11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

Like dokumenter
Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten

DN s arbeid med kulturlandskap. Lise Hatten, NLR samling 15/11-12

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Regler for tilskudd til tiltak for prioriterte arter. (kap post 82, underpost 1)

Erfaringer fra registreringsarbeid

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes

Kompetansesamling Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark ansvar og forvaltningsutfordringar. Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Kulturmarksforvaltning og skjøtselsplanlegging i Norge i et nordisk perspektiv

Faglig grunnlag for handlingsplan for trua naturtype: Slåttemark i Norge

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Nordland: Nødvendige tilpasninger til den nye forskriften for UKL og verdensarv. v/ Arne Farup landbruks- og reindriftsavdelinga

Gode mål for områdene

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

Samfinansiering og spleiselag

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark Torleif Terum

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk


Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Naturverdier i den kompakte byen

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

'&C):;;42'()#V41&I)

Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Storsalamander og virkemidler

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Naturmangfoldloven i plansaker (Oslo kommune) Hilde Olea Simonsen Tore Mauseth (Ressurssenteret)

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Brukermedvirkning ved utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Biomangfoldet i kulturlandskapet Arvesølvet på Agder

Utvalgte kulturlandskap Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016

Transkript:

Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan få, beholde eller miste statusen som verdifullt og støtteberettiget areal. Ellen Svalheim, Bioforsk 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Lokalitet registrert og avgrenset som: A- svært viktig B- viktig C- lokalt viktig jf DN-håndbok 13. Kriterier for verdisetting av lokalitet: Størrelse Grad av tekniske inngrep Kontinuitetspreg Forekomst av rødlistearter og truete vegetasjonstyper Truete vegetasjonstyper i kulturlandskapet jf: Fremstad og Moen 2001. Tabell hentet frå DNhåndbok 13 (2007) 2. Eks.:verdifulle kulturmarker på Agder Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tradisjonelle slåttemarker Naturbeiter Hagemarker Lauvingslier Strandenger 1

Naturbeite: Hauane og Lille skoenga på Eidså i Songdalen kommune, Vest-Agder. Strandeng: Ruakerkilen,Grimstad komm. Den største registrerte lokaliteten med solblom i kyststrøkene på Agder. Hot-spots Lauvingli: Øvre Ramse, Åmli kommune Fig. Hotspot regioner av rødlistearter for ulike organisme grupper. Kilde NINA Historien er avgjørende for dagens bm Spesialiserte arter krever lang kontinuitet i skjøtsel Variasjon i landskap gir lokale utforminger Ulik skjøtsel gir variasjon i utformingene. 2

Kristiansand lufthavn, Kjevik, Vest- Agder 3a. Støtteordninger fra miljø Det følger midler til skjøtsel med oppfølging av handlingsplaner Naturmangfoldloven 2009: Ny naturmangfoldlov En del av handlingsplanene får en juridisk ramme ved at arter og naturtyper får en egen juridisk status som Prioritert art (PA) og Utvalgt naturtype (UN) UN pr i dag Slåttemark (inkl lauveng) ble Utvalgt naturtype i mai 2011, sammen m slåttemyr, kalklindeskog, kalksjøer og hule eiker utenfor produktiv skogsmark Forskriften for UN: Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 52 er forekomster av 1) slåttemark inkludert lauveng klassifisert som svært viktig (Alokalitet) og viktig (B-lokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning og for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som lokalt viktig (Clokalitet). Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet. Målsettinger i handlingsplanarbeidet Slåttemark: Mål i HP: ca 1300 A- og B- områder og ca 10-12 000 dekar Til nå ca 250 Slåttemyr HP: representative referanseområder (inkl. også vern) Kystlynghei: Ca 200 A-områder og 420.000 dekar Mål i HP: 2-3 i hvert fylke + 23 representative referanseområder (inkl. også vern) 2) slåttemyr klassifisert som svært viktig (A-lokalitet) og viktig (Blokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning. Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. 3

Tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper (1427.82) Hvem kan søke? 2011: ca 10 mill. til slåttemark Søknadsfrist 15/1, elektronisk søkesenter på www.dirnat.no 1 Formål for ordningen 1.1 Målet med tilskuddsordningen er å bidra til gjennomføring av tiltak og aktiv skjøtsel for å ta vare på utvalgte naturtyper og artsmangfoldet som kjennetegner den enkelte naturtype. 1.2 Reglene skal bidra til å ivareta naturmangfoldet og er utformet i tråd med naturmangfoldloven 7-12. Den nærmere vurderingen av prinsippene i 8-12 vil måtte foretas i den konkrete saken. Til dette formålet er det tatt inn en omtale av naturmangfoldloven Kap II i Regler for tilskudd til tiltak for å ta vare på utvalgte naturtyper 2 Målgruppe for ordningen 2.1 Målgruppen er grunneiere, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå. I tillegg kan privatpersoner, landsdekkende organisasjoner, kommuner og institusjoner (f. eks. museer, universiteter, landbruksforetak, institusjoner innen forskning) søke om tilskudd. Hvilke tiltak? 3 Tiltak som kan gis tilskudd 3.1 Det kan bl.a. gis tilskudd til: Skjøtsel og vedlikehold, som f. eks. rydding, hogst, slått, brenning, trepleie, ringbarking, lauving, inkludert plan for dette Tilpasset driftsform i jord- og skogbruk, tilpasset beiting Restaurering, som for eksempel rydding av buskoppslag og trær Gjerding Informasjon Kartlegging i forbindelse med tiltak Fylkesmannen kan kreve at søknaden er basert på en godkjent skjøtselsplan, eller kan stille som vilkår at plan blir utarbeidet. Søknader om tilskudd til skjøtselstiltak som er forankret i en skjøtsels- eller tiltaksplan vil bli prioritert. Tilskuddsmidlene skal ses i sammenheng med blant annet landbrukssektorens egne virkemidler og støtteordninger. Det oppfordres til samfinansiering, f. eks. med miljøtiltak i landbruket, der dette er mulig. 3b.Støtteordninger fra landbruket RMP gir i de fleste fylker til skjøtsel i biologisk verdifulle områder begrenset til gårdbrukere med prod. tilsk. SMIL engangstilskudd. Ryddetiltak Utvalgte kulturlandskap- 22 omr. NB: Miljøforvaltningens midler kan komme inn der landbrukets ikke virker: Bønder uten produksjonstilskudd, topping av tilskudd fra landbruket ++ 4. Når mister en statusen? Når avgrenset lokalitet ikke lenger innfrir kriteriene mht: Verdisetting, A-B og C- lokalitet, eks Større tekniske inngrep, forfall med tap av artsmangfold/rødlistede arter Brudd i kontinuitet/skjøtselsregime Ikke lenger oppfyller kravene i de ulike tilskuddsordningene. 4

Oddvar Pedersen 2004 Ellen Svalheim 2008 Endringer medfører oppdateringer i Naturbase http://www.bioforsk.no/arvesolv http://www.dirnat.no/ 5

Hva med de kartlagte verdifulle lokalitetene i kulturlandskapet og oppfølgingen av dem? Arvesølvprosjektets intensjon Arvesølvprosjektet å være et katalysator -prosjekt Dvs: Å fungere som en aktiv pådriver for å få i gang konkret og målbevisst skjøtsel i verdifulle kulturlandskap (A-svært viktige og B-viktige områder), slik at biologiske- og genetiske verdier blir bevart. Prosess i hp-oppfølgingsarbeidet og rapportering Hjul Registrering prioritering - skjøtselsplan - tiltak Feltkontroll av tiltak, årlig ved nye tiltak, bruk av indikatorer Rapportering Sertifiseringsordning Overvåking tilstand, over tid (naturindeks) Rapportering (bl a) Antall lokaliteter m/skjøtselsplan, tiltak igangsatt/utført Areal skjøttet, dvs får areal (og antall lok) skjøttet i forhold til mål Tilskudd Fordelt på miljø, RMP, Smil, Utvalgte kulturlandskap, evt. Nasj.reg.kl. Feltkontrollert, tilstand/hevd 6