Handlingsplan mot mobbing

Like dokumenter
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Ogna skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

Ordensreglement for Nærbø ungdomsskule. Hå kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

1. AVDEKKING AV MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

HEIDAL SKULE. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule.

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule

Handlingsplan mot mobbing

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Forord

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A. Ostereidet barneskule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Rosendal ungdomsskule er ein trygg og utviklande læringsarena for alle elevane. VISJON. Partar: Rektor.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Fedje Skule HANDLINGSPLAN OG FØREBYGGJANDE ARBEID MOT MOBBING. Fedje kommune 2015/2016

GISKE OPPVEKSTSENTER SKULE OG SFO

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Plan mot mobbing og mistrivsel

Handlingsplan mot mobbing

Elevane sitt skulemiljø Opplæringslova 9a HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING LONE SKULE

Handlingsplan mot mobbing. for. Stranda ungdomsskule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

PLAN MOT MOBBING VED STORD UNGDOMSSKULE (OLWEUS)

ARBEIDET MED BEREDSKAPSTEAM

Klepp ungdomsskule - Tiltaksplan for trygt og godt skulemiljø Oppdatert hausten 2017

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Øystese barneskule April - 08

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Heilt einig. Litt einig

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

Ny 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE

TRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE.

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

SYSTEMATISK ARBEID FOR EIT GODT SKULEMILJØ FOR ELEVANE KLØVHEIM SKULE

Lærdal kommune. Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

Plan mot krenking og sosial utestenging

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt elevmiljø ved Svortland skule

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Arbeid mot mobbing. Rettleiar for tilsette og leiarar i grunnskolen

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Transkript:

2013-2016 Handlingsplan mot mobbing Skulane på Nærbø: Bø, Høyland, Motland, Vigre, Nærbø ungdomsskule

4 reglar mot mobbing 1. Me skal ikkje mobbe andre 2. Me skal forsøke å hjelpe andre elevar som vert mobba 3. Me skal også vere saman med elevar som lett vert aleine 4. Viss me veit at nokon vert mobba, skal me fortelje det til ein vaksen på skulen og dei heime Bileta er av Bjørg Torhallsdottir. På framsida: «Hang in there girl» Denne sida: «Teamwork»

Alle elevar skal oppleve eit trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skulen Kva er mobbing? I elevundersøkinga er mobbing definert som følgjande: «Negativ eller «vondsinna» åtferd gong på gong frå ein eller fleire retta mot ein elev som har vanskeleg for å forsvare seg. Erting gong på gong på ein ubehageleg og sårande måte er også mobbing.» Ordet mobbing har gjennom media og bruk i kvardagen ofte vorte eit samleord på saker som er ugreie mellom barn eller vaksne. For oss er vondsinna og ulikt styrkeforhold to viktige stikkord når vi arbeider i forhold til mobbing. Aktiv mobbing: fysiske angrep, spark, slag, kast, øydelegging av klede m.m. Verbale og ikkje verbale angrep, truslar, hån, kalling, hånlått m.m. Passiv mobbing: å oversjå nokon eller stengje ute nokon frå kamerat/veninneflokken. Ved å bruke mobil og internett. Ansvar for å førebyggje og stoppe mobbing I arbeidet mot mobbing vert følgjande punkter vektlagt: Å byggje opp eit godt læringsmiljø på heile skulen Å følgje nøye med på det som skjer på skulen for å avdekke mobbing Å løyse mobbesaker raskt Å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høgt Det er viktig at heile skulemiljøet er involvert, og at tilsette, elevar og føresette er engasjert. Alle skal møtast med respekt, ein skal vise omsorg for elevane og stille krav ut frå normer for åtferd på skulen.

Mobbing som går føre seg i og ved skulen vert avdekka Avdekking av mobbing Mesteparten av mobbinga går føre seg utan at vaksne er til stades. Det kan vere vanskeleg å oppdage, og svært mange av elevane som vert mobba, seier ikkje ifrå om det som skjer. Derfor er det viktig at alle er aktive på mange måtar for å avdekke mobbing. To spørjeundersøkingar kvart skuleår i forhold til mobbing. Om hausten vert data frå elevundersøkinga nytta. Tilsyn i friminutt der vaktene bærer vest som gjer dei synlege på uteområdet. Tydelege og klare forventningar i forhold til åtferd slik at elevane veit korleis ein reagerer på problemåtferd. Mobbing er tema på utviklingssamtalar med elevar og føresette Mobbing er tema på faste elevsamtalar Mobbing er tema på foreldremøte Melding frå elevar og føresette vert alltid teke på alvor. Ved mistanke om mobbing vert observasjon intensivert. Undersøking og innhenting av informasjon. Digital mobbing Mobbing på internett og mobiltelefon er annleis enn ansikt til ansikt. Mobbinga kan skje til alle døgnets tider, og den er vankeleg å verne seg mot. Mobbinga kan få større omfang ved at den kan verte spreidd overalt i den digitale verda. Mange elevar som er utsette for tradisjonell mobbing på skulen er også utsette for digital mobbing. Skulen har reglar for bruk av mobiltelefon og internett Målbevisst arbeid for å lære elevane god nettbruk. Elevane vert følgt med i bruken av digitale medium. Samarbeid med føresette, politi og andre for å avdekke og løyse digitale mobbesaker.

Skulen tek ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette vert gjort på måtar som i neste omgang førebyggjer mobbing ved skulen. Korleis løyser me mobbesaker? Det er viktig at både rektor og tilsette møter alle involverte med respekt. Dei som vert mobba, skal oppleve tilsette som tek vare på dei. Den som mobbar, skal møte tilsette som klart tek avstand frå det som er gjort, men som viser eleven respekt og har forventningar om endra åtferd. Tiltak: 1. Undersøkingar og observasjon for å skaffe informasjon 2. Samtalar med den som er mobba, for å skaffe informasjon og gje støtte. Viktig å hugse at den som er mobba ofte underdriv. 3. Samtale med føresette til den som er mobba. 4. Samtale med den som mobbar. Dersom det er fleire som mobbar, skal ein snakke med ein og ein om gongen. Føremålet er å gje beskjed om at mobbinga er uakseptabel og må stoppast straks. Gjere avtalar om kva som skal skje for å få slutt på mobbinga, og setje opp ein ny samtale. 5. Samtale med føresette til den/dei som mobbar. 6. Enkeltvedtak, jf. Opplæringslova 9a-3. Rektor avgjer om det skal gjerast enkeltvedtak når mobbing er oppdaga. Føresette kan også be om at skulen gjer noko, då må rektor gjere eit enkeltvedtak. 7. Sanksjonar og dokumentasjon. Følg opp den som er mobba og mobbaren kvar dag i ein gitt periode. 8. Oppfølging. Mobbestiuasjonen skal følgjast til det er heilt slutt. Etter ei tid skal det vere samtale mellom den som vart mobba og mobbaren. Det skal også vurderast om ein skal arbeide strategisk i forhold til klasse/gruppe/trinn. Arbeid i etterkant: Problemløysing på individnivå og etterarbeid etter ei mobbesak kan avdekke svake punkt i systemet som bør verte endra for å verke førebyggjande. Det er derfor viktig at kvar mobbesak vert avslutta med ei evaluering der leiinga saman med aktuelle partar drøftar kva ein på skulen kan lære av denne saka med tanke på å førebyggje mobbing.

Alle elevar skal oppleve eit godt arbeidsmiljø Førbyggjande arbeid Gode relasjonar lærar elev, lærar klasse/trinn Lærar er ein tydeleg vaksen som eleven kan ha tillit til. Lærar har tydeleg leiing på ein slik måte at klassen/trinnet vert opplevd som ein trygg stad for alle elevane. Gode relasjonar elev elev Elevane i klassen/trinnet tek vare på kvarandre og er opptekne av at alle har det trygt. Gode relasjonar lærar føresette Relasjonen mellom lærar og den einskilde elev sin føresette er prega av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Skulen har eit ope og aktivt samarbeid med dei føresette som gruppe. Mobbing er tema på utviklingssamtalar og foreldremøte. Skulestart Skulestarten skal vere planmessig, trygg og gje alle elevar ei positiv oppleving. Lærar møter klassen/trinnet på ein måte som signaliserer trygg leiing og ivaretaking som basis for gjensidig tillit. Samarbeid mellom barnehagar, barneskular og ungdomsskule for å sikre gode overgangar. Samtale om skulen sine ordensreglar, handlingsplan mot mobbing, og lage eigne klassereglar. Sikring av arenaer som skulegard, toalett, garderobar, SFO og skuleveg. Skulen har prosedyrar og sjekkpunkt som gjer at skulegard, toalett, garderobar, SFO og skuleveg vert opplevd som trygge stader. Samarbeid i og med ulike instansar Elevrådet, samarbeidsutvalet (SU) og skulemiljøutvalet (SMU), foreldrearbeidsutvalet (FAU) og sosialpedagogisk team. Fellesarrangement Gjennomføring av ulike fellesarrangement med fokus på å ha eit godt fellessakap, på trinn/aldersblanda trinn/skulen.

Skulen sitt arbeid med å førebyggje, avdekke og stoppe mobbing går føre seg kontinuerleg Kontinuitet Arbeidet mot mobbing er viktig og må vere ein sjølvsagt del av det daglege arbeidet. På skulen skal det vere eit systematisk, breitt basert arbeid for eit godt psykososialt miljø. Det er også lovpålagt etter opplæringslova 9a. Ansvarskjede Prinsippet er at problem vert løyst på så lågt nivå som mogleg, men rektor skal alltid informerast ved mistanke om mobbing. 1. Kontaktlærar, 2. Lagleiar, 3. Rektor. Vaksne som mobbar Mobbing skjer overalt i samfunnet, også mellom vaksne og elevar. Dersom ein oppdagar at ein tilsett med ord eller handlingar trakasserer eller mobbar elevar, er dette svært alvorleg. Rektor har personalansvaret for dei tilsette og er ansvarleg for å følgje opp alle klager. Rektor må behandle alle klagesaker om trakassering frå dei vaksne som ei personalsak, og syte for at dette stansar straks. Faste tiltak i årshjul August Sept/okt Okt-des Desember Haust Febr-mai Juni Vår : Gjennomgang av handlingsplan mot mobbing for elevar og tilsette : Foreldremøte på alle trinna, syne til handlingsplanen mot mobbing. Val av representantar i råd og utval. : Gjennomføring av elevundersøkinga : Evaluering av elevundersøkinga i alle råd og utval. : Jamlege møter i elevråd, FAU, SU og SMU. Varsling om eventuelle enkeltvedtak ( 9a) i elevråd, FAU og SU. : Mobbeundersøking med evaluering og oppfølging. : Gjennomgang og eventuell revisjon av handlingsplan mot mobbing. : Jamlege møter i elevråd, FAU, SU og SMU. Varsling om eventuelle enkeltvedtak ( 9a) i elevråd, FAU og SU.

Hå kommune Bø skule. Telefon 51 79 13 50. Heimeside: www.ha.no/bo Høyland skule. Telefon 51 79 12 30. Heimeside: www.ha.no/hoyland Motland skule. Telefon 51 79 83 80. Heimeside: www.ha.no/mot Vigre skule. Telefon 51 79 15 80. Heimeside: www.ha.no/vigre Nærbø ungdomsskule. Telefon 51 43 60 30. Heimeside: www.ha.no/nus