Gruppearbeid - sammendrag:



Like dokumenter
Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann

Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Innherred samkommune. Samhandlingsreformen Frosta, Levanger og Verdal

Samhandling for et friskere Norge

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

«Mestring hele livet» Fagdag på Helsehuset 24. januar 2017: Innspill til kommunedelplan for helse og omsorg

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Tanker om framtidas samhandling

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Oppsummering. Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk. 26. April 2018

Verdal kommune + Levanger kommune Innherred samkommune. Innsatsområder

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen

EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann

Innspill elevråd/ungdomsråd

Helse i alt vi gjør!

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Høringsutkast til planprogram

Valgprogram Skaun Høyre. Skaun

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Helhetlige helsetjenester

Innherred samkommune Samhandlingsreformen Frosta, Levanger og Verdal

Samhandlingsreformen

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Regional strategi for folkehelse

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Oppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Strategi for folkehelse i Buskerud

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Dette er viktige saker for SP - og deg!

Innherred samkommune Temadag Samhandlingsreformen og folkehelseperspektiver

Mal for rapport, Prosjekt HKV, Våler kommune

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Valgprogram for Molde Venstre

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

Andre innspill: (gule lapper)

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av folkehelsearbeidet

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Iveland Høyre. Høyre vil ha et trygt lokalsamfunn med gode velferdstilbud for innbyggerne, og et sterkt lokaldemokrati.

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

Program Rygge Høyre

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret mars 2012

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

SAMMENDRAG AV FAGRAPPORT PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN FORPROSJEKT

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Innherred samkommune. Kvalitetskommune. Hvorfor, hvordan og for hvem? Anne Grete Wold Organisasjonsenheten Innherred samkommune

Overvekt og folkehelse - en samhandlingsmodell mellom primær- og spesialisthelsetjenesten

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

Frihet Likhet Solidaritet

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Transkript:

Innherred samkommune, Levanger kommune og Verdal kommune Temamøte 17.03.2011 "Samhandlingsreformen og folkehelseperspektiver" Gruppearbeid - sammendrag: Oppgave 1: Framtida sett fra politikere og ledere i Levanger og Verdal hvordan ser den ut/framtidig målbilde? - Vi ønsker et samfunn der vi minsker behovene for hjelp fra det offentlige og der frivillige aktører er mer aktive i samfunnet Framtida kommer raskt: - Mindre muligheter til fri boligbygging. - Bygge egen omsorgsbolig kan følge deg hele tida. Livssyklus. - Auka krav og forventninger til offentlige tjenester selv om det er bra i dag.. - Mer tilflytting - Muligheter for kommunen til helsebygg i kommunene. - Muligheter til å gi tjenester i kommunene. - Nok folk med kompetanse. Sykehusene mer spesialisert og andre forhold for folk. Om 5 år: - Har alle i grunnskole og videregående skole fysisk aktivitet hver dag. - Den fysiske aktiviteten er tilpasset hver enkelt. - Alle barnehagene foreldre og ansatte har obligatoriske kurs i kosthold. - Alle grunnskoler og vg.skoler har gratis frukt. - Alle går til skolen. De som busser stopper 1 km før skolen, lar ungene gå på en trygg skolevei. - Tørs vi å ta noen mål? - Fysisk aktivitet hver første skoletime. - Alle går til skolen. - Lokale nærmiljøaktiviteter. - Kommunale helsehus. - Bevisste voksne foreldre gode forbilder for barna rollemodeller (aktivitet, ernæring, vaner, holdninger). - Gang og sykkelveier - Redusert bilbruk bilfrie sentrum, bysykler, parkeringsplasser utenfor sentrum. - Energikvote. - Forventninger: Trygghet til tjenester, forutsigbarhet. - Sentrumsnære boliger med livsløpstandard. - Kompetanse/næringsutvikling. - Akuttsenter/trygghetsplasser. - Rehabenheter i kommunen. - Boligkompleks hvor vi trives. - Større press på kommunene - Mer kompetanse må inn - Må ha flere rehabiliteringsplasser - Få politikere til å stille seg disponibel til verv.

- Viske ut de skott som er mellom 1. og 2. linjetjenesten. - Mer og bedre koordinering. - Vanskelig å spå om framtiden - Felles lokalmedisinsk senter - Samling av ulike tjenester og ulik kompetanse - Avklaring av de oppgavene som skal løses: kommunen - Inngå avtaler med RHF om hva som utføres, til hvilken pris - Satse på forebygging: bevisstgjøring av innbyggerne, legge til rette for god folkehelse. - Må tenke 20-30 år fram i tida. Bosettingsmøsnteret endrer seg. Vi vil forflytte oss mer og raskere. Vi må påvirke holdninger til folk verdiene. Vi må bort med egoismen. - Fremme helse - hindre uhelse. - Forebygge i stede for å reparere. - Utjevne forskjeller mellom sosiale grupper. - Målgruppeorientere seg og jobbe på tvers i stede for å jobbe sektorvis. - Flere må yte for å få samfunnet til å gå rundt. (1,7 yrkesaktiv pr pensjonist. Da har vi ikke råd til de velferdsgodene vi har i dag.) Oppgave 2: Hvilke muligheter gir reformen lokalt og hvilke gevinster kan vi hente ut: - Muligheter: Har påvirkningsmulighet på flere områder. Det kan gi oss anledning til å sette inn tiltak på rett plass rette inn mot årsak (i beste fall). - Gevinster: Mer effektiv og målretta disponering av ressursene - Presset til samarbeid. - Få folk til å ta vare på helsa. - Starte med ungene mer bevist ungdom som kan tas med videre. - Skal kvaliteten økes? - Uten bil hva ville skje? miljøvennlig transport? - Reformen hva er gevinsten? Sykehusstrukturen? - Holdninger oss selv viktigst? - Presses på økt samarbeid. Levanger og Verdal må fordele oppgaver. Utvikle samarbeidet utnytte ressurser. - Hvordan få folk til å holde seg friske lenger? - Hva med sykehusstrukturen Helse-Midt? - Pasienten kommer nærmere heimen. - Vi må ha en kompetanseheving for personalet i helsesektoren. - Større sjanse for rehabilitering. - Forebygging - Frisklivssentralen er viktig. - Vi har hatt muligheter tidligere også, men har ikke utnyttet de nok. Vi må tørre å ta penger fra ulike enheter for å satse. Vi får overført penger fra helseforetaket det gir muligheter. Nok personell blir en utfordring - vi må ta ansvar for egen helse. Side 2 av 5

Oppgave 3: Hva er de største utfordringene for Verdal, for Levanger og for Innherred samkommune? - Økonomisk utfordring - Å omdisponere ressurser forebygging og behandling samtidig er utfordrende - Å finne effektive primærforebyggende tiltak - Redusere røyking blant ungdom i Verdal - All ungdom skal gå ut fra skole/ungdomstid med selvtillit beholde elevstatus lengst mulig - PC-bruk blant unge er en utfordring, må begrenses. - Usikker på om vi makter det. - Nok folk attraktiv. - Teknologi - Skaffe oversikt for å kunne planlegge. - Samarbeid og fordele oppgaver også regionalt. - Utforming av framtidige bygg. - Hvor stramme inn? - Mindre frihet til å kreve tjenester. - Samhandlingen kommunene imellom blir vesentlig for å greie de utfordringene vi står ovenfor angående samhandlingsreformen - folkehelseloven. - Skaffe arbeidsplasser til arbeidstakere som ikke kan fungere 100%. Hvordan skape inkluderende arbeidsplasser. - Dette handler om holdninger og økonomi. - Få ønsket stillingsstørrelser. - 68-generasjonen frisk lengst mulig, - dempe forventninger til reparasjon. - For få sykeheimsplasser - Omsorgsboliger med døgnvakt - Rehabiliteringsplasser - Statlig økonomi til bygging av plassene - Midler til kompetanseheving. - Mangler rehabiliteringssenter har stolt mye på Bjørnang og sykehuset. Dette gir en utfordring når Bjørnan er nedlagt. - Hvordan få aktive, friske eldre tidlig forebygging viktig. - Starte allerede i barnehagen med fokus på ernæring og aktivitet kan vi dra veksler på kokker og andre fagpersoner vi allerede har i kommunen? - Røyking på videregående skole: håndheving av regelverk, - kulturforskjeller, utdanningnivå hos foreldre. Holdninger hos voksne er avgjørende. Også ang alkohol. - Skolehelsetjenesten er avgjørende i forhold til forebygging. Oså helsestasjon for ungdom, men også ut ti lder ungdom er. - Fedmeproblematikken: holdningsendring, ansvar for egen helse, kursing i matlaging. Gratis frukt i alle skoler. Skyssing til skole, foreldrene som rollemoddeller, tilrettelegge for sykling, bussen stopper lenger unna skolen. Side 3 av 5

- Demografi - Økonomi - Røyking hos ungdommen - Livsstilsutfordringer - Samarbeid mellom kommunene - Kompetanse/rekruttering - Utdanningssystemer - Dropout i videregående skole - Ligger i hodet til innbyggerne og politikere. Å føre en restriktiv alkoholpolitikk vanskelig. Vi må få ting til å bli inn. - Vi kjenner ikke samhandlingsreformen. - Samhandling med spesialhelsetjenesten i det vi ikke er likverdige parter. - Teknologien må utvikles. - Vi kjenner ikke økonomien. Oppgave 4: Kan vi møte utfordringene med dagens løsninger eller er det behov for å tenke annerledes? - Det er behov for å tenke annerledes - Frokost i skolen - Skape arenaer for aktivitet i nærmiljøet stimulere til ikke organisert aktivitet. - Stimulere idrettslag, foreninger til å skape aktivitet i nærmiljøet. Støtte opp økonomisk om gode tiltak. - Ta i bruk teknologi (omsorgsteknologi, velferdsteknologi, kompetanse) - GPS- lokalisering av demente som ikke finner tilbake. - Rasjonalisere tjenester - Framtidige bygg - - Fleksible ordninger for eldre arbeidstakere. - Arbeidsplasser for ikke fullt ut funksjonsdyktige. - Utnytte restarbeidsevne. - Veiledere for de med redusert førlighet. - Vi har kunnskap om forholdene og vet konkret hva som nytter. - Vilje til å gjøre nødvendige tiltak. - Synliggjøre problemene. - Legge til rette for at flere lykkes i skolen. - Bort med pappvinen. - Forby røyk (for voksne og elever) i skolene. - Ansvarliggjøre befolkningen. - Snart en kommune må samarbeide mye å hente på det. - Store enheter, bedre kompetansetilgang og ressursutnyttelse. - Bofellesskap. - Tilrettelegge for beboere med forskjellige behov flere kan bo hjemme - Innvandrerbefolkning kultur språk. - Utnytte frivilligressursen. - I skoleverket/barnehagene må det legges til rette for alle. - Reform 94 var uheldig hva kan vi gjøre med den? - Starte i skolen satse se på mulighetene. - Må tenke nytt - Teknologiske/tekniske hjelpemidler som kan bidra til en bedre hverdag Side 4 av 5

for enkelte. - Veien blir til mens vi går, men vi vil ha personer til å.. - Nei det er behov for å tenke annerledes. Tenke nytt. Vri økonomi over på mer forebygging. - Tilby alkoholfrie arenaer. - Redusere skjenketida. - Frisklivssentralene - Sikre måltider og aktivitet på skolen heldagsskolen - Fritidsklubber for de som ikke er med i organisert aktivitet. - Hjemmet Hvordan ansvarliggjøre hjemmet? Hvordan endre usunne kosevaner (god fet/søt mat, lite trim, mye tv-titting, PC) til sunne kosevaner (sunn god mat, fysisk aktivitet) i befolkningen generelt? - Det er kanskje for godt tilrettelagt? - Ingen må få droppe ut. Noen må fange opp dem. Oppgave 5: Konsekvenser for struktur, politikk, organisasjon, styring/ledelse, måter å jobbe på mv.? - Ja, det må ha konsekvenser for alle disse områdene - Større grad av helhetlig tenkning og samhandling - Tverrpolitiske løsninger - Interkommunale løsninger - Vil bli konsekvenser for politisk og kommunal organisering. - For å få til tverrfaglig samarbeid må sentrale myndigheter bevilge midler som står i forhold til det krav de setter. - Styre utviklingen - Holdningsendringer - Satse på mer folkehelse helt fra barnehage skole. - Mer fysisk fostring i skolen. - Det har konsekvenser det må gjøres upopulære vedtak det blir en del bråk det må vi tåle. - Det kan bli nødvendig å endre organisasjonen omorganisere, både administrativt og politisk. - - Inngå samarbeid med Helseforetaket for å skaffe seg kompetanse til å håndtere reformen. - Inngå samarbeid for å få etablert gode mellomløsninger. - Pasientflyt kommunen kan benytte infrastrukturen på sykehuset pre- og posthospitalt arbeid. Men: - Vi sliter med å yte helsetjenester allerede i dag innenfor dagens regelverk. - Har vi nok penger og har vi nok folk? - Øke stillingsandelen i pleie og omsorg for å redusere sykefraværet. Side 5 av 5