Tilfeldig funn av forlenget APTT hva bør laboratoriene gjøre?

Like dokumenter
Feiltolkning av koagulasjonsanalyser ved bruk av de nye antikoagulasjonsmidlene

Praktisk utførelse ved utredning av økt blødningstendens på Rikshospitalet.

Indikasjoner for å rekvirere APTT: Utredning av blødning/mistanke om blødersykdom Arvelig faktormangel? Hemofili von Willebrand sykdom

Aktivert partiell tromboplastintid Overgang fra Cephotest til andre APTT reagens.

«DOAK» INTERFERENS I SPESIALKOAGULASJON

Nye (per)orale antikoagulantia NOAK/NOAC

Velkommen. Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015

DOAK-status i Norge og når er det aktuelt å måle?

NKK møte mars Ida Jansrud Hammer Lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi

Utviklingen av antikoagulantia

Utviklingen av antikoagulantia

Koagulopati ved leversvikt Nasjonal blodbankkonferanse Trondheim, 4/ Håkon Haugaa, MD, PhD Anestesiavdelingen OUS-Rikshospitalet

Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Trombofili-utredning

Erfaring med måling av de nye antikoagulantia

Utredning av trombosetendens:

EQALM European Committee for External Quality Assurance Programmes in Laboratory Medicine

Antitrombin i laboratoriet

Viktig sikkerhetsinformasjon for helsepersonell

nye orale antikoagulasonsmidler NOAC

Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?

Håndtering av blødninger ved antikoagulasjon. Pål Andrè Holme, Overlege, dr. med Avdeling for blodsykdommer OUS, Rikshospitalet

NOAK eller DOAK? Effektdokumentasjon NOAK - store randomiserte studier - Virkesteder i koagulasjonskaskaden

PLASMA ELLER SERUM KVA SKAL VI VELGE?

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose

Nye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? -

Venøs tromboembolisme og nyare antikoagulantia

Håndtering av kliniske hendelser hos pasienter på nye antikoagulanter

Hemostasesystemet klinikk og medikamenter

Innherred Medisinske forum

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Lars Slørdal Prof. dr. med./overlege, NTNU/St. Olavs hospital

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 2/2012

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 1/ 2015

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 2/ 2015

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 2/ 2016

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 3 / 2015

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin Katerina K. Hallén

Veileder i håndteringen av medisiner med økt blødningsrisiko

NOAK. Halvor Lundgaard Lege i spesialisering, Farmakologisk avdeling, St Olavs hospital Fastlege, Heimdal medisinske senter

Postpartum blødning - anestetisk håndtering

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 September 2015

Per Morten Sandset, UiO/OUS Akutt dyp venetrombose/lungeembolisme retningslinjer for utredning/behandling ved OUS

NYE PERORALE KOAGULASJONSHEMMARAR

-En oppdatering -Hvilken betydning har de for traume- og akuttpasienter? BEST R.Lindås, hematologisk seksjon, med. avd.

MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

KOAGULOPATIER HOS INTENSIVPASIENTER

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 22/ 2013

Tolke svarkombinasjonen FT4 og TSH

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 4 / 2015

Antitrombotisk behandling. Hematologisk perspektiv Einar Haukås avd for blod- og kreftsykdommer

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 4 / 2016

Produktbeskrivelse 1

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 32/ 2013

Pasienter som blør Blødningsovervåkning. Tor Hervig Blodbanken Haukeland universitetssjukehus

Trombotisk Trombocytopenisk Purpura og ADAMTS13

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 3 / 2016

Valideringsrapport av P-APTT med STA- PTT A 5 analysert på STA-R Evolution og STA Compact

Foreløpige erfaringer med. monitorering av nye antikoagulantia

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Diagnostikk av HIV-infeksjon

BLODETS KASKADESYSTEMER

RAPPORT NKKs PREANALYTISK EKV-PROGRAM 2012 Preanalytiske forhold vedrørende koagulasjonsanalysene APTT, INR, Fibrinogen og D-dimer

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

RESULTATRAPPORT KOAGULASJON, UTSENDELSE 2 / 2017

Nytt frå NKK og EKV rapportane

Romtemperatur: 24 t Skal ikke fryses benmargsaspirat m Heparin. Kjøleskap 2-8 C: 48 t Romtemperatur: 48 t

NS-EN ISO 15189:2007

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

Lot-til-lot variasjon. Invitasjon til et nasjonalt prosjekt. Fagmøte 2019

Turbidimetri og nefelometri. Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet

PREANALYTISKE FAKTORER. Kortversjon til allmennleger X-allmennlege, nå LiS Medisinsk biokjemi Vestre Viken Birgitte Seierstad

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Hemolyse og lipemi som feilkilder for koagulasjonsanalyser

Hemostase- og platefunksjonstesting med Multiplate. Monica Orlin

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Tolkning av resultater fra EKV program

Egenkontroll av Marevanbehandling ved UNN, Helse Nord

Avtaler LIS 1712 og 1812a

Protrombintid (PT-INR) på Rapidpoint Coag fra Bayer

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte Hva skal jeg snakke om?

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Avtaler LIS 1712 og 1812a

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Albuminkorrigert serum kalsium ved Haukeland universitetssykehus

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Antikoagulantia og fibrinolytika!

Nyere antitrombotiske prinsipper Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Side 1 Versjon

Transkript:

Tilfeldig funn av forlenget APTT hva bør laboratoriene gjøre? NKK møtet 2014 Ann-Helen Kristoffersen Overlege LKB Haukeland Universitetssjukehus

Kontakt aktivator* Fosfolipid** Kalsiumklorid Hva er APTT? Tid til koagulering (sekund) Screening av internt koagulasjonssystem Ikke følsom for Faktor VII *negativt ladde partikler - silica, kaolin, ellaginsyre **dyrehjerne (kanin, bovin), vegetabilske (soyabønner), syntetiske

Når rekvirere APTT? Blødningsutredning Personlig historie/familiehistorie JA Akutt blødning JA Vurdere blødningsrisiko preoperativt/biopsi? Noen Monitorering av antikoagulantia Ufraksjonert heparin JA Vurdere blødning/overdosering nye antikoagulantia (T)JA Lupus antikoagulant Nei

Når blir APTT forlenget? Kan gi blødning Arvelig mangel Hemofili A FVIII Hemofili B FIX Alvorlig von Willebrand Med lav FVIII Andre faktormangler Utenom FVII og FXIII Ervervet mangel Inhibitor/antistoff Antikoagulantia Gir ikke blødning Lupus antikoagulant Faktor XII mangel Prekallikrein/HMWK

Tolkning av forlenget APTT Flere analyser er til hjelp: INR(Owren): FII, FVII, FX PT(Quick): +FI, FV Trombintid (TT): FI, FII Fibrinogen: FI NB! Kliniske opplysninger

Tolkning av APTT INR* APTT TT Fibrinogen Tolkning undersøk med tanke på: N N N N Mild faktormangel og mild VWS, platedefekter, FXIII mangel, PAI-1 mangel, α2-anti-plasmin mangel, bindevevssykdom N N N FVII mangel, warfarin, vit K mangel, mild leversvikt, tidlig DIC N N N FVIII, FIX, FXI, VWS ved signifikant nedsatt FVIII, FXII, LA * N N Kombinerte faktormangler, warfarin, vit K mangel, FII, FV eller FX mangel, direkte Xa hemmere (Rivaroxaban, Apixaban, Edoxaban), massiv transfusjon * Dys-, hypo- eller afibrinogenemi, Langtkommen DIC el. leversvikt, direkte IIa hemmer (Dabigatran kan gi red fibrinogen enkelte metoder) N Svært høye konsentrasjoner heparin N N Milde tilfeller av dysfibrinogenemi eller hypofibrinogenemi N N Heparin, direkte IIa hemmer (Dabigatran) *Owren PT-INR: Øker ikke ved fibrinogen eller FV mangel. Rydz N et al. Approach to the Diagnosis and Management of Common Bleeding Disorders. Sem Thromb Haemost 2012

Hva må vi tenke på ved tolkning Kjent årsak? Skyldes økt APTT preanalytiske forhold? Prøvetaking/transport Fylningsgrad, høy hct (>55%) Fibrintråder/koagel? Heparinkontaminering (obs kateter) Feil prøverør (serum, EDTA) Gjenta prøven? Hvor følsomt er vårt reagens for faktormangel og lupus antikoagulant?

Hvordan kommer vi videre? De fleste har ikke faktoranalyser tilgjengelig Viktig med rask avklaring før operasjon Unngå dyr behandling Viktig med rask avklaring ved akutt blødning Faktoranalyser tilgjengelig: vurdere hvilken utredning som er mest hensiktsmessig Kan APTT mixing være til hjelp?

Hva er APTT mixing? 1 del pasientplasma + 1 del normalplasma = 1:1 mix APTT analyseres i pasientplasma, normalplasma og 1:1 mix Før inkubering Etter inkubering 1 time i 37 o C grader Normalplasma: helst pool av 20 Kommersielt er ok, men helst ikke lyofilisert

Nytte av mixing test? Kan skille mellom: 1) Faktormangel som skyldes arvelig mangel & Koagulasjonshemmere 2) Spesifikke hemmere hemmer av spesifikke faktorer (FVIII vanligst) = antistoff mot koagulasjonsfaktor 3) Uspesifikke hemmere Lupus Antikoagulant heterofile antistoff bindes til proteiner på fosfolipidmembran

3 hovedregler tolkning APTT mixing APTT normaliseres vanligvis til innenfor referanseintervallet Faktormangel APTT kan normaliseres initialt forlenges ved inkubering Spesifikk faktor inhibitor APTT normaliseres vanligvis ikke Lupus Antikoagulant

http://usmlestep3blog.com/tag/prolonged-aptt/

Eksempler APTT mixing - LKB REF APTT 30 44 sekund Faktor mangel Spesifikk faktor inhibitor Nonspesifikk inhibitor APTT (sek) 69 153 65 86 1:1mix (sek) 35 100 57 64 NP (sek) 34 34 34 34 APTT inkub (sek) 69 153 67 89 1:1mix inkub (sek) 36 122 61 70 NP inkub (sek) 36 36 36 36 Konklusjon Afibrinogenemi Faktor VIII Inhibitor Fibrinogen<0.6 g/l Faktor VIII<1% LA pos Inhibitor Dabigatran

Kershaw G et al. STH 2013

Hva med algoritmer ved forlenget APTT?

Tilfeldig funn av forlenget APTT Hva bør laboratoriene gjøre?

Laboratoriet bør kunne utføre mixing test dersom kliniker spør etter dette Bør kunne kjenne igjen 3 typiske scenario Mer usikkert: bør laboratoriet mixe på «eget initiativ»?

Reduser antall «tilfeldig» forlengede APTT til et minimum Opplæring indikasjon: Ikke nødvendig med APTT før operasjon dersom ingen sykehistorie eller familiehistorie på blødning» British Committee of Standards in Haematology 2008 Blødningsutredning: Velge en APTT analyse lite sensitiv for lupus

Årsaker til isolert forlenget APTT (Actin FSL): Chng WJ et al. Causes of isolated prolonged APTT (Actin FSL) in an acute general hospital Singapore Med J 2005;46(9):450-6 Årsak til 177 APTT 27 med forlenget TT ekskludert først LA 94 (53.1%) Ukjent 56 (31.6%) FXII mangel 9 (5.1%) FXI mangel 6 (3.4%) FVIII mangel 3 (1.7%) Ervervet FVIII 3 (1.7%) vwd 2 (1.1%) FXI og FXII mangel FVIII mangel +FVIII inhib FXII mangel og von Willebrand sykdom 2 (1.1%) 1 (0.6%) 1 (0.6%)

Takk for meg