Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Like dokumenter
Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010

Tynningsfiske i Fyresdal Rapport 2005

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Resultat frå prøvefiske mellom Hogga og Kjeldal sluse i Nome kommune. Helge Kiland, Anne Nylend og Lars Egil Libjå. -me arbeider med natur

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg?

Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 1998

Faun rapport

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

Årgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

4.3.2 Veitastrondvatnet

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås

GARNFISKERAPPORT 1999

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Rådgivende Biologer AS

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar

Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999

Faun notat Hareima kraftverk i Sunndal kommune undersøking av anadrom strekning

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fiskeundersøkingar i Sandsavatnet i Ryfylke etter sterk nedtapping og blakking i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1440

MILJØNOTAT NR

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

2P eksamen våren 2016

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

Vassføring i Suldalslågen vegen mot nytt

Rådgivende Biologer AS

kommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur

2014/

2P-Y eksamen våren 2016

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Rådgivende Biologer AS

KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ÅRSMELDING FOR EIDFJORD FJELLSTYRE 2007

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur

Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning

HORDALANDD. Utarbeidd av

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins

kan ein oppnå begge. til gjenutsett fisk aukast, og den gjenutsette ( ) er gjennomført innanfor tidsramma for friskmeldingsprogrammet.

Rådgivende Biologer AS

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

Årdalselva, Hjelmeland kommune

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i A P O R T. Rådgivende Biologer AS 448

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Prøvetaking av sild og kolmule frå kommersielle fangstar til Havforskingsinstituttet

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

Fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 2007 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1037

Faun rapport Vurdering av ringverknader ved etablering av laksetropp i Rafossen i Kvina

Rapport. -Forprosjekt: Heim til Fyresdal. Monica Sølyst og Marcos Porcires. -vi jobber med natur

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

Innkomne uttalar, innspel og merknader i samband med krav om opning av revisjonssak for Sundsbarmreguleringa.

INNLANDSFISKE I RANDSFJORDEN. Oppsummering av tynningsfiskeprosjekt gjennomført fra januar til 1. desember 2012.

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune

Tonsåsen og Ølslykkja fiskelag -oppdatering av driftsplan

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Ferskvassbiologiske undersøkingar av kalka fiskevatn i Telemark Helge Kiland og Lars Egil Libjå. -me arbeider med natur

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN

Godkjenning av tre prosjektrekneskap

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Høyring - endringar i forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn som følgje av pensjonsreforma

Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Eksamen S1 hausten 2014

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Transkript:

Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland

Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011 Forfattar: Helge Kiland Tilgang: Fri Oppdragsgjevar: Fyresdal fiskefond og Skrevatn grunneigarlag Prosjektleiar: Helge Kiland Prosjektstart: 01.05.11 Prosjektslutt: 01.05.12 Emne: Tynningsfiske med storruse etter sik i Skrevatn Vurdering etter fleire års fiske Samandrag: Norsk Dato: 19.4.2012 Tal sider: 8 Kontaktopplysningar Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internett: www.fnat.no E-post: post@fnat.no Telefon: 35 06 77 00 Telefaks: 35 06 77 09 Kontaktopplysningar forfattar: Namn: Helge Kiland Helge Kiland E-post: hk@fnat.no hk@fnat.no Telefon: 35 06 77 03 35 06 77 03 Telefaks: 35 06 77 09 35 06 77 09 2

Tynningsfiske i Skrevatn 2011 Kjell Rune Bergli har også i 2011 stått for for kontroll og tøming av rusa, på oppdrag frå Skrevatn grunneigarlag. Oppdraget er finansiert av Fyresdal fiskefond, Skrevatn grunneigarlag og Skafså kraftverk. Det har vore fiska med to storruser i området Grunnane Jønnesodden, som ligg i nordenden av vatnet. Storrusene har vore tømt i alt 60 gonger, fyrste gong 19.5. og siste gong 26.10. Det er teke opp 3729 kg sik og 55,8 kg aure. Fangsten har variert frå 4 til 135 kg pr tøming. Det blei fanga mest på forsommaren. Uregelmessig vasstand i samband med regulering og vedlikehaldsarbeid på anlegget har ført til at rusene ikkje alltid har fanga like effektivt. Det er teke ut eit vilkårleg tal fisk ein gong i månaden for prøvetaking. Det er registrert lengde og vekt og teke otolittar og skjell for aldersanalyse. Gjennomsnittsvekta på siken var i 2011 70 gram og for aure 280 gram. Tabell 1 Fiske i Skrevatn 1993 2011 Undersøking Metode Fangst Snittvekt sik Snittvekt aure Borger og Prøvefiske, 1164 sik (111,1 94 gram 87 gram Haugen, NLH flytegarn og kg), 507 aurar 1993 botngarn (44,3 kg) Skrevatn Flytegarn 2920 fisk 121 gram grunneigarlag, 1995 Skrevatn grunneigarlag 1996 Flytegarn, 22,5 og 31 med meir 8687 fiskar 79 gram Wraa, HiG 1998 Prøvefiske med same type garn som i 1993 349 sik, 62 aurar 79 gram 131 gram Tynningsfiske, Storruse, 3 m 69594 sik, 64,3 gram 218 gram Bergli 2004 høg, 1 ruse 209 aurar Tynningsfiske, Storruse, 3 m 61675 sik, 64,2 gram 224 gram Bergli 2005 høg, 1 ruse 344 aurar Tynningsfiske, Storruse, 3 m 21467 sik 65,2 gram 284,2 gram Bergli 2006 høg, 1 ruse 106 aurar Tynningsfiske, Storruse, 3 m 14140 sik 71,4 gram 266,7 gram Crum 2008 høg, 1 ruse 9 aurar Tynningsfiske, Storruse, 3 m 2798,1 kg sik 84,5 gram 121,3 gram Bergli 2009 høg, 1 ruse 214 aurar Tynningsfiske, Storruse, 3 m 3275,5 kg sik 60 gram 276,9 gram Bergli 2010 Tynningsfiske Bergli 2011 høg, 2 ruser Storruse, 3 m høg, 2 ruser 291 aurar 3729 kg sik 199 aurar 70 gram 280 gram 3

Figur 1. Sikfangst i kg i Skrevatn 2004-2011 Figur 2. Aldersfordeling sik frå Skrevatn 2009, 2010 og 2011 Den største siken i 2011 vog 615 gram. Aldersfordelinga i fangsten er normal, og utan nærare analyse (statistisk) er det vanskeleg å trekke nokon klar konklusjon. Hypotesen vår har vore at hardare fiske vil senke gjennomsnittsalderen, og at det vil vera det fyrste resultatet av tynningsfisket. Aldersavlesing på otolittar er utført ved at otlittane er brent, knekte på midten og studert under lysbrytande væske i stereolupe. Etter 5 års alder er det ikkje mogleg å påvise nokon vidare vekst hos siken i Skrevatn. 4

Figur 3. Alder (i vintrar) i høve til lengde. Figur 4. Frekvens fordelt på lengde i prøvematerialet. Kondisjonsfaktoren hos sik er normalt noko lågare enn hos aure. Det synes å vera ein tendens til at kondisjonen dei 3 siste åra har vore noko høgare enn tidlegare. Tabell 2 Gjennomsnittleg K-faktor i høve til alder Alder 3 4 5 6 1993 0,73 0,72 0,72 0,71 2004 0,79 0,72 0,79 0,67 2005 0,64 0,67 0,62 0,68 2006 0,70 0,73 0,74 0,70 2009 0,79 0,82 0,89 0,85 2010 0,79 0,84 0,81 0,86 2011 0,82 0,79 0,88 0,81 5

Figur 5. Kondisjonsfaktor i høve til lengde I 2010 var det eit tydeleg større innslag av fisk i den yngste aldersklassa. Det var det som fyrst og fremst førte til at gjennomsnittsvekta var redusert til 60 gram. I 2011 var gjennomsnittvekta noko høgare, men ein skal vera varsam med å trekke nokon klar konklusjon sidan uttaket for fisk til analyse bare utgjorde 0,1 % av den samla fangsten. Fangsten av aure i storrusa var beskjeden. Det blei fanga 199 aurar. Fire av dei vog over 1 kg. Gjennomsnittsvekta var 280 gram. Utfiskingsprosjektet i Skrevatn har så langt kanskje gitt ein framgang i fiskens kvalitet. Nokon tilsvarande framgang i storleik er vanskeleg å påvise. Eit uttak på 3,8 tonn svarar til 6,8 kg/ha når vatnet er fullt. Normalt er vasstanden noko lågare, også i produksjonssesongen. Uttaket er derfor i realiteten høgare, og skal normalt gje utslag i form av betre vekst og kondisjon. Lågare gjennomsnittsalder kan trekke noko i motsett lei. Fyresdal, 19.4.2012 Helge Kiland Vedlegg: Fangstskjema for Skrevatn 2011 Dato Sik, kg Sik, tal Aure, kg Aure, tal Gj.sn. Sik Gj.sn. Aure Merknad 19.5. 110,9 21.5. 61,5 875 3,1 11 0,07 0,28 23.5. 105,5 0,8 9 0,09 25.5. 128,9 1,6 9 0,18 27.5. 108,3 0,8 2 0,40 29.5. 110,9 0,6 4 0,15 31.5. 74,8 0,5 2 0,25 2.6. 83,8 0,25 2 0,13 6

4.6. 94,5 1 sik 615 g 6.6. 90,9 8.6. 88,1 0,8 2 0,40 10.6. 133,3 0,6 2 0,30 12.6. 159 0,1 1 0,10 15.6. 134,5 1,4 7 0,20 17.6. 126,1 0,2 1 0,20 19.6. 124 0,1 1 0,10 20.6. 55,7 929 0,06 22.6. 65,6 1,7 4 0,43 25.6. 44,6 28.6. 91,8 0,9 3 0,30 30.6. 46,1 0,8 3 0,27 2.7. 13,6 0,8 1 0,80 5.7. 10,6 0,3 2 0,15 8.7. 56,8 0,5 3 0,17 10.7. 55,2 1,7 6 0,28 13.7. 123,3 0,3 2 0,15 15.7. 72,7 0,5 3 0,17 18.7. 82,7 0,2 2 0,10 19.7. 60,7 1009 1,4 5 0,06 0,28 22.7. 107,9 24.7. 45,5 27.7. 13,2 0,5 2 0,25 30.7. 14,4 0,3 1 0,30 3.8. 56,2 6.8. 28 9.8. 63,3 1,3 5 0,26 12.8. 83,4 1,8 7 0,26 15.8. 96,9 1,3 4 0,33 17.8. 77 0,8 4 0,20 19.8. 23,8 305 0,6 3 0,08 0,20 21.8. 28 1,6 6 0,27 24.8. 68,1 0,6 2 0,30 27.8. 43,8 0,3 2 0,15 30.8. 26,7 0,9 4 0,23 2.9. 14,6 1 3 0,33 8.9. 66,5 0,8 3 0,27 10.9. 29,3 1,4 2 0,70 1 aure 1,2 kg 13.9. 29,8 17.9. 39,5 0,5 1 0,50 20.9. 36,4 387 0,8 2 0,09 0,40 23.9. 43,8 26.9. 11 0,3 1 0,30 3.10. 11,6 1,2 6 0,20 6.10. 19,4 7,2 15 0,48 2,1 og 1,3 kg 9.10. 6,2 2 5 0,40 1 aure 1,1 kg 12.10. 4,1 1 4 0,25 15.10. 7,7 0,9 5 0,18 18.10. 7 1 3 0,33 7

21.10. 21,6 202 4,1 11 0,11 0,37 24.10. 43,1 3,1 7 0,44 26.10. 47,7 0,6 4 0,15 Sum/gjennomsnitt 3729,9 0,07 55,85 199 0,28 8