Loge nr. 80 Driva AV I.O.O.F. 1971-2011 40-Årsberetning 40-årsberetning Side 1
FORORD Som det ble sagt i forordene til festskriftene både da Loge Driva var 10 og 25 år, må det gjentas nå når det er tid for å markere et nytt jubileum: 40 år er heller intet å regne i evighetens perspektiv. Selv om det må innrømmes at det skjedde større forandringer i perioden 1981-96 enn det har gjort i de siste 15 årene, gir 40- årsjubileet likevel en ekstra grunn til å oppsummere, til å se seg tilbake. Hva er da mer naturlig enn å utgi en ny festskrift. De to tidligere festskriftene har i dette arbeidet vært viktige kilder. Dessuten har nåværende og tidligere brødre vært nyttige og interesserte støttespillere. De aller fleste av brødrene som var med da Loge Driva ble instituert i 1971, var den gang godt voksne karer. Derfor er vi nå i den situasjonen at det kun er tre gjenlevende medlemmer fra den første tiden. Hvor mange det er om 10 år når logen runder 50, er uvisst, men det er helt sikkert ikke flere. Dette festskriftet på 40 sider dekker selvsagt ikke mer enn en del av det som har foregått i Loge Driva gjennom disse 40 årene. Det viktigste, det logelivet har betydd for brødrene hver og en, kan naturlig nok ikke gjengis i denne sammenheng. Med broderlig hilsen i VENNSKAP, KJÆRLIGHET OG SANNHET avslutter redaksjonskomitéen sitt arbeid 11. april 2011. Samtidig ønskes Loge nr. 80 Driva til lykke med jubileet og det framtidige arbeid med å utbre Odd Fellow Ordenens grunnsetninger. Sunndalsøra den 11. april 2011 Redaksjonskomitéen Egil Knarvik, Odd Nasvik, Stein Kåre Måløy og Willy Roger Vedal 40-årsberetning Side 2
Innhold HILSEN FRA BR. DISTRIKTS STOR SIRE... 4 HILSEN FRA OVERMESTER I LOGE NR. 6 RUNE... 5 JUBILEUMSHILSNING FRA REBEKKALOGE NR. 84 KALKEN... 6 HILSEN FRA STORREPRESENTANTEN I LOGE NR. 80 DRIVA... 7 HILSEN FRA OVERMESTER I LOGE NR. 80 DRIVA... 8 FRA BRODERFORENING TIL LOGE... 9 OLEIF ERLING HANASET... 12 DE FØRSTE ÅRENE... 15 EGNE LOKALER?... 15 NYE ORDENSLOKALER INNVIET... 17 EGET ORDENSHUS... 18 STJERNEHIMMEL... 22 ODD FELLOW HUSET AS 1996-2011... 23 LOGEN I JUBILEUMSÅRET... 24 LOGENS SEGL... 25 KJØKKENTJENESTEN, - ET KALL FOR Å TJENE FELLESSKAPET... 26 BROR ORGANIST/BROR MUSIKKANSVARLIG... 27 FLYGELET... 28 FRIHERRENE... 29 BRODERLIG FELLESSKAP OGSÅ I FRITIDEN... 30 LOGE DRIVA I AVISENE... 31 LOGENS PLASS OG BETYDNING... 33 LOGE NR. 80 DRIVA KJENNERAQUAVIT.... 35 HISTORIKK PÅ EMBEDER F.O.M. 25.04.1971 25.04.2011... 36 LOGE DRIVAS ADELSKALENDER... 38 STORLOGENS HEDERSTEGN:... 38 LOGE DRIVA STORREPRESENTANTER GJENNOM 40 ÅR... 38 40-årsberetning Side 3
HILSEN FRA BR. DISTRIKTS STOR SIRE Gratulerer loge nr. 80 Driva med 40 år i Ordenens tjeneste. Etter å ha gjennomlevd 40 år, preges et slikt jubileum med de beste forhåpninger for fremtiden. Tankene går likevel med stor takk til de som har gått foran var med da logen ble stiftet, og la grunnlaget for den tradisjon, som har løftet logen opp og frem. De brr. som tok over arven fra første generasjon, og førte logen videre, må også takkes. Etter 40 år er vi nok i god gang med 3. generasjon brr. på Sunndalsøra. DSS Arne Dagfinn Reistadbakk De få som er tilbake fra stiftelsen av logen, er nå mer passiv i arbeidet. Den annen generasjon er fortsatt med, og tar tak. Den 3. generasjon er fremtiden og logens håp og styrke for kommende år. Jeg er overbevist om at brr. i loge nr. 80 Driva vil sette seg høye mål, for å bringe sin loge og derved Ordenen videre. Jeg er forvisset om, at også kommende brr. vil i fremtiden kunne se tilbake med stolthet over godt utført loge og Ordens arbeide. I dag har dere grunn til å feire dere selv, og sender mine beste hilsener for jubileumsdagen og for fremtiden. Med broderlig hilsen i V. K. og S. Arne Dagfinn Reistadbakk DSS 40-årsberetning Side 4
HILSEN FRA OVERMESTER I LOGE NR. 6 RUNE I Loge nr. 6 Rune s beretning 1969 1979 har jeg kunnet lese at tanken om dannelsen av loge på Sunndalsøra har en lengre historie enn 40 år. Broderforeningen ble vel dannet på 1950/1960 tallet så det tok lang tid før dannelsen av Loge nr. 80 Driva ble en realitet. Det ble en hektisk tid for vår loge da alle innvielser og gradtildelinger foregikk hos oss frem til institueringen av Loge nr. 80 Driva og selv kunne forestå det rituelle. OM Ole Ingvar Neerland Logen har vært preget av god dugnadsånd når det gjelder å skaffe seg hensiktsmessige lokaler og dette ble kronet gjennom byggingen av eget prektig Ordenshus. Vi i Loge nr. 6 Rune er stolte over å ha vært fadder til en god og veldrevet loge som vi føler å ha hatt god kontakt med gjennom disse 40 år. Brødrene i Loge nr. 6 Rune vil med dette få gratulere hjerteligst med 40 års jubileet og ser frem til fortsatt god kontakt i årene som kommer. Med broderlig hilsen i V. K. og S. Ole Ingvar Neerland Overmester. 40-årsberetning Side 5
JUBILEUMSHILSNING FRA REBEKKALOGE NR. 84 KALKEN Rebekkaloge nr. 84 Kalken gratulerer Odd Fellow loge nr. 80 Driva med 40 års jubileumet i 2011. Rebekkaloge nr. 84 Kalken har hatt og har et godt samarbeid med Loge nr. 80 Driva. Brødrene i Loge nr. 80 Driva var med på oppstarten av Rebekkaloge nr. 84 Kalken i 1987. Felles har vi et flott hus sammen, som er bygd i fellesskap og god dugnadsånd. OM Oddrun Stensø Nasvik Søstrene i 84 Kalken vil takke brødrene for det gode samholdet og embedskollegiet og søstrene ønsker samtlige brødre i Loge nr. 80 Driva mange gode år fremover. Med søsterlig hilsen i V, K og S Oddrun Annie Stensø Nasvik Overmester 40-årsberetning Side 6
HILSEN FRA STORREPRESENTANTEN I LOGE NR. 80 DRIVA Som loge nr. 80 Drivas Storrepresentant i jubileumsåret, er det en stor glede å få hilse logen gratulerer med 40 års dagen. For at logen har eksistert i så mange år, ligger det mange ildsjeler og dugnadstimer bak, som har hatt tro på vårt viktige arbeid i samfunnet. Det å utbre vennskap kjærlighet og sannhet, er et vanskelig arbeid for de fleste, der ord skal Storrepresentant Odd Nasvik omsettes til handling. Jeg for min del fikk føle dette på kroppen, da jeg flyttet hit til Sunndalsøra i 1996. Jeg hadde bodd i Kirkenes i 5 år og på den tiden hadde jeg blitt tatt opp som logebror i loge nr. 55 Varanger. Jeg meldte overflytting til loge nr. 80 Driva, men siden jeg var kommet til et nytt sted, tok det en stund før jeg møtte i logen. Dette møtet var noe av det triveligste jeg hadde opplevd på lenge - det var som å komme heim. Jeg må rose kollegiet som var da, med OM Steinar Solem i spissen. Jeg ble meget godt mottatt og følte meg som en hedersgjest. Jeg har i den tiden jeg har vært medlem her trivdes fra dag en og trives fremdeles. Med dette vil jeg ønske min loge lykke til med 40 års jubileet og håper at det gode arbeidet for vennskap kjærlighet og sannhet i logen og for brødrene også vil fortsette i fremtiden, slik at logen kan få mange jubileum å glede seg til. Med broderlig hilsen i V, K og S Odd Nasvik Storrepresentant 40-årsberetning Side 7
HILSEN FRA OVERMESTER I LOGE NR. 80 DRIVA Godt hjulpet av vår moderloge Loge nr. 6 Rune ble Loge nr. 80 Driva instituert 25. april 1971. Loge Driva ble startet som nr. 80 i rekken av norske Odd- Fellow loger. Av de brødre som var med å stifte Logen for 40 år siden er Bodvar L. Øiestad og Ola Elshaug fortsatt aktive i Logen. Vi feiret vårt 25-årsjubileum i vårt flotte nye logehus som vi har sammen med Rebekkaloge nr. 84 Kalken. Logehuset i Hovsvegen har blitt vårt samlingsted for godt og engasjerende logearbeid. OM Stein Kåre Måløy Siden 25-årsjubileet har vår loge bidratt aktivt i arbeidet med å starte loge på Oppdal. Den 2.2.2002 var Loge nr. 141 Fjellkjeden på Oppdal en realitet. Inneværende embedskollegium i vår loge er nr. 20 i rekken. Logen har pr. februar 2011 et medlemstall på 73. Vi er inne i en aktiv periode med god rekruttering og vi har et godt fremmøte i logen. I år har logen hedret Br. Steinar Solem for å ha bidratt til logens beste langt utover det som er forventet. Han har gjennom lang tid, vært en pådriver og motivator for at logen og ordenshuset skulle fungere på best mulig måte. Til slutt vil jeg ønske logen og brødrene til lykke med 40årsjubileet og en god fremtid med fortsatt vekst for logen. Med broderlig hilsen i V, K og S Stein Kåre Måløy Overmester 40-årsberetning Side 8
FRA BRODERFORENING TIL LOGE Den spede begynnelse Da Odd Fellow-logene i Kristiansund begynte å tenke på Ordenens ekspansjon og utbredelse utenfor byen, var Sunndalsøra et naturlig valg. Tettstedet innerst i Sunndalsfjorden var i sterk vekst, og flere som var bosatt der var allerede tilsluttet Ordenen. Ole Hollingsæter, loge nr. 6 Rune, og Ivar Røsberg, loge nr. 39 Ankeret, var spesielt aktive i arbeidet med å starte en broderforening, og 9. november 1957 innløp samtykke fra Stor Sire om at Sunndal Broderforening kunne realiseres. Broderforeningen stiftes Nå ble det fart i sakene, og 14. februar 1958 var følgende ni brødre samlet til møte på Hotellet, som den gang var ganske nytt og het Hotell Sunndalsheimen: Nils Walseth, John Walseth, Einar Solheim, Olaf Askvik, Odd Bjølseth, Ingvar Eidsvåg, alle loge nr. 6 Rune, Arne Strømsheim, loge nr. 23 Gange-Rolv, Karl Gjesdal, loge nr. 3 Eystein og Karl J. Karlsen, loge nr. 25 Sam. Johnson. Sistnevnte var for øvrig hotellets direktør. Av disse brødrene var syv av 3. grad og to av 1. grad. Det ble enstemmig vedtatt å stifte broderforening med Odd Bjølseth som formann. Videre ble det bestemt at det skulle avholdes møte hver 14. dag på Hotellet. Sunndal Broderforenings viktigste oppgaver i startfasen var å øke medlemstallet og legge forholdene til rette for opprettelsen av egen loge på Sunndalsøra. Innvielser og gradspasseringer ble for det meste foretatt i loge Rune, siden dette var broderforeningens moderloge, men også loge nr. 11 Veøy var behjelpelig. Dette var opplevelsesrike kvelder som broderforeningens medlemmer så fram til, og som ga inspirasjon. 40-årsberetning Side 9
Vanskelige år De første årene etter at broderforeningen var stiftet, gikk arbeidet med iver og interesse, og flere brødre ble med. Broderforeningen hadde et nært samarbeid med moderlogen Rune, som var sterkt interessert i at en loge måtte stiftes i aluminiumsbyen. Problemet var imidlertid å skaffe et egnet lokale. En rekke husalternativer ble vurdert, noe som medførte tidkrevende arbeid med befaringer, kostnadsberegninger og forhandlinger til ingen nytte. Lokalene var enten lite tilfredsstillende eller for kostbare. Vanskene med å skaffe passende logelokale og det faktum at flere brødre flyttet fra stedet, førte til at iveren og interessen for arbeidet i broderforeningen dabbet av. Virksomheten lå faktisk nede fra våren 1963 til 1966-67. Nedleggelse var da blitt en aktuell problemstilling. Ny giv Møtet som ble holdt 27. september 1967 på Hotellet, som nå het Grand Hotell, var avgjørende for broderforeningens være eller ikke være. Brødrene ble heldigvis enige om å fortsette arbeidet, og Oleif Hanaset tok på seg formannsvervet. Før dette skjedde hadde loge Rune valgt en spesiell Sunndalskomite, bestående av Erling Fagerlie, Richard Rosvoll og Thor Pettersen, som hadde som oppgave å hjelpe og støtte broderforeningens medlemmer i deres arbeid. Med denne solide støtten fra moderlogen og et krafttak fra broderforeningens egne, ble det en ny framtidsrettet giv. Det skulle likevel ennå gå fire år før egen loge kunne institueres i Sunndal. På slutten av denne perioden gjorde brødrene en virkelig stor innsats med å skaffe en framtidig loge både utstyr og lokaler. Mye av det inventaret og utstyret logen hadde behov for, ble laget av Paul Ødegård og hans hjelpere. Sunndalskomiteen var hele tiden viktige medspillere. 40-årsberetning Side 10
For å komme videre måtte en ta avgjørelse med tanke på logelokale. Styret jobbet under press og protokollene viser at hele 21 forslag ble vurdert. Til slutt valgte styret lokaler i Grand Hotells kjeller. Avtalen med hotellets eier ble godkjent, og så kunne sluttarbeidet fram mot egen loge ta til for fullt. Hva skal logen hete? Endelig kunne søknad om opprettelse av egen loge på Sunndalsøra sendes Storlogen. Men hva skulle den nye logen hete? Saken ble diskutert og flere gode forslag ble framsatt. Her kan nevnes Kalken, Kaptein Dreyer og Driva. Det var Gustav Søraas som foreslo Driva, og et flertall av brødrene støttet dette navnevalget. Dette ble også godkjent av Storlogen. Drømmen om egen loge blir virkelighet I møte 11. desember 1970 redegjorde storrepresentant Erling Fagerlie for en konferanse han hadde hatt med Stor Sire. Stor Sire hadde ment det ville passe med instituering av loge Driva i månedsskiftet februar/mars 1971. I neste møte, 25. februar 1971, kom den endelige beskjeden: Dere har nøyaktig to måneder på dere! Dermed ble det to hektiske måneder for brødrene, men tidsskjemaet holdt. Til fastsatt dato var alt klart, og Stor Sire Arne Espelund kunne lede de høytidelige seremonier med innvielse av ordenslokaler, instituering av ny loge og installere logens embetsmenn. Omkring 100 brødre deltok i høytidelighetene. Av disse var mer enn halvparten tilreisende. Broderforeningen hadde på forhånd foretatt nominasjon og valg av embetsmenn, og følgende var blitt valgt: Overmester Oleif Hanaset, Undermester Per E. Måløy, sekretær Oddmund Gikling, kasserer Jon L. Sæter og skattmester Olaf Askvik. Bror Erling Fagerlie ble valgt som Eks OM. Han fungerte også som logens storrepresentant den første tiden. 40-årsberetning Side 11
Første kollege: Sittende OM Oleif Hanaset og UM Per Måløy. Stående fra venstre Sekr. Oddmund Gikling, Skm. Olaf Aksvik og Kass. Jon L. Sæter Da den nyinstallerte OM, Oleif Hanaset, lukket logen etter installasjons-møtet 25. april 1971, var Sunndal Broderforening blitt til Loge nr. 80 Driva. OLEIF ERLING HANASET Logens første OM Da Loge nr. 80 Driva ble stiftet i april 1971, var det selvsagt en nødvendighet at noen tok ekstra utfordringer. En av de modige menn var Oleif Erling Hanaset. Uten på forhånd å ha bekledd en eneste embetsstol, ble han logens aller første OM. - Ja, det gikk litt fort i svingene, innrømte Oleif da han et halvt år før han døde i 2010 ble oppfordret til å fortelle om logelivet for omkring 40 40-årsberetning Side 12
år siden. Hans fadder, Modolf Ljøkelsøy, var ganske bestemt på at han skulle ta utfordringen, og sa det nærmest så sterkt som at logens være eller ikke være stod på Oleif. Flere snakket varmt og godt for at vi måtte få vår egen loge på Sunndalsøra, men når det kom til bemanning av overmesterembetet, ble det vanskelig. Vissheten om at han fikk gode karer med seg i embetskollegiet, avgjorde saken. Dessuten mintes han i samtalens løp spesielt trekløveret Elling Reiso, Einar Ekrann og Oddmund OM Oleif Hanaset Mandal. Førstnevnte var en drivende kraft ikke minst som CM i denne første tiden, tredjemann tok tunge tak som inspektør i trange, leide lokaler. Oddmund fikk mer enn en gang kul i hodet når salen skulle rigges opp eller ned. På organistkrakken satt Kåre Flå, men skulle han virkelig utfolde seg, byttet han gjerne ut orgel med trekkspill, husket Oleif. Med takknemlighet mintes han også brødrene i fadderlogen, Loge nr. 6 Rune, og spesielt den såkalte Sunndalskomiteen med Erling Fagerlie i spissen. Etter at broderforeningen hadde ligget nede i over fire år, ble det på et krisemøte i 1967 vedtatt å fortsette arbeidet. Oleif Hanaset tok på seg formannsvervet, selv om han var en av de ferskeste i foreningen. Det ble en ny giv i det lokale logearbeidet, og fire år senere ble det resultat av kraftanstrengelsen; Loge Driva var en realitet. Det var et høytidelig øyeblikk da det store Odd Fellow-flagget ble heist ved Grand Hotell, som hotellet het på den tiden, i forbindelse med innvielsen, fortalte Oleif. Av de ca. 100 deltakerne som var med på høytideligheten, var over halvparten tilreisende. Det var mye fint folk, og Storlogens representanter med Stor Sire Arne Espelund i spissen var kommet allerede på fredag. Lørdag formiddag fikk de omvisning i krafthallen til Aura-verkene, før logens lokaler i hotellet ble innviet. Dermed var det søndag klart for selve logeinnvielsen og installasjonen 40-årsberetning Side 13
av embedskollegiet. Det var ikke fritt for at magen var litt urolig disse dagene, medga Oleif, som dermed visstnok var blitt landets yngste OM. Oleif Hanaset fra Flemma hadde bodd på Sunndalsøra siden 1951 da han ble innviet i Ordenen 27. februar 1963 i Loge Rune. Kontakten med fadderlogen var god å ha, for eksempel når en hadde behov for å låne regalier. Ellers husker han denne tiden for den store dugnadsinnsatsen som ble lagt ned. Som OM måtte han dessuten på dispensasjon gjennom gradssystemet på rekordtid. Også Rebekkagradene hørte med, og i den forbindelse ble det turer både til Kristiansund og Molde. Storlogegraden fikk han på Åndalsnes. Da OMperioden egentlig var over, tok han enda et år fordi det passet slik. Utfordringene var mange og ulike også etter at Loge Driva var stiftet. Et av de mer hverdagslige spørsmål var hvor hardt en skulle presse brødrene til å følge kleskodeksen. Kravet om å stille i galla ved visse anledninger opplevdes som et hinder for en del. I den forbindelse husket Oleif godt det rådet han fikk fra DDSS i Ålesund, nemlig å ikke la antrekket være avgjørende. Lokalene på hotellet var pene, men små, og spesielt lagermulighetene var kummerlige. Derfor ble det straks romsligere da en flyttet til permanente lokaler under skråtaket i det som da var Samvirkelagsbygningen i Nordmørsveien. Det var artige lokaler, mintes Oleif, men det var et skikkelig dritarbeid før en kunne flytte inn. Det var nemlig brukt leire som isolasjon i den gamle bygningen. All dugnadsinnsatsen hadde sin pris på mer enn en måte, og da det etter hvert ble behov for å bygge nytt ordenshus, var han lite motivert for å ta sats igjen. Han var en av dem som var skeptisk, som syntes dette var et dristig prosjekt. I ettertid var han imidlertid både imponert over og glad for den store dugnadsinnsatsen og det flotte resultatet. En sviktende helse gjorde det vanskelig for Oleif Hanaset å delta aktivt i logelivet de siste årene, men når han så tilbake, betegnet han de aktive årene i Odd Fellow som en meget givende tid. Det var en god oppdragelse på mer enn en måte, og en fikk lære seg til å ta ordet og si fram sin mening, understreket Oleif, som ble tildelt 40 års Veteranjuvel i 6. mars 2003. 40-årsberetning Side 14
DE FØRSTE ÅRENE Det kan vel trygt sies at loge nr. 80 Driva startet sin tilværelse i et av landets minste ordenslokaler. Det var forresten ikke bare ett, men to rom som ble brukt for å gi plass til brødre og utstyr. Logesalen måtte rigges og demonteres for hvert møte, en arbeidsom og komplisert oppgave for logens inspektør og medhjelpere. Det var derfor klart fra første stund at lokalitetene var rent midlertidige. Logesalen i kjelleren på Hotellet, som på den tiden kom til å hete Müllerhotell Sunndalen, var som sagt svært liten. Det stilte embetsmennene overfor spesielle utfordringer når det gjaldt innvielser og gradspasseringer. Dessuten var det svært tungvint for logens rituelle arbeid og gradsarbeid at logens Eks OM måtte komme helt fra Kristiansund. Når det er sagt, må det også understrekes at en i denne første tiden fikk god støtte fra brødrene i Kristiansund og Molde, som ofte kom på besøk. Tross alle vanskelighetene trivdes brødrene i egen loge. Alle la godviljen til, og spesielt må embetsmennene berømmes som hadde ansvar for logens drift og vekst. Brødrene opplevde mange rike Odd Fellow-kvelder. Fra og med institueringen av egen loge ble nå alle innvielser og gradspasseringer foretatt her på stedet. Det førte til at det ble lettere å få med interesserte som tidligere hadde kviet seg på grunn av at de måtte reise helt til Kristiansund eller Molde for å bli opptatt i logen. EGNE LOKALER? Jakten på egnede lokaler som logen kunne betrakte som sine, preget nok mye av arbeidet i loge Driva på denne tiden. Både embetskollegiet og brødrene enkeltvis var stadig å utkikk, og ikke mindre enn et tredvetalls alternativer ble undersøkt, deriblant lensmannsgården på Sande og forpakterfjøset på Hov prestegård. Elling Reiso var en drivende kraft i dette arbeidet. 40-årsberetning Side 15
Det var også de som var inne på tanken om at en burde skaffe seg en sentral tomt og bygge eget ordenshus. Dette alternativet ble fort stemplet som urealistisk. For det første var det så godt som umulig å få en sentral tomt som kunne tjene formålet. For det andre ville et nybygg bli så dyrt at en nystartet, liten loge ikke ville makte et så stort økonomisk løft, ble det slått fast. I 1977 så det imidlertid ut til at husspørsmålet skulle løse seg, i og med at logen fikk leie loftsetasjen i det gamle Samvirkelagsbygget i Nordmørsveien. Det ble utarbeidet tegninger og foretatt kostnadsberegninger, som Storlogen godkjente, og endelig kunne arbeidet begynne. Primus motor i arbeidet var byggekomiteen med Oddmund Mandal og Jakob Veiset i spissen. Ombyggingsarbeidet ble utført av brødrene på dugnad, og i løpet av et års tid ble et mørkt og trist loft i 3. etasje, uten gulv, vegger og isolasjon, omskapt til tilfredsstillende logelokaler for en medlemsstokk på noe over 40. Skråtakkonstruksjonen gjorde det umulig å montere stjernehimmel. Det som likevel gjorde logesalen ganske så unik var de såkalte halebjelkene som holdt takbukkene sammen. Disse var nemlig utformet som de tre kjedeledd og forgylt. I tillegg til en imponerende dugnadsinnsats må det også nevnes at logens brødre bidro både med pengegaver, rimelige materialer og utstyr, blant annet den elektriske installasjonen og montering av vifteanlegget. Flere av brødrene gav den gang logen spesielle gaver, som en fortsatt har nytte og glede av. En loge er et samlingssted for vennskap, læring og utvikling. Odd Fellow Ordenens medlemmer bør søke å kunne møte alle mennesker med toleranse og vilje til forståelse. Nestekjærlighet, menneskeverd, rettferdighet, omsorg og medfølelse er begreper som står sentralt i Ordenen. 40-årsberetning Side 16
NYE ORDENSLOKALER INNVIET Lørdag 1. september 1979 blir stående som en av de store minnedagene i loge Drivas historie. Presis kl. 1600 ble gjester og brødre ledet inn i de nye lokalene i Nordmørsveien av Stor Masjall Oddvar Storm Arnesen. Innvielsen ble ledet av Deputert Stor Sire Erik Evjen, og Storrepresentant Oleif Hanaset medvirket som en av de fire Stor Herolder. Selv om det var fullt i salen, og det etter hvert ble temmelig varmt, ble seremonien gjennomført på en vakker og høytidelig måte, slik at stunden ble en opplevelse for alle som var til stede, slik det står å lese i 10-årsberetningen. Etterpå ble det foretatt installasjon av nyvalgte embetsmenn, før OM Einar Ekrann takket de som hadde stått for både innvielsen og embetsmannsinstallasjonen. Deretter var det festmiddag og hyggelig samvær på Müllerhotell Sunndalen. Til dansen etterpå stilte logen med eget danse-orkester ledet av Per Sagør, som den gang var organist. Logesal Det varmet våre hjerter at alle de tilreisende var så glade på våre vegne for at vi nå hadde fått lokaler som kunne være med på å danne en verdig ramme rundt vårt videre arbeide. 10-årsberetningen forteller videre: Det manglet ikke på lovord som vi følte var ærlig ment, og som gav oss en følelse av virkelig å tilhøre et broderskap der medlemmene gleder seg ved andres fremgang. 40-årsberetning Side 17
EGET ORDENSHUS Odd Fellow Huset AS Drømmen om eget bygg for loge Driva var det enkelte som bar med seg helt fra logen var broderforening og møteplassen var kjelleren på det som i jubileumsåret heter Sunndalsøra Hotell. Mye ble enklere og bedre da logen fikk leie toppetasjen i det gamle samvirkelagsbygget i Nordmørsveien, men også dette ble en midlertidig løsning. Riktignok var lokalene både intime og fine, men det ble for trangt etter hvert som logen ekspanderte. Derfor ble nye prosjekt stadig lagt fram for logens medlemmer og diskusjonene var mange og til tider ganske harde. Det skortet imidlertid alltid på penger! For å gjøre forhistorien overkommelig, velger vi å gjøre som i 25- årsberetningen, starte med tomten Odd Fellow i dag har i Hovsvegen 15 og 17. Sunndal kommune stod som eier og tomten var regulert til industriformål. Ingen hadde imidlertid vist interesse for tomten, og nå begynte snøballen å rulle, som det heter. Saken ble drøftet med 40-årsberetning Side 18
bygningssjef og kommune, og til slutt fant en ut at det var mulig å foreta en omregulering. Denne prosessen tok lang tid, og nå startet diskusjonen for fullt i logen om kjøp av tomten og bygging. Hvordan skaffe penger til et slikt prosjekt? Det ble ropt galskap og frontene var steile. Noen få trakk seg, men kjøp av tomten ble vedtatt. Kontigenten var nå blitt forhøyet og eget husfond opprettet, godt passet av logens bankfinansmann, Lars Røkkum. 12 % rente på innskudd var velkomne kroner. Elling Reiso skaffet til veie tegninger via arkitekt Sveinung Lofthus i Ulsteinvik. Dette var en ren vennetjeneste og som sådan, gratis for logen. Nå ble økonomi for alvor drøftet, samt dugnadsarbeid. Rebekkaloge nr. 84 Kalken, instituert 23. mai 1987, var også forespurt om samarbeid i husprosjektet, og rebekkasøstrene støttet godt opp. Generalforsamling i AS Odd Fellow Huset ble avholdt 15. juni 1993, og punkt sju på dagsordenen var Bygging av nytt ordenshus. Dette ble enstemmig vedtatt, og følgende byggekomite ble valgt: Sivert Hoel, formann, Elling Reiso, teknisk leder, Lars Røkkum, økonomileder, Asta Søvik, dugnadsleder og Sigrun Hafsaas, sekretariatsleder. Byggekomiteen var rask med å knytte Jon Bakk til seg. Hans organisatoriske egenskaper var godt kjent, og disse har nok logen tjent godt på. Han kjente noen som visste om noen som hadde noe! Pensjonistene, logens store ressursgruppe, lå utålmodige i startgropene, - ivrige etter å komme i gang. Det ble imidlertid forsinkelser i oppstarten da det viste seg at Sunndal kommune hadde problemer med å få orden i papirene, men arbeidet med å rydde tomten var allerede begynt 16. juni. Salg av ved ble forresten første inntekten på byggeområdet. De nødvendige formelle tillatelser ble ikke gitt før i slutten av august. Nå ble det hyppige møter i byggekomiteen om finansiering og planlegging. Avtaler med leverandører osv. ble en viktig del av arbeidet. For å holde alle informert om framdriften ble det utgitt egen avis, Huspostillen. Lars Røkkum var både redaktør og trykker. Byggekomiteens sekretær, Sigrun Hafsaas, laget minnebøker av bildene logens hoff-fotograf, Magne Mulvik, tok av det som foregikk. 40-årsberetning Side 19
Disse bøkene inneholder historisk materiale som bare vil bli mer og mer verdifullt for ordenshusets to loger. Så startet masing om bidrag opp, og pengene seig inn. På byggekomiteens møte 29. september forelå endelig byggetillatelsen. Dermed fulgte også krav om betaling av diverse kommunale avgifter på tomten. Kr. 29.426,80 ble betalt og en kunne gå videre. Elling Reiso fikk overingeniør Jakob Veiset til å ta på seg jobben som byggeansvarlig leder. Arbeidsbrakke kom på plass, og 27. oktober 1993 startet så gravingen. Snøen kom tidlig og satte en skrekk i arbeidsgjengen, men 1. november var grøfta for lecamur ferdig. Seks dager senere startet muringen, og sju dager deretter var ringmuren ferdig. Været var nå gunstig, og tre uker før jul var dekket under logesalen støpt. Hadde godværet vart enda tre fire timer, ville herdingen blitt helt perfekt, men resultatet ble likevel tilfredsstillende, årstiden og forholdene tatt i betraktning. Da vinter ble til vår og kalenderen viste 20. april 1994, begynte ting igjen å skje i Hovsvegen. Nå var det tid for siste rest av støpearbeid, og så reisverk. Pensjonistgjengen jobbet lange dager, og rebekkasøstrene vartet opp med mat og drikke! Pengene rullet fort ut nå. I byggekomiteen ble det derfor gjort følgende vedtak: Vi ferdigstiller utleiedelen og lar resten bero til det igjen finnes penger. Penger trillet inn igjen, og 19. juni var taket lagt. 24. august kunne byggeansvarlig leder tilfreds konstatere at huset var tett, ferdig bordkledd med vinduer og dører på plass. Etter orkanens herjinger ved årsskiftet 1993-94 var det mye vindfall av lerke både på Åsprong og Gyl i nabokommunen Tingvoll. Jon Bakk benyttet sine gode bekjentskaper og lerketømmer ble kjøpt. Deretter ble mange penger spart ved at han sørget for at stokkene ble transportert til Oppdal for saging, tørking og profilering. Mønsåskannefesten 18. november ble en spesiell høytidsstund. Servingen foregikk på plank og antrekket var varme klær. Deltakerne ble oppfordret til å ta med egen stol. Bord og stoler ble også lånt inn for anledningen, og festen ble en suksess, ikke minst økonomisk. Det kom inn mange tusen kroner til ordensbygget. Andreas Myklebust skrev et 40-årsberetning Side 20
vers i denne anledning som lyder slik: Her skal taler framseiast sangen skal bruse. I hallen skal tryllast fram åndelig glød. Glade og frie skal me her heva krusa krusa som inneheld livgjevande mjød. Det å reise huset skapte et samhold og vennskap som var enestående, og det forplanta seg til logesal og festsal, minnes den gode rimsmeden. Det var stor vilje og innsats for å skaffe penger, blant annet ved salg av murstein, et slags andelsbrev, utlodning av selvlagede kniver og andre gjenstander. Penger kom det også fra Lofoten i nord til Oslo i sør. Til og med svenske brødre gav sin støtte. Festsalen var del av første byggetrinn, og 21. februar 1995 kunne rebekkasøstrene i loge Kalken ha sitt første ettermøte hjemme i eget ordenshus. To dager senere kunne loge Driva gjøre det samme. Utover våren og forsommeren fortsatte arbeidet innendørs. Da malerarbeidet skulle planlegges, ble Konrad Eide, som var maler av yrke, bedt om gode råd. Dette svarte han straks ja til, men som han selv sa: Det er mer arbeid for meg å forklare dere og være konsulent. Jeg skal ta meg av malingen! Dette var en spontan positiv reaksjon fra en kar som tidligere hadde vært meget skeptisk til hele prosjektet, noe som også inspirerte andre til full innsats. Konservator Ola Grefstad fra Meldal ga mange god råd når det gjaldt utsmykkingen av og fargevalget i logesalen, og Steinar Solem, som den gang var logens OM, omsatte de faglige rådene til det fine resultatet en i dag har glede av under møtene. I 25- årsberetningen kan man lese hovedpunktene i et byggeregnskap som er ganske utrolig. Et imponerende bygg på 401,5 kvadratmeter til en anslått verdi av 5 millioner kroner var resultatet av en formidabel dugnadsinnsats. Det umulige var blitt mulig takket være 35 000 dugnadstimer på to år. Med en timepris på 100 kroner utgjorde den frivillige innsatsen til søstrene og brødrene i de to logene en verdi av 3,5 millioner kroner. Ingen bør fremheves spesielt, ble det understreket fra dag èn i byggekomiteen. Likevel viste det seg umulig at ikke to mann, nemlig Elling Reiso og Jon Bakk, ble gjenstand for en ekstra fortjent takk for sin store innsats. Storlogen har i den forbindelse beæret dem ved 40-årsberetning Side 21
tildeling av Storlogens Hederstegn. Tildelingen fant sted i 1995. I prologen til 25-årsfesten skrev Andreas Myklebust: Men framføre gjekk to som var skapt for å dra. Dei raga over andre med fleirfoldige hakk. To trauste karer som framleis er gode å ha, det er friherrane Reiso og han Bakk. STJERNEHIMMEL Lysspillet en kan oppleve i det buede taket i logesalen, er stjernehimmelen nøyaktig slik den var klokken 1900 den dagen Loge nr. 80 Driva ble instituert, nemlig 25. april 1971. Effektfull bruk av glassfiberoptikk forvandler taket til en høytidelig opplevelse når lysene er tent. Kartet viser stjernehimmelen slik den tar seg ut sett fra OM-stolen. Stjernehimmel 40-årsberetning Side 22
ODD FELLOW HUSET AS 1996-2011 Odd Fellow Huset AS ble innviet 5. august 1995 med stor festivitas, står det å lese i 25-årsberetningen fra 25. april 1996. Dette var 8 måneder og 15 dager før loge nr. 80 Driva kunne feire sin 25-års dag. Derfor tar sittende styreleder for seg litt historikk fra 25. april 1996 og frem til i dag. Huset drives og forvaltes som et forretningslokale på Sunndalsøra, der begge logene bruker det til sine møter, samt at det leies ut til medlemmer og private når det er ledig. Styreledere i perioden har vært: 1995 2000 Peter Praefcke 2000 2001 Alf Einar Bakken 2001 2004 Steinar Solem 2004 2005 Reidar Halvorsen 2005 2006 Aud Erstad 2006 2007 Kolbjørn Aarstein 2007 2009 Oddrun S. Nasvik 2009 - Odd Nasvik Med virkning fra 2001, var det bestemt at loge nr. 80 Driva og loge nr. 84 Kalken skulle ha lik eierandel i Odd Fellow Huset AS. Dette ble gjennomført med at loge nr. 80 Driva solgte aksjer til loge nr. 84 Kalken til antallet ble likt. Når endelig oppgjør var effektuert, ble det bestemt at logene skulle ha styreleder annen hver gang. Som en ser ovenfor, har dette blitt gjennomført siden 2005. Denne fordelingen har fungert meget godt og det er med på å styrke samarbeidet mellom logene. I årenes løp har det vært noe vedlikehold og utbytting av utstyr og inventar, som er nødvendig for at huset skal kunne fungere optimalt. Det har vært investert i ny oppvaskmaskin, dampovn og komfyr på kjøkkenet. I festsal har det blitt innkjøpt nye stoler og bord. Baren fikk ny innredning som er mer tidsmessig med mer skapplass. Det har også blitt ryddet og innkjøpt skap på kontor og omkledningsrom, noe som gjør det mer oversiktlig og enklere å finne frem. Utvendig har det blitt påbygget kaldlager og redskapsbod, siden det var liten plass til å oppbevare gjenstander og redskap. 40-årsberetning Side 23
LOGEN I JUBILEUMSÅRET Kollegiet i jubileumsåret: Sittende UM Dag Egil Bundgaard og OM Stein Kåre Måløy. Stående fra venstre Kass. Ivar Ottem, Sekr. Willy Roger Vedal og Skm. Kolbjørn Aarstein Da Loge Driva for 15 år siden feiret sine 25 år, kunne en lese at medlemstallet hadde vokst jevnt og trutt til 73. Målsettingen var likevel å øke medlemsstokken betydelig. Slik har det imidlertid ikke gått. Når nå nye 15 år er tilbakelagt og det er tid for å feire nytt jubileum, kan logen i skrivende stund, medio mars 2011, vise til nøyaktig samme medlemstall, 73. Naturlig avgang, samt at noen velger å melde seg ut og nye brødre blir innviet, ser ikke ut til å påvirke medlemstallet i særlig grad over tid. Mellom 70 og 80 synes å være et naturlig medlemstall for et tettsted som Sunndalsøra med omland. Handlingsplanen fram til 2012 har som målsetting å øke medlemstallet til 78. Det faktum at brødrene har ulik 40-årsberetning Side 24
yrkesbakgrunn og representerer forskjellige posisjoner i samfunnet beriker fellesskapet. Oppmøtet på egne møter i jubileumsårene er, nå som i 1996, i overkant av 50 %. Selv om det store flertallet er bosatt i sentrumsregionen og har nærmest gåavstand til ordenshuset, er de som bor i kretsene vel så flinke til å møte opp. Organisert skyss til og fra virker til fordel for logen. Det ser en tydelig for de fra Grøa, Opdøl og ikke minst for brødrene i Ålvundfjorden. Logens eldste i 1996 var 82 år, mens yngste bror var 30. Gjennomsnittsalderen var 57 år. Loge Drivas eldste bror nå, Modolf Ljøkelsøy, fyller 88 i april. Yngst er Arne Georg Dalager med sine 39 år. Gjennomsnittsalderen er steget til 61. Mens redusert helsetilstand gjør det umulig for logens eldste å delta aktivt, er snart 85 år gamle Andreas Myklebust fortsatt med både i logesalen og på Friherrenes lobbymøter. Med i logens nestorklasse er så absolutt også 40-årsveteranene Ola Elshaug og Bodvar Lyche Øiestad. De ble begge innviet i Loge Rune i henholdsvis 1968 og 1970, altså før Loge Driva ble instituert. LOGENS SEGL Loge nr. 80 Drivas segl er blitt til etter et utkast av logens første Skattmester Olaf Aksvik og Johan Torske. Endelig utformet av arkitekt Roald Aasheim Logens segl ble først digitalisert i svart/hvitt av Eks. OM Steinar Solem. Nå i jubileumsåret er det blitt digitalisert i farger av ITkonsulent Tom Strandberg fra loge nr. 67 Castrum i Kongsvinger. 40-årsberetning Side 25
KJØKKENTJENESTEN, - ET KALL FOR Å TJENE FELLESSKAPET I leieavtalen Broderforeningen inngikk med Grand Hotell Sunndalen i 1970, stod det blant annet: Leien betales ved at vanligvis samtlige deltakere spiser etter møtet, hotellet bestemmer menyen som pr. person skal koste kr. 12,- alt inklusive. Drikkevarer separat. Da loge nr. 80 Driva flyttet inn i leide lokaler i det gamle samvirkebygget i 1979, opphørte avtalen med hotellet og Finn Sørum tok den viktige jobben som kjøkkensjef. Kjøkkentjenestearbeidet var underlagt logens privatnemnd 1 og omfattet, den gang som nå, planlegging, innkjøp, dekking av bord, tilberedning og servering av maten, oppvask og opprydding. Den legendariske kjøkkensjefen styrte det meste med sikker hånd, og ble i 2000 tildelt Storlogens Hederstegn for denne store og utrettelige innsatsen. Ved innvielsen av eget ordenshus i 1995 ble festbordene dekket til 115 gjester. Ordentlige duker, lys og blomster skapte den rette feststemningen for et vellykket brodermåltid. Gjestene kunne for øvrig nyte fylt svinekam med fruktsalat til dessert. Lista ble lagt høyt fra første stund og kravet til standard gjelder fortsatt, selv om tøydukene er byttet med papir. Med ytterst få unntak, er det blitt servert varm mat på hver eneste etterloge, og dette festmåltidet er noe brødrene virkelig ser fram til når logekvelden kommer. I dag samarbeider fire mann om sjefsjobben ved grytene i et ganske praktisk og velutstyrt kjøkken. Disse er: Lars Ottem, Håkon Fredsvik, Steinar Solem og Erik Braaten. Sistnevnte har dobbeltstemmen dersom det skulle være nødvendig. I tillegg tar tre til fem brødre Lars Ottem, Håkon Fredsvik, Steinar Solem og Erik Braaten 40-årsberetning Side 26
seg av dekking av bord, servering og oppvask etter ei egen turnusliste. Superlativene som blir brukt i takk-for-maten -talene er stadig like velmente og fortjente. Skulle logens egne brødre bli så forvente at de tar festmåltidene som en selvfølge, blir de gjerne påmint om det når det er besøk fra andre loger, - og takk for det! Kjøkkentjenesten er også viktig når ordenshuset blir brukt til minnestund for avdøde søstre og brødre. Da kan kanskje arbeidsantrekket virke litt spesielt for utenforstående, slik den vesle jenta uttrykte det etter å ha gløttet ut på kjøkkenet: Mamma, mamma, kom og sjå! Det står fem kara i svartdress og vaske opp. BROR ORGANIST/BROR MUSIKKANSVARLIG Det er hevet over en hver tvil at et logemøte uten musikk er utenkelig. Dermed er det også sagt at den musikkansvarlige er en meget viktig bror for logens indre liv. Det faktum at organisten spiller en nøkkelrolle i mer enn en betydning, og ikke så lett lar seg erstatte, understrekes av at loge Driva faktisk bare har hatt seks organister på 40 år. Legendariske Kåre Flaa var logens første organist. Han byttet gjerne ut orgeltangentene med trekkspillets, husker Per Sagør, logens tredje organist i rekken, godt. Likeledes minnes Per med glede det avanserte el-orgelet logen anskaffet da adressen var blitt Nordmørsveien. Det var en ren fornøyelse å ha ansvaret for musikken, husker han. Etter at logen fikk sitt eget ordenshus, har tre mann sittet på orgelkrakken: Olav Skei, Martin Sørdal og Stein Nordvik. Både Olav og Martin trivdes nok best når de kunne traktere el-orgelet. Spesielt når det var innvielser, opplevde de det som en fordel for samarbeidet med fører at de spilte selv. Martin er den av de seks som har vært organist lengst; i alt 12 år! Mens Olav og Martin fortsatt er organistvikarer, og samtidig er lette å be om å spille til allsangen på ettermøtene, sier Stein Nordvik at han bare er utøvende musiker til husbruk. Samtidig forteller han at han som organist i jubileumsåret, strengt tatt bare trenger å være musikkteknikker med god hørsel, vanlig god orden og styr på 40-årsberetning Side 27
fjernkontrollen. Stort sett er det da bare å bruke cd-ene logen får tilsendt fra Odd Fellow sentralt. Det elektroniske orgelet, av merket Yamaha, har han til gode å bruke. Derimot er Stein meget godt fornøyd med hvordan både musikkanlegget i organistrommet og lydanlegget i logesalen virker etter 15 16 års bruk. Den gang anlegget ble anskaffet, fikk man god konsulenthjelp av Erik Juul Pedersen i loge Rune. Loge Drivas organister: Kåre Flaa 1971 75 Peder Mæhle 1975 77 Per Sagør 1977 87 Olav Skei 1987 91 Martin Sørdal 1991 03 Stein Norvik 2003 Stein Nordvik og Martin Sørdal FLYGELET Mange har nok latt seg imponere av det store flotte instrumentet som pynter opp i ordenshusets festsal. Flygelet, av merket Petrof, er en gave til Loge Driva fra nå avdøde Gro Stensrud. Hun var gift med Terje Ustad, med fortid blant annet som logens CM og Kapellan. Nå er han en meget aktiv skrivende bror i Loge nr. 93 Henrik Wergeland, men er samtidig flink til å besøke sin gamle loge. Pianoet som tidligere stod i festsalen, eide Loge Kalken og Loge Driva sammen. Det ble gitt som gave til omsorgsboligene i Helsetunparken da disse ble innviet i februar 1998. 40-årsberetning Side 28
FRIHERRENE Hver onsdag formiddag i logeåret møtes 15-20 vel voksne herrer i lobbyen på OF-huset. Her er det verken slipstvang eller annet krav til antrekk. Møteritualer og formaliteter som ellers naturlig hører hjemme innenfor logehusets vegger, er lagt bort. Likevel kan det godt hende at resultatet av kaffekosen og den uformelle disputasen kan resultere i arbeid som er nødvendige for husets ve og vel, som det er uttrykt i møteboka. Kort tid etter at dette ble skrevet bevæpnet karene seg med vaskestaver og ditto kluter, og vasket OF-huset fra gulv til tak. Denne seniorklubben ble stiftet i september 1995, og nå avdøde Oddmund Mandal fant det høvelige navnet Friherrene. Sentrale personer i klubben var også Elling Reiso og Finn Sørum, mens de levde. Sistnevnte oppnådde for øvrig Friherrenes ærespris for sin utrettelige innsats. Friherrene ble til samme år som ordenshuset ble bygget og innviet. Mange av medlemmene var med på det, og hyggelige minner fra den tiden hentes selvsagt fram når karene møtes. Likeledes har de med lang fartstid i losjesammenheng mye å snakke om når tankene går til den gang møtene ble holdt i kjelleren på hotellet, og senere oppe under skråtaket i det som en gang var Samvirkelaget. Nå er vel antallet ordinære onsdagsmøter pluss julebordsmøter kommet opp i ca. 500. Og fortsatt har vi inntrykk av at møtene er fine på mange vis, helt fri for diskusjoner som har satt sinnene i kok, opplysende og på mange måter interessante, uten at de antar de store høyder intellektuelt sett, slik det står å lese i møteboka skrevet for åtte år siden. 40-årsberetning Side 29
Friherrene samlet til festmåltid med rakefisk på menyen under julebordet i 2010 BRODERLIG FELLESSKAP OGSÅ I FRITIDEN Det gode fellesskapet man opplever gjennom deltakelsen i logearbeidet, føler mange det er ønskelig å ta med seg i hverdagen på mer enn en måte. Dermed blir det også naturlig med broderlige opplevelser utenfor logesal og ordenshus, for eksempel på turer og utflukter. De mange brødrene med damer, som var med på turen alle husker som Trollheimen rundt våren 1989, beskriver dette som en uforglemmelig opplevelse. I 25-årsberetningen er denne turen grundig omtalt og reisefølget avbildet foran Bårdshaug Herregård på Orkanger, hvor det var overnatting. Før den tid var det blitt arrangert lignende turer med overnatting til Eikesdalen og Mardalsfossen, Todalshytta og Gjevilvasshytta. 40-årsberetning Side 30
Sommermøtene, med løs snipp, har i de seneste årene blitt lagt til gården Vika på Viklandet, Søhavna på Neslandet, Tredal Golfsenter og Angvik gamle handelssted. Da har også bilrebusløp, uhøytidelige spørrekonkurranser og grillmat vært populære programinnslag. For noen av logebrødrene har skipsleia ført dem fram til Loge nr.54 Lofotkjeden i Svolvær, og knyttet kjeden med brødrene der. I 1997 drog representanter for Loge Driva til Island. I Reykjavik deltok brødrene på møter med mange av logene, og to år senere kom en stor delegasjon islandske brødre fra Stuka nr.1 Ingolfur på gjenvisitt. LOGE DRIVA I AVISENE Da det i tv for noen tiår siden ble vist en programserie som skulle avsløre logevesenets hemmeligheter, var det bare naturlig at også avisene tok saken. Ydmyk og lydig stod det å lese øverst på første side i Aura Avis en januardag i 1985. På side 8 og 9 kunne man lese en utførlig presentasjon av Loge Driva. Det til dels sensasjonspregede oppslaget viste portretter av 12 logebrødre og gjengav deler av innvielsesritualet. Journalisten mente at logen måtte akseptere at den fikk et merkelig og latterlig lys over seg, før han med store bokstaver krevde: Så i logens navn lukk opp døra! I forbindelse med innvielsen av ordenshuset i 1995 var logen igjen godt stoff i lokalavisene. Aura Avis var til stede og intervjuet blant andre Stor Sire Oddvar Granlund, som uttalte: Vi vil gjerne synliggjøre Ordenen, vi har ikke noe å skjule. Det eneste vi holder hemmelig er innholdet i seremonier, ritualer og symboler som benyttes i et spesielt pedagogisk opplegg som påvirker medlemmene ved å gjøre oss til bedre mennesker. Grunnen til at dette er hemmelig har noe med den prosessen som medlemmene skal gjennom trinn for trinn som deltakere i Ordenen. Videre presenterte han betingelsene for å kunne bli med i logen. Artikkelen var saklig og preget av respekt. 40-årsberetning Side 31
Samme avis hadde også et større oppslag året etter da logen feiret sin 25-årsdag. Stor Sire ble også denne gangen intervjuet, og logen fikk på ny saklig og positiv omtale. I 1997 inviterte logen blant annet pressen til åpent hus. Avisa Driva fortalte over to sider hva som kreves for å bli medlem, om søstrene og brødrenes logeantrekk, om seremonienes betydning og logesalens innredning. Overskrifta Under stjernene i Odd Fellow avslørte også at de besøkende fikk oppleve stjernehimmelen i logesalen. Året etter markerte Storlogen at den var 100 år. Da åpnet igjen logene sine dører, eller for å sitere overskriften i avisa med samme navn som logen: Åpen dør i det hemmelige hus. Begge lokalavisene hadde for øvrig fyldige omtaler av logen, både generelt og lokalt. Det ble gjengitt bilder tatt både ute og i logesalen, men artiklene var også nå saklige og positive. Aura Avis skrev for eksempel: Når stjernehimmelen dekker hvelvingen, stjernene funkler og lyset skifter i et utvalg av regnbuens farger, er det en spesiell stemning i logesalen. I 2006, da nåværende Storrepresentant Odd Nasvik var OM, kom logen igjen i avisspaltene. Aura Avis skrev: Odd Fellow bryter barrierer. Foranledningen var at loge Driva inviterte til åpent informasjonsmøte for å rekruttere nye medlemmer. Intervjuet med OM fikk stor spalteplass, og det ble stilt spørsmål både om opptakskrav, forfremmelse og hva logen drev med. Logeantrekket til de stivpyntede karer ville journalisten ha en forklaring på. Likeledes ville han vite om det var rett at logen var en besteborgerlig klikk. Dette ble bestemt avvist. På spørsmål om det ikke var på tide å slå sammen manns- og kvinnelosjen, i likestillingens ånd, var svaret: Tanken er tenkt, men det er foreløpig ikke aktuelt, og da med begrunnelse i at dette har blitt forsøkt i USA, med negative erfaringer. 40-årsberetning Side 32
LOGENS PLASS OG BETYDNING Loge Nr. 80 Driva under Den uavhængige norske Storloge av Independent order of Odd Fellows (I.O.O.F.) tilhører Distrikt nr. 18 Nordmøre/Romsdal og Leir nr. 18 Ambolten. Logen deler ordenshus og har ellers et nært samarbeid med Rebekkaloge nr. 84 Kalken. Likeledes står moderlogen, Loge nr. 6 Rune, i en spesiell posisjon preget av takknemlighet. Logene i Distrikt nr. 18 holder for øvrig fellesmøter etter en egen turnusordning. Fellesmøtene med to loger som tilhører andre distrikt, Loge nr. 38 Bjarg og Loge nr. 141 Fjellkjeden, forsterker stadig fellesskapet med brødrene på Åndalsnes og Oppdal. Da oppdalingene fikk sin egen loge 02-02-2002, var Loge Driva aktiv medhjelper. Moderloge var Loge nr.111 Olav Tryggvason. Når det gjelder sosialt utadvendt arbeid, ble det i en del år arrangert turer rundt omkring i kommunen for beboerne på Helsetunet og Aldersboligene. De senere årene er beboerne i stedet blitt invitert til en liten feststund i ordenshuset. Juletrefest og festsamvær 17. mai er også populære arrangement logen samarbeider med rebekkasøstrene om. Nevnes bør det også at familien Øiestad har vært viktige støttespillere ved mange av disse tilstelningene. Siden midt på 1990-tallet har logen hatt en fjernadopsjonsavtale med organisasjonen Marys Venner. I jubileumsåret er det ei jente fra millionbyen Bangalore i India som nyter godt av bistand fra brødrene i Loge Driva. Tidligere har to gutter fra Sri Lanka gjort det samme. Foruten spontane innsamlingsaksjoner til nødlidende, blir det hvert år på julemøtet arrangert utlodning eller ren innsamling til Frelsesarmeen. Ordenens etikk og påbud har selvsagt i tillegg ført til at en deltar i det betydelige humanitære arbeidet Odd Fellow-ordenen driver. SOS Barnebyer, Røde Kors og kreftforeningen er blant de som er tilgodesett med millionbeløp. Med til historien hører også landsaksjonen som førte til bygging av to redningsskøyter, som begge fikk ordenens navn. Største løftet har imidlertid vært innsamlingene til Odd Fellow 40-årsberetning Side 33
Medisinsk- Vitenskapelige Forskningsfond og Odd Fellow Forskningsfond for multiple sklerose-sykdommen. Logen har også de siste ti årene deltatt i Odd Fellows ungdomsarbeid. Gjennom et samarbeid med United Nations Pilgrimage har Loge Driva, med en del års mellomrom, kunnet tilby elever som går andre året på allmennfaglinja ved Sunndal vidaregåande skole, en tur til USA med omvisning i FN. Utvelgelsen skjer etter at eleven har levert og fått vurdert et spesielt skriftlig arbeid og blitt intervjuet av representanter for logen. Etter turen skal så eleven blant annet holde et foredrag for brødrene på et ettermøte. To elever har til nå benyttet denne spesielle muligheten til å bli bedre kjent med FN-systemet. "The Green Bus" med medlemmer fra USA, Island og Norge 40-årsberetning Side 34
LOGE NR. 80 DRIVA KJENNERAQUAVIT. Loge nr. 80 Driva er den første Odd Fellow Loge i Norge med egen aquavit, slik vi kjenner til. Den 7.11.2007 ble Loge nr. 80 Drivas Kjenneraquavit kåret til Loge nr. 80 Drivas egen aquavit. Begivenheten fant sted i Trondheim i Terje Ustads fremskutte bolig. Loge nr. 80 Drivas Kjenneraquavits navn henspeiler seg på at paneldeltakerne utelukkende består av håndplukkede aquavitkjennere. I dypere betydning henspeiler navnet seg på at aquaviten er av en så utmerket kvalitet at man smaker til man kjenner det. Etikett på flaskene I høyere betydning kan det advares imot at det ved overdreven nytelse kan forekomme at man knapt kjenner igjen sine brødre. Signatur paneldeltakere: Terje Ustad, Steinar Solem, Stein Kåre Måløy, Dag Nikolai Gjersvoll, Lars Ottem, Jon Trædal, Willy Roger Vedal og Ivar Ottem ODD FELLOW LANDET Melodi: Hvor i verden. Her du ånder så fritt, her du skuer så vidt, her er varder for søkende ånd. Himlen hvelver seg stor, hvor den høyeste bor hos hvem fostbrødrelag la sin hånd. Klokken ringer til fest, sannhet, vennskap er best med den vigsel av kjærlighets stål. Søk en plog for ditt sinn og pløy dypere inn, for at såmann kan strø av sitt mål. Hør på sølvbekkens sang under arbeidets gang, vær i lyset av Odd Fellows bud. For alt edelt oppslukt! Vingen spredes til flukt, bærer sjelen på veien til Gud! Så en takk til hver bror, som kom med i vårt kor, øket gleden og stemte vårt sinn. Den er ringe vår krets, men vi er dog tilfreds blott der stevnes mot renhetens tind. 40-årsberetning Side 35
HISTORIKK PÅ EMBEDER F.O.M. 25.04.1971 25.04.2011 40-årsberetning Side 36
40-årsberetning Side 37
LOGE DRIVAS ADELSKALENDER 40-årsveteraner: Jon L. Sæter 06.03.2003 Oleif E. Hanaset 06.03.2003 Elling Reiso 16.10.2008 Ola Elshaug 16.10.2008 Bodvar Lyche Øiestad 07.10.2010 STORLOGENS HEDERSTEGN: Elling Reiso1995 Jon Bakk 1995 Finn Sørum 2000 LOGE DRIVA STORREPRESENTANTER GJENNOM 40 ÅR Erling Fagerlie Jarle Andrew Brobakk Oleif E. Hanaset Storrepr. 1971 1979 Storrepr. 1979 1982 Storrepr. 1982 1986 40-årsberetning Side 38
Helge Utigard Elling Reiso Sivert Hoel Storrepr. 1986 1990 Storrepr. 1990 1995 Storrepr. 1995-1999 Lars Røkkum Jan B. Nielsen Reidar Halvorsen Storrepr. 1999 2003 Storrepr. 2003 2007 Storrepr. 2007 2010 Odd Nasvik Storrepr. 2010 40-årsberetning Side 39
Loge nr. 80 Driva Av I.O.O.F 1971 2011 Redaksjonskomité: Egil Knarvik, Willy Roger Vedal, Stein Kåre Måløy og Odd Nasvik Fotos: Magne Mulvik, Egil Knarvik og Odd Nasvik Produksjon: Odd Nasvik Trykking: Trykkeri på Fylkeshuset i Molde Dette bildet er tatt fra trappa på logehuset og viser hvor mektig fjellene er på Sunndalsøra. 40-årsberetning Side 40