Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 13. mai 2009

Like dokumenter
Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 14. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 12. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 15. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 5. juni 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 19. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 29. mai 2009

Statusrapport om svineinfluensa 28. april 2009

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 8. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 20. juli 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009

Statusrapport om svineinfluensa 30. april 2009

Scenario for planlegging av håndtering av epidemien av influensa A(H1N1) i Norge, første revisjon, 3. september 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 8. oktober 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 10. september 2009

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 27. august 2009

Influensaovervåking , uke 7

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Influensaovervåking , uke 6

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Kan data fra NIR brukes til overvåking av intensivbehandlede influensapasienter?

Mer om scenario for planlegging av håndtering av epidemien av influensa A(H1N1) i Norge, 14. august 2009

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Statusrapport om ny influensa A(H1N1), 7. januar 2010

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Internasjonale FoU-trender

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Overvåking av influensa i sykehus

Rapport om håndtering av lagre av Pandemrix-vaksine, 27. juni 2011

Erfaringer fra influensapandemien

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 20. august 2009

Pandemiplanen revisjon 2006

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 3. september 2009

Rapport om vedvarende bruk av profylakse mot influensa A(H1N1) til helsepersonell, 14. august 2009

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Internasjonale trender

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.

Influensasesongen nærmer seg slutten

Rapport nummer 2 om vaksinasjonsrekkefølge, versjon

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Til ansatte i Overhalla kommune

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men økende andel influensa B. Om rapporten

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Oppfølging av meslingetilfeller

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning

Influensa hos ung og gammel - er det så farlig?

Gravide og influensavaksinasjon

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Deltakelse i PISA 2003

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa B- positive.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet på landsbasis. Om rapporten

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Sesonginfluensavaksine: Dekningsgrad, kunnskap og holdninger blant helsepersonell i intensivseksjonene ved et universitetssykehus i Norge

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller.

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Transkript:

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 13. mai 2009 Rapport Tid Onsdag 13.5.2009 kl. 07.30 Innhold Attende statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet og Helsetilsynet Forfatter Preben Aavitsland Offentlighet Rapport Innhold Situasjonsbilde internasjonalt Bekreftede tilfeller ifølge WHO klokka 06.00 i går er 5251, fordelt på 30 land slik: Mexico (2059 inkl 56 døde), USA (2600, inkl 3 døde i 44 stater), Canada (330, inkl 1 død), Costa Rica (8, inkl 1 død), Argentina (1), Australia (1), Brasil (8), Colombia (3), Kina (2), Danmark (1), El Salvador (4), Frankrike (13), Guatemala (1), Tyskland (12), Irland (1), Israel (7), Italia (9), Japan (4), Nederland (3), New Zealand (7), Norge (2), Korea (3), Panama (16), Polen (1), Portugal (1), Spania (95), Sveits (2), Sverige (1), United Kingdom (55), Østerrike (1). Dokumenter * Senere oppdatert til 3009 (inkl 3 døde) av CDC, USA. I USA anbefales nå testing bare av dem med alvorlig sykdom eller risikofaktorer for komplikasjoner. Per 12.5.2009 klokken 20.30 regner Folkehelseinstituttet med at det foregår vedvarende lokal smitte av influensa A(H1N1) i: - Mexico - USA: Alle stater unntatt Alaska - Canada: Provinsene British Columbia, Alberta, Ontario, Quebec, Saskatchewan og Nova Scotia Så langt tror vi ikke det foregår vedvarende lokal smitte sør for Mexico, men dette følger vi nøye nå. I Spania og UK er det mange tilfeller, men få som skyldes lokal smitte og enda ikke tegn på at det foregår vedvarende lokal smitte. Situasjonsbilde nasjonalt Prøver fra flere titalls personer er blitt undersøkt og blir undersøkt ved Folkehelseinstituttet. Mange av disse oppfyller kriteriene for et mulig tilfelle, men det foregår også en del villtesting. Det er færre spørsmål fra leger til Smittevernvakta. Varslinger Ingen. Kommunikasjon 1

Massemediene Folkehelseinstituttet har hatt én mediehenvendelse om influensa A (H1N1) i dag. Journalisten ønsket kommentar til en forskningsrapport fra Science om influensaens dødelighet. Bjørn Iversen er fortsatt FHIs talsperson. Budskap Vårt generelle budskap er at vi regner med en utbredt epidemi i Norge etter hvert. Vi har en politikk for å begrense spredningen, men ikke for enhver pris. Sykdommen ser ut til å være mild, men enkelte får komplikasjoner, særlig blant dem som har underliggende sykdom. Siden så mange kan ventes å bli smittet, vil det samlet bli mange som får komplikasjoner og dør selv om risikoen for den enkelte syke er veldig lav. Internett Vi har møter med Hdir info mandag og onsdag om www.pandemi.no. I tillegg oppdateres www.fhi.no. Vår risikovurdering på www.fhi.no og www.epinorth.no blir oppdatert seinest klokka 13 på hverdager. Rapport på oppdrag fra i går eller tidligere Scenariebeskrivelser Et utkast oversendes nå. Oppsummering En oppsummering av nylig publiserte artikler, med vekt på det kliniske bildet, ventes ferdig i dag. Henvendelse til Hdir om PCR-diagnostikk Vi regner med å oversende våre kommentarer i dag. Det er to problemstillinger: A) Utrulling av PCR for nytt influensavirus A(H1N1). Dette er under forberedelse og vil skje så snart kvalitetssikringen er klar, i henhold til pandemiplanen. B) Tilgjengelighet og kapasitet på andre laboratorier. Reiseråd Vi lager nå et forslag til tekst for nye reiseråd og kommer tilbake med dette senere i dag. WHO, IHR og reiseråd Vi kommer også med et notat om dette, som forberedelse til styremøte og WHA. Andre tiltak Folkehelseinstituttet fortsetter dialogen med departementet om vurderinger knyttet til vaksineavtalen og andre tilbud om vaksiner. Samhandling og rutiner Innhold Samhandling Folkehelseinstituttet deltar i Helsedirektoratets morgenmøte og støtter Dokumenter 2

Helsedirektoratet i dets koordinering av helseberedskapen. Instituttet fortsetter sine oppgaver knyttet til overvåking, laboratorieberedskap og rådgivning og andre oppgaver angitt i pandemiplanen. Oppdrag til instituttet samt kopier av Helsedirektoratets rapporter og utsendinger til helsetjenesten sendes utbrudd@fhi.no, telefon i arbeidstida 21 07 66 43. Internasjonalt samarbeid EØS: Det var møte i EWRS/HSC-nettverket i går med diskusjon om vaksiner med hovedvekt på informasjon fra Kommisjonen og EMEA og interaksjon med WHO. Seed strains for vaksineproduksjon sendes ut neste uke. Man forventer at WHO tar avgjørelsen om evt anbefaling om å skifte fra sesongvaksineproduksjon til pandemivaksineproduksjon. Pandemivaksinen vil være monovalent, og det nye viruset kan ikke tilsettes den vanlige sesonginfluensavaksinen. Det var også møte i fagrådet til ECDC. I hovedsak presenterte ECDC hva man har gjort. ECDC vil oppheve reiseadvarselen til Mexico denne uka. Det var ønske om regelmessige telefonkonferanser i fagrådet, uavhengig av EWRS-telefonmøtene. Bare én av pasientene så langt i UK har hatt behov for sykehusinnlegging pga sykdommen. De har en begrensningsstrategi for kanskje å utsette hovedspredningen til høsten, men diskuterer allerede nå om det er verdt innsatsen. Økningstakten av antallet bekreftede tilfeller er den samme i EU som i Mexico og USA. Muligens mister vi vedvarende lokal spredning fordi kriteriene for testing har en importkomponent. Kanskje er det tusener av pasienter på gatene i EU. Det var ingen stemning for å fremme spredning nå mens viruset er enda mildt for å få til immunisering av befolkningen. Det viktigste forskningsteamet er risikofaktorer for alvorlig sykdom. Alle er enig om at begrensningsstrtegien er vanskelig og at det blir vanskelig å stoppe tiltakene. Enighet om å prioritere beahndling av dem med alvorlig sykdom, helsepersonell og dem som har økt risiko for komplikasjoner. WHO: I pressekonferansen i går dreide det seg om kliniske forhold hos pasientene i Mexico og USA. De har sett et spektrum av klinisk sykdom fra mild influensaliknende sykdom til pneumoni som noen gang krever respiratorbehandling. Pneumoniene er forårsaket av influensavirus, ikke bakterielle. Andelen pasienter som er blitt innlagt i Mexico og USA blant de bekreftede, har vært rundt 10%. (Dette er selvfølgelig et overestimat fordi de innlagte har større sjanse for å bli testet.) Det er to grupper som får alvorlig sykdom: 1) Personer med underliggende kronisk sykdom som svakt immunsystem, diabetes, hjertekarsykdom, astma og gravide kvinner. 2) Tidligere friske barn og ungdommer. Det er ukjent hvorfor noen av disse rammes spesielt hardt. WHO vil snart gi retningslinjer om klinisk håndtering av denne sykdommen. De fleste pasienter trenger ikke innleggelse eller antivirale legemilder. Støtteterapi er viktig: febernedsettende, hydrering, oksygen og antibiotika. Det finnes ifølge opplysninger fra Canada pasienter med få eller ingen symptomer. WHO er bekymret for utviklingen av resistens ved dette viruset, slik man så med sesongviruset (også en A(H1N1) i 2007-8). Norge ble nevnt som eksempel på at resistensutviklingen var uavhengig av omfanget av oseltamivirbruk. Letaliteten er ukjent. Antiviral behandling anbefales egentlig bare for dem som har risiko for komplikasjoner samt for behandling av alvorlige tilfeller selv om det skjer seinere enn 48 timer etter sykdomsstart. 3

USA: På CDCs pressekonferanse i går kom det fram at to tredeler av pasientene i USA er under 18 år. CDC promoterer sterkt tidlig antiviral behandling av gravide. CDC vet ikke om viruset kommer til å komme sterkere tilbake til høsten. De anser de bekreftede tilfellene som toppen av isfjellet. Vurderinger og råd Innhold Risikovurdering Konklusjon Det mest sannsynlige scenariet er en introduksjon av viruset til de fleste land i de nærmeste ukene med en større epidemi på den sørlige halvkule de neste månedene mens vi på den nordlige halvkule vil få en forbigående noe roligere periode i sommer etterfulgt av et større utbrudd til høsten eller vinteren. Det er imidlertid ikke mye mindre sannsynlig at det blir en første bølge hos oss allerede denne sommeren, slik som i USA nå. Vi vet ikke hvor stor andel av befolkningen som vil bli smittet og hvor stor andel av de smittede som blir syke. Dokumenter Premisser Det har akkurat begynt å komme noen foreløpige rapporter og vitenskapelige artikler om de karakteristika som vil avgjøre den eventuelle pandemiens størrelse, hastighet og alvorlighet. - Smittsomhet: WHO anser at viruset er mer smittsomt, med en sekundær angrepsrate på 22-33% (mot 5-15 % for sesonginfluensa). Det er så langt få tilfeller av smitte til helsepersonell i jobb. - Reproduksjonstallet R 0 : Det anslås at en gjennomsnittspasient i Mexico ga opphav 1,4-1,6 nye pasienter, altså noe høyere enn sesonginfluensa som vanligvis er 1,1-1,2. Tiden det tar å fordoble antall tilfeller er fra Mexico beregnet til 10 dager. - Inkubasjonstid: Median 2, variasjon fra 1 til 5, muligens opp til 7. Generasjonstiden (tiden fra ett tilfelle til neste som denne smitter er blitt syk) er beregnet til 1,9 dager, noe som tyder på kort inkubasjonstid. - Smittsom periode: Ukjent. Vi har som utgangspunkt samme som sesonginfluensa, altså en uke fra symptomstart, men vi kan ikke utelukke at det er noe smittsomhet like før symptomdebut. - Immunitet: Det er antakelig lite immunitet i befolkningen etter tidligere gjennomgåtte influensaer. Virus av samme subtype, A(H1N1), har gitt sesonginfluensa flere år, men dette nye viruset er helt annerledes. De fleste virusgenene er i nær slekt med virus som har utviklet seg hos svin, uavhengig av de humane A(H1N1)-virus. Det er antydet at enkelte eldre personer kan ha noe restimmunitet fra infeksjon med influensa A(H1N1)-virus i perioden mellom 1918 og 1957, men dette er ikke bekreftet ennå. - Sykdomsfremkallende evne: Vi vet ikke hvor stor andel av dem som smittes, som blir syke. - Sykdomsspekteret: De fleste tilfeller så langt er milde, som ved vanlig sesonginfluensa, men det er tilfeller av lungebetennelse og alvorlig sykdom hos noen, også unge. Lungebetennelsene ser ut til å skyldes influensavirus og ikke bakterier. I USA har 3,5 % av tilfellene blitt innlagt i sykehus og mange av dem som er innlagt på sykehus, har hatt underliggende sykdommer. I UK 4

har bare en av rundt 50 pasienter hatt behov for sykehusinnleggelse. Når sykdommen etter hvert rammer større grupper i samfunnet, vil vi få et bedre overblikk over hele sykdomsspekteret. Vi må forvente flere tilfeller av alvorlig sykdom og død, særlig hos eldre og andre med risikofaktorer. - Virulensgener: Det er foreløpig ikke funnet spesielt alvorlige virulensgener ved undersøkelser i laboratoriet, men viruset er ustabilt og kan kvitte seg med eller ta opp nye gener fra andre virus og dermed endre karakter. En eventuell veksling mellom ulike verter (menneske og svin) kan også bidra til endring av viruset. - Letalitet: Under 0,1 %, gitt tilnærmet fravær av dødsfall utenfor Mexico (tre i USA, ett i Canada og ett i Costa Rica; minst tre av dem hadde underliggende sykdom). Det er dødsfall også blant unge voksne i Mexico. Foreløpige beregninger fra Mexico angir en dødelighet på 0,4 % som er sammenliknbart med asiasyken i 1957, men lavere enn spanskesyken. Man antar at mange dødsfall i starten i Mexico kan tilskrives sent igangsatt intensivbehandling. - Aldersforskjeller: Foreløpig er de fleste pasientene unge voksne (mange i 20- årene), og få er over 60 år. I Mexico har det vært dobbelt så høy angrepsrate hos personer under 15 år sammenliknet med dem over. I USA er to tredeler av pasientene under 18 år. Det kan skyldes a) at det er de unge som er eksponert, for eksempel ved reiser, b) at eldre har noe restimmunitet fra tidligere sesonger, kanskje fra før 1957, c) at det er noe med dette viruset som gjør det mer sykdomsfremkallende for unge eller d) at unge oftere får tatt prøve og dermed blir bekreftede tilfeller som registreres. Vi vet ikke om noen aldersgrupper er mer utsatt for alvorlig sykdom eller for dødelig utgang. - Kjønnsforskjeller: Det er omtrent like mange kvinner som menn blant pasientene. - Sensitivitet for antivirale midler: Viruset er i dag sensitivt for oseltamivir og zanamivir. Vi regner med basert på laboratorietester at oseltamivir og zanamivir vil være like god behandling av denne sykdommen som av annen influensa. Foreløpig er det lite informasjon tilgjengelig om klinisk effekt av behandling med antiviralia. Internasjonale forhold Internasjonal spredning Det kommer etterhvert viktige data fra USA om spredningen av sykdommen. Man legger nå mindre vekt på telling ev enkelttilfeller og mer vekt på resultater fra den vanlige influensaovervåkingen (som viser andel av legekonsultasjoner som er for influensa) pluss at man følger dødeligheten av pneumoni/influensaliknende sykdom. Russland innfører temperaturmåling på grensa til Kina. Man advarer mot reiser til Kina, basert på det ene tilfellet. Vi kan trolig regne med noe av det samme mot Norge. Vi tror det er like før man kan si det foregår vedvarende lokal smitte i United Kingdom eller Spania. Da vil WHO erklære fase 6, men trolig ikke før Verdenshelseforsamlingen er over. I USA tok det et par uker fra enkelttilfeller til utstrakt vedvarende smitte. Det samme kan skje i Europa. Situasjonen og tiltak i Norge Situasjonen er rolig. Norge er fortsatt i begrensningsmodus der formålet er å forsinke introduksjon og spredning av det nye viruset. Det er ikke noe håp om å 5

holde viruset permanent ute fra Norge. Det kan nå være aktuelt med enkelte tiltak som seinere når pandemien er her for fullt, blir mindre relevante. Men tiltakene må ikke gå urimelig ut over enkeltpersoner og samfunnslivet. Neste rapport Ny rapport kommer torsdag 14.5.2009 klokka 08.00. 6