Geoteknisk Prosjekteringsrapport

Transkript

1 Geoteknisk Prosjekteringsrapport Geoteknikk as, Elindveien 101, 1615 Fredrikstad, org.nr:

2 Rapport tittel: Storveien, utbyggingstomt for 2 stk. firemannsboliger Rapport nr. : RIG.1 Geoteknisk Prosjekteringsrapport Revisjon nr. : Dato : Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Øyvind Karlsen Hans Petter Bøckmann Øyvind Karlsen Stikkord: Geoteknikk, basert på totalsondering, prøveserie, grunnvannsmåling samt rutineundersøkelser 1

3 Innholdsfortegnelse Innhold 1. Innledning/ orientering Fasadetegninger for tiltaket NGU s kvartærgeologiske kart Farekart for kvikkleiresoner i nærheten Krav til utredning Pbl, TEK/SAK10, NVEs retningslinjer NS-EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode) Krav til sikkerhet og kontroll Generelt Pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori Tiltaksklasse Tiltakskategori Kontroll Topografi Tidligere undersøkelser fra felt og i laboratorium Tolkning av tidligere utførte grunnundersøkelser Omfang Grunnforhold Stabilitetsforhold Generelt Fundamenteringsforhold Generelt Setninger Bæreevne Bilder

4 1. Innledning/ orientering Ved Storveien 40 i Skiptvet er det planlagt å oppføre boliger etter denne situasjonsskisse på eiendommen gnr: 54 bnr: 8 i Skiptvet kommune. Tiltakshaver er Enersen Eiendom as v/lars Enersen. Arkitekt som er benyttet er sivilarkitekt Bernt Brekke. Geoteknikk as har fått oppdrag å vurdere de geotekniske problemstillinger ved tiltaket. Denne geotekniske prosjekteringsrapport baserer seg på datarapport utarbeidet av Rambøll, datert den 27. mars Rapporten til Rambøll gjelder et Delområde 3 i Skiptvet (større areal) og er utlevert til tiltakshaver av Skiptvet kommune etter forespørsel. Datarapporten har i seg undersøkelser på nedennevnte eiendom som Geoteknikk as vurderer som tilstrekkelig for vurdering av geoteknikk i forhold til nevnte byggetiltak Bilde fig. 1 Fig. 1 Utklipp fra forslag planskisse gnr: 54 bnr: 8 i Skiptvet kommune 3

5 1.1 Fasadetegninger for tiltaket Fasade Vest Fasade Syd Fasade Øst 4

6 1.2 NGU s kvartærgeologiske kart NGUs kvartærgeologiske kart indikerer at grunnen består av fyllmasser fra menneskelig aktivitet. Vest for tiltaksområdet vises det tykk havavsetning og øst for tiltaket stedvis bart fjell. Utførte grunnundersøkelser bekreftet at det var løsmassemektighet omkring 5-6 meter på eiendommens sydlige del. Fig. 2: Oversikt over løsmasseavsetninger på og rundt tiltaksområdet (kilde: 5

7 1.3 Farekart for kvikkleiresoner i nærheten Bilde fig. 3 Fig. 3: Oversikt over kjente faresoner for kvikkleire rundt tiltaksområdet (kilde: Nærmeste NVE registrerte kvikkleire sone ligger ca. 1,5km sydøst for eiendommen. Det er ikke avdekket sprøbruddleire eller kvikkleire på eiendommen. 2. Krav til utredning 2.1 Pbl, TEK/SAK10, NVEs retningslinjer For byggesaker må det tas hensyn til kravene i Plan- og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift/byggesaksforskrift til loven (ref./3/ og /4/). Oven nevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplaner» (ref. /5/). Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i områder under marin grense og ujevnt terreng (veileder til retningslinjene, ref. /6/). Det ble ikke funnet leire med sprøbruddegenskaper i grunnen. Utredningskrav ifølge ref. /5/ og /6/ trenger derfor ikke og hensyntas. 6

8 2.2 NS-EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode) NS-EN :2004+A1:2013+NA:2016 (ref. /1/) gir generelle regler for geoteknisk prosjektering. Her stilles det bl.a. krav til terrengstabilitet. Sikkerhetsprinsippene er knyttet til tilstrekkelig fasthet i jordmassene mot «skreddrivende» krefter. Vurderinger hva gjelder stabilitets- og fundamenteringsforhold ifm. senere tiltaksprosjektering skal baseres på NS-EN Krav til sikkerhet og kontroll 3.1 Generelt Krav til sikkerhet i geoteknisk prosjektering og utførelse etter norsk standard (NS-EN) i områder med jordmasser utenfor kvikkleire-/ sprøbruddmateriale fremkommer av NS-EN Plan- og bygningsloven/ byggteknisk forskrift (TEK10) setter ikke egne krav til konstruksjonssikkerhet. TEK10 sier i 10-2 at sikkerhetskrav anses som oppfylt når NS-EN 1997 er fulgt. Kontrollkrav for geoteknisk prosjektering og utførelse etter norsk standard (NS-EN) er avhengig av pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori som definert i NS-EN 1990 og NS-EN Plan- og bygningsloven (Pbl)/byggesaksforskriften (SAK10) omtaler kontroll hovedsakelig i SAK og 14-7, og lener seg til bestemmelsene i norsk standard. 3.2 Pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori Pålitelighetsklasse (RC) iht. ref./2/ (Norsk Standard) kan bestemmes fra tabellen under. Veiledende eksempel for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler. Atomreaktorer, lager for radioaktivt avfall Pålitelighetsklasser 2) (CC7RC) Dammer x (x) Marine konstruksjoner for petroleumsindustrien x (x) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller 1) (x) x (x) Veg og jernbanebruer x Byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller, kjøpesentre, forsamlingslokaler, osv) (x) x Kai- og havneanlegg x (x) Tårn, master, skorsteiner, siloer x (x) Industrianlegg x (x) Kontor - og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv. x (x) oppdrettsanlegg x (x) Landbruksbygg (x) x x 7

9 Feste av kledninger, taktekking og lignende komponenter x (x) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i enkle og oversiktlige grunnforhold 1) x (x) Småhus, rekkehus, mindre lagerhus osv. Kaier og fortøyningsanlegg for sport og fritid x 1) Ved vurdering av pålitelighetsklasse for grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg skal det også tas hensyn til omkringliggende område og byggverk. 2) Kryss uten parentes angir normalt valg av pålitelighetsklasse. x Fig. 4: Tabell for klassifisering av byggverk og konstruksjoner ift. Pålitelighetsklasser iht. ref./2/ (Norsk Standard) Pålitelighetsklasse settes til klasse 1 (jfr. ref./2/, Tabell NA.A1(901)) pga. «småhus bebyggelse)». Dette gjelder følgende sammenheng mellom pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori: Pålitelighetsklasse Geografisk kategori 1 1 Geografisk kategori 2 2 Geografisk kategori 3 3 Fig. 5: Sammenheng mellom pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori etter ref./7/ Geoteknisk kategori settes til Tiltaksklasse Ref./ 3/ deler inn i følgende tiltaksklasser for geoteknisk prosjektering: Fagområde Tiltaksklasse Geoteknikk..- Småhus inntil 3 etasjer..- Andre byggverk inntil 2 etasjer med oversiktlige og enkle grunnforhold..- Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN + NA plasseres i pålitelighetsklasse 1..- Fundamentering av byggverk med 3-5 etasjer..-fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet..- Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NSEN NA plasseres i pålitelighetsklasse 2. Utarbeidelse av grunn-data og fundamentering med eventuelt sikringstiltak for bygg anlegg eller konstruksjon. Fig. 6: Kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering etter ref./3/.- Byggverk med flere enn 5 etasjer..- Fundamentering på tomt ved vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse avgrunnforhold er lite utviklet..- Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NSEN NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4 Tiltaksklasse settes til klasse 1 for geoteknisk prosjektering pga. «plassering i pålitelighetsklasse 1» og «småhus bebyggelse». 8

10 3.4 Tiltakskategori Tiltakskategori iht. NVE (ref./6/) og Tek 10 (ref./4/) fastsettes ikke ettersom det ikke er påvist sprøbruddleire eller kvikkleire i tiltaksområdet. 3.5 Kontroll Krav til prosjekteringskontroll etter norsk standard er definert i ref./2/, NA.A1.3.1 (903) og B4, og er avhengig av pålitelighetsklasse. Krav til utførelseskontroll er definert i ref./1/ (kap. 4) og ref./2/ B5, og er avhengig av geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse. Plan- og bygningsloven (pbl)/byggesaksforskriften (SAK10) setter krav på kontroll for prosjekter i tiltaksklasse 2 og 3. I overenstemmelse med norsk standard krever SAK10 kontroll på «at det er gjortkvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse» ( 14-2). Flere krav er gitt i 14-7 Valg av prosjekteringskontrollklasse Krav til kontrollform Pålitelighetsklasse Minste prosjekteringskontrollklasse Egenkontroll (DSL 1) 1) Intern systematisk kontroll (DSL 2) 1) Utvidet kontroll (DSL 3) 1) 1 PKK1 2) kreves kreves ikke kreves ikke 2 PKK2 2) kreves kreves kreves 3 PKK3 kreves kreves kreves 4 Skal spesifiseres kreves kreves kreves Fig 7: Kontrollkrav for prosjektering etter ref./2/ og ref. /3/ Valg av prosjekteringskontrollklasse Pålitelighetsklasse Minste prosjekteringskontrollklasse Egenkontroll (DSL 1) 1) Krav til kontrollform Intern systematisk kontroll (DSL 2) 1) Utvidet kontroll (DSL 3) 1) 1 UKK1 2) kreves kreves ikke kreves ikke 2 UKK2 2) kreves kreves kreves 3 UKK3 kreves kreves kreves 4 UKK3, eventuelt med tilleggsbestemmelser kreves kreves kreves Fig.8: Kontrollkrav for utførelse etter ref./2/ og ref./3/ 9

11 Prosjekterings- og utførelseskontroll for foreliggende prosjektet ligger i kontrollklasse PKK1 og UKK1 da tiltaket har pålitelighetsklasse 1. Både Norsk standard (ref./2/) og Sak 10 (ref./3/) krever egenkontroll. Det er utført egenkontroll og intern systematisk kontroll av utført arbeid. 4. Topografi Tiltaksområdet relativt flatt og skrår i liten grad mot vest fra kote m.o.h over en strekning på ca. 62 meter. Området ligger under tidligere marin grense (ca. 190 m.o.h.). Bilde fig. 2 Figur 9 Høydekurve angitt i kart til venstre for helningen på eiendommen (kilde 10

12 5. Tidligere undersøkelser fra felt og i laboratorium I forbindelse med utbygging av kommunal gangvei utførte Rambøl en grunnundersøkelse i Mars Der ble det utført: 2 stk. totalsonderinger 1 stk. Poretrykksmåling Prøveserie, med konustest, enaksialt trykkforsøk, sikteprøver Totalsonderingene En benevnt med S3-1 som ligger nord for eiendommen og en benevnt med S3-2 som ligger syd på eiendommen. Begge borehulls resultater er tolket inn i denne rapport, samt prøveserie, poretrykksmålings resultater. Undersøkelsene er angitt med symboler i kart nedenfor Figur 10, Borplan for eiendommen, kilde datarapport fra Rambøll 11

13 6. Tolkning av tidligere utførte grunnundersøkelser 6.1 Omfang De utførte tidligere grunnundersøkelsene omfatter 2 stk. totalsondering, prøveserie, samt poretrykksmåler og standard rutineundersøkelse. Bilde fig 9 Fig. 9: Oversiktsbilde fra tiltaksområde. Kilde ( 6.1 Grunnforhold Totalsonderingen på eiendommen benevnt med S3-2 viser fjelldybde på 6 meter som viser økende styrke mot dybden, noe som tyder på masser med gode bygge egenskaper. Tilsvarende viser totalsondering utenfor eiendommen, benevnt med S3-1 kun 1,8 meter til fjell ble påvist. Lagdelingen består av jord i øvre lag ca. 0,3-0,5 meter og deretter ned til 4 meters dybde med siltig leire og deretter et sandlag før fjell er påvist. I totalsondering benevnt med S3-1 består denne av jordlag på ca. 0,3-0,5 meter over fastere masser ned mot 1.8 meters dybde før fjell ble påvist. Ved rutineundersøkelsene ble densiteten ρ = 19,3-19,5 kn/m³, vanninnholdet (w) varierte fra 26% til 33%. Høyest vanninnhold var ned mot berg i totalsondering S3-2 hvor den er registrert opp mot 32% vanninnhold. Dette er ikke spesielt høyt vanninnhold i leire og vurderes å være i laveste sjiktet. 12

14 Udrenert skjærfasthet (Su): 57 kpa og omrørt skjærkraft på: 8 kpa og sensitiviteten St 7 ved 3,5 meters dybde. Ved 4,5 meters dybde ble udrenert skjærfasthet (Su): 62 kpa og omrørt skjærfasthet på: 6 kpa og sensitiviteten St 11 ved 4,5 meters dybde. Leiren har en sensitivitet på I henhold til Statens vegvesens håndbok V220 klassifiseres da leira til å være lite sensitiv. I og med at tomten ligger under marine grense så vurderes den siltige leiren som overkonsolidert. Det er undersøkt for grunnvannsnivå i undersøkelsen, grunnvannsnivå er målt til kote 127, det vil si en meter under terreng der det er målt. Gjennomførte sikteprøver viser T3-T4 masser som karakteriseres som telefarlige. 7. Stabilitetsforhold 7.1 Generelt Området hvor boligene er planlagt plassert er relativt flatt. Helningen på en linje i kartet nedenfor viser en strekning på ca. 260 meter viser helning fra ca. 130 m.o.h. ca. 123 m.o.h. dvs. i praksis ingen utglidningsfare i skråningsretningen. Parallelt er det bekreftet i rapporten at det er liten mektighet med løsmasser over fjell som bekrefter at utgliding ikke vil være noen problemstilling i forhold til denne eiendom. Ved beregning av skråningsstabiliteten basert på direktemetoden (Janbu) så vil man oppnå større sikkerhet en kravet på 1,4. Stabiliteten i området vurderes som god. 13

15 8. Fundamenteringsforhold 8.1 Generelt Ut i fra foreliggende undersøkelser anbefaler vi å grave vekk all matjord fra dagens terreng frem til faste leirmasser er påtruffet. Leir/silt massene vurderes som telefarlig slik at isolering og sikring av fundamenter vil kreves utført. Likeledes må utgravde masser inntil og under bygg etableres med godt drenerende masser. Prosjekterte bolighus anbefales direktefundamentert på grunnen med en pute av masser på inntil 30 cm med friksjonsmasser som f. eks pukk/kult Det er viktig at entreprenørens i byggefasen sørger for å kontrollere at grunnforholdene stemmer med forutsetningene. Overflaten sikres med fiberduk - Avretningslag med komprimert /frostfri) pukkpute, minimum 40 cm - Komprimert i samsvar med NS Det er ikke angitt type fundament som skal benyttes, men bygget anbefales direktefundamentert på bankettstriper. Grunnen består som nevnt av meget telefarlige masser (telegruppe T3-T4) i relevant fundamenteringsdybde. Dette må tas hensyn til ved prosjektering av nødvendig frost-/markisolasjon av grunnmur. 8.2 Setninger Påviste masser vurderes å ha lite setningspotensial. 8.3 Bæreevne Ved bygging med helstøpt betongplate vil bæreevne være uproblematisk. Bæreevnen er beregnet til 212 kpa regnet 0,5 meter ned i bakken for fundamentbredder på 1 kvaratmeter. 14

16 9. Bilder 15

17 16