På lag med faget kvalitet og kunnskap i helsetjenesten Kunnskapssenterets årskonferanse tirsdag 6. juni 2006 Forskning i allmennmedisin hva skal vi forske påp og hvordan skal vi gjøre det?. Om bakgrunnen og prosessen fram til satsning påp forskning i allmennmedisin Kjell Maartmann-Moe Moe
Behovet for satsning påp allmennmedisinsk forskning Omfattende og ungt akademisk fag Beskjeden kunnskapsbasering brukes mot faget allmennmedisin Stort behov for ajourført rt viten om den allmennmedisinske klinikk i pasientarbeidet Lite forskning om de alminnelige helseproblemene Lite forskning samhandling horisontalt og vertikalt i forhold til alle samarbeidspartnere Universitetenes manglende satsning påp allmennmedisinsk forskning Forskning forutsetning for å kunne drive relevant undervisning i allmennmedisin
Behovet for satsning påp allmennmedisinsk forskning Allmennmedisin - grunnmuren i norsk helsetjeneste Forskning en forutsetning for å bedre beslutnings- og styringsgrunnlaget Allmennmedisinsk forskning en forutsetning for rasjonell bruk av helseressursene (LEON) Forskning nødvendig n for å rekruttere og holde påp dyktige leger i allmennmedisin Fagutøvelsen spredt påp mange små enheter ca 1700 enheter fordelt påp ca. 460 kommuner og bydeler
Personer, årsverk og ressurser til allmennmedisinsk forskning ved de fire allmennmedisinske seksjonene i Norge (2006) UiB UiO NTNU UiT Til sammen Antall personer 31 7 5 4 47 Antall forskningsårsverk 18,4 3,25 1,5 1,6 24,75 Ressurser (1000 kr) til forskning 9 500 1 872 888 1 340 13 500
Forskningsressurser ~3.800 yrkesaktive fastleger => 0.0066 forskningsårsverk rsverk og 3.500 NOK til allmennmedisinsk forskning i universitetssystemet bak hver fastlege. Foretakene har som mål m å avsette 3% av bruttobudsjettet til klinisk forskning => ~2 milliarder NOK/år. I 2005 ble det avsatt 0.6% ~ 350 400 millioner NOK til klinisk forskning i RHFene.. Det ligger m.a.o. ~44.000 forskningskroner til klinisk bak hver av de 8.000 yrkesaktive sykehuslegene (inklusive turnuslegene) ) i RHF-systemet Hvordan skal allmennmedisinsk forskning kunne henge med?
Satsning påp allmennmedisinsk forskning Samlet fremstilling Allmennmedisinske spor: Fra Utrøst til Soria Moria.. Festskrift til Per Hjortdahls 60-år Morten Lindbæk og Jørund J Straand (red.) Unipub 2006 www.legeforeningen.no/aplf Strategiutvalgetsinnstilling SHdirs innstilling
Allmennlegeforeningen August 2002 : Etter forslag fra Irene Hetlevik pålegger Aplfs generalforsamling i Stavanger sitt styre å utrede mulighetene for etablering og finansiering av norske allmennmedisinske forskningsenheter Mars 2003: : Strategiutvalget avgir sin innstilling Juni 2003: Aplfs generalforsamling slutter seg enstemmig til innstillingen Holde prosessen sammen
Strategiutvalget for organisering av allmennmedisinsk forskning Irene Hetlevik, NSAM Per Hjortdahl,, Legeforeningens forskningsutvalg Ole R. Haavet, Aplfs fagutvalg Kirsti Malterud,, Allmennmedisinske seksjoner Kjell Maartmann-Moe, Moe, Aplf, leder
Strategiutvalgets konklusjoner Det er behov for en kraftig og snarlig styrking av allmennmedisinsk forskning. Utvalget anbefaler styret i Aplf å arbeide for at det opprettes allmennmedisinske forskningsenheter i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim under forutsetninger det er gjort rede for i nærværende rende dokument. Utvalget anbefaler at det årlig avsettes et beløp p svarende til 1 krone pr kontakt med allmennlege av normaltariffpotten (21 millioner kroner i 2002) til grunnfinansiering av allmennmedisinsk forskning i en 10 års periode. Forskningsenhetene bør b r være v i drift fra 01.01.2005. I tillegg anbefaler utvalget at Aplf arbeider videre for å styrke offentlig finansiering av allmennmedisinsk forskning, herunder avsetning fra legemiddelomsetningen. Et samlet utvalg står r bak anbefalingene.
Legeforeningen og sentralstyret 2003 2006: Vedtak i Legeforeningens sentralstyre, sak 248/03: Sentralstyret gir sin tilslutning til forslaget om å styrke allmennmedisinsk forskning, men forutsetter at en slik styrking skjer ved offentlig finansiering. Med utgangspunkt i forslaget fra f Aplf vil sentralstyret utarbeide forslag til vedtekter og finansiering etter modell fra øvrige fond knyttet til forhandlinger om normaltariffen. 2004 november: Seminar om Satsning påp allmennmedisinsk forskning 2006: Forskingsutredningen: Med vind i seilene 2006 februar: : I forbindelse med oppfølgingen av dette arbeidet nedsatte Legeforeningen en interessegruppe for å følge opp dette arbeidet som forventes å bli omtalt både b i revidert nasjonalbudsjett og i statsbudsjettet for 2007.
Stortinget 2004 November: : Stortinget fatter romertallsvedtak VII i forbindelse med behandlingen av sosialkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2005, formulert påp følgende måte: Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin Budsjett- innst. S.nr.. 11 (2004-2005, 2005, side 49 og 69).
Fakultetene, instituttene og de allmennmedisinske seksjonene 2005 April: Felles brev fra lederne av de allmennmedisinske seksjonene til Shdir der det understrekes at det videre arbeidet med satsning på allmennmedisinsk forskning måm forankres i strategiutvalgets innstilling. 2006 mars: Dekanmøte med helseministeren
HOD 2005 januar: : Oppdrag til SHdir om å utrede organisering og finansiering av satsning påp allmennmedisinsk forskning påp allmennmedisinens premisser 2006 februar: : Drøftingsm ftingsmøte te om organisering og finansiering m.v.
Sosial- og helsedirektoratet 2005 Desember: Shdir avgir innstilling til HOD om allmennmedisinsk forskning. Innstillingen skisserer flere mulige løsninger og anbefaler en grundigere gjennomgang av organisering, finansiering og juridiske forhold basert påp innstillingen. Shdir konsentrerer seg like fullt om en modell med et styre, et fagråd d og forskningsenheter i de fire byene med medisinsk fakultet. I forslaget har de allmennmedisinske forskningsmiljøene flertall i de styrende organer. Det er foreslått en åpningsbevilgning påp 50 millioner kroner 20 til drift av de fire enhetene, 20 til prosjektfinansiering og inntil 10 millioner r til etableringsinvestering.. En minstebemanning per enhet er angitt. Shdir ser for seg at man påp sikt kan øke bevilgningen opp mot samme prosentuelle nivå som i foretakene (3% av budsjettet).
Regjeringa 2006 mai: Revidert nasjonalbudsjett Forskning allmennmedisin Regjeringen ser et stort behov for en styrking av forskningen innen nen allmennmedisin. Det er også viktig at styrkingen i første f omgang skjer gjennom oppbygging av en organisatorisk infrastruktur som har tilknytningsform og nært n samarbeidsforhold til eksisterende forskningsmiljøer innen fagområdet, uten at enhetene tillegges undervisningsansvar. Det er en forutsetning at styrkingen skjer påp allmennmedisinens egne premisser, og i nær n r dialog med allmennlegene. I dette ligger også allmennlegenes deltagelse i forskningen og formidlingen av forskningsresultater til allmennlegene. Disse forholdene forutsettes ttes å bli gjennomgått i det forberedende arbeidet. Bevilgningen foreslås s satt opp med 3 millioner kroner til nærmere n planlegging av forskningsenheter i allmennmedisin, i samarbeid med berørte rte aktører.
Noen suksesskriterier for en ny allmennmedisinske forskningsæra ra Etablering av forskningsenheter i hver av de fire fakultetsbyene SEDA sentrale data fra allmennmedisin Likverdige forskningsrammer i spesialist- og allmennhelsetjenesten. primært rt offentlig finansiering -> > 3% av FLO- rammen Nok fastleger og tid til å forske. Nok veiledere. Stort behov for tilrettelegging. Ile (relativt)( langsomt unngå boomerang-effekt effekt
Noen suksesskriterier for en ny allmennmedisinske forskningsæra ra Allmennmedisinsk styring av utviklingen allmennmedisinsk forskning påp allmennmedisinens premisser de allmennmedisinske seksjonene og Legeforeningen må fortsette arbeide sammen for den allmennmedisinske forskningssaken uten felles nasjonal styring akademi og Legeforeningen og vedvarende engasjement fra Norsk forening for allmennmedisin, Allmennlegeforeningen og Legeforeningen blir satsningen en flop