======== === Områderegulering Været Del av gnr. 52 i Smøla kommune ==== ==== Antikvariske retningslinjer == ====== Side 1 av 15
Antikvariske retningslinjer Retningslinjer som i størst mulig grad skal sikre at nybygging, ombygging, påbygging, rehabilitering og vedlikehold skjer etter felles retningslinjer for: Takform Taktekking Takrenner Fasadekledning Vindu Utvendig listverk rundt dør og vindu Inngangsdør Sokkelhøyde Balkong / uteoppholdsplass Garasje Gjerder og stakitt Skilt, lyktestolper m.m. Overflatebehandling Retningslinjene gir eksempler på bygningsdetaljer i eksisterende bygningsmiljø, men er ikke uttømmende. Andre former og detaljer forekommer, og kan være viktige å ta vare på, jfr. reguleringsbestemmelser om bevaring og tilbakeføring i hensynssonene for bevaring av kulturmiljø. Side 2 av 15
TAKFORM: Taktyper: På våningshusene forekommer følgende takformer: 5. Saltak med symmetrisk møne er den vanligste takformen. 1. Nybygg bør ha saltak med samme takvinkel som de eksisterende saltak 2. Tilbygg bør få en av de takformer som er nevnt under taktyper 3 a-e 6. På noen hus forekommer asymmetrisk (skeivtekt) tak med taket ført lenger ned mot bakken på værsiden. 7. Tilbygg forekommer i form av: b) Sveitserstilveranda med saltak i 2. etg. med eller uten vinduer c) Tilbygg med saltak vinkelrett på langveggen d) Arkoppbygg med saltak e) Tilbygg i 1 etg. med pulttak mot langveggen f) Tilbygg i 1 etg. med pulttak mot gavlveggen Side 3 av 15
TAKTEKKING: Tekkingstyper: På de gamle bygningene på Veidholmen finner man følgende taktekking: Fasettskifer og lappskifer Torv Spon Bølgeblikk og andre metallplater med rettlinjede profiler Bølgeeternit Kommentar: Fra gammelt av var torv den vanligste tekkingstypen på Veiholmen. Rundt år 1900 gikk man over til skiferstein. I første halvdel av 1900-tallet ble en del av den tradisjonelle tekkingen skiftet ut med bølgeblikk, og etter hvert har en del tak fått tekking av bølgeeternit. 1. Skiferstein er i dag den vanligste av de tradisjonelle tekkingstyper på Veiholmen. 2. Ved utbedring av taktekkingen bør en foreta nødvendige reparasjoner av undertaket, og legge på igjen den samme steinen. Dårlig eller manglende stein bør skiftes ut med ny av samme type og format som den eksisterende. 3. Utskifting av skiferstein eller annen tradisjonell tekking med moderne kopi i annet materiale, som plast eller metall, bør ikke tillates. 4. Dersom et tak har moderne type tekking bør man vurdere å skifte ut med skiferstein eller annen tradisjonell taktekking som har forekommet på Veiholmen. Torv eller spon bør unngås av brannvernhensyn. Side 4 av 15
TAKRENNE: Takrennetype: Det er 2 typer takrenneløsning som er vanlig på Veiholmens eldre bebyggelse i dag: Takrenne lagt synlig ved enden av taksperrene (type 1) Takrenne innekledd i en gesimskasse (type 2) Kommentar: Takrenne type 1 synes å være mest vanlig i dag. Den er i utgangspunktet nært knyttet til sveitserstilen. Type 2 er den mest alderdommelige og ble mye brukt under empirestilen tidligere på 1800-tallet. 1. Ved utbedring av takrenne er det viktig at man beholder den typeløsning som er tradisjonell for den aktuelle hustype/stil. 2. På hus med takrenne innekledd i gesimskasse er det viktig at man holder fast ved dimensjon, materialbruk og profilering på selve den ytre kassen. Innvendig kan løsningen forbedres ved å nytte aluminiumsbeslag som føres under taktekking og så vidt over kanten av gesimskassen. 3. Synlig takrenne og taknedløp bør være av metall, og males i samme farge som takfot og hjørnebord. Side 5 av 15
FASADEKLEDNING: Type: Det er brukt følgende typer utvendig kledning: a) Dobbeltfalset liggende panel b) Stående tømmermannspanel med kantprofil c) Bølgeblikkplater d) Eternitplater Kommentar: Tømmermannspanelet er det mest opprinnelige panel på Veiholmen. Det liggende dobbeltfalsede panel kom inn med sveitserstilen rundt år 1900. Opprinnelig var værveggen ofte kledd med spon. Fra århundreskiftet og utover ble denne ofte skiftet ut med bølgeblikk. 1. Man bør pusse opp og bruke om igjen den eksisterende panel av tradisjonell type, og bare skifte ut de bordene som er dårlige med nye av nøyaktig samme type, dimensjon og profilering som de eksisterende. Det er viktig at man bruker høvlet panel. 2. Dersom det blir aktuelt å gjøre noe med det moderniserte panelet bør man skifte dette med panel av samme tradisjonelle type man finner på hus med lignende øvrig stilpreg på Veiholmen. 3. Det er viktig at man beholder de elementene som omrammer panelet (profilert vannbrett mot grunnmur, hjørnebord, gesimskasse o.l.). 4. Tradisjonen med ubrennbar kledning på værveggen bør videreføres av brannvernhensyn. Overgang mellom gavlvegg og tak bør utføres slik at gnistinntrenging forebygges. Side 6 av 15
VINDUER: Vindustyper: Vinduer finnes av følgende tradisjonelle typer: 1. Empirevinduer, det vil si 1-, 2- eller 3-ramsvinduer med 3 ruter i høyden og 1 rute i bredden i hver ramme. 2. Sveitserstilvinduer, det vil si krysspostvinduer med 4 adskilte rammer (2 vertikale og 2 kvadratiske) 1. Man bør beholde, pusse opp og bruke om igjen de eksisterende vinduer av tradisjonell type. Økt varmeisolasjon kan oppnås ved å montere innvendig vareramme til hver av de eksisterende rammer. 2. Dårlige og moderniserte vinduer bør skiftes ut med nye sidehengslete koblede vinduer med nøyaktig samme utvendig karmmål og ruteinndeling samt midtpost-, tverrpost- og sprossedimensjon som de eksisterende vinduer. Isolerglassvinduer med utenpåhengsla sprossverk bør ikke tillates. 3. Der det er vanskelig å utforme hele vinduer som koblavindu, kan de uinndelte rammene utformes som isolerglassramme med glasslister av tre, og de sprossedelte rammene utformes som koblavindu. Side 7 av 15
UTVENDIG LISTVERK RUNDT VINDU OG DØR: Typer: Det er brukt forskjellige typer utvendig listverk: Listverk i nøkterne varianter av empirestil. Listverk i forskjellige nyanser av sveitserstil, blant annet med utskårne knekter under vannbrett Kommentar: Listverk rundt dør og vindu var ofte viktige former for fasadepynt. Omrammingen er viktig for husets stilpreg. På Veiholmen er det som nevnt ulike varianter av empirestil og sveitserstil. Det finnes også kombinasjonstilfeller mellom disse 2 stilartene, kommet i stand ved en gradvis modernisering av utvendig detaljering fra empire over til sveitserstil. 1. Man bør beholde, pusse opp og bruke om igjen den utvendige omramming av tradisjonell type. Råteskadde deler bør skiftes ut med nytt treverk i nøyaktig kopi av eksisterende. 2. Moderne omramming bør vurderes skiftet ut med nytt av den tradisjonelle type som man finner på hus med samme stilpreg ellers på Veiholmen. 3. Ved fornying og reparasjon av listverk bør man unngå å bruke aluminiumsbeslag, og heller bruke impregnert 1. sorterings furu og nøyaktig håndverk. 4. Det er viktig at man holder fast ved en eventuelt enklere type omramming på baksiden enn på forsiden av huset. Det er ofte mer dekorert omramming på forsiden enn på baksiden av huset. Side 8 av 15
INNGANGSDØR: Dørtyper: Som inngangsdør på våningshus er brukt følgende typer: Tofløyet fyllingsdør, 3 fyllinger i høyden (type 1). Tofløyet fyllingsdør, 3 fyllinger i høyden, glass i øvre fylling (type 2) Enfløyet fyllingsdør, 4 fyllinger (1-2- 1), (type 3) Kommentar: Inngangsdøra utgjør ofte det dekorative midtpunkt i fasaden. Det er derfor viktig at denne får tilbake sin opprinnelige utforming 1. Man bør pusse opp og bruke om igjen eksisterende inngangsdører av tradisjonell type. 2. Dersom man ønsker bedre varmeisolering av døren kan dette skje ved å montere et innvendig varmeblad. 3. Dersom det blir aktuelt å gjøre noe med moderniserte inngangsdører bør disse skiftes ut med ny av den tradisjonelle type som er brukt ellers på Veiholmen. 4. Det er viktig at dørene forblir innadslående og plassert i innerkant av veggliv. Slike inntrukne dører skaper et karakteristisk dypt relieff. Utgangsdører og andre rømningsveier fra brannceller beregnet for flere enn 10 personer bør ha utadslående dør av hensyn til brannsikkerhet. Side 9 av 15
SOKKELHØYDE: Typer: De eldste husene er bygd på en meget lav grunnmur (20-50 cm), ofte bare med kryperom under huset. Nye hus bør bygges med lav grunnmur på maks. ca. 0,5 meter Noen få av bygningene er bygd på en høyere sokkel med full kjeller under huset. Dette gjelder hus i sveitserstil. SKILT, LYKTESTOLPER M.M. Tradisjon: Utvendig belysning til hvert hus skjer ved hjelp av enkle utelamper av tradisjonell type. Strømtilførselen skjer via ledningsnett gjennom luft/stolper av tre. Det er i dag ikke skilting i nevneverdig grad. Man bør skape et litt ryddigere ledningsopplegg ved om mulig å redusere antall ledninger, evt. om mulig legge deler av strømtilførselen i jordkabel. Nye stolper bør være av tre. Utendørsbelysning (inkl. gatebelysning) bør nytte lysarmatur av enkel tradisjonell type. Eventuelle gateskilt og husnummerskilt bør være av den tradisjonelle type (svart og hvit emalje). Man bør unngå moderne reklame og butikkskilt i skrikende farger. Side 10 av 15
GARASJER: Tradisjon: Det er naturlig nok ingen tradisjon for garasjer på Veiholmen. Parkering av biler skjer i dag enten langs veiene (randparkering) eller på åpne plasser. Dersom man ønsker å bygge garasjer bør dette skje på dertil regulerte plasser. Garasjene bør utformes med naust som forbilde: De bør ha symmetriske saltak med takvinkel ca. 30 grader. Taket bør tekkes med skiferstein. Veggen bør utvendig kles med tømmermannspanel eller låvepanel. Eksteriøret bør males i farger som har tradisjon i området (engelskrød eller okergul). Porten bør utføres med overflate av stående panelbord lagt kant i kant. Garasjene bør gis en liten innbyrdes variasjon i størrelse, farge og takvinkel. Man bør også unngå plassering i en stram parallell rekke, og heller få til litt innbyrdes variasjon i orientering og byggelinje. Side 11 av 15
GJERDER OG STAKITTER: Tradisjon: Det er 2 typer stakitter/gjerder som går igjen: Stakitt bestående av ca. 3-4 breie bord (med ca. 5 cm avstand), avspisset i toppen og festet til spikerslag oppe og nede. Gjerder/stakitter bør utformes som en av de 2 typene som er beskrevet foran. De bør gis en enkel form uten unødig dekor. De bør males med oljemaling. Stakitt bestående av 3-4 breie bord, avsluttet oppad med smal trelist (ca. 5 cm), og holdt sammen av 2 horisontale spikerslag. BALKONG/UTEOPPHOLDSPLASS: Typer: Verandaer og balkonger er et nyere fenomen i byggeskikken på Veiholmen. Den ble innført med sveitserstilen i form av sveitserstilveranda med saltakoverbygg. Den forekom både med og uten glass i åpningene, og kunne gå over både 1 og 2 etasjer Dersom man ønsker opparbeidet uteareal bør det skje på en av 2 måter: o I form av sveitserstilveranda over 1 eller 2 etasjer, med saltakoverbygg. o I form av terrasse / uteoppholdsplass på bakkeplan, evt. avgrenset av tradisjonelt trestakitt av enkel type. Side 12 av 15
OVERFLATEBEHANDLING: Tradisjon: Husene var fra gammalt av uten overflatebehandling, og hadde av den grunn et grånet værbitt preg. Utvendig maling ble antakelig tatt i bruk på slutten av 1800-tallet. Vanlige panelfarger var engelskrød, okergul og hvit. Hvit var lenge en statusfarge. Engelskrød var den billigste, simpleste farge som ofte ble brukt på sjøhus og uthus. I perioder var utvendig belistning og inngangsdør malt i kontrastfarge i forhold til panelfargen. Eksteriøret bør males med linoljemaling i farger som er tradisjonelle for den aktuelle hustype. Beis bør unngås. Side 13 av 15
Side 14 av 15
Side 15 av 15