på 800 kg/n (for å gjøre det lettere å lese og sammenligne kan vi kanskje bruke N/mm2)og resten av kordelen røyk på litt over 1000 kg/n. Bruddet var midt på teststykket. No6: 18mm Fosen Våt: våt strekker seg mye, og sklir i innfestingen, vi må flytte på festet. Reipet sklir ned av rondellen og samtidig ryker en reim i en kordel. På 550 kg/n. Kasserer testen. Dette ville ha vært unngått med spleis i begge ender. Vi spleiser om resten av testene. Oppsumering Vår umiddelbare reaksjon etter testene var at dette var ikke sterkt og spesielt ikke i våt tilstand, Men iflg. SIN- TEFS testrapport ser det faktisk ut til at tørt skinnreip er sterkere enn hamp. Det er kjent blant tradisjonbrukere at huder ikke skal være gjennomvåte under bruk. De må smøres og brukes slik at de ikke blir gjennomvåte. Vi må få mer kunnskap om smøring og broking. Blir de svake av å være gjennomtrukket med lyse? Kanskje vi har hatt for store forhåpninger til dette materialet, vi har en tendens til å sammenlikne med hamp. Men tar vi utgangspunkt i materialene vi vet at de hadde tilgang til i vikingtiden, stiller det seg litt annerledes. Lindebast og hestehår er materialer vi kan sammenlikne med, og da viser huden seg som det definitivt sterkeste materialet, selv i våt tilstand. I tørr tilstand er reipene til å sammenlikne med hamp i styrke, faktisk litt sterkere. Vi må ta til etterretning av disse konklusjonene er tatt ut fra en marginal mengde med tester. Elastisiteten var ikke så lett å få et bilde av, pga at testene sklei i innfestingen og tekniske utfordringer. Vi fikk noen manuelle målinger til slutt. Det må tas i betraktning at dette er tau som ikke har vært strekt fra før og testene går fra 0 til full styrke. Testen viser at hud har en stor evne til å gå tilbake i opprinnelig tilstand etter strekk. Det er her snakk om kortvarige strekk. Vi vil få et bilde av elastisitet over tid ved å sammenlikne de tallene vi fikk nå, med tilsvarende test på reipene etter bruk. 7

8 5. Rossmålreip i Åfjord Vi fikk se på rossmålreip i Åfjorden hos Knut Lennart Meland, Åfjorden. Reipet ble kjøpt i Lofoten i Det ble sist brukt til å ta ut tømmer til bygging av fembøringen Ørn på 1970 tallet. Det bestod av flere reimer som var sydd sammen. Det kan tolkes som at reimene var skåret i lengderetning å på dyret. To reimer i forlengelse av hverandre. Det var svart og stift. I en enden var det festet en hegde. Den var festnet med en mindre reim som var lagt dobbelt og bundet med flagknop. I den motsatte enden var det rester av syning som viste tegn på at enda en reimvar skjøtt inn. Skjøten var 6cm lang og reimene var tynnet ut. De var sydd sammen med en tynn reim på 4mm. Lengde fra krok til ende: 5,10m. Lengde fra krok til syning: 3,10m. Bredde: 27-33mm. Tykkelse: ca 12mm. Lena Børjeson underviser i garving av skinn. 6. Garving Diskusjon med Lena Borjeson. Fettgarving Hud består av proteinfibre. Garving er en prosess som bytter ut vannet mellom proteinene i huden med for eksempel fett. Hvis huden får tørke vil alle proteinfibrene klistre seg sammen og huden blir hard. Vi ser det slik at ved varme og tilføring av fett under brokingen oppnår vi en fettgarving av reimene. Spørsmålet er hvor langt inn garvingen kommer og om det er et mål at garvingen kommer helt inn. Fettgarvet hud trekker som kjent vann, og det er ikke ønskelig i denne sammenheng. Huden inne i reipene vi har laget nå er tilsynelatende fremdeles rå. 7. Oppsummering så langt En vesentlig forskjel på dette og andre materialer, vi tidligere har brukt, er at disse reimene varierer forholdsvis mye i kvalitet, både når det gjelder de forskjellige reimernes hudstruktur og den ikke helt jevne utskjæring. Hudreipet fra Fregatten Jylland er slått med mange, små reimer, hvor vårt reip er slått med få og store reimer. Ved å ha mange små reimer utjevner man bedre de forskjeller, som måtte eksistere. Dette bør overveies nøye og vi bør prøve å finne ut av mer om hudreip i nyre tid ( tallet) Både når det gjelder produksjon og vedligehold. Hvordan kan vi unngå våte og svake reip? Legge reipene i tjære for å hindre vann i å trekke inn, kanskje lappsalve utenpå? Vi må huske at disse reipene 8

9 lå nedsunket i vann i et helt døgn. Sprøsmålet er om et reip i strekk i en rigg vil trekke til seg like mye vann. Det har vi liten tro på. Vi mener det må smøres med talg (skosmøring...) eller legges i lyse. Mere broking kan også være aktuellt. Vi mener det er en fordel at få så mye fett eller lyse inn i reipet som mulig for å hindre vann å komme inn. Eller svekker det også reipet, hvis det er gjennomtrukket av fett? Vi har laget tre prøver, som skal henge ute, eksponert for vind, vær og sol. Den ene skal ikke vedlikeholdes, den anden skal smøres jevnlig med lyse og den tredje skal smøres med skosmøring, som er en blanding av talg, bivoks og tjære. Målet med det reipet, vi har laget, var å lage en rigg, som kunne testes i praksis under seilas til Lofoten denne våren med Fosen Folkehøgskoles fembøring Skårungen. Pga av reimenes forholdsvis forskjellige kvaliteter, ble dimensjoner på de enkelte ferdige reip noe forskjellige fra det, vi arbeidet for. Et reip, som skulle brukes til et 16 mm. vant, ble dermed kun 10 mm. Hvis man til slutt vurderer, at det blir for risikabelt å seile med det på Skårungen til Lofoten, kan vi f.eks. bruke selhudsreipene på noen av de mindre båtene i Vikingeskibsmuseets seilastjeneste. Disse seiler ikke så hardt, men de seiler flere ganger hver eneste dag i fem måneder hele sommeren og vil være under daglig observasjon av Carsten Hvid, som selv seiler daglig og i tillegg har det daglige ansvaret for alle rigger i Vikingeskibsmuseets båtsamling. Ingunn Undrum kjenner på slagningen. Vi må her understreke, at Vikingeskibsmuseet, Hardanger Fartøyvernsenter og Hans Reidar Bjelke ikke kan holdes ansvarlig for seilas med disse reipene i riggen og at det derfor fullt og helt er opp til de institusjoner og høvedsmenn, som vil forsøke å seile med det, og å påta seg ansvar for dette. 8. Tanker om videre prosess Målet er at seilasen med Skårungen vil kunne gi oss en pekepinn på hva hudreip kan ha vært brukt til på fartøyene i vikingtid. Det er helt avgjørende, at vi får mer erfaring med hudreip generelt før vi produserer den endelige hvalrossriggen til Draken. Vi må ha flere tester på SINTEF eller lign. steder og flere praktiske forsøk med reip i bruk på div. båter. Dette innebærer produksjon av flere testreip og pga. av det store antal arbeidstimer, som går med til dette, må 9

10 vi nøye vurdere, hvor, når og hvordan dette evt. skal foregå. Erfaringen etter Fosen viste oss at det tok 150 arbeidstimer å lage 12m 18mm med to reimer pr kordel. Broking er en svært krevende prosess- med tanke på videre prosess har vi begynt ide myldre rundt brokemaskin for rasjonalisere brokingen. Erfaringen fra Fosen viser oss at det er brokingen som er flaskehalsen. For å kunne holde på å broke på den tradisjonelle måten over lenger tid vil vi trenge 16 mann/kvinner i 3timer x3 kordeler x 2 reimer pr kordel = 288 timer til sammen. Det rekker til broking av et ca ca m ca 40mm hvalrossreip. (raskt estimat) MAO. Trenger vi enten en maskin eller mange glade og sterke frivillige. En annen ting, som er ytterst viktig, er å sikre kvaliteten på utskjæringen av reimene og å eksperimentere med forskellige typer og dimensjoner på reimer. Ingunn Undrum, Hans Reidar Bjelke og Carsten Hvid har alle lagt arbeidsplaner for resten av året og hvis de skal endres, krever det faste avtaler i god tid før prosessen starter opp. Vi foreslår et riggmøte når denne rapporten er ferdig og lest av de relevante involverte. Vi foreslår, at vi tre repslagere møtes sammen med relevante båtbyggere og riggere, Jon Godal, Terje Andreassen, Marit Synøve Vea og Kjetil Sildnes som er høvedsmann på Skårungen. 9. Vedlegg Tidligere rapporter Erfaringstall fra produksjon av selhudreip, Fosen 2011 Oppsummering av relevant info om hud fra Norsk Etnologisk Granskning Rossmålreip artikkel Rapport fra Sintef 10