TITTEL PROSJEKTPLAN SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932 70 701 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no Torskenot -Riktig valg av not i oppdrett av torsk MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON Foretaksregisteret: NO 980 478 270 MVA ARKIVKODE GRADERING UTFØRENDE ENHET(ER) I SINTEF ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG Torskenot_rev aug06.doc Heidi Moe 12 FORSLAG NR. SVARFRIST/GYLDIG TIL KONTROLLERT AV (NAVN, SIGN.) DATO Leif Magne Sunde GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) 2006-08-30 Jostein Storøy, forskningssjef MÅL Hovedmålet i prosjektet er å bygge kunnskap som kan bidra til å redusere rømming av torsk. Prosjektet vil gi økt kunnskap og klarlegging av problemstillingen slik at utstyrsprodusentene får mer kunnskap om hva som skal til for å utvikle rømmingssikre nøter og oppdretterne får en bedre basis for å velge ut den teknologi og de rutinene som vil kunne redusere rømming. Det vil bli opprettet egen fagside på WEB for rømmingsproblematikk/ torsk i regi av torskenettverket med bidrag fra flere forskningsinstitusjoners arbeid. Prosjektet vil videreføre arbeidet i forprosjektet Rømmingssikker not for torsk. Med utgangspunkt i teknologi og rutiner ved anleggene til de deltagende oppdretterne, vil vi kunne vurdere hva som fungerer og ikke fungerer. Dermed vil oppdretterne sammen kunne oppnå en betydelig økning i kompetanse om not for oppdrett av torsk, som hver oppdretter alene ikke ville ha mulighet til oppnå selv over mange år. Fenomenet med napping fra torsk på not vil bli dokumentert og nøye studert. Forskjellige notlinprodukter vil testes ut i praksis og vurderes. Det vil også utvikles en metode for enkelt å teste napperesistensen til notlin i et laboratorium. På bakgrunn av dette kan det være mulig å utvikle metoder og teknologi som kan anvendes på notbøteri, slik at notprodusenter og notbøteri kan teste napperesistensen til notlin på samme måte som de nå tester bruddstyrken. STARTÅR 2005 SLUTTÅR 2008 ØKONOMISK RAMME STARTÅRET ØKONOMISK RAMME TOTALT Alle rettigheter (til dette prosjektforslaget) tilhører SINTEF. Foreliggende materiale og dets idègrunnlag kan ikke benyttes av noen, eller overlates til tredje part, uten SINTEFs skriftlige forhåndssamtykke. Prosjektforslaget regnes ikke som bindende for SINTEF før nærmere avtale er inngått. Følgende graderinger benyttes: Åpen: Materialet er tilgjengelig for alle interesserte Intern: Materialet skal ikke distribueres eksternt Fortrolig: Materialet skal ikke komme uvedkommende til kunnskap Strengt fortrolig: Materialet gis spesiell beskyttelse ved oppbevaring, forsendelse, omtale m.v. Personlig Materialet gjøres bare kjent for en eller et fåtall personer
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...3 2 Målsetting...5 3 Leveranser...6 4 Arbeidsbeskrivelse...6 5 Organisering...8 6 Tidsplan...10 7 Budsjett og finansiering...11
3 1 Bakgrunn Rømming av oppdrettstorsk fra merder er i dag et betydelig problem. I dag representerer rømming rundt 10 % av kostandene i sjøbasert torskeoppdrett, og næringen kan ikke overleve med slike tap, verken økonomisk eller miljøpoilitisk. Hittil i år er det registrert 109.000 rømte oppdrettstorsk. Norsk Sjømatsenter anslår at det i år vil bli produsert ca 5000 tonn oppdrettstorsk. Hvis all torsken slaktes ved 4 kg, representerer de 5000 tonnene en produksjon av 1250.000 oppdrettstorsk i år. SINTEF, Norsk Sjømatsenter, oppdrettere av matfisk torsk, notprodusenter og notbøteri ønsker gjennom dette prosjektet å bidra til en bærekraftig utvikling av torskeoppdrett ved å gjennomføre tiltak for å hindre rømming av oppdrettet torsk. I dag er det først og fremst ansett som et økonomisk problem hos oppdretter at torsken rømmer. Det eksisterer lite kunnskap om de miljømessige konsekvensene av rømming av torsk, og det er derfor viktig å være føre var i forhold til mulig negativ miljøpåvirkning. SINTEF Fiskeri og havbruk har på oppdrag fra Innovasjon Norge gjennomført forprosjektet Rømmingssikker not for torsk. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi og Torskenettverket Sats på torsk. Hovedmålet for prosjektet har vært å klarlegge tematikken rundt torsk, not og rømming, og søke å bygge opp mer og faktisk kunnskap innen temaet. I løpet av prosjektperioden har det vært en nær kontakt mellom forskerne i SINTEF og torskeoppdrettere, leverandørindustri og ulike kompetansemiljøer. Vestlandet er i en viktig posisjon når det gjelder oppdrett av torsk og produksjon av utstyr til torskeoppdrett. Tabellen under viser at Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Sogn og Fjordane samlet har cirka halvparten av alle konsesjonene for oppdrett av matfisk torsk i Norge (fra Rømmingssikker not for torsk ). Tabell: Antall konsesjoner, selskaper og produksjonskapasitet for matfisk torsk (Kilde: Fiskeridirektoratet og beregninger utført av SNS). Antall konsesjoner for matfisk torsk Antall selskap Produksjonskapasitet [1000 tonn]* Nordland 172 82 100 Hordaland 89 52 51 Møre og Romsdal 68 38 47 Finnmark 55 20 23 Rogaland 49 26 30 Sogn og Fjordane 46 26 23 Troms 34 18 20 Trøndelag 28 21 17 Skagerrak 5 4 1 SUM 546 277** 312 * Beregnet av SNS med bakgrunn i tall fra Fiskeridirektoratet. ** Det er 277 ulike selskaper med konsesjon for matfiskoppdrett av torsk i Norge. Noen av disse er representert i flere fylker, slik at summen av denne kolonnen er 287.
4 Informasjon fra Fiskeridirektoratet viser at hull i oppdrettsnota er den dominerende årsaken til rømming av oppdrettstorsk. De fleste oppdretterne og utstyrsprodusentene er enige i at nøter beregnet for oppdrett av laks, ikke er egnet for torskeoppdrett (fra Rømmingssikker not for torsk ). Som følge av behovet for spesialtilpassede nøter for torskeoppdrett, lanserer flere notprodusenter nå egne nøter for torskeoppdrett. Med dagens kunnskap er det en stor utfordring for torskeoppdretterne å velge riktig not-teknologi, da det ikke fins dokumentasjon som forteller hvilke løsninger som vil holde torsken på plass i nota. Alle nye nøter må tilfredsstille krav i NS 9415, men standarden stiller ingen spesifikke krav til nøter som skal nyttes i torskeoppdrett. Derfor ser vi et behov for å teste ut og vurdere de løsningene som finnes i dag for å søke å dokumentere deres egnethet for oppdrett av torsk. Prosjektet vil også gi grunnlag for notprodusentene til å utvikle gode og dokumenterte produkter for torsk. SINTEF har lansert fem mulige årsaker til hvorfor det rømmer forholdsvis mer torsk enn laks (fra Rømmingssikker not for torsk ): Torsk er mer rømmingsvillig enn laks. Torsk napper og sliter på nota. Oppdrettsanlegg for torsk har for dårlig teknisk standard. Når torsk settes ut i merder er den betydelig mindre enn laks. Torsk er yndet føde for predatorer. Av disse fem punktene, ønsker vi i dette arbeidet å se nærmere på påstanden Torsk napper og sliter på nota. Oppdrettere observerer at torsken napper i nota, og det er grunn til å tro at dette fører til skader på nota og rømming av torsk. Det er observert en spesiell type skade på torskenøter som man ikke finner i nøter benyttet til laks, og som oppdretterne forklarer med denne atferden.
5 2 Målsetting Effektmål: Økt lønnsomhet for oppdretter som følge av mindre svinn av fisk, riktige investeringer i utstyr og gode rutiner for operasjon. Redusert miljøpåvirkning. Det er viktig å være føre var i forhold til mulig negativ miljøpåvirkning av rømt oppdrettstorsk. Produktmål: Økt kunnskap om valg av oppdrettsnøter og bruk/operasjon av disse (utarbeiding av best practise ). Økt kunnskap om hvilken not-teknologi som egner seg i oppdrett av torsk. Uttesting av eksisterende produkter. Retningslinjer for utvikling av arts-spesifikt utstyr til torsk. Metode for dokumentasjon av oppdrettsnøter til torsk Hovedmålet i prosjektet er å bygge kunnskap som kan bidra til å redusere rømming av torsk. Prosjektet vil gi økt kunnskap og klarlegging av problemstillingen slik at utstyrsprodusentene får mer kunnskap om hva som skal til for å utvikle rømmingssikre nøter og oppdretterne får en bedre basis for å velge ut den teknologi og de rutinene som vil kunne redusere rømming. Prosjektet vil videreføre arbeidet i forprosjektet Rømmingssikker not for torsk. Med utgangspunkt i teknologi og rutiner ved anleggene til de deltagende oppdretterne, vil vi kunne vurdere hva som fungerer og ikke. Dermed vil oppdretterne sammen kunne oppnå en betydelig økning i kompetanse om not for oppdrett av torsk, som hver oppdretter alene ikke ville ha mulighet til oppnå selv over mange år. På basis av dette kan oppdretterne teste nye nottyper og eller forbedrede behandlingsrutiner. Et viktig mål i dette arbeidet er å med tiden kunne dokumentere forskjellige notprodukter slik at man kan si om de er egnet i oppdrett av torsk eller ikke. Notproduktets evne til å motstå napping fra torsk vil være en viktig del av denne dokumentasjonen. Sluttproduktet vil være en metode som kan benyttes til å kvantifisere napperesistensen til et notprodukt. Med napperesistens mener vi materialets evne til å motstå slitasje fra napping fra torsk. Fenomenet med napping fra torsk på not vil bli dokumentert og nøye studert. Forskjellige notlinprodukter vil testes ut og vurderes. Dette vil i første omgang skje ved å sette rammer med notlin ut i merdene. Dermed kan oppdretterne teste ut og vurder ulike løsninger uten risiko for økonomiske tap på grunn av store investeringer og rømming. På bakgrunn av dette vil det bli gitt generelle vurderinger om hvilke materialer som vil egne seg i en oppdrettsnot for torsk. Torskens motivasjon for å nappe i notlinet vil ikke bli vurdert i dette prosjektet, men vi ønsker å studere tennene til oppdrettstorsk og sammenligne disse med tennene til vill torsk for å undersøke påstanden om at torsken har skarpere tenner enn villtorsken. På lang sikt ser man for seg at man kan hindre rømming ved å forandre miljøet til torsken. Å undersøke tennene til villtorsken vil være første skritt i dette arbeidet. Det vil også utvikles en metode for enkelt å teste napperesistensen til notlin i et laboratorium. På bakgrunn av dette kan det være mulig å utvikle metoder og teknologi som kan anvendes på notbøteri, slik at notprodusenter og notbøteri kan teste napperesistensen til notlin på samme måte som de nå tester bruddstyrken.
6 3 Leveranser Det vil bli skrevet tre statusrapporter og en sluttrapport ved prosjektets slutt. Framdrift i prosjektet vil rapporteres kontinuerlig ved bruk av PowerPoint-presentasjoner som oppdateres med siste nytt i forkant av aktuelle møter og messer, og minst fire ganger i året. Datoer for rapportering er: Delrapport 1: 1. oktober 2006 Delrapport 2: 15. mai 2007 Delrapport 3: 15. oktober 2007 Sluttrapport: 30. april 2008 Det vil bli opprettet egen fagside på WEB for rømmingsproblematikk/ torsk i regi av torskenettverket med bidrag fra flere forskningsinstitusjoners arbeid. Denne vil inneholde en del som er allment tilgjengelig og en del som er åpen for prosjektets deltagere. 4 Arbeidsbeskrivelse For å nå målene i prosjektet vil vi samle inn relevant data og utføre et betydelig antall tester i merd og laboratorium. Disse aktivitetene beskrives i det følgende: 1. Innsamling av data. a. Bakgrunnsinformasjon. Innhenting av bakgrunnsinformasjon om teknologi, rutiner, fisk, miljø og annet i de aktuelle matfiskanleggene. b. Tilstandsrapportering av nøter ut fra dykkerinspeksjoner og ved notbøteri. Jevnlig rapportering fra oppdretter der man følger skader på not og rømming parallelt med rekke utvalgte faktorer som for eksempel fôring, vanntemperatur, størrelse på fisk og liknende. c. Økonomisk analyse av ulike modeller; kost/nytte evaluering. 2. Tester med notlin i merd med matfisk torsk. a. Napping fra torsk. Undersøke påstanden om at torsk napper og sliter på nota, og søke å finne faktorer som påvirker denne atferden. b. Møtet mellom tann og not. Møte mellom torsketann og not. Hva skjer i detalj når torsken angriper nota? c. Testing av notlin i merd. Teste ut i praksis forskjellige not-produkter som er aktuelle i oppdrett av torsk og på bakgrunn av dette vurdere deres egnethet i oppdrett av torsk. 3. Laboratorietester. a. Nappeskader. Klarlegge hvilken type skade napping fra torsk påfører not og notlin og komme med generelle vurderinger av hvilke aktuelle notlin-materialer som kan være resistent mot slik type skade. b. Testmetode. Utvikle metode for å teste napperesistens til notlin og kvantifisere denne. c. Laboratorietesting av notlin. Teste ut forskjellige not-produkter som er aktuelle i oppdrett av torsk ved hjelp av den utviklede testmetoden. På bakgrunn av dette vurdere produktenes egnethet i oppdrett av torsk. 4. Administrasjon a. Formidling av fagdata. Egne generiske fagsider rømming på web med jevnlig oppdatering. b. Prosjektkoordinering c. Rapportering.
7 Vi starter prosjektet med å kartlegge teknologi og rutiner som anvendes hos de deltagende oppdretterne og informasjon om torsk og miljø på de involverte lokalitetene. Oppdretterne som deltar representerer en god variasjon i utstyr, arbeidsrutiner og geografisk beliggenhet. I prosjektet vil man samle inn og systematiserer not-data fra oppdrettere av matfisk torsk for å avdekke status i de ulike anleggene og identifisere suksesskriterier i de ulike anleggene. Oppdretterne vil gjennomføre regelmessige tilstandsrapporter av nøtene på de aktuelle anleggene samt kartlegging av de aktuelle faktorene (beskrevet under aktivitet 1). Det vil bli utviklet enkle rutiner og skjema for rapprotering, og det legges vekt på dokumentering gjennom fotografering og prøvetaking. Notprodusentene vil organisere sine notbøteri til å fylle ut en enkel rapport når de får inn en not som er benyttet til torsk (unntatt hvis eier av nota ikke ønsker dette). Aktivitet 1 vil gjennom dette arbeidet bidra til verdifull oppbygging av kunnskap om omfang og type skader på nøter benyttet i torskeoppdrett. I aktivitet 2 vil det bli designet et standard testoppsett med bakgrunn i forsøk som ble utført med hell i prosjektet Rømmingssikker not for torsk. Kort fortalt vil dette bestå av rammer med notlin som oppdretterne plasserer i merdene sine. Ved å teste produkter på denne måten, får man utført testene i produktets naturlige miljø uten at det representerer fare for rømming av torsk. Enkelte rammer vil bli filmet under vann for å søke å dokumentere napping fra torsk. Det er viktig å påpeke at aktivitet 2c ikke vil representere en fullstendig dokumentasjon av produkter. Resultatene vil derimot gi en pekepinn på hva som vil fungere og ikke samtidig som det vil tilføre alle partene i prosjektet og næringa i sin helhet mer kunnskap om nøter til bruk i torskeoppdrett. Med bakgrunn i den informasjonen som innhentes gjennom forsøkene i aktivitet 2, kan aktivitet 3a og b gjennomføres. For å kunne si noe om hva som kan gjøres for å øke resistensen mot napping, er det viktig å forstå hvilken type skade napping fra torsk påfører nota. Etter at all nødvendig kunnskap om napping fra torsk er bygd opp gjennom de foregående aktivitetene, kan man søke å utvikle en testmetode for å kunne kvantifisere napperesistensen til notlin. Dette kan bidra til en betydelig oppdatering av NS9415 med spesifikke krav til nøter som skal benyttes i oppdrett av torsk.
8 5 Organisering Prosjektet ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk (heretter kalt SFH) og utføres i samarbeid med oppdrettere av matfisk torsk på vestlandet, norske notprodusenter og notbøteri, Norsk Sjømatsenter (heretter kalt SNS) og SINTEF Materialer og kjemi (heretter kalt SMK). Det er også oppdrettet en referansegruppe. Følgende aktører vil delta: SINTEF Prosjektleder: Kvalitetssikrer: Prosjektmedarbeidere: Norsk Sjømatsenter Oppdrettere Notprodusenter Referansegruppe vil bestå av: Heidi Moe, forsker SFH Ulf Winther, forskningssjef SFH Anna Olsen, forsker SFH Tim Dempster, forsker SFH Leif Magen Sunde, forsker SFH Rune Gaarder, forsker SMK Kjell Olafsen, seniorforsker SMK Unni Austefjord, akvaingeniør Jørgen Borthen, cand. oecon. SANTO (Kåre Sandtorv), Hordaland Hardanger Marin Fisk (Stein Ove Tveiten), Hordaland Nærøysund matfisk (Karl Petter Myklebust), Sogn og Fjordane Norsk Marin Fisk (Stig Bakke), Sogn og Fjordane Solund Fiskefarm (Øyvind Lending), Sogn og Fjordane Marine Harvest CWS (Ove Martin Grøntvedt), Rogaland Egersund Net (Svein Ove Rabben), Hordaland Selstad (Trond Lillebø), Sogn og fjordane Mørenot (Dag Davik), Møre og Romsdal Øyvind Enstad Haga, Innovasjon Norge Jan Gurvin, Innovasjon Norge Siri Hanson, Hordaland Fylkeskommune Lena Søderholm, Sogn og fjordane fylkeskommune Trude H. Nordli, FHL Havbruk
9 Aktivitet Aktører (ansvarlig i bold) 1. Innsamling av data Moe, Olsen, Austefjord 1a. Bakgrunnsinformasjon 1b. Tilstandsrapportering 2c. Økonomisk analyse Austefjord 2. Tester i merd Moe, Olsen, Dempster, Gaarder 2a. Napping fra torsk 2b. Møtet mellom tann og not 2c. Testing av notlin i merd 3. Laboratorietester Gaarder, Moe, Olafsen 3a. Nappeskader 3b. Testmetode 3c. Laboratorietesting av notlin 3d. Torskens tenner 4. Administrasjon Moe, Austefjord, Sunde, Borthen 4a. Formidling av fagdata Austefjord 4b. Prosjektkoordinering Austefjord 4c. Rapportering. Moe
10 6 Tidsplan Tabell 1 gir tidsperspektivet for de forskjellige aktivitetene som måneder fra og med april 2006. Prosjektperioden deles opp i åtte perioder, hvor hver periode består av tre måneder. Tabell 1: Tidsplan for prosjektet gitt i perioder på 3 måneder. Aktivitet 1. Innsamling av data 1a. Bakgrunnsinformasjon 1b. Tilstandsrapportering 1c. Økonomisk analyse 2. Tester i merd 2a. Napping fra torsk 2b. Møtet mellom tann og not 2c. Testing av notlin i merd 3. Laboratorietester 3a. Nappeskader 3b. Testmetode 3c. Laboratorietesting av notlin 4. Administrasjon 4a. Formidling av fagdata 4b. Prosjektkoordinering 5a. Rapportering Periode / (måneder fom. april 2006) 1 2 3 4 5 6 7 8 (1-3) (4-6) (7-9) (10-12) (13-15) (16-18) (19-21) (22-24) Milepæler: Innen 1. august: Rutiner for tilstandsrapportering er utviklet og satt i kraft Standard testoppsett er utviklet Nor-Fishing 2006: Åpent møte med utstyrsprodusenter. Invitere produsentene til å bidra med produktprøver til aktivitet 2c og 3c. Aktivitetene i de tre første periodene er planlagt i mer detalj i egne dokument.
11 7 Budsjett og finansiering Kostnadene i prosjektet for de ulike aktørene er vist i Tabell 1. NFR sine timesatser vil bli benyttet. Tabell 2: Finansierte aktiviteter per juli 2006 i 1000 NOK. Aktivitet Finansiert Egeninnsats SINTEF SNS 1. år 2.år 1.år 2.år 1. Innsamling av data 100 % 700 150 50 50 25 1a. Bakgrunnsinformasjon 100 % 150 100-25 - 1b. Tilstandsrapportering 100 % 450 50 50 - - 1c. Økonomisk analyse 100 % 100 - - 25 25 2. Tester i merd 92 % 800 350 250 - - 2a. Napping fra torsk 100 % 300 100 150 - - 2b. Møtet mellom tann og not 75 % 200 150 - - - 2c. Testing av notlin i merd 100 % 300 100 100 - - 3. Laboratorietester 77 % 275 50 450 - - 3a. Nappeskader 100 % 100 50 50 - - 3b. Testmetode 100 % 100-300 - - 3c. Laboratorietesting av notlin 100 % 75-100 - - 3d. Torskens tenner 0 % 0 0 - - - 4. Administrasjon 89 % - 110 120 100 70 4a. Formidling av fagdata 100 % - - - 40 40 4b. Prosjektkoordinering 90 % - 60 35 25 15 4c. Rapportering 84 % - 50 85 35 15 660 870 150 95 Sum 88 % 1775 1530 245 Oppdrettere, notprodusenter og notbøteri forventes å bidra med en egeninnsats på totalt 1.775 millioner NOK. Tjenestene fra SINTEF og SNS vil samlet utgjøre 1,775 millioner NOK. Disse tjenestene er finansiert gjennom midler fra: Innovasjon Norge 800.000 NOK Hordaland Fylkeskommune 500.000 NOK Dette inkluderer: o Næringsretta utviklingstiltak kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift 2006 (Tilsegn BM07-06). Tilskuddsbeløp: 250.000 NOK. o Regionalt utviklingsprogram 2006 (Tilsegn 07-06MA). Tilskuddsbeløp: 250.000 NOK.
12 Sogn og Fjordane Fylkeskommune 475.000 NOK Dette inkluderer: o Næringsretta utviklingsmidlar 2005 kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift (Ref: JAGUR -2005/013069). Tilskuddsbeløp: 300.000 NOK. o Tilskuddsbeløp: 175.000 NOK.