Museumsbyggeren Av Signy Norendal 30.10.2009 16:39 Finnmarkingen Gerd Johanne Valen var 16 ½ første gang hun var på et museum. Nå er hun direktør for det mest besøkte museet og den nest største attraksjonen i Finnmark. I Finnmark har vi ikke de samme museumstradisjonene som i resten av landet. Vi mista litt av kontakten med den materielle kulturen på grunn av ødeleggelsene under krigen. Da var det en slags trøst å tenke at det som var nytt, var bra, forklarer Gerd Johanne Valen, direktør ved Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum.
SEIN START. Gerd Johanne Valen var 38 år da hun var ferdig utdannet. I en alder av 52 har hun bygd opp to museer nærmest fra grunnen av, og er nå direktør ved Finnmarks mest besøkte museum. Foto: Signy Norendal En gjennomfører Valen er utdannet arkeolog, men havnet fort i museumsbransjen etter å ha jobbet som arkeolog et par år i forvaltningen.
Jeg føler meg nok mer hjemme i museumsbransjen enn i byråkratiet. Her får jeg brukt mer av meg selv. Ikke bare faglig, men hele min person, sier hun. En person som i følge venner og kolleger er en gjennomføringstype, faglig sterk og lite skuggeredd. Hun har bygd opp to museer, og er kjent for å si hva hun mener og få ting gjort. Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen? Vet du hva, jeg har nylig vært på lederkurs, og derfor sier jeg ja, ler Valen. Det er klart jeg også kan være skuggeredd, men alt er relativt. På lederkurset i regi av ABM-utvikling, som jeg for øvrig vil anbefale alle museumsledere å gå på, lærte vi å se oss selv litt utenfra. Veldig lærerikt og spennende, sier hun. Nye utfordringer Valens første museumsjobb ble å bygge opp Gjenreisningsmuseet i Hammerfest fra høsten 1996 til juni 1998. Etter hvert reiste hun videre til Svalbard museum, hvor hun var prosjektleder for oppbygginga av et nytt Svalbard museum med ny utstilling og ny organisasjonsform. Museet fikk Europarådets museumspris i 2008, men da hadde Valen allerede skiftet beite og blitt direktør ved Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum. Er du en slik person som bygger opp noe, og så reiser videre til nye utfordringer? Det vet jeg ikke. Men jeg vet jo hva som fikk meg til å søke på stillingen i Alta. Det var nettopp oppbyggings- og utviklingsplanene som tente meg, innrømmer Valen. Men Alta Museum er jo allerede et museum. Hva er det du bygger opp her? Det er riktig at det er det første museet som var fiks ferdig da jeg kom. Men det er likevel mye som skal forandres, sier hun. Museet har nemlig søkt midler til utvidelse av administrasjonsbygningen og har planer om å ta i bruk et naust til lager og temporær utstilling, samt ei helt ny basisutstilling. De trenger mer plass til personalet og mer lagringsplass til skjøtselen og dokumentasjonen på bergkunsten. I tillegg forsøker de å samle alt om bergkunsten i Alta på ett og samme sted. Vi er tross alt et verdensarvsenter. Vi har viktige samfunnsoppgaver, og da synes jeg at vi burde kunne ha en viss forutsigbarhet i økonomien, sier Valen. Håpet er at museet allerede i 2010 kan begynne på utvidelsesprosessen.
Mellom stoler Helleristningene i Alta har vært på UNESCOs liste over verdensarv siden 1985. Siden 2007 har Alta Museum vært Verdensarvsenter for bergkunst, med ansvar for dokumentasjon, skjøtsel og bevaring av bergkunsten. Museet driver i tillegg utstrakt publikumsvirksomhet på bergkunsten, men den er det ingen som vil betale for. Vi faller mellom to stoler. Det er fra Kultur- og kirkedepartementet vi får de faste tilskuddene, men de regner ikke helleristningene inn i våre samlinger. Bergkunsten er Miljøverndepartementets ansvar. Fra MD via Riksantikvaren får vi kun penger til bevaringen og skjøtselen av bergkunsten, ikke til formidlingen av den, sier hun. Museet har omkring 4000 nyere kulturhistoriske gjenstander i samlingene sine, og det er disse som telles i KKDs oversikter. Valen synes at departementene burde begynne å snakke mer med hverandre og de underliggende etatene. Departementene skyver ansvaret over på hverandre og vi er like langt. På den ene siden stilles det krav og forventninger til utstilling og formidling, mens midlene vi får er forbeholdt skjøtsel og bevaring. Vi får håpe at MD får felles ambisjoner for formidlingen av verdensarvstedene i Norge, sier Valen. Konsolidering og økte oppgaver For Alta Museum er den økonomiske situasjonen blitt mer usikker de siste årene, til tross for økte statlige bevilgninger. Alle museene i Finnmark var tidligere kommunale. Nå er de blitt IKS, de statlige bevilgningene har økt, men det har også oppgavene. Valen mener at for mye tid og ressurser er gått med på konsolideringen de siste årene. Finnmark var et av de første fylkene som fikk av konsolideringsmidlene. Men ingen sa hva de skulle brukes til. Tidligere påtok kommunen seg oppgaver som regnskap, revisjon, økonomi og IT-tjenester. Nå må vi ta alt selv. Pensjonsutgiftene tar enormt mye av budsjettet og vi får ikke lenger søke reisestøtte eller midler fra ABM-utvikling. Straffet for besøkstall Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum er Finnmarks best besøkte museum, og nest mest besøkte attraksjon. Men i år har besøkstallene vært lave, og museet har fått problemer. De har blitt avhengige av turistene, og Valen mener museet straffes for å bruke midler på formidling og satse på turisme.
For de museene som har høye besøkstall er det relative statstilskuddet så lavt at det blir store problemer når besøkstallene reduseres. Museer som har høye besøkstall burde få positiv stimulering og ikke føle at de blir straffet når konjunkturene svinger, sier Valen. Alta Museum går nå mot et år med kanskje så mye som en million i underskudd. Jeg lurer forresten på hva som ligger til grunn for fordelingspolitikken, utbryter hun. Er det besøkstall, antall gjenstander eller årsverk? Jeg har ikke klart å lese meg til det i den nye museumsmeldinga. Jeg har trålet kapittel 3, men finner ingen logikk. Klima og kultur Valen savner også en eksplisitt satsing på klima i museumsmeldinga, og i kulturpolitikken generelt. Hvert år får museene vite hva vi skal satse på: Kulturminner i år og mangfold i fjor. I den nye stortingsmeldinga er det fokus på arbeiderkultur og jubileumssatsinga (1814). Ikke et ord om miljø og klima. Men etter det jeg vet er klima et meget aktuelt tema for folk flest for tiden, sier Valen. UTSIKTEN fra Gerd Johanne Valens kontorvindu ved museet i Hjemmeluft. 85 helleristningsfelt ligger i dette landskapet, med rundt 3000 figurer. Foto: Karin Tansem Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum. I følge henne er det først og fremst gjennom økt faglig samarbeid mellom museene at man kan få til en klimasatsing, ikke gjennom sentrale instrukser. Det må satses mye mer på de faglige museumsnettverkene hvis man ønsker et faglig mangfold i norske museer. Museene må begynne med seg selv, ved å
gå gjennom ressursbruk, energisparing og andre miljøkrav til nybygg og renovering av museumsbygninger. Arkitektur, utforming og materialvalg bør først vurderes ut fra miljøhensyn, mener hun. I tillegg er hun opptatt av at museene har mulighet til å bevisstgjøre folk på tema som miljø, kultur og økologi og samspillet mellom natur og kultur, og at denne bevisstgjøringen er en viktig del av museenes samfunnsrolle. Vi må slutte med den båstenkningen som gjør at kulturhistoriske museer driver med sitt og naturhistoriske med sitt. I museene må vi synliggjøre at natur og kultur har innvirkning på hverandre. Her har en del av de faglige museumsnettverkene en viktig rolle, sier Valen. Trigger nysgjerrigheten Valen mener selv at hennes interesse for forholdet mellom natur og kultur blant annet kommer av at hun er finnmarking. Vi omgir oss med naturen hele tiden, og jeg for min del er avhengig av å være tett på den for å fungere. Da er det kanskje ikke så rart at man blir opptatt av kontakten mellom naturen og menneskene. Du hadde forstått hva jeg mente om du hadde kommet til Finnmark og sett ut av kontorvinduet mitt, sier Valen, som med rette kritiserer Museumsnytt for å gjøre intervjuet i Oslo. I Alta ønsker hun blant annet å anskueliggjøre hvordan bergkunsten kan være et godt verktøy for å fremme bevissthet om naturen og menneskene i den. BERGKUNST i Alta. Her: Jakt på reinsdyr med pil og bue. Foto: Karin Tansem Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum.
Bergkunsten er en kommunikasjon fra våre første mennesker, og de hadde en spesiell nærhet til naturen. Figurene gir mulighet til stadig nye fortolkninger av de tidlige kulturene. Spesielt for helleristningene i Alta er beliggenheten. Når man er her kan man få et inntrykk av hvordan landskapet var, og hvordan menneskene fungerte i landskapet i de forskjellige forhistoriske periodene. Og da ser man også at helleristningene er fortellinger, og ikke bare enkeltstående figurer. Det trigger nysgjerrigheten, sier arkeologen. Etter intervjuet er museet bevilget 15 millioner kroner av KKD til utbygging. Valen setter nå sin lit til MD, at hun også får midler til ei ny basisutstiling, en kunnskapsport til verdensarven i Alta. Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum Bergkunsten i Alta ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste 3. desember 1985, som de eneste forhistoriske kulturminnene i Norge. Alta Museum åpnet i 1991 og ligger i Hjemmeluft det største av bergkunstområdene. Museet fikk EMYAs pris for beste europeiske museum i 1993. Museet har ca. 4000 nyere kulturhistoriske gjenstander, og ansvar for skjøtsel, dokumentasjon og bevaring av bergkunsten. Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum ble opprettet som konsolidert enhet i 2008. Helleristningene og hellemaleriene ble laget for 6200 til 1800 år siden Alta har Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst laget av jegerfiskere. Verdensarven i Alta består av 4 områder med helleristninger (Hjemmeluft, Kåfjord, Amtmannsnes og Storsteinen) og 1 område med hellemalerier (Transfarelv). Antall figurer er anslått til ca. 6000 fordelt på ca 100 felt. Av disse utgjør hellemaleriene 6 felt med ca 50 figurer til sammen. Hjemmeluft er det største området, og det eneste som er tilrettelagt for publikum. Gerd Johanne Valen
Født 1956 i Hammerfest Cand. philol. i arkeologi 1994. Direktør/konservator ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest fra 1996 til 2003. Prosjektleder/direktør ved Svalbard Museum fra 2003 til juni 2007. Direktør ved Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum siden juli 2007. Skal være konsulent for en sponsorutstilling ved Shanghai 2010 Expo. Kommentarer