Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge



Like dokumenter
Generelt om nye standarder for prosjektering

NS-EN Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

VEILEDER FOR BRUK AV EUROKODE 7 TIL BERGTEKNISK PROSJEKTERING VERSJON 1, NOVEMBER 2011 NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013

Status på utgivelse av Eurokoder

Geoteknisk Prosjekteringsrapport

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

Åsmoen -Jessheim, Ullensaker Geotekniske vurderinger med dokumentasjon fra grunnundersøkelser

B O L I G P R O D U S E N T E N E

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

Originalt dokument TRIM ERBK TRIM REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

N o t a t RIG-NOT-1-REV-0

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Rapport nr.: 1 Vår ref.: a/mw Dato: Sign. Oppdragsnavn: Regulering Borgen B4, gnr 48 bnr 118. Siv. ing./ geoteknikker Se vedlegg

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelser SAMMENDRAG

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK

HAUKA GJENVINNINGSANLEGG, UTVIDELSE AV DEPONIOMRÅDE GEOTEKNISK VURDERING

OPPDRAGSLEDER. Suresh Shrestha OPPRETTET AV. Suresh Shrestha

Kontroll av prosjektering og utførelse

1 Innledning. 2 Topografi og grunnforhold NOTAT SAMMENDRAG

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

2.1 Omfang av grunnundersøkelser

Bestemmelse av permanentsikring er det nok å synse? Hva krever Eurokode 7. Roger Olsson og Arild Palmström

Krav til absolutt sikkerhet for oppfyllingen er F 1,25 (i henhold til tabell A.4. i NS-EN ).

NOTAT. 1. Generelt. 2. Topografi og grunnforhold. 3. Befaring. 4. Grunnlag for geoteknisk prosjektering

NOTAT. 0174/?:sS $37 91/5. í7lwf3 Hfà TT RBSAKOMMUNE. Visertil befaringog prøvegravingpå tomta den Generelt. 2.

(7) Detaljprosjektering

NOTAT. 1 Innledning. 2 Grunnforhold SAMMENDRAG

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

KVINESDAL KOMMUNE PELE BÆREEVNE NOTAT

INNHOLD 1 Innledning Grunnlag for geoteknisk prosjektering Generelt Geoteknisk kategori Pålitelighetsklasse

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Foreliggende notat oppsummerer våre prosjekteringsforutsetninger med bl.a. myndighetskrav, pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori.

Originalt dokument TRIM DIR TRIM REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Rapport. Levanger ungdomsskole ved Røstad. Levanger kommune. Prosjekteringsforutsetninger OPPDRAGSGIVER EMNE

Ansvarlig enhet: RIG Utført av: Ingrid Engeset. Tilgjengelighet: Åpen Dato:

Geoteknikk. E6/fv.118 Grålum Kryss, Sarpsborg Datarapport. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

FAGERTUNVEGEN 3, 5 OG 7, REGULERINGSPLAN GEOTEKNISK VURDERING

Geoteknikk. Fv Storelva bru Geoteknisk vurderingsrapport. Ressursavdelingen GEOT-01. FV 939 hp 1, Øksnes kommune

(6) Detaljprosjektering

Ogndalsvegen 139, Steinkjer

NOTAT. 1. Orientering FURUFLATEN INDUSTRIOMRÅDE - GEOTEKNISK VURDERING

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

Geoteknikk. Rv. 13 Lovraeidet-Rødsliane Geoteknisk rapport for reguleringsplan. Oppsummering. Ressursavdelinga GEOT-1

Statens vegvesen. Det er ikke utført grunnundersøkelse da strekningen er dekket av tidligere utført grunnundersøkelse.

RIG 01, Geoteknisk rapport

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS

Mai NGFs SJEKKLISTER FOR EUROKODE 7 GEOTEKNISK PROSJEKTERING. Norsk Geoteknisk Forening Norwegian Geotechnical Society

Utarbeidet Jimmie Ekbäck Knut Espedal Knut Espedal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

1.2 Grensesnitt Foreliggende prosjekteringsrapport omhandler det geotekniske - imidlertid med følgende presiseringer/begrensninger:

NOTAT. 1. Orientering. 2. Grunnforhold REGULERINGSPLAN LØVSETHHAUGEN - GEOTEKNISK VURDERING

Oppdrag: Bårliskogen (Bårlibråten 11-13) Vår ref.: GBTh Side: 1 av 9 Oppdragsgiver: HR Prosjekt AS Rev: 01 Dato:

Schuckertlinna. Geoteknisk prosjekteringsforutsetninger

5 Kontrollklasser - prosjektering og utførelse 4. 8 Geotekniske dimensjoneringsparametere 6

Nye Eurokoder. Norsk Ståldag Gunnar Solland, Det Norske Veritas Torsdag 18. oktober,grand Hotel, Oslo. Eurokoder og tilsvarende NS

Rapport Geoteknisk rapport til reguleringsplan depot

1 Innledning. 2 Grunnlag. Grunnundersøkelser. Grunnlagsdokumenter. Topografi og løsmasser

Erfaringer med 3-partskontroll

NOTAT. 1. Orientering. 2. Grunnlag for geoteknisk vurdering GEOTEKNISK VURDERING LADE ALLE 59-63

Geoteknisk notat: Hovli omsorgssenter

FORSKNINGSHALL RESIRKULERING, NORD UNIVERSITET GEOTEKNISK VURDERING

Røyrvik idretts og svømmehall

Reguleringsplan for Nordsileiret, Steinkjer - område B17, søndre del Geotekniske vurderinger

Lokalstabilitet for graving av grøftene vurderes å være tilfredsstillende for en utgraving med maksimal 1,8 m dybde uten tiltak.

TEKNISK NOTAT. Larvik kommune v/camilla Fjellvik Paulsen. Kopi: - GrunnTeknikk AS

Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime

Terrenget faller slakt ned mot sjøen i retning vest, og ligger tilnærmet plant mot tilstøtende områder i retning nord, øst og sør.

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr

RI G - N 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE RIG RAP 01

REMA 1000 Rissa RAPPORT. Strømmen Eiendom AS. Geoteknisk prosjektering RIG-RAP-002 OPPDRAGSGIVER EMNE

Geoteknikk. E6 Adkomst til gnr. 40, bnr. 168 over gnr. 40, bnr. 144 Ballangen sentrum Vurderingsrapport. Ressursavdelingen GEOT-01

NOTAT. Solberg Øst Geotekniske vurderinger

Foreliggende notat inneholder overordnet geoteknisk vurdering av reguleringsområdet

Oktober Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND

NOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Utelatelseskriterier 7. 4 Lav seismisitet 8

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

Eurokode 5. Kurs Beregning med Eurokode 5. Deformasjon av drager. Treteknisk Sigurd Eide (Utarb SEi)

MYRVEIEN 13 OG 15 GEOTEKNISK VURDERING TIL REGULERINGSPLAN

Fv. 704 Tanem - Tulluan Supplerende geoteknisk vurdering, reg.plan

Bygg sterkere. På et enda sterkere fundament firstname.lastname INTERNAL

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer

E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy II

Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner.

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering

NOTAT. 1 Innledning SKIPTVET KOMMUNE INNLEDENDE GEOTEKNISKE VURDERINGER OG PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH

Geometriske toleranser

MULTICONSULT. 1. Innledning. 2. Grunntype. Gystadmarka Boligsameie Grunntype og responsspektrum

Transkript:

Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner (10) NS-EN 1992 Betong (4) NS-EN 1993 Stål (20) NS-EN 1994 Samvirke (3) NS-EN 1995 Tre (3) NS-EN 1996 Mur (4) NS-EN 1997 Geoteknikk (2) NS-EN 1999 Aluminium (5) 1

System av forskrift og standarder Plan og bygningsloven/ Forskrifter Grunnlag for prosjektering (Pålitelighet) NS-EN 1990 m/na Prosjektering, Eurokoder NS-EN 1991 til 1999 m/na Utførelse NS-EN 1090-2 (stål) og NS-EN 13670 m/na (betong) Stålprodukt, Overflatebeh., Sveising, Festemidler. NS-EN 10025 NS-EN ISO 8501 NS-EN ISO 3834 NS-EN 15048 NS-EN 10210-1 NS-EN ISO 14554 NS-EN 14399 NS-EN 10219-1 NS-EN 1011 Generelt om eurokoder mm Felles Europeisk regelverk for prosjektering og utførelse. Tidligere Norsk Standard (NS 34xx) kan benyttes fram til mars 2010. Etter den tid er kun Eurokodene gjeldende norsk standard For å kunne bruke en Eurokode for prosjektering eller utførelse av et byggverk i et land må man bruke dette landets nasjonale tillegg 2

Nasjonalt bestemte parametere NDP Pga ulikheter i krav til sikkerhet, bestandighet, ressursbruk innenfor byggevirksomheten og pga klimatiske og andre geografiske forhold er det i Eurokodene definert nasjonalt bestemte parametere (NDP) som kan tilpasses det enkelte lands behov Det er de valgte verdier for disse parametrene som er samlet i det nasjonale tillegget eller National Annex (NA) som utgis for hver del av Eurokodene I Eurokodene er det gitt anbefalte verdier for NDP, men det er kun det som er gitt i det nasjonale tillegget som er gjeldende Bruken av bør og skal Prinsipper: Anvendelsesregler: SKAL BØR BØR bør leses som SKAL 3

Tillegg i standarder Normative tillegg Informative tillegg Fra NA til NS-EN 1997-1: Bruk av informative tillegg Tillegg B er informativt Tillegg C er informativt Tillegg D benyttes ikke Tillegg E er informativt Tillegg F er informativt Tillegg G er informativt Tillegg H er informativt Tillegg J er informativt SKAL benyttes KAN benyttes NA til NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Atomreaktorer, lager for radioaktivt avfall Pålitelighetsklasse (CC/RC) 1 2 3 4 Dammer x (x) Marine konstruksjoner for petroleumsindustrien x (x) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller 1) (x) x (x) Veg- og jernbanebruer Byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller, kjøpesentere, forsamlingslokaler, osv.). Kai- og havneanlegg x (x) Tårn, master, skorsteiner, siloer x (x) Industrianlegg x (x) Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv. x (x) Fiskerihavner Landbruksbygg x (x) Feste av kledninger, taktekking og lignende komponenter x (x) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og 1) x (x) oversiktlige grunnforhold Småhus, rekkehus, mindre lagerhus osv. Kaier og fortøyningsanlegg for sport og fritid x 1) I vurdering av pålitelighetsklasse for grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg skal det også tas hensyn til omkringliggende områder og byggverk. x (x) x x x x 4

NA til NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner I Norge: Pålitelighetsdifferensiering gjennom system for kontroll (Merk: NA til NS-EN 1990 vil sannsynligvis bli endret noe pga. behov for tilpasning til reviderte forskrifter fra 2010.) NA til NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NA.A1.3.1 (902) Kvalitetssystem Ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig.. Kvalitetssystemet skal spesifisere krav for: organisasjon personell Prosjektering, omfang og dokumentasjon av beregninger prosjekteringskontroll Kontroll av materialer og komponenter Kontroll av utførelse Kontroll under bruk Dokumentasjon av prosjekteringskontroll, kontroll av utførelse og kontroll under bruk 5

NA til NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Se Tabell NA.A1 (903) Krav til kontrollform ved prosjektering og ved utførelse avhengig av kontrollklasse Kontrollklasse B CC1/RC1 N CC2/RC2 U CC3/RC3 Se Fotnoter Grunnleggende kontroll Prosjektering Kollega kontroll Uavh. eller utvidet kontroll Kontrollform Basis kontroll Utførelse Intern systematisk kontroll Uavhengig kontroll kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) NA til NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner FOTNOTER TIL TABELL NA.A1(903) 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekteringskontroll eller som utvidet kollegakontroll 3) For de deler der det benyttes materialer eller metoder som gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, slik som; høyfast stål (S355 eller høyere) høyfast betong (B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, samt i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN 1998-1) utføres og kontrolleres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet kontroll) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig kontroll av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvarskontroll under en sertifiseringsordning med et ekstra kontroll element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. 6

NS-EN 1997-1 Dokumentasjon Punkt 2.8 Geoteknisk prosjekteringsrapport Krav til innhold i prosjekteringsrapporten, med kryssreferanse til grunnundersøkelsesrapporten Krav til å gi relevant informasjon om kontroll og overvåking. Eurokode 7 som huskeliste Eurokode 7 gir ikke detaljerte beregningsregler i samme omfang som de øvrige eurokodene. Men den gir et felles språk og en felles referanseramme 7

Eurokode 7 Variasjon i Europa http://www.eurocode7.com/etc10/index.html Eurokode 7 Variasjon i Europa Fra eksempel 2.6 8

Eurokode 7 Variasjon i Europa NS-EN 1990 Partialfaktormetoden Påvirkninger (laster): F d = γ F F k Kapasitet (motstand): R d = R γ k M R d = R γ k R 9

NS-EN 1997-1 Partialfaktorer I valg av geotekniske materialfaktorer i det nasjonale tillegget er det tilstrebet samme sikkerhetsnivå som for gjeldende praksis. I Norge: Dimensjoneringsmetode 3 unntatt for Peler NS-EN 1997-1, NA.2.4.7.3.4.1 Generelt NA.2.4.7.3.4.1(1)P Ved geotekniskprosjektering benyttes metode 3 med unntak av ved prosjektering av peler hvor metode 2 benyttes. Metodene benyttes som anvist i NS-EN 1990. NS-EN 1990 NA.A1.3.1(5) Ved geoteknisk prosjektering brukes metode 3, unntatt ved prosjektering av peler der metode 2 brukes. For begge metoder beregnes bygningslaster med lastfaktorer etter tabell NA.A1.2(B). For metode 3 beregnes i utgangspunktet geotekniske laster med faktorer etter tabell NA.1.2(C) og med materialfaktorer i henhold til NS-EN 1997-1. Der det er mer ugunstig (f.eks. meget bløt leire) skal geotekniske laster (trykk mot konstruksjonen) bestemmes på grunnlag av karakteristiske verdier for materialparametere og multipliseres med lastfaktor i henhold til tabell NA.A1.2(B). Ved en realistisk simulering av samvirket mellom grunn og konstruksjon bør man bruke karakteristiske parametere og multiplisere de beregnede geotekniske laster, eventuelt lastvirkninger i konstruksjonen, med lastfaktorer etter tabell NA.A1.2(B). Merknad Dersom beregnet lastvirkning inneholder en andel forårsaket av variable laster (terrenglaster), multipliseres disse med lastfaktor for variabel last, mens lastandelen fra jord og grunnvann multipliseres med faktor for permanent last. 10

I Norge: Dimensjoneringsmetode 3, unntatt for Peler NS-EN 1997-1, 2.4.7.3.4.4 Dimensjoneringsmetode 3 (1)P Det skal påvises at en grensetilstand for brudd eller for stor deformasjon ikke vil oppstå hvis følgende kombinasjon av sett med partialfaktorer er brukt: Kombinasjon: (A1* eller A2 ) + M2 + R3 * på konstruksjonslaster på geotekniske laster MERKNAD 1 I denne metoden brukes partialfaktorer på påvirkninger eller på lastvirkninger fra konstruksjonen og på grunnens fasthetsparametere. MERKNAD 2 For analyser av skråninger og områdestabilitet skal påvirkninger på grunnen (f.eks. konstruksjonslaster og trafikklaster) behandles som geotekniske påvirkninger ved å bruke settet med lastfaktorer betegnet A2. I Norge: Dimensjoneringsmetode 2 for Peler NS-EN 1997-1, 2.4.7.3.4.4 Dimensjoneringsmetode 2 (1)P Det skal påvises at en grensetilstand for brudd eller for stor deformasjon ikke vil oppstå hvis følgende kombinasjon av sett med partialfaktorer er brukt: NS-EN 1997-1, Eurokode 7 Kombinasjon: A1 + M1 + R2 MERKNAD 1 I denne metoden brukes partialfaktorer på påvirkninger eller på lastvirkninger og på grunnens motstand. 11

Eksempel på partialfaktor γ R NS-EN 1997-1, Eurokode 7 Sikring mot fjell NA.A.3.3.3(1) Der det brukes peler til berg forutsettes det at fjellfestet til hver enkelt pel kontrolleres ved hjelp av dynamisk slagprøving. Bæreevnen (sikring av fjellfestet) til hver pel skal ved påvisning ikke være mindre enn 1,25 ganger pelens dimensjonerende kapasitet. 12

Korrelasjonsfaktorer ved bruk av grunnundersøkelser NA.A.3.3.3(1) Der det brukes peler til berg forutsettes det at fjellfestet til hver enkelt pel kontrolleres ved hjelp av dynamisk slagprøving. Bæreevnen (sikring av fjellfestet) til hver pel skal ved påvisning ikke være mindre enn 1,25 ganger pelens dimensjonerende kapasitet. Eurokode 7 i to deler NS-EN 1997-1 Prosjektering NS-EN 1997-2 Undersøkelser og lab Prøvingsmetoder Klassifisering av jord og berg NS-EN ISO 14688-1/-2 NS-EN ISO 14689-1 13

Eurokode 7 i to deler NS-EN 1997-2 Prosjektering basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver Utfyller/supplerer 1997-1 Krav til utførelse og evaluering av felt og lab Planlegging Rapportering Tolkning Fastsetting av parametere og koeffisienter Krav til hvordan resultatene skal brukes i prosjekteringen Planlegges oversatt til norsk NA til NS-EN 1993-5 NS-EN 1993 Prosjektering av stålkonstruksjoner, Del 5 Peler (spunt) 14

www.standard.no 15