HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Ålesund sjukehus BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING Her finner du et kort sammendrag av de mest aktuelle rettighetene når barn under 18 år er syke eller har skade/ funksjonshemming. For ytelser fra folketrygden ligger det mer informasjon og søknadsskjema på www.nav.no Oppdatert 01.03.12 IK
INNHOLD Økonomisk kompensasjon: OMSORGSPENGER... 3 Utvidet rett for kronisk syke/ funksjonshemmede barn... 3 PLEIEPENGER 9-10 og 9-11... 4 OPPLÆRINGSPENGER... 5 REISEUTGIFTER... 6 EGENANDEL / FRIKORT... 7 UTGIFTSDEKNING UNDER SYKEHUSOPPHOLD... 8 UTGIFTER TIL LEGEMIDDEL, UTSTYR M.M.... 9 Blå resept... 9 Forhåndsgodkjente bidrag... 9 Reseptpliktige, registrerte legemiddel foreskrevet av lege... 9 SKATTEFRADRAG... 10 GRUNNSTØNAD... 11 Hjelp og støtte: HJELPESTØNAD... 12 Forhøyet hjelpestønad til barn... 12 OMSORGSLØNN... 13 HJELP I HJEMMET... 13 Avlastning til foreldre med særlig tyngende omsorgsarbeid... 14 Støttekontakt til det syke/ funksjonshemmede barnet... 14 Brukerstyrt personlig assistent (BPA)... 14 UTLÅN AV HJELPEMIDDEL... 15 TRANSPORTORDNINGER... 16 Skyss til barnehage og skole... 16 Transporttjenesten for funksjonshemmede... 16 BIL TIL FUNKSJONSHEMMEDE... 17 UTBEDRING AV BOLIG... 17 TILRETTELEGGING I SKOLEN... 18 Tilrettelagt undervisning... 18 Spesialpedagogisk hjelp... 18 Skolefravær... 18 Prøver og eksamener... 18 Interesseorganisasjoner... 19 Egne notater... 19 2
OMSORGSPENGER Lov om folketrygd 9-5 og 9-6 Alle arbeidstakere med omsorgsansvar for barn under 12 år har rett til fravær fra jobb for å ha tilsyn med barnet i følgende situasjoner: a. Barnet er sykt hjemme eller på sykehus b. Den som vanligvis har det daglige tilsynet er syk c. Den som har det daglige tilsynet følger et annet barn til utredning/ innleggelse i helseinstitusjon d. Barnet trenger følge til lege el.l. pga sykdom Arbeidsgiver betaler lønn for fraværsdagene. Foreldrene kan bruke egenmelding. Etter 3 løpende fraværsdager kan arbeidsgiver kreve legeerklæring Samlet antall fraværsdager for hver av foreldrene pr kalenderår hovedregel: Inntil 10 dager for de som har 1 eller 2 barn under 12 år. Inntil 15 dager for de som har 3 eller flere barn under 12 år Den som har omsorgen alene kan bruke alle dagene selv (20/30) Retten gjelder t.o.m. det kalenderåret barnet fyller 12 år. Fraværsdager kan ikke overføres mellom foreldrene. Fraværsdager kan deles opp etter avtale med arbeidsgiver. Arbeidsgiver får refusjon fra NAV for fravær utover 10 dager. Utvidet rett for kronisk syke/ funksjonshemmede barn Foreldrene kan søke NAV om utvidet rett til omsorgspenger når et barn har kronisk sykdom eller funksjonshemming. Utvidet rett innebærer: Rett til fravær pga sykt barn gjelder t.o.m. det året barnet fyller 18 år. Hver av foreldrene får rett til 10 ekstra fraværsdager pr. år for hvert barn som har kronisk sykdom/ funksjonshemming. (20 ekstra dager pr. barn til foreldre som har omsorgen alene). Arbeidsgiver får refundert ekstrautgiftene fra NAV. For å få utvidet rett må NAV gi forhåndsgodkjenning. Søknad: Skjema/ legeerklæring: Krav om forhåndsgodkjenning - øket antall stønadsdager med omsorgspenger. Du finner skjemaet på www.nav.no. Søknaden sendes til NAV når legeerklæringen er utfylt. 3
PLEIEPENGER 9-10 og 9-11 Lov om folketrygd Pleiepenger blir ytt til omsorgspersoner som må være borte fra arbeid for å pleie sykt barn under innleggelse i sykehus og/ eller hjemme i etterkant av sykehusbehandling (innleggelse/ poliklinisk behandling). Aldersgrense - Hovedregel: 12 år. - 18 år for barn med kronisk sykdom eller funksjonshemming. - Ingen aldersgrense for personer med psykisk utviklingshemming. Varighet Ved livstruende/ svært alvorlig sykdom ytes pleiepenger fra den dagen barnet legges inn i sykehus eller er til poliklinisk behandling. Når barnet ikke er alvorlig sykt, ytes pleiepenger fra 8. dag, regnet fra innleggelsen/ poliklinisk behandling. (De første 7 dagene kan foreldrene bruke retten til omsorgspenger - se s. 3 ). Pleiepenger ytes så lenge barnet er innlagt i sykehus, eller så lenge det er behov for kontinuerlig pleie hjemme. Ved varig pleiebehov ytes det bare pleiepenger når sykdommen forverrer seg/er ustabil. Hvem kan få pleiepenger? - En av foreldrene i gangen når barnet ikke er svært alvorlig sykt. - Begge foreldrene samtidig når barnet er livstruende/alvorlig sykt. - Andre enn foreldrene dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Hvis en av foreldrene er i fødselspermisjon og babyen innlegges, kan stønadsperioden for foreldrepenger utsettes den perioden barnet er innlagt og det kan søkes pleiepenger i stedet. Det kan ytes graderte pleiepenger ned til 50 prosent når tilsynet med det syke barnet blir delvis ivaretatt av andre enn foreldrene. Forutsetning for å få pleiepenger: - Må ha sykepengerett (pleiepenger blir beregnet som sykepenger) - Må oppholde seg sammen med det syke barnet. Søknad Sykehuslegen må skrive ut legeerklæring til NAV på eget skjema: «Legeerklæring ved krav om pleiepenger ved barns sykdom». Mer informasjon: www.nav.no 4
OPPLÆRINGSPENGER Lov om folketrygd 9-13 Kan ytes til foreldre og evt. andre omsorgspersoner som må være borte frå arbeid for å a) delta på nødvendig opplæring slik at de kan ta seg av og behandle et barn med langvarig sykdom/ funksjonshemming. b) delta på foreldrekurs Det er en forutsetning at opplæringen foregår ved en helseinstitusjon eller et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Opplæringspenger tilsvarer sykepenger og blir beregnet på samme måte. De kan derfor bare ytes til foreldre som har sykepengerett. Opplæringspenger kan ytes selv om barnet er fylt 18 år. Opplæringspenger dekkes av NAV fra første dag; det er altså ingen arbeidsgiverperiode. Søknad Legen på sykehuset der opplæringen foregår må skrive ut legeerklæring til NAV på eget skjema: «Legeerklæring ved krav om opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn». Reiseutgifter til og fra opplæring blir refundert av Pasientreiser se s. 6. 5
REISEUTGIFTER Helseforetakenes senter for pasientreiser kan refundere følgende reiseutgifter: a) Reise for barnet og nødvendig ledsager til og fra helsetjenester (fastlege, poliklinikk, sykehusinnleggelse, psykolog m.m.) b) Reiser til helsestasjon og familievernkontor c) Pårørendes reise til kurs/ opplæring i regi av et helseforetak hvis opplæringen er nødvendig for oppfølging av barnet. Hva blir refundert? Som hovedregel får du refundert utgifter tilsvarende rimeligste reisemåte med rutegående transport, dvs. buss, båt, tog. Bruk av annen transport blir refundert når a. helsetilstanden gjør det nødvendig b. det er ikke rutegående transport på strekningen c. samlede utgifter blir lavere Barn under 16 år og ledsager betaler ikke egenandel. For personer over 16 år er egenandelen kr. 130 hver vei. Ved bruk av egen bil refunderes kr. 2,20 pr km. Tillegg for ledsager og/ eller sjåfør er kr. 0,35 pr. km. Ledsager kan få refundert tapt arbeidsfortjeneste med inntil kr. 90 pr time inntil 8 timer pr døgn. Må dokumenteres fra arbeidsgiver. Kostgodtgjørelsen er kr. 190 pr døgn for reiser over 12 timer Ved nødvendig overnatting blir kr. 340 pr natt refundert. Bestilling av reise PASIENTREISER TLF. 05515 hjelper deg med planlegging og bestilling av reise. Ved bruk av drosje må du ha rekvisisjon fra din lege/ behandler. For drosjetransport skal drosjen bestilles fra Pasientreiser på tlf. 05515. Ring helst innen kl. 13.00 dagen før reisen. Når det er nødvendig å benytte fly, må du bestille reisen fra Pasientreiser så snart du har mottatt innkalling. Reiseregning Du får skjemaet Krav om dekning av reiseutgifter hos din behandler, ellr du finner det på www.pasientreiser.no. Sendes til: Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS, Postboks 2533, 3702 Skien. Husk å legge ved kvitteringer! 6
EGENANDEL / FRIKORT Lov om folketrygd 5-3 Barn under 16 år og ledsagere skal ikke betale egenandeler for legekonsultasjoner, legemidler på blå resept og reiser til/ fra behandling. Personer over 16 år må betale egenandel. o Egenandel hos lege varierer fra kr. 136 til kr. 325, avhengig av type konsultasjon, tid på døgnet osv. o For medisiner på blå resept er egenandelen 38% av reseptbeløpet, men ikke mer enn kr.520 pr. utlevering. o Egenandel på reiseutgifter: se s. 6. Barn under 18 år betaler ikke egenandel hos psykolog. Alle egenandeler blir registrert elektronisk hos lege og apotek. Når egenandelstaket er nådd blir det utsendt frikort i posten. Du slipper da å betale egenandeler resten av kalenderåret. Egenandelstak: kr. 1 980 (2012) Mer informasjon: www.helfo.no/privatperson/egenandeler EGENANDELSTAK 2 Dette er en ordning som fungerer parallelt med frikortordningen over og omfatter: undersøkelse og behandling hos fysioterapeut enkelte former for tannlegehjelp opphold i rehabiliteringsinstitusjoner med driftsavtale behandlingsreiser til utlandet i regi av Rikshospitalet Egenandelstak 2 omfattes ikke av automatisk frikortordning. For å få frikort ved oppnådd egenandelstak må du sende kvitteringene til: HELFO Region Midt-Norge, Postboks 13, 6150 Ørsta. Egenandelstak 2: kr. 2 560 (2012) 7
UTGIFTSDEKNING UNDER SYKEHUSOPPHOLD Sykehuset der barnet er innlagt i kan dekke enkelte av utgiftene til de pårørende. A) Reiseutgifter De pårørendes reiseutgifter kan refunderes når: 1. Sykehuset innkaller foreldrene til opplæring, til samtale om sykdomsutviklingen eller fordi barnets tilstand gjør det nødvendig at de er til stede 2. Barnet og en av foreldrene har vært på sykehuset i minst 14 dager og mor/ far har behov for en tur hjem. Inntil en tur/ retur reise pr. uke for en av foreldrene blir refundert. 3. Barnet reiser hjem på permisjon som nødvendig ledd i behandlingen. (Andre permisjonsreiser refunderes ikke). 4. Barnet blir overflyttet fra et sjukehus til et annet. 5. Hvis mor sover hjemme når et spedbarn er innlagt, kan avdelinga refundere inntil to reiser pr. uke hvis hun leverer morsmelk. (Interne retningslinjer for Ålesund sykehus). Reiser til og fra sykehuset for å besøke et barn som er innlagt må dekkes av foreldrene. Refusjonskrav Benytt internt skjema for Barne- og ungdomsavdelinga, Ålesund sykehus: «Refusjon av reiseutgifter». Billetter/ kvitteringer må vedlegges. Lege/ avdelingssykepleier må attestere kravet. B) Mat til pårørende En av foreldrene får gratis mat når de er på avdelinga sammen med barnet store deler av dagen Begge foreldre kan få gratis mat når - barnet er livstruende eller svært alvorlig sykt - foreldrene oppholder seg på avdelinga for å få nødvendig opplæring i forbindelse med sykdommen til barnet Foreldrene/ pårørende som ikke har rett til gratis mat får kjøpe mat i kantina til samme pris som personalet. C) Overnatting En av foreldrene som er hos barnet har rett til overnatting på sykehuset, fortrinnsvis i nærheten av barnet. Hvis dette ikke er mulig, skal sykehuset dekke overnatting på hotell/ pensjonat etter sykehusets anvisning. 8
UTGIFTER TIL LEGEMIDDEL, UTSTYR M.M. Blå resept Lov om folketrygd 5-14 Legen kan - etter bestemte forskrifter - skrive ut blå resept når det er behov for langvarig bruk av viktige legemiddel, medisinsk utstyr og forbruksmateriell. (Langvarig = minst 3 mndr. i løpet av ett år). For barn under 16 år er medisiner og utstyr på blå resept gratis. Personer over 16 år må betale egenandel. (Se side 7) Forhåndsgodkjente bidrag Lov om folketrygd 5-22 Helfo kan gi bidrag til bestemte formål som ellers ikke blir dekt av folketrygdloven eller andre lover. Dette gjelder hovedsaklig materiell til behandling av langvarige/ kroniske lidelser. Folketrygdlovens retningslinjer til 5-22 har en komplett liste over alle formål det gis bidrag til, som bandasje- og forbruksmateriell ved bestemte medisinske behandlinger, kremer og oljer ved betydelige hudlidelser m.m. Hvis kriteriene er oppfylt dekkes vanligvis 90% av utgifter som overstiger kr. 1.600,- i løpet av kalenderåret. (For enkelte bidragsformål dekkes utgiftene fullt ut). Pasienten må vanligvis betale varen selv og så søke refusjon. Søknad til: HELFO Region Midt-Norge, Postboks 13, 6150 Ørsta. Det kreves legeerklæring/ spesialisterklæring som bekrefter behovet. Reseptpliktige, registrerte legemiddel foreskrevet av lege 90% av utgifter som overstiger kr. 1.600,- til ett enkelt formål i løpet av kalenderåret kan refunderes (legemiddel på hvit resept). Det blir vanligvis ikke gitt refusjon for ugifter til vanedannende medisiner. Det kreves ikke søknad fra lege Det er ikke krav om at sykdommen er kronisk/ varig. Søknad til: HELFO Region Midt-Norge, Postboks 13, 6150 Ørsta. 9
SKATTEFRADRAG Du kan få særfradrag på skatten hvis du har store utgifter pga varig sykdom/ svakhet. Utgiftene må overstige kr. 9.180 i løpet av inntektsåret. Hovedregel: - Det må forventes at tilstanden vil vare minst 2 år. - Utgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres. - Legeerklæring må vedlegges. - Offentlige ytelser som er ment å dekke samme formål blir trukket fra når fradragsbeløpet blir beregnet (refunderte reiseutgifter, grunnstønad osv.) Utgifter knyttet til sykdommen - d.v.s. direkte og indirekte utgifter som hele familien har hatt blir lagt sammen for å komme opp i fradragsbeløpet. Med «familien» menes skatteyter + ektefelle + forsørgede barn. Særfradraget settes likt de godkjente utgiftene. Eksempler på merutgifter som kan gi rett til særfradrag: - besøksreiser til sykehuset (reise, parkering, opphold) - medisinutgifter - hjelpemidler - egenandeler hos lege, fysioterapeut m.m. - hjelp i hjemmet - fordyret kosthold Innkjøpte ting/ påkostnader som har bruksverdi utover inntektsåret blir vurdert skjønnsmessig og kan bli godkjent helt eller delvis (f.eks innkjøp av datamaskin, utskifting av teppe på grunn av allergiske reaksjoner, ombygging av bolig m.m.). Tilsynskostnader pga sykdom/ svakhet hos barn Forsørger får særfradrag fra første krone når det er dokumenterte merutgifter til tilsyn på grunn av barnets helsetilstand. (Dvs. at det ikke er krav om at utgiftene må overstige Kr. 9 180). For de som har hjelpestønad blir denne trukket fra, da den er ment å dekke samme formål. NB! Regjeringen har gitt signal om at særfradraget skal fases gradvis ut fra 2012. Oppdatert informasjon på www.skatteetaten.no 10
GRUNNSTØNAD Lov om folketrygd kap. 6 Ytes til den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har løpende og nødvendige ekstrautgifter til: a) drift av tekniske hjelpemiddel b) transport c) hold av førerhund d) telefon (gjelder kun i helt spesielle tilfeller) e) bruk av proteser, støttebandasje o.l. f) fordyret kosthold ved diett g) slitasje på klær og sengetøy Ekstrautgifter er utgifter som friske personer ikke har. Det blir bare gitt grunnstønad til formålene som er nevnt over. Det må forventes at ekstrautgiftene vil vare i 2-3 år. Ekstrautgiftene må minst tilsvare satsen (se under). Det kreves medisinske opplysninger som bekrefter behovet Utgiftene må i størst mulig grad dokumenteres. Grunnstønad kan bli gitt til drift av hjelpemiddel/ transport for å bedre barnets alminnelige funksjonsevne, f.eks. for å bedre kontakten med andre. Vedr. pkt. f): Ved påvist cøliaki innvilges grunnstønad etter fast sats uten krav til dokumentasjon. Vedr. pkt. g): Ekstrautgifter pga slitasje på klær og sengetøy kan skyldes uvanlig ofte vasking eller at selve bruken medfører slitasje. Omfatter også sko og støvler. Satser for grunnstønad (fra 01.01.2012): Sats 1: Kr. 631 pr mnd Sats 2: Kr. 964 pr mnd Sats 3: Kr. 1 265 pr mnd Sats 4: Kr. 1 863 pr mnd. Sats 5: Kr. 2 526 pr mnd Sats 6: Kr. 3 155 pr mnd. Grunnstønaden er skattefri og utbetales hver måned. Søknad: Du finner søknadsskjema på www.nav.no. Du kan fylle ut søknaden elektronisk, men den må sendes til NAV pr. post. 11
HJELPESTØNAD Lov om folketrygd kap. 6 Ytes til tilsyn og pleie av personer som har varig sykdom, skade eller lyte. Når et barn trenger tilsyn og pleie, skal stønaden kompensere for det ekstra arbeidet foreldrene utfører eller for utgiftene deres til leid hjelp. Det må forventes at behovet for hjelp vil vare i 2-3 år. Behovet for hjelp må være større enn for andre på samme alder. Behovet for hjelp må være så stort at dersom en brukte leid hjelp ville di årlige utgiftene tilsvare minst sats 1, altså ordinær hjelpestønad. (Ca. 2-2 ½ time leid hjelp pr. uke) Det kreves ikke at en benytter leid hjelp. Pleien kan utføres av familiemedlemmer eller andre som ikke er lønnet. Forhøyet hjelpestønad til barn Barn under 18 år som har et betydelig større hjelpebehov enn det ordinær hjelpestønad vil dekke, kan få forhøyet hjelpestønad. Tiden som brukes til tilsyn/ pleie må tilsvare minst 7 timer pr. uke ut over det vanlig omsorg for friske barn på samme alder krever. Forutsetningen for forhøyet hjelpestønad er at ytelsen bedrer muligheten for barnet til å bli boende hjemme. Ved vurdering av forhøyet hjelpestønad blir følgende vektlagt: - Hvor mye av barnets funksjonsevne som er nedsatt - Hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er - Barnets behov for stimulering, opplæring og trening - I hvilken grad pleieoppgaven binder den som utfører arbeidet Satser for hjelpestønad (fra 01.01.2012): Sats 1: kr. 1 131 pr mnd (ordinær hjelpestønad) Sats 2: kr. 2 262 pr. mnd (forhøyet hjelpestønad) Sats 3: kr. 4 524 pr mnd Sats 4: kr. 6 786 pr mnd Hjelpestønad utbetales skattefritt hver måned. Obs! Ved diabetes hos barn: - Under 10 år: hjelpestønad sats 2 - Over 10 år: hjelpestønad sats 1 Søknad: Du finner søknadsskjema på www.nav.no. Du kan fylle ut søknaden elektronisk, men den må sendes til NAV pr. post. 12
OMSORGSLØNN Lov om sosiale tjenester 4-2 Kommunen kan vedta å yte omsorgslønn til den som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgslønn skal bl.a. bidra til at et sykt/ funksjonshemmet barn får bli i hjemmet og skal hindre at den som gir omsorgen får økonomiske vansker på grunn av inntektssvikt. Omsorgslønn tilsvarer vanligvis til lønn til hjemmehjelp. Blir regnet som inntekt og er skattepliktig. Gir 3 pensjonspoeng Den som er omsorgsyter blir vanligvis ikke tilsatt i kommunen, men regnes som oppdragstaker/ frilans. (Dette gir bare rett til sykepenger frå 16. sykedag og gir ikke rett til feriepenger.) Sosialtjenesten kan tilby annen hjelp som dekker omsorgsbehovet når det vurderes å være det beste for barnet eller det innebærer en bedre utnytting av kommunens ressurser. Søknad: Kontakt Helse- og omsorgstjenesten i din kommune. De gir også råd/veiledning og informasjon. Avslag kan påklages til fylkesmannen. HJELP I HJEMMET Kommunen kan yte hjelp i hjemmet når et barn har spesielle behov: Hjemmehjelp m.m. Hjelp til praktiske gjøremål i dagliglivet i hjemmet og til personlig stell/ egenomsorg for barnefamilier, funksjonshemmede o.s.v. Betaling for tjenesten fastsettes vanligvis ut fra familiens økonomi Helsehjelp Hjemmesykepleie, fysioterapi m.m. når slik hjelp er nødvendig. Det kreves vanligvis legeerklæring som bekrefter behovet. Helsehjelp er gratis. Søknad: Kontakt Helse- og omsorgstjenesten i din kommune. De gir også råd/veiledning og informasjon. Avslag kan påklages til fylkesmannen. 13
AVLASTNING OG STØTTEKONTAKT Lov om sosiale tjenester 4-2 Kommunen kan gi hjelp til: Avlastning til foreldre med særlig tyngende omsorgsarbeid Målsettingen er å hindre utmatting, gi pårørende nødvendig og regelmessig fritid/ ferie, gjøre det mulig å ta del i vanlige goder og aktiviteter i samfunnet, opprettholde gode relasjoner i familien og ta vare på det sosiale nettverket. Støttekontakt til det syke/ funksjonshemmede barnet Målsettingen er å gi den syke/ funksjonshemmede en meningsfull fritid gjennom f.eks. sosialt samvær og hjelp til å delta i ulike fritidsaktiviteter. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Dette er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren kan, innen den timerammen kommunen gir, styre hvem som skal hjelpe, hva assistenten skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Generelt: Ordningene administreres av helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Tiltaket skal tilpasses behovet til den enkelte og være til beste for barnet. Omfanget av tilbudet er avhengig av utbyggingsnivået og økonomien til kommunen. Det kan derfor være store variasjoner fra kommune til kommune. Søknad om avlastning/ støttekontakt/ BPA: Sendes til Helse- og omsorgstjenesten/ sosialtjenesten i din kommune. De vil fatte et skriftlig vedtak. Eventuelt avslag (helt eller delvis) kan påklages til fylkesmannen. 14
UTLÅN AV HJELPEMIDDEL Lov om folketrygd 10-7 Hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal (HMS) Besøksadresse: Postadresse: Tlf. 70 32 19 50 Åsehaugen 1, 6017 Ålesund Postboks 8300, 6022 Ålesund E-post: nav.hms.moreogromsdal@nav.no I hver kommune er det et fast mottakssted (lager) og en hjelpemiddelansvarlig som samordner kontakten med HMS. Formål: Bidra med hjelpemiddel, ergonomiske tiltak og tolketjeneste slik at personer med funksjonshemming kan fungere bedre i hjemmet, skole/ arbeid og fritid. Vilkår for lån av hjelpemiddel: Barnet har en sykdom/ funksjonshemming som er diagnostisert. Funksjonsevnen i dagliglivet er betydelig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte («varig» vil si mer enn 2-3 år). Det aktuelle hjelpemiddelet er nødvendig og formålstjenlig. Hovedregel: Barn under 18 år kan få hjelpemiddel til aktivisering, trening og stimulering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen. (Hjelpemiddel i hjemmet, barnehage og skole, datautstyr, tolkehjelp for hørselshemmede m.m.) Fagpersoner i kommunen (lege, ergoterapeut, spesialpedagog osv.) har ansvar for å utrede behov, velge hjelpemiddel, skrive søknad og gi opplæring i bruk. De kan søke hjelp fra HMS hvis problemene ikke kan løses lokalt. Hjelpemidlene er folketrygdens eiendom. Eventuelle utgifter til drift av hjelpemiddelet er brukerens ansvar. (Se Grunnstønad s. 11). Søknad: Søknadsskjema og mer informasjon på www.nav.no/skjema/skjemaer/privatpersoner under pkt. Hjelpemidler og tilrettelegging 15
TRANSPORTORDNINGER Skyss til barnehage og skole Opplæringsloven 7-3 Skyss til barn under skolealder Barn som har spesialpedagogisk hjelp har rett til skyss hvis de av særskilte grunner trenger det for å kunne nyttiggjøre seg tilbudet. Skoleskyss til barn med sykdom eller funksjonshemming Barn som ikke kan gå eller benytte offentlig transportmiddel til og fra skolen på grunn av midlertidig eller varig sykdom/ funksjonshemming, har rett til skoleskyss. Det kreves legeerklæring som bekrefter behovet. Erklæringen sendes til undervisningssektoren/ skolekontoret i barnets kommune. Når søknaden er innvilget blir det ordnet med drosjeskyss eller annen kjøreordning. Transporttjenesten for funksjonshemmede Tilbud til personer som pga fysisk eller psykisk funksjonshemming er varig forflyttingshemmet og har vesentlige vansker med å reise kollektivt. Ordningen innebærer dør til dør transport med drosje eller spesialbygd minibuss. Skal hovedsaklig benyttes til fritidsreiser. Det er ingen aldersgrense. For barn benyttes ordningen primært når de er i en alder da det ellers ville vært naturlig at de reiste alene med offentlig transportmiddel, og/ eller barn som er rullestolbrukerer og har behov for spesialbil. Ordningen er fylkeskommunal, men administreres av kommunen. Godkjente brukere får utstedt brukerkort (TT-kort) og reisekuponger. Søknad: Kontakt helse- og sosialtjenesten i kommunen der du bor. Mer informasjon: www.mrfylke.no (Samferdselsavdelinga) 16
BIL TIL FUNKSJONSHEMMEDE Lov om folketrygd 10-7 Folketrygden kan hjelpe til med å finansiere bil til foreldre som har et sterkt bevegelseshemmet barn. Forutsetningen for slik hjelp til barnefamilier er at kjøretøyet vil bidra til å forhindre eller bryte en isolert tilværelse avlaste familien i tilfeller der funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleiebyrde, og derved bidra til å forhindre innlegging i helseinstitusjon o.l. Søknad: Søknadsskjema og mer informasjon på www.nav.no/skjema/skjemaer/privatpersoner under punktet Hjelpemidler og tilrettelegging Du kan også ta kontakt med NAV i din kommune. UTBEDRING AV BOLIG A) Husbanken har spesielle finansieringsordninger for funksjonshemmede når det er behov for bygningsmessige endringer for å løse problemer i forhold til det fysiske miljøet i hjemmet (ombygging, tilbygg, ny bolig). Ordningen blir administrert av kommunen - vanligvis teknisk etat eller sosialtjenesten. Mer informasjon: www.husbanken.no Du får også nærmere informasjon og søknadsskjema ved å henvende deg til kommunen der du bor. B) Dersom det bare er behov for spesielle installasjoner (for eksempel trappeheis, baderomløsninger, ekstra trappegelender, terskeleliminator, rullestolramper m.m.) kan dette finansieres av NAV. Søknad: Søknadsskjema og mer informasjon på www.nav.no/skjema/skjemaer/privatpersoner under pkt. Hjelpemidler og tilrettelegging (se også s. 15) 17
TILRETTELEGGING I SKOLEN Tilrettelagt undervisning Opplæringsloven 1-3 Opplæringslovens bestemmer at opplæringen i skolen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven. Dette betyr at skolen plikter å ta hensyn til barnets sykdom/ funksjonshemming og legge til rette slik at det får tilfredsstillende utbytte av skoletilbudet. Spesialpedagogisk hjelp Opplæringsloven kap. 5 Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialpedagogisk hjelp. For å få slik hjelp må PP-tjenesten gi en sakkyndig tilråding. Foreldre kan kreve at skolen undersøker behovet for spesialpedagogisk hjelp Barn under skolealder kan også få spesialpedagogisk hjelp. For alle barn som har spesialpedagogisk hjelp skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Skolefravær Forskrift til opplæringsloven 3-41(gunnskolen ) og 3-47 (videregående) Når skolefravær skyldes helseproblemer, kan elever i ungdomsskolen og videregående skole kreve at inntil 14 dagers fravær i løpet av skoleåret ikke skal føres i vitnemålet. Fraværet må dokumenteres med legeerklæring. Prøver og eksamener Forskrift til opplæringsloven 3-32 Elever med spesielle behov kan få særskilt tilrettelegging ved eksamen. Dette kan være mer tid, hjelpemidler, eget rom osv. Det er rektor som tar avgjørelsen om spesiell tilrettelegging. Det kan kreves uttalelse fra en sakkyndig (lege, PPT m.m.). Vedtaket til rektor kan påklages til fylkesmannen. 18
Interesseorganisasjoner Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) er landets største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. 72 ulike interesseorganisasjoner er tilsluttet FFO. På nettsiden deres finner du oversikt og lenker til alle organisasjonene: www.ffo.no Egne notater - 19