Kommunedelplan for kultur 2017 2029 forslag til planprogram
Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 1.1 Innledning, formål og politisk behandling... 3 1.2 Planprogrammets forutsetninger og hensikt... 3 2. Kort om virksomhet Kultur... 3 3.1 Medvirkningsarenaer... 4 3.2 Arbeidsgruppe... 4 3.3 Referansegrupper... 5 4. Fokusområder... 6 5. Aktivitetsplan... 7 2
1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Innledning, formål og politisk behandling I saksbehandlermøte mellom virksomhetsleder for kultur og rådmannen 12. mai 2015, ble det bestemt at det skulle lages en kommunedelplan for kultur. Planen skal omtale kulturtilbud i kommunens egen regi og det som gjøres av frivillige lag og foreninger. Den omfatter også private og kommersielle aktører som festivaler, kino og kulturhus. Formålet med planen er å samle virksomhetens planer i én felles kommunedelplan. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv, vedtatt desember 2014 og Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, vedtatt mars 2010, vil ligge som vedlegg til den nye Kommunedelplan kultur. Planen skal synliggjøre kulturlivet i Askim. Dette vil vi gjøre ved å beskrive viktige områder innenfor kulturarbeidet og sette fokus på disse. Komite for samfunnsutvikling vil i møte 3. februar 2016 behandle og vedta forslag til planprogram. Planprogrammet legges ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen er seks uker. Planprogrammet skal vedtas av bystyret etter at det har vært lagt ut til offentlig ettersyn og komite for samfunnsutvikling har vedtatt innstilling. 1.2 Planprogrammets forutsetninger og hensikt Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 ble vedtatt av bystyret 18.06.2015, sak 54/15. Den angir rammer og føringer for arbeidet med kommunedelplanene og sier at det skal utabeides en kommunedelplan for kultur. Planprogrammet er utarbeidet etter forutsetningene i plan-og bygningsloven 4-1. Hensikten med å utarbeide og vedta et planprogram er å planlegge planleggingen, slik at det blir enklere å styre både innhold og framdrift i planprosessen. Planprogrammet vil dermed bidra til å skape forutsigbarhet i planarbeidet. Ved å varsle oppstart og legge forslag til planprogram til offentlig ettersyn inviteres det til dialog med innbyggerne. 2. Kort om virksomhet Kultur Virksomhet kultur består av fire avdelinger; bibliotek, kulturskole, ungdomsklubb/mekkegarasje og kulturadministrasjonen. Virksomhetens målkart beskriver følgende tjensteområder; generelt kulturarbeid, saksbehandling, arrangementer og prosjekter, kulturminner, ferieaktiviteter for barn og unge, ferie-og fritidstilbud rettet mot fysisk og psykisk funksjonshemmede, spillemidler og idrettspolitiske saker, oppfølging av frivillighetsmeldingen/frivilligsentralen, den kulturelle spaserstokken og den lokale kulturelle skolesekken. Totalt har virksomheten 18,1 årsverk og et årsbudsjett i 2016 på kr 14.450.000. Virksomheten holder til på fire steder; Paviljongen, 1919-bygget, Askim rådhus og Askim ungdomsskole. I løpet av 2016 vil kulturskolen og administrasjonen flytte inn i nye lokaler i Askim næringspark. I tillegg til kjerneområdene er samarbeid med frivillige lag og foreninger 3
en sentral oppgave. Virksomheten samarbeider også med det lokale næringsliv og andre kommersielle aktører om arrangementer og aktiviteter. 3. Organisering og medvirkning Komite for samfunnsutvikling har det politiske ansvaret for arbeidet med planen. Det er et mål at alle som ønsker det skal få mulighet til å komme med innspill i planprossesen. Kommunens innbyggere, lag og foreninger, kommunens råd/utvalg samt virksomheter inviteres allerede i oppstart av arbeidet til å påvirke. Det blir invitert til åpne møter. I tillegg opprettes det tre referansegrupper. 3.1 Medvirkningsarenaer Tabellen under definerer de ulike medvirksningsarenaene i planprosessen knyttet til tre ulike aktørgrupper som skal delta i arbeidet. Medvirkningsarenaer Beskrivelse Involvering av politikere God dialog og debatt med politikerne Involvering av innbyggere og lokalt næringsliv Involvering av administrativ/faglig kompetanse Invitere til dialog og debatt via åpne møter og referansegrupper Enkelte av kommunens virksomheter vil involveres for å sikre kvalitet på planarbeidet. Virksomhetslederne vil informeres kontinuerlig i prosessen. Virksomhet kultur har det administrative ansvaret på vegne av rådmannen. Kulturadministrasjonen ser det hensiktismessig at en representant fra virksomhet for Service, Teknikk og Eiendom deltar i arbeidsgruppa (arrangementer i sentrum, felles interesseområder idrett/friluftsliv, skjøtsel kulturminner). Ansatte i andre virksomheter vil involveres i arbeidet ved behov. 3.2 Arbeidsgruppe Margaret L. Aadalen, virksomhetsleder Camilla Ekeli, kulturkonsulent Astrid Paulsrud, kulturkonsulent Øyvind Lunde, Kulturskolerektor Leikny W. Egeland, Biblioteksjef Representant fra virksomhet Service, teknikk og eiendom Terje Søimer, Ap, politisk saksordfører 4
3.3 Referansegrupper Referansegruppe 1: Ungdommens bystyre Referansegruppe 2: Askim Idrettsråd, to representanter Askim Idrettsforening, to representanter Askim fotballklubb Indre Østfold turistforening / Askim stigruppe Opplevelsessenteret Østfoldbadet A/S Referansegruppe 3: Askim kulturforum Askim menighet Askim speidergruppe Askim historielag / Askim museum / lokalhistorisk arkiv Askim Frivilligsentral Folkeparkens venner Innvandrerrådet Minoritetsspråklig representant, forslag fra innvandrerrådet Askim internasjonale senter Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Nordisk Film Kino Askim Askim kulturhus Kraftfestivalen Askimbyen A/S Indre Østfold Utvikling v/visit Indre Askim kunstnersenter Askim maleklubb 5
4. Fokusområder Virksomhetens målkart beskriver hovedområder som man jobber etter og måles opp mot. Fokusområdene som er foreslått i dette planprogrammet, bygger opp under virksomhetens målkart. Kommuneplanens samfunnsdel har en tydelig definert oppbygging og kommunedelplan for kultur vil følge denne. Hvert fokusområde skal ha følgende overskrifter; situasjonsbeskrivelse og utfordringer, mål og strategier. Planen omfatter følgende fokusområder: Den kulturelle grunnmuren; kulturskole, bibliotek, ungdomsaktiviteter Frivillighet Idrett, idrettsanlegg og friluftsliv Kulturarenaer og arrangementer Kulturarv Samarbeid med andre (næringslivet/kommersielle aktører) Mangfold Kunstnerisk utsmykking 6
5. Aktivitetsplan Aktivitetsplanen er utarbeidet med sikte på å få til en mest mulig oversiktlig planprosess allerede i oppstartsfasen. Mange aktiviteter og tidsfrister med en stram tidsplan skal koordineres. Det kan bli aktuelt å revidere aktivitetsplanen på et senere tidspunkt. I tabellen under beskrives hovedaktivtetene i arbeidet med planen. Hovedaktivitet 1. Varsle oppstart og sende forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn Tidsrom/tidspunkt 3. februar 2016 2. Høring og offentlig ettersyn i seks uker, åpent møte for alle interesserte og møter med referansegruppene februar april 2016 3. Vurdere innkomne uttalelser og utarbeide endelig forslag til planprogram april 2016 4. Komite for samfunnsutvikling vedtar innstilling til bystyret om endelig forslag til planprogram. 13. april 2016 5. Bystyret vedtar planprogrammet. 28. april 2016 6. Utarbeide planforslag og invitere referansegruppene til dialog mai juni 7. Videre arbeid med planforslag sommer 2016 8. Komite for samfunnsutvikling vedtar å sende planforslag til høring og offentlig ettersyn. 12. oktober 2016 9. Høring og offentlig ettersyn minst seks uker, dialog med referansegruppene og virksomhetslederne oktober november 2016 10. Vurdere innkomne uttalelser og utarbeide endelig planforslag november - januar 2017 11. Komite for samfunnsutvikling vedtar innstilling til bystyret om endelig planforslag. januar 2017 12. Bystyret vedtar planen. januar/februar 2017 7