70 Av Marko Kosonen Manus utkast ep 1
70 DEL 1. INT. HJEMME HOS /SOVEROM - MORGEN På det antikke soveromsbordet står et vannglass med et gebiss. en eldre kvinne i 70 årene, med et vennlig ansikt ligger og sover i en stor dobbeltseng. Grete åpner øynene og ser opp i taket med et smil på leppene. INT. HJEMME HOS KJØKKEN - MORGEN RADIO SPILLER. På kjøkkenbordet ligger en brødskive med geitost, et kokt egg og et glass melk. Grete som er kledd i en blomstrete morgenkåpe, slår hull på egget og stikker skjeen i det. Grete tar seg en bit av brødskiven. Grete drikker opp melken. Hun raper høyt og smiler fornøyd idet hun tar opp den lille røde almanakken som ligger på bordet. Grete åpner den og skriver et åttetall under onsdag 21 Mai 2009. Det står et tretall under mandag og et firetall under tirsdag. (V.O.) Har du som meg kommet opp i en viss alder vet du at dagene innimellom kan føles som en eneste lang Déjà vu. INT. HJEMME HOS /STUE - FORTSETTER Grete sitter ved stuebordet med gebisset sitt i hånden og maler to av fortennene sorte med en tusj. INT. HJEMME HOS /SOVEROM - FORTSETTER Grete som har på seg en sort kjole og sort sminke rundt øynene, maler sine lepper med sort leppestift. Grete tar opp den sorte, spisse hatten som ligger på sminkebordet og tar den på. Grete snur ser mot speilet som henger på veggen og smiler fornøyd. (V.O.) Derfor er det viktig og skape litt spenning og variasjon i hverdagen.
2. EXT. BYGÅRDEN TIL - FORTSETTER Den sortkledde Grete kommer syklende på en gammel damesykkel. Sykkelkurven på styret er full med blomster. EXT. GRAVLUND - ETTERMIDAG En KIRKEGåRDS ARBEIDER sitter på en liten traktor og ser forbauset på Grete som går rundt med masse blomster i fanget og legger de ned på tomme gravstøtter. Når hun passerer GRAVLUND ARBEIDEREN så smiler hun mildt. (V.O.) For når en er over sytti, vet man ikke hvor mange hverdager man har igjen. EXT. APOTEK - FORTSETTER Sykkelen til Grete står parkert utenfor apoteket. INT. APOTEK - FORTSETTER Den unge mannlige APOTEKEREN kontrollerer pilleeskene han har i hånden mot resepten som ligger på skranken. Fornøyd med at bestillingen stemmer legger han pakkene i en pose og gir den til Grete. Hver så god. APOTEKER Grete tar imot posen. Takk. Grete smiler mot den unge mannen. Så trenger jeg to pakker med kondomer og en tube glidekrem. Den unge APOTEKEREN ser lettere sjokkert på den smilende svartsminkede Grete. EXT. SYKKKELVEI - FORTSETTER Grete kommer syklende. Hun møter en gjeng med BARNEHAGEBARN ute på tur. Grete rekker ut tungen i det hun passerer. Barna ser forskrekket på den gamle, sortkledde damen som flyr forbi dem på sin sykkel.
3. EXT. HUSET TIL - ETTERMIDDAG Vi ser et elegant hvit hus. Ved innkjørselen står en hvit Landrover parkert. INT. HUSET TIL /KJØKKEN - FORTSETTER En sortsminket, blond, pen dame () i slutten av 60 årene som er kledd i et sort, lårkort skjørt med frynsete kant, avslutter det hun har igjen i sitt champagneglass. Marie setter glasset på kjøkkenbenken og fortsetter medog ordne tapasen foran seg. Etter en stund kommer, en elegant, feminin mann i begynnelsen av 60 årene trippende inn på kjøkkenet. Stian som er kledd i en sort kjole, pumps og har en sort parykk på hode, smiler. Marie ser på Stian. Trenger madam Elvira hjelp? Hvis du legger kjøttbollene i kjøleskapet og fyller glasset mitt så er du en engel. Stian tar en kjøttbolle fra brettet som står på kjøkkenbenken og putter i munnen. Mmmm, hva er det du gjør med de kjøttbollene dine? De er fantastiske. Stian plukker opp brettet og legger det i kjøleskapet. Du vet det er min lille hemmelighet. Jeg lover og ikke fortelle det til noen. Hvor blev det av champagnen? Stian ser litt overlegent på Marie. Marie ser på Stian. Du får ikke noen champagne inne du forteller meg hva du gjør med de kjøttbollene dine.
4. Marie smiler. Så bitchy du er i dag. Sorry, men jeg trenger litt spenning i hverdagen. Hvis kjøttbollene mine er din eneste spenning så må du få deg en hobby. Marie ser på den oppgitte Stian. Du må love at det blir mellom oss. Stian nikker. Marie tar opp en kartong som hun gir til Stian, som måper. Marie smiler lurt. Har du kjøpt dem? Nå skjønner jeg hvorfor du alltid har nektet å gi oss oppskriften, din tøyte. Det blir vår lille hemmelighet. Du vet at jeg ikke er bra på og holde på hemmeligheter. Marie ser litt strengt på Stian. Noen hemmeligheter må vi ha. Du skal bare vite alt vi ikke har fortalt deg. Dere kvinner altså. Stian ser på champagneflaskene i kjøleskapet. Hvilken vil fruen ha, Krug eller Bollinger? Ta Krugen du.
5. Stian tar ut en champagneflaske fra kjøleskapet og begynner å åpne den. DØRKLOKKE RINGER. Kan du? Stian setter champagneflasken på kjøkkenbenken. Allerede på vei. Stian tripper ut fra kjøkkenet. INT. HUSET TIL /VESTIBYL - FORTSETTER Stian retter på parykken og dressen sin, innen han åpner døren med et stort smil på leppene. På den andre siden står Grete. Ikke si at du har tatt bussen sånn? Grete smiler med sine sortmalte lepper idet hun går inn. Nei, jeg har syklet. Stian himler med øynene. Ennå verre. Grete tar opp kondompakken og glidekremen fra den lille apotekposen og gir dem til Stian. Hver så god, for lykke. Stian ser oppgitt på Grete. Grete smiler mildt. Ha, ha, du er en komiker du. Hvis du ikke er ute på markedet kommer du aldri til og treffe noen. Hvordan kan du vite at jeg ikke allerede har møtt noen.
6. Vennen, ikke ta dette på feil måte, men du kan holde på en hemmelighet like lite som Einar til Ingrid kan holde på gass. Du er den største sladrekjerringa av oss alle. Grete går inn i stuen med Stian etter seg. Jeg kan holde på en hemmelighet, bare spør Marie. HUSET TIL /STUE - FORTSETTER Marie som har en åpen champagneflaske i den ene hånden og et fullt champagneglass i den andre, kommer inn i stuen. Marie smiler når hun får øye på Grete. Vellkommen. Har madam Greveline skremt nabolagets barn igjen? Hun fornekter seg ikke. Jeg tror at det er mange barn som kommer til og høra på sine foreldre i kveld. Marie skjenker champagne i et av glassene som står på spisestuebordet og gir det til Grete. Hver så god. Takk, fru eller skal jeg si frøken Elvira? Marie får et trist blikk. Grete ser angrende på Marie. Beklager det var ikke meningen. Marie tømmer champagneglasset i en slurk og rister på hodet. Ikke tenk på det. Marie tar champagneflasken fra stuebordet og fyller opp glasset.
7. (V.O.) Marie, eller bobledronningen som vi kaller henne, siden ingen husker når sist henne uten et champagneglass i hånden, er den av oss som alltid har hatt utseendet på sin side. Noe som gitt henne det vi andre måttet jobbe for. INT. HUSET TIL /STUE - FORTSETTER Vi ser en smilende salongberuset Marie skåle med sine venninner. Marie tømmer champagneglasset i en slurk. (V.O.) For et par uker siden fylte vår bobledronning 67 år og som vane trogen fikk hun en bursdagspresent fra sin generøse mann som overskygget det meste. INT. BANK - DAG Marie ser på den unge dresskledde bankdirektøren (JØRGEN HANSSEN) som sitter bak det store mahognyskrivebordet. Marie smiler stivt. JØRGEN HANSSEN Beklager Fru Hagen men selskapet er solgt. Men det kan jo ikke være lovlig. Jeg står som eiere av aksjene. JØRGEN HANSSEN Beklager Fru Hagen. Ifølge loven har han gjort alt riktig. Moralsk sett er der noe annet. Men moral og lov er to ulike ting. JØRGEN HANSSEN ser litt ubekvemt på Marie. JØRGEN HANSSEN Mannen din har også avsluttet alle kontoene. Har han tømt alle kontoene? JØRGEN HANSSEN Ja, det ser sånn ut.
8. Den oppgitte Marie åpner sin lille håndveske og tar ut en sigarett og en lighter. Så dette er takken for 40 års ekteskap. JØRGEN HANSEN ser på sigaretten Marie er på vei til å tenne. JØRGEN HANSSEN Beklager Fru Hangen, men det er røykforbud her. Så klart det er. Marie smiler ironisk mot den unge mannen i det hun legger ned røyken i vesken igjen. JØRGEN HANSSEN ser litt ubekvemt på Marie. JØRGEN HANSSEN Så var det huset. Hva med det? JØRGEN HANSSEN Han har pantsatt huset. Pantsatt? JØRGEN HANSSEN Han har satt huset som garanti på et lån på 10 milioner. Hva innebærer det? Marie ser spørrende på JØRGEN HANSEN. (V.O.) Maries spørsmålet var egentlig overflødig, da det var klart i hodet hennes hva dette ville innebære. INT. HAMBURGERRUSTURANG KASSE - FORTSETTER Marie som er kledd i en arbeidsuniform smiler anstrengt mot kunden som står foran henne. (V.O.) Tidlige morgener og nytt kosthold.
9. INT. LITET SLITT KJØKKEN - FORTSETTER Marie sitter ved et lite kjøkkenbord, med en gaffel i hånden. Foran henne står en åpen boks med kattemat og en Mackøl. INT. BANK - DAG JØRGEN HANSSEN som sitter og ser på pc n sin snur seg mot Marie. JØRGEN HANSSEN Beklager, men det var mannen din som var kunde hos oss og etter at han avsluttet kontoene her, er det ikke så mye vi kan gjøre. De har jo tross alt ikke noen inntekt Fru Hagen. Marie ser JØRGEN HANSEN dypt i øynene. Hun legger det ene benet over det andre, slik at det korte skjørtet sklir opp og blottlegger litt for mye av låret hennes. Marie sleiker seg forsiktig om leppene, i noe som for tretti år siden kunne tolkes som sexy. Så du er helt sikker på at det ikke er noe du kan gjøre? JØRGEN HANSSEN som føler seg utilpass snur seg og ser på pc skjermen. JØRGEN HANSSEN Beklager, men det beste for dem nå Fru Hagen, er og selge huset. Kanskje de får noen kroner til overs og kan nyte alderdommen. Marie ser skuffet på JØRGEN HANSSEN, hun tar opp en røyk fra vesken og tenner den. JØRGEN HANSSEN som har plukket opp en skål med sukkertøy fra skrivbordsskuffen, ser oppgitt på Marie. JØRGEN HANSSEN Du kan ikke røyke her. Marie smiler stivt i det hun blåser røyken i ansiktet på den unge bankdirektøren. (V.O.) Det ironiske med det hele, var at det var i en bank Marie skjønte at den eneste valutaen hun hadde brukt hele sitt liv hadde blitt devaluert til null.
10. INT. HUSET TIL /STUE - FORTSETTER Grete smiler mildt. Hvordan går det med deg vennen? Marie setter seg ned i den hvite skinnsofaen ved siden av Stian. Det går bedre nå. Jeg har prøvd å si til meg selv at det var for det beste. Du vet at jeg aldri likte han, jeg følte at det var noe som skurret. Alle de stygge dressene og slipsene, og for og ikke snakke om den feike brunfargen han prøvde og få oss til å tro var ekte. Over 40 år har jeg smilt, stønnet og holdt meg i form. Barbert hår der de fleste kvinner ikke tør gå. Jeg har til og med tatt den i toeren (bak). For hva da? Darling, jeg vet hvordan du har det. Det er ikke lett og prøve og holde seg fabulous, og ikke minst ta den, du vet hvor. Grete smiler litt flaut. Nei, mannfolk har ikke peiling på hva vi kvinner må gå gjennom. Nei, men hva kan man forvente seg av noen som har et blodomløp som går mellom ballene og pikken. Ja, hvem med vettet i behold drar av gårde med en bimbo med silikonpupper på 25 år. Marie ser på puppene sine og tømmer glasset sitt. Hun strekker glasset mot Stian som stiller seg opp og tar champagneflasken fra spisestuebordet.
11. Har du lagt ut huset for salg ennå? Marie trekker på skuldrene. Stian fyller opp glasset til Marie. Marie ler ironisk. Du vet at du må selge. Dem sier det. Jeg hadde lånt deg penger hvis jeg hadde hatt. Du vet at du alltid kan bo hos meg. Det høres kanskje dumt ut, men det eneste jeg har og vise til etter 60 år er dette (GESTIKULERER MED ARMENE) Jeg har ingen barn, jeg har ikke engang et husdyr. Huset er det eneste jeg har. Hvor tragisk er ikke det. Marie ser oppgitt på sine venner. De må dra meg ut herfra, jeg går ikke frivillig, det er det eneste jeg sier. Du har i hvert fall vært gift. Det er mer enn meg. Marie kaster et oppgitt blikk på Stian. Det eneste jeg har på CV n er at jeg en gang i tiden fikk menn til og sikle. Du er en elegant kvinne. Se på oss andre. Ikke ille ment vennen, men jeg har aldri sammenlignet meg med dere.
12. Jeg sier bare at du har det bedre uten han. Hvem vill ikke ha deg? Hvis jeg hadde vært typen, hadde jeg ikke trengt og bli bedt to ganger. Grete ser på den smilende Stian. (V.O.) Nå skal det sies til dere som ennå ikke har skjønt det, så er Stian virkelig ikke er den typen. EXT. BENSINSTASJON - KVELD Vi ser en liten bensinstasjon. (V.O.) Han har aldri vært i nærheten av å være den typen. INT. HERRE DO - FORTSETTER En ung Stian står inne i et avlukke. Han stirrer på hullet i veggen en stund, før han tilslutt trekker ned buksene og stapper penisen sin inn i hullet. EXT. BENSINSTASJON - FORTSETTER En noe eldre Stian kommer ut fra bensinstasjonen, og setter seg inn i en bil. (V.O.) Han prøvde i mange år og være den typen. INT. BILEN TIL - FORTSETTER Stian smiler mot kvinnen som sitter i passasjerersetet og gir henne et kyss. En gammel Stian ser på den smilende kvinnen med et tomt blikk. (V.O.) Men når han i sen alder kom frem til at han aldri kom til å bli den typen, flyttet han til byen for å bli den typen han alltid hadde vært.
13. INT. KJØPESENTER - FORTSETTER En nystylet Stian kommer gående med en liten CHICHAUA (FABIO) i bånd. Han låser opp døren til sin lille blomsterbutikk. INT. GAYBAR - FORTSETTER Stian, som har på seg en orange og grønn genser og et skjerf rundt halsen, ser på de yngre mennene i baren. (V.O.) Men å bli den typen han alltid hadde vært, skulle vise seg og bli vanskeligere enn han først hadde trodd. De hippe, yngre guttene ignorerer den farveglade Stian. KLIPP TIL. Bartenderen kommer frem til den berusede Stian som er den eneste igjen i baren. BARTENDER Okey, Martha Louise, det er på tide og trippe hjem. Stian ser oppgitt på den muskuløse bartenderen. Han avslutter paraplydrinken sin og forlater baren. INT. BLOMSTERBUTIKKEN TI - FORTSETTER Stian som har lille Fabio i fanget ser oppgitt på de døende blomstene i butikken. (V.O.) Så nå lever han som den typen han aldri ønsket å bli. Like ensom som tyren Ferdinand, men bare ikke like lykkelig. INT. HJEMME HOS /STUE - FORTSETTER Marie kommer inn i stuen med et brett med kjøttboller. Hun setter kjøttbollene sammen med den andre maten på spisestuebordet. Det er bare å forsyne seg. Skal vi ikke vente på Ingrid? Stian reiser seg opp.
14. Det hulderet kan aldri holde tiden, hun får skylde seg selv. Jeg er i hvert fall sulten og vil ha Maries magiske kjøttboller. Stian kaster et lurt smil til Marie. DØRKLOKKE RINGER. Stian ser på sine venninner med et teatralsk oppgitt blikk. Snakker om trollet. Stian tripper ut fra stuen. INT. HUSET TIL /VESTIBYL - FORTSETTER Stian åpner døren, på utsiden står en kraftig, mørkhåret kvinne rundt 70 (Ingrid) kledd i lilla skjørt og gummistøvler. Stian studerer henne misbilligende fra topp til tå. Ser at du har tatt deg bryet med å pynte deg som vanlig. Ingrid kaster et oppgitt blikk mot Stian idet hun går inn Kutt ut dramaet. Stian himler med øynene. INT. HUSET TIL /STUE - FORTSETTER Ingrid kommer inn og får se sine smilende venninner. Marie rekker et champagneglass til Ingrid. Velkommen, madam grusom. Ingrid ser oppgitt på Marie. Jeg måtte dra innom Einar. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ingrid tar imot champagneglasset fra Marie. Dette hjelper. Ingrid tømmer glasset i en slurk, og sukker tungt.
15. Vi vet at du har en hekselook til vanlig, men du kunne jo gjort deg mer flid. Ingrid ser oppgitt på Stian. Ingrid er fin som hun er. Marie smiler mildt mot Ingrid. Du kan låne en hatt og sminke av meg. Det ligger på badet inne på soverommet. Ingrid setter ned glasset på stuebordet. Ja, kan hjelpe deg med sminken hvis du vil. Ingrid kaster et oppgitt blikk mot Stian idet hun forlater stuen. Tror jeg skal klare meg. Stian ser på Ingrid som forvinner ut fra Stuen. Dere må kjøpe et par andre sko til henne, hun kan ikke holde på og gå rundt i de stygge gummistøvlene. Du må være snill med henne. Hun har det ikke så lett om dagen. Jeg sier bare at hun i hvert fall prøve kan prøve og gjøre en innsats. Alle har vi våre problemer. De blir ikke mindre av den grunn. (KASTER MED HÅRET) Ingrid har ikke tid til og se seg selv i speilet hele dagen, som deg vennen. Hun har Einar å bekymre seg over. Stian går frem til bordet og henter champagneflasken. Jeg sier bare man føler seg som man ser ut.
16. Stian skjenker det siste som er igjen av champagnen i glasset til Grete. Marie reiser seg opp. Tror vi trenger litt mer bobler. Marie forsvinner ut på kjøkkenet. Ingrid med sortmalte lepper og en alt for liten sort hatt på hodet, kommer inn i stuen. Stian begynner å le. Beklager, men, ja, jeg skal ikke si noe. Stian himler med øynene idet han setter seg ned i sofaen. Grete smiler mildt mot Ingrid. Nå ser du ut som en ekte heks vennen. Ingrid smiler litt oppgitt. (V.O.) Som dere sikkert skjønner har Ingrid måtte jobbe hardt for det meste i livet, i motsetting til Marie. Og når det kommer til menn, vil jeg ikke si at hun er noe heldigere stilt. Selv om hun påstår det. EXT. GÅRDEN TIL - MORGEN Ingrid ser seg rund på gårdstunet. Einar! Einar! MOTORLYD FRA BIL. Ingrid snur seg og ser en POLITIBIL komme kjørende inn på gårdstunet. Bilen stanser og en POLITIMANN hopper ut av bilen. Han åpner bakdøren og hjelper en tynn, gråhåret mann (EINAR) ut av bilen. POLITIMANEN fører Einar som kun er iført herretruser og tøfler bort til Ingrid. POLITI Denne gangen fant vi han nede ved sjøen. Han var på vei til å stjele en robåt. Han skulle ut og fiske. Takk, jeg var så urolig. Ingrid går frem og tar Einar under armen.
17. Du kan ikke bare forsvinne slik. EINAR Jeg må legge ut nettet, der er snart sommer. POLITI Det kunne endt ille. Ingrid smiler mot POLITIMANNEN. Takk, det skal ikke skje igjen. Jeg holdt på og vaske klær, og når jeg var ferdig, var han borte. POLITIMANNEN ser alvorlig på Ingrid. POLITI Hvis han ikke klarer og leve hjemme, bør han på et sykehjem. Jeg sier ikke det for at være slem. Når min mor begynte og surre fikk vi henne på et hjem. Der passer de på. Vi har tross alt viktigere ting å gjøre enn å være barnevakter for voksne mennesker. Takk, for at dere brakte han hjem. POLITI Jeg blir nødt og skrive en rapport til kommunen Fru Trangmyr. Ingrid smiler stivt mot POLITIMANNEN og leier Einar mot huset. Politibilen forlater gårdstunet. INT. GÅRDEN TIL /STUEN - FORTSETTER Ingrid setter Einar i en stressless og går ut i gangen. Hun kommer tilbake med et par gummistøvler i hånden. Hun tar av Einar tøflene og tar på han gummistøvlene. Jeg skal lage litt lunch. Du må være sulten etter fisketuren din. Ingrid kysser Einar på kinnet. Einar smiler etter Ingrid som går ut på kjøkkenet.
18. (V.O.) Som den lovlydige tjenestemannen han var, gjorde Politimannen det han sa han ville gjøre. Og som den sindige kvinnen Ingrid er, prøvde hun på beste måte og resonnere med kommunen. EXT. GÅRDEN TIL - DAG En dresskledd mann (BYRÅKRAT) kommer løpende for livet ut fra huset. BYRÅKRATEN løper bort til en sort Audi A4 som står parkert på tunet. Ingrid kommer ut med en hagle i hånden. Hun skyter over hodet på BYRÅKRATEN som hiver seg inn i bilen og kjører av gårde. Vi har bodd her hele vårt liv og her skal vi avslutte det. Ingrid ser på støvskyen etter bilen som raser av gårde. Ingrid går inn i huset igjen. EXT. GÅRDEN TIL - FORTSETTER Ingrid ser på Einar som sitter i baksetet på en politibil, som forsvinner ned over veien. (V.O.) Ironisk nok var det ikke kommunen som kom til og bli det største problemet til Ingrid. INT. ALDERDOMSHJEM/FELLESROM - FORTSETTER Ingrid kommer inn på fellesrommet. Hun får øye på Einar som sitter sammen med en liten blond dame i 70 årene (MARTE). Ingrid ser at Marte har sin hånd over hånden til Einar og skynder bort til bordet der de sitter. Hei, kjære. Einar snur seg og ser på Ingrid et øyeblikk. Hei. EINAR Ingrid ser på Marte. Hun kaster et blikk på hånden til Marte. Ingrid rekker frem sin hånd. Ingrid, kona til Einar. Marte hilser på Ingrid.
19. Marte ser på Einar. Einar smiler. MARTE Marte Nilssen. MARTE Du sa ikke at du var gift, din tullekopp. Jeg tenkte at vi skulle spise litt. Marte ser på Ingrid. MARTE Vi har allerede spist, eller hva Einar? Så, det har dere. Ingrid smiler stivt mot Marte. MARTE Ja vi var litt sultne så jeg fikk bestilt en pizza. Maten her er jo ikke alltid så bra. EINAR Den var god, synd at du ikke kom litt tidligere. Ingrid ser på den smilende Einar, så på Marte. Ja, det var synd. (V.O.) Så hvis dere innimellom synes at Ingrid kan virke litt stresset og fjern, skjønner dere nå at hun har mer en Einar og stri med. EXT. HUSET TIL /BAKGÅRD Vi ser et bål som brennende. Ingrid, Grete og Stian alle med et champagneglass i hånden, ser på Marie som står foran det lille bålet på gressplenen.
20. Som vi alle vet så har ting endret seg litt drastisk for noen av oss den siste tiden. (SER PÅ ). Så jeg følte at det var på tide og ha en av våre små seremonier. Marie hever glasset sitt. Hekser! Jeg ønsker og utføre en skål for det livslange vennskap som i hvert fall har gjort min hverdag litt enklere i tøffe perioder. De hever sine glass, skåler og tømmer alt i en slurk. Så hiver de glassene på bålet. Marie bøyer seg ned og plukker opp noen klær som tilhørte ektemannen. Hun ser på Stian. Siste mulighet, er det noe du vil ha? Stian smiler ironisk mot Marie. Ikke sant. Marie hiver klærne på bålet. Håper du brenner i helvete. Marie lukker øynene. Ingrid finner frem et blad fra sykehjemmet og hiver det på bålet. Jeg skal få deg hjem kjære. Ingrid lukker øynene og tar Marie i hånden. Stian som har noen døde blomster i hånden hiver dem på bålet. Jeg skal få det til. Stian lukker øynene og tar tak i hånden til Ingrid. Grete ser intenst på ilden. Alt kommer til og ordne seg. Grete lukker øynene og tar tak i hånden til Stian.
21. De står og holder hverandre i hendene rundt bålet. NEDTONING I SORT. INT. HUSET TIL /STUE - FORTSETTER Vi ser flere tomme champagneflasker som står på stuebordet. Damene er småbrisne. Stian ligger i hjørnet av den ene sofaen og sover. Hvem hadde trodd at livet skulle bli sånn, etter 40 år med samme mann. Din dro i alle fall frivillig. Min tok dem ifra meg. Hør på en som mistet mannen sin for 5 år siden. Det kan ha sine fordeler, gud forby det jeg sier. Ingen som syter og klager, har vondt i det ene eller andre leddet, eller sikler etter yngre kvinner. Jeg sier damer, det kan ha sine fordeler. De sier at så lenge jeg er oppegående må jeg betale for hjemmehjelpen selv, hvis jeg ønsker Einar hjem. Betale med hva? Og når ble du oppegående hvis jeg får spørre? Ingrid ser spørrende på Marie. Grete og Marie ler. De ler igjen. Ja, du går jo rundt i gummistøvler og tror at du skal bli slått ned av lynet. Hvis ikke det er å være mentalt ustabil så vet ikke jeg. Det er bedre og være forbredt. Bare vent og se. Som sagt. Koo-koo.
22. Marie ler. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk prøvde og flørte med han, den unge bankdirektøren. Når jeg så hans stakkarslige blikk, skjønte jeg at jeg aldri kommer til å få beholde huset. Du hadde hatt større sjanse hvis du hadde ranet banken. Jentene bryter ut i latter. Ja, det er det vi burde gjort, rane en bank. Det er tross alt penger som tilhører oss. Vi har betalt nok skatt i løpet av livet vårt. Og hva har vi fått igjen for det? Grete smiler mildt mot Marie. Det gjelder ikke deg vennen. Man må ha jobbet for og ha betalt skatt. Det er derfor du må selge huset ditt. Jentene bryter ut i latter igjen. Det er ikke noen penger i og rane banker. Jentene ser spørrende på den sovende Stian. Hvis man skal komme over penger raner man en pengetransport. Jeg har sett summene de tar med seg fra kjøpesenteret. Jentene ser på den sovende Stian og begynner le. KLIPP TIL. EXT. HUSET TIL /BAKGÅRD - FORTSETTER Bålet dør sakte ut.