UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Jubileum2011 UNN PINGVINEN HELSEMAGASINET UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr. 5 2011 årg. 8 Doktorgrad tross hjernesvulst En svulst på størrelse med en golfball stoppet ikke Marit Myrvoll fra å fullføre doktorgraden. Barnevennlig på dagenheten Dragen Videooverført stomipoliklinikk Ny medisinsk dagenhet i Harstad SYKKELBOOM / SJONGLØREN / GALLERIET / HEFTIG OG SOLIDARISK

FORSKNING LEDER Tid for telemedisin Vi skriver mai 2011. Som hovedsak i Pingvinen løfter vi frem at UNN i samarbeid med DMS Finnsnes har igangsatt et prosjekt for å gi stomipasienter oppfølging i sitt lokalmiljø via en veletablert telemedisinsk løsning, videokonsultasjon. Dette skjer 18 år etter at Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ble etablert som en avdeling ved UNN. Den første telemedisinske aktivitet startet i Tromsø ved televerkets forskningsenhet allerede i 1987. I tiden som har gått er det fremskaffet mye kunnskap om bruk av teknologi i helsevesenet, men telemedisin og e-helse er fortsatt ikke tatt i bruk i stor skala i Norge. Den offentlige debatten om telemedisin og IKT i helsesektoren har dreid seg om effektene, eller snarere mangelen på slike, og hva som kan gjøres for å øke bruken og utnytte potensialene optimalt. Det argu menteres på den ene siden med at helsesektoren er lite endringsvillig, mens helsevesenet selv hevder at løsningene er for lite tilpasset reelle behov. Behovsargumentet veier kanskje tyngre enn de mest ivrige forkjempere for teknologiske løsninger har vært villig til å ta innover seg. Når fagmiljøene og brukere ikke har sett behovet, har implementeringen av egnete telemedisinske løsninger stått i stampe. Og når incentiver for å ta i bruk telemedisinske løsninger heller ikke eksisterer, og den sentrale styringen mangler, er det enklest å fortsette i gamle spor. Universitetssykehuset Nord-Norge har gjennom kompetansesenteret for samhandling og telemedisin et ansvar for å gå i front på dette området. Det er uttrykt både fra eiere, sentrale helsemyndigheter og andre helseforetak at man forventer det. UNN har i forslag til ny overordnede strategi, som legges frem for styrebehandling i løpet av høsten, telemedisin som en av flere grunnpilarer i fremtidssatsingen. Men det må komme til uttrykk gjennom konkret handling som stomiprosjektet er ett av flere eksempler på. Med samhandlingsreformen i sin spede begynnelse, er tiden for å forsterke samhandlingen med kommunehelsetjenesten gjennom bruk av teknologiske løsninger, ideell. Universitetssykehuset Nord-Norge har gjennom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin hatt en «gullgruve» innenfor egne rekker som vi ikke har forvaltet godt. Nå er tiden kanskje inne for å høste av frukten man har i egen hage? Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Ron Røstad Fotograf Bjørn Joachimsen kristoffer Aas ole-petter Barø Høgset Annonser: 751 13 151 annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen 77 62 81 78 - Pingvinen@Unn.no Fra hjernes Marit Myrvoll var i full gang med doktorgraden i sosialantropologi da hun holdt på å dø av hjernesvulst i 2001. Nå har hun disputert,- og jobber som forsker. Renate Alsén Øvergård Tekst Bjørn Joachimsen Foto «Så dårlige kort har jeg aldri hatt på handa før». Det var det første Marit Myrvoll tenkte da hun fikk den tunge beskjeden. I tre dager hadde hun kastet opp før hun kom på sykehuset i Tromsø, hvor det ble konstatert at hun hadde to svulster i hjernen. Den ene målte over fire centimeter. Allerede morgenen etter innleggelsen ble hun operert. Det var livbergende kirurgi som ble utført på meg. Legen hadde det så travelt at han selv kjørte meg inn til MRrøntgen, forteller hun. Legen var Rune Hennig, overlege på nevrokirurgisk avdeling. Må du operere, spurte jeg etter at han fortalte om alle bivirkningene. Ja, svarte Hennig. Ellers ser du ikke morgendagen. Hukommelsessvikt Selv i stundens alvor hadde Myrvoll humoren i behold. Da jeg kom inn på operasjonssalen sa jeg: «Dette er det nærmeste jeg har vært en episode av MASH». Tenk de trakk ikke på smilebåndet engang, ler hun. Syv timer etterpå våknet hun opp. Hun kom seg raskt, men var svimmel og kunne ikke gå. Selv i dag har jeg problemer med balansen. Jeg kan verken sykle eller gå på ski. Finmotorikken måtte også trenes opp igjen. Da sydde hun korssting. Det var en måte å få kontakt mellom hodet og fingrene igjen. Jeg sydde og sydde. Alle jeg kjenner fikk korsstings-broderier fra meg den jula. Humor Men ennå lå det en svulst på størrelse med en cherrytomat igjen i hjernen til Myrvoll. Den måtte hun til Universitetssykehuset i Bergen for å få strålt bort. Blodårene gikk gjennom den. Hadde de rørt den ved UNN, så hadde de trukket ut ledningen av «PC-en» min, som Hennig uttrykte det. Men vet du, jeg har aldri hatt det så artig i mitt liv som den gangen. På Haukeland fikk jeg en «partycoctail» som gjorde meg høy hele dagen. Jeg skjønte ikke alvoret i det jeg gjennomgikk. Det er jo fint at de sørger for at folk har det artig når de blir hjerneoperert i våken tilstand. Jeg kan godt skjønne at helsepersonell med tilgang til medikamenter blir fristet til å ta noe, ler hun spøkefullt. Religiøsitet og tro To år før sykdommen, begynte Myrvoll på doktorgraden sin i sosialantropologi. Åtte måneders feltarbeid ble utført i Tysfjord. Der forsket hun på religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn. Det vi kaller folketro er i dag en del av en større kristen virkelighetsforståelse. Hvis man for eksempel møter et «skrømt» på veien, så kan man korse

PINGVINEN APRIL 2011 3 vulst til doktorgrad Marit Myrvoll hadde en hjernesvult på størrelse med denne golfballen. I mars i år disputerte hun likevel med doktoravhandlinga i sosialantropologi; «Bare gudsordet duger». seg som beskyttelse, forteller Myrvoll. Kristendommens gud blir i denne sammenhengen tillagt makt til å binde fenomener innen folketro. «Det eneste vi har byttet ut, er øverste guderekke», uttalte en kvinne i lokalsamfunnet. Hun brukte et bilde fra den samiske tromma for å forklare hvordan samisk tro og virkelighetsforståelse har utviklet seg etter religionsskiftet og kristendommen fikk rotfeste blant folk. Den religiøse og trosmessige virkelighet er et vidt område som berører nesten alle av livets sider. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, men virkelightesforståelsen inneholder også folkeregiøse aspekter som ikke uten videre kan oppleves og erfares i dagliglivet. Dette kan være erfaringer knyttet til død eller underjordiske. Helse er også et felt som krever mestringsevne, og bruk av tradisjonell medisin inngår i folks strategier for det gode liv. Kristendommens gud er overordnet alle forhold, synlige som usynlige, og det er ved hjelp av tro og gudsordet at mennesket mestrer livet, forteller Myrvoll. Krevende å fullføre Jeg er sta. Jeg var sykmeldt lenge etterpå, og måtte lære meg å lese på nytt. Selve lesekoden hadde jeg fremdeles, men jeg klarte ikke lese annet enn overskrifter. Men det jeg hadde forsket på var noe jeg gjerne ville ha publisert. Det var for verdifullt til å bli usagt. Du kan si at jeg har hatt mer enn en vanlig, allminnelig skrivesperre. Teksten har gitt meg mye motstand. Hukommelsessvikt og mangel på konsentrasjon er noe hun jevnlig sliter med. Det var en krevende oppgave å fullføre avhandlinga. Når du skriver om folks tro og verdier må du gjøre det på en respektfull måte. I dag arbeider hun som forsker på norsk institutt for kulturminneforskning, på nordområdeavdelingen ved Framsenteret i Tromsø. Berømmer nettverket At det har gått så bra i ettertid berømmer hun både legene og det sosiale nettverket sitt for. Hun synes det har vært en trygghet å bli jevnlig oppfulgt av kontroller ved UNN. Mange har hjulpet henne etter operasjonen. I ettertenksomhetens refleksjon vil jeg ikke påstå at jeg er blitt et bedre menneske av denne opplevelsen. Men jeg er blitt mer sosial. Jeg har opplevd en enorm støtte rundt meg. Og det er det som teller når du ligger i en sykeseng. Ikke publikasjoner eller CV-er, konkluderer Myrvoll.

4 PINGVINEN APRIL 2011 Stein Fredriksson, Else Bøifot, Kåre Walin Huglen, Knut Schreuder, Alma Johansen og Morten Karlsen ønsker at flest mulig av kollegene blir med på MSM. Til høyre ser vi Lena Nymark fra MSM. Lader opp til Jubileum2011 UNN Midnight Sun Marathon UNN satser hardt på å bli største og beste bedrift under årets MSM. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Som en del av jubileumsmarkeringa ønsker UNN å stimulere til massemønstring av ansatte under MSM. Vi ønsker å bidra med å legge til rette for en aktivitet som er moro. I tillegg er jo aktivitet gjennom arbeidslivet et viktig tiltak. Dette var et av de forslagene som kom opp da vi planla UNN-jubileet, og som pekte seg ut, forteller prosjektleder for UNN-jubileum, Tor Øydvin. Leir og drikkestasjon UNN tilbyr å dekke 100 kroner av deltakeravgiften, og hver deltaker får ei t-skjorte med jubileumslogoen. I sentrum skal vi ordne til en egen «leir» som skal fungere som et samlingspunkt for våre deltakere. Teltet vil være bemannet fra klokken 11 til 15, hvor det vil bli delt ut t-skjorter og litt andre ting til deltakerne. I tillegg blir det underholdning i form av ulike musikalske innslag. Vi skal også ha en drikkestasjon langs løypa, der pingviner deler ut drikke, forteller Øydvin. Nettform! Formen kan du også få hjelp til. Eller i allefall oppskriften på hvordan du kan forbedre den. I samarbeid med bedriftsidrettslaget og fysioterapeutene skal det lages et treningsopplegg på intranett som viser hvordan man kan trene seg i form. UNN ønsker også å legge til rette for ansatte fra Narvik og Harstad. Vi vil via intranett tilby rimelig overnatting i sentrum, men vi oppfordrer også UNN-ansatte i Tromsø til å innkvartere en eller flere kolleger, oppfordrer Øydvin. Fakta: Midnight Sun Marathon arrangeres 25. juni i år. Det er fem distanser du kan melde deg på: - FRONT Exploration Marathon (42 km) - Toro Halfmarathon (21 km) - Adidas Mila (10 km) - Coop Minimarathon voksne (4,2 km) - Coop Minimarathon under 16 år (4,2 km) - Labb og Line barneløp (1 km). MSM ble arrangert for første gang i 1990

PINGVINEN APRIL 2011 5 I hvert nummer framover vil Pingvinen presentere en utenlandsk UNN-medarbeider Framneslia: Hvis jeg skal gå til mitt favorittsted så må jeg gå noen timer fordi da må man opp på fjellet, men jeg liker meg godt i fjæra også. Det er en fin plass å gå tur. Internasjonalen Et langt år Ineke Karlsen kom fra Nederland til Norge som 19-åring for å jobbe her i ett år. Det var i 1973. FRANK LANDE TEKST OLE PETTER BARØ HØGSET FOTO Jeg var ferdig utdannet da jeg var 19 år gammel, og var eventyrlysten. Jeg fikk høre at det var en ledig jobb i Oslo og tenkte at det hørtes spennende ut. Planen var å jobbe ett år i Norge og så ett år i Sveits før jeg dro hjem til Nederland igjen men så langt kom jeg aldri. Jeg lærte fort at man ikke skal planlegge for langt fram i tid. Når skal du ta det året i Sveits, da? Vet du, jeg tror ikke det blir noe av det året i Sveits. Hva fikk deg til å bli i Norge? Det var jo en mann, da. Typisk. Ja, ikke sant? En nordlending, til og med. Jeg møtte ham etter bare tre måneder i Norge, men det er klart når man er 19 år så er man jo på utkikk også! Så han er fra Narvik? Nei, han er fra Lofoten. Hvorfor flyttet dere fra Oslo til Narvik i 1978? Jeg er ikke noe storbymenneske og det er ikke han heller. Han hadde ikke utdannet seg ennå, og skulle begynne på ingeniørhøgskole. Da var det bare for oss å finne et sted hvor det var både en høgskole til ham og et sykehus jeg kunne jobb på og da ble det Narvik. Det var litt tilfeldig, egentlig, men Nord-Norge var et mål. Hva liker du med Nord-Norge? Navn: Ineke Karlsen Fra: Axel i Nederland Stilling: Spesialbioingeniør ved laboratoriemedisin, Diagnostisk klinikk, UNN Narvik Tid ved UNN: 33 år Favorittsted i Narvik: Framneslia Jeg savner i hvert fall ikke trafikken! Man står mye i kø i Nederland. Naturen, og at folk er så av slappet her. I Nederland planlegger vi voldsomt, noe som er nødvendig for at samfunnet skal fungere med 16 mil lioner mennesker på et par kvadratmeter. Her er ikke folk så stresset med klokka og sånt. Hvordan var det å lære seg norsk? Jeg er rimelig verbal av meg, så det var bare å bable i vei med alle jeg møtte og så gikk det seg til. Jeg husker at jeg ble trukket 30 prosent i lønn de første tre månedene fordi jeg ikke snakket godt nok norsk. Men jeg var tydeligvis god nok til å gå vakter. Nøyaktig hvor er du fra? Et lite sted som heter Axel, helt sør-vest i landet. Det er kun tre mil fra Antwerpen i Belgia og er fysisk skilt fra resten av Nederland med ei stor elv i nord. Er det noe du savner ved Nederland? I utgangspunktet var det ikke det, men etter hvert som man blir litt eldre så er jeg blitt overrasket over hvor sterkt dette med røtter er. Jeg har aldri hjemlengsel, men når jeg kommer hjem så føler jeg likevel at «dette er meg». Det har noe med dikene å gjøre, og at jeg kan se horisonten. Her i Narvik ser man ikke horisonten, man ser fjell. Kanskje er det derfor jeg liker meg så godt på fjell topper og ytterst i Lofoten. Der kan man jo se helt til Amerika, og dét gir meg alltid en god følelse. Er det noe du ikke savner? Jeg savner i hvert fall ikke trafikken! Man står mye i kø i Nederland. Føler du deg norsk? Jeg trives utrolig godt her, men jeg blir aldri norsk. Det er rart det der. Jeg har uansett ingen planer om å bytte statsborgerskap, men barna mine har statsborgerskap i begge land. Føler de seg mest norske, eller? Begge bor i Norge, men de er veldig ulike. Sønnen min er en skikkelig lofotværing, men datteren min har alltid hatt mye mer lojalitet til den nederlandske delen i seg. Tromsø... Sykehusveien 23-9294 Tromsø NÅ I TROMSØ TaKontroll! Litt lei, drittlei eller mistet gnisten? Ønsker du positivt mentalt påfyll? Foredragsholder Hans Ellingsen (51) guider deg gjennom vinnerteknikker der du finner frem til din egen «gofølelse». «Bli en vinner som vil...» - i stedet for «én som bare må...» Kursinformasjon, agenda for Tromsø finner du på: www.selvtillitskurs.no Torsdag 19. mai 2011 kl. 12.15 og 18.15 Billetter: www.billettservice.no - 815 33 133

videoko 6 PINGVINEN APRIL 2011 Hovedsak Videooverført stomipoliklinikk Stomi-k

PINGVINEN APRIL 2011 7 ontroll på nferanse Katrine Vinje Kleiven har nettopp sjekket om brokket Arne Paulsen (skjermen) har fått trenger kirurgisk behandling. Hun befinner seg på UNN i Tromsø, og Paulsen på Finnsnes. Ved siden av ham sitter sykepleier Kristin Eidissen. Arne Paulsen har fått et brokk-problem i forbindelse med stomien. Nå slipper han å reise fra Finnsnes til Tromsø for konsultasjon. Renate Alsén Øvergård Tekst Bjørn Joachimsen Foto Videooverført stomipoliklinikk er et telemedisinsk prosjekt som skal ha pasienter på Finnsnes, Alta og Storslett. To sykepleiere på hvert sted har fått kursing og opplæring, slik at de skal kunne bistå pasientene der de er. I alt skal 170 pasienter delta, hvorav halvparten skal gå til vanlig undersøkelse på poliklinikken ved UNN, og den andre halvparten skal behandles i kommunen via telemedisinsk utstyr. Etterpå skal det sammenlignes om disse to gruppene er like fornøyde med behandlingen de har mottatt. Prosjektet skal i første omgang gå over to år. Hvis vi ikke har fått 170 pasienter til da, må det nok utvides, sier prosjektansvarlig stomisykepleier Katrine Vinje Kleiven. Fjernkontroll: En dag i slutten av april har Arne Paulsen tatt seg til distriktsmedisinsk senter Midt-Troms på Finnsnes. Han skal få sjekket om brokket han har fått i stomien trenger kirurgisk behandling. Tidligere ville han måtte dra helt til Tromsø for å bli undersøkt, men i dag har han kjørt kun fem kilometer fra hjemmet sitt i Finnfjordbotn. På gastrokirugisk avdeling ved UNN Tromsø sitter stomisykepleier Vinje Kleiven og ser Paulsen på en skjerm, mens Paulsen sitter på Finnsnes ved siden av sykepleier Kristin Eidissen. Kristin er hendene våre, sier Vinje Kleiven. s

s 8 PINGVINEN APRIL 2011 Hovedsak Det er hun som stikker fingeren i stomien og forteller oss hva hun kjenner og ser, slik at vi kan gjøre en vurdering. I praksis er dette det samme som om pasienten skulle vært her. Videooverført stomipoliklinikk For fem år siden fikk Arne Pulsen stomi. Da hadde han vært isolert i hjemmet sitt i Finnfjorbotn i ett år. Han hadde fått ulcerøs kolitt sår i tykktarmen, og var avhengig av å være i nærheten av et toalett hele tiden. Sykdommen forårsaker diaré-tilstander. Han måtte til slutt fjerne hele tykktarmen, og få utlagt tarm. Jeg fikk et nytt liv med stomien. Det ble et roligere liv. Jeg slapp å stresse med toalett-besøk, og jeg trengte ikke å holde meg hjemme hele tiden, forteller Paulsen. Det nye livet med stomi synes han er uproblematisk. Man venner seg til alt. Alt er bedre enn slik jeg hadde det før, slår han fast. Det er noen mil til Tromsø, og Paulsen er glad han slipper turen. Tar jeg båten så går hele dagen med. Nå slipper jeg unna med et par timer, toppen. Og jeg får den samme behandlingen, som om jeg skulle reist til Tromsø. At det er hjelp å få bare noen minutter unna er godt å vite. Jeg ble forbauset over hvor godt sykepleieren i Tromsø faktisk så. Mange har et belte rundt stomien i tilfelle de har lekkasjeproblemer. Det er ikke jeg plaget med og trenger derfor ikke noe belte. På stomiplaten er det to beltestropper for å feste dette beltet, og hun så faktisk at jeg hadde merker på magen etter de stroppene, og ba meg klippe de bort, forteller Paulsen etterpå. Nå skal han delta videre i prosjektet og skal til ny video-konsultasjon i juni. Jeg har bare positivt å si om denne erfaringen så langt, sier han. FAKTA: Årsaker til stomi: Kreft, hovedsaklig i endetarm eller urinblære Kroniske betennelser som chrons sykdom eller ulcerøs kolitt Misdannelser Skader, som for eksempel etter operasjoner eller ulykker Hva er stomi? En stomi erstatter eller avlaster et sykt organ, for eksempel ved å lede avføringen ut når endetarmen er fjernet eller angrepet av sykdom. Det finnes flere typer stomier. Stomien anlegges på pasientens mage. De fleste stomiopererte må bære en pose på magen der urin eller avføring samles opp. De aller fleste kan gå tilbake til sitt vanlige arbeid etter operasjonen. Det finnes rundt 8 10 000 stomiopererte i Norge. Kilde: www.norilco.no Sykepleier Åshild Erikstad og Katrine Vinje Kleiven jobber sammen med prosjektet Videooverført stomipoliklinikk. Her er de på stomi-lageret på gastrokirurgisk avdeling. Vil tidlig på banen Prosjektansvarlig Katrine Vinje Kleiven vil at «Videooverført stomipoliklinikk» skal resultere i hyppigere oppfølging av stomiopererte. Pasientene skal begynne et nytt liv når de har fått stomi. Får de ikke hjelp til det, så kan det gå dårlig. Vi må ta tak i problemene så tidlig som mulig, sier Vinje Kleiven. Hun har tro på at telemedisin kan føre til et bedre tilbud for stomipasientene. Vi ser at de som får nok oppfølging greier seg bedre. Så langt har vi vært for dårlige på dette området. Tre dager i måneden tar vi imot seks til syv pasienter på stomipoliklinikken. Er det høytid eller sommer, faller det bort. Får de et problem, som for eksempel lekkasje, så kan det ta måneder før de kommer inn. Da kan det ha forverret seg slik at de må legges inn. Dette kunne vi spart pasienten og oss for, mener Vinje Kleiven. Nærmeste helsesenter Nærhet til behandlingsstedet kan også bidra til å gjøre det enklere for pasientene. Flere av de som får utlagt tarm kan få lekkasjeproblemer. Det er ikke alltid disse pasientene kan ta offentlig transport. De er redde for uhell når de skal dra så langt. Det vil bli lettere for dem ved at de kan dra til nærmeste helsesenter og dermed få hjelp raskere, sier Vinje Kleiven. Hvis stomipasientene har et problem kan de da kontakte sitt helsesenter for en time. Problemene kan handle om lekkasje, sår på eller under plata som er festet rundt åpningen, smerter og innsnevret tarm. Vi har gitt mye til kommunene gjennom dette prosjektet. For at vi skal lykkes i å bringe helsetjenesten nærmest mulig pasientens bosted, må kommunene være utviklingsvillig og satse sammen med oss i spesialisthelsetjenesten. Vil ha flere stomi-sykepleiere Stomisykepleier Vinje Kleiven har tatt videreutdannning for å hjelpe stomipasientene best mulig. 60 studiepoeng ble fullført i Bergen med fordypning i stomi. Tre sykepleiere fra Tromsø deltok, men det er et ønske om at flere vil ta denne utdanningen. Vi har altfor få stomisykepleiere i Norge. Bare i fjor ble det utført 200 stomioperasjoner ved UNN. Det er et stort ansvarsområde for de få som har denne kompetansen. Og kommunene har virkelig behov for stomisykepleiere. Det kan være med på å bedre livskvaliteten til mange, sier Åshild Erikstad og Vinje Kleiven. De minner om at det starter opp et nytt kull i videreutdanning for stomi-sykepleiere i Bergen i januar 2012. Kostnadsreduksjoner Når prosjektperioden er unnagjort skal blant annet kostnadsbildet vurderes. Reisekostnader blir spart inn ved å ta i bruk telemedisin. I tillegg blir det mindre kostnader for overnatting for enkelte pasienter som bor riktig langt unna. Nord-Norge er faktisk ganske godt utrustet med telemedisinsk utstyr for å kunne utføre denne type konsultasjoner. Det totale kostnadsbildet må vi vurdere sammen med kvaliteten for pasientene, når vi har fullført prosjektet, sier Vinje Kleiven og Erikstad. Prosjektansvarlig stomisykepleier Katrine Vinje Kleiven forklarer ved hjelp av en illustrasjon hva som skjer når man får lagt ut tarmen.

PINGVINEN APRIL 2011 9 Må ha god kunnskap Lederen av den lokale stomi- og reservoarforeningen, Jostein Sandvik, er åpen for at det prøves noe nytt. Men da må opplæringen være god nok. Jostein Sandvik, leder for stomi- og reservoarforeningen NORILCO i Troms, er åpen for at det prøves noe nytt, slik som dette telemedisinprosjektet. Utviklinga må gå sin gang, og vi må prøve ut nye ting. Vi i foreningen er ikke direkte skeptiske, men forutsetninga er at alt av helsepersonell som involveres har peiling. Den som sitter sammen med pasientene ute i kommunene må ha fått god opplæring, sier Sandvik, som har tatt opp temaet i styret i Norsk Forening for Stomi- og Reservoar foreningen, NORILCO. Stomi i mange år Jeg har snakket med Arne (Paulsen journ.anm.) og han forteller at syke pleierne han møtte har gode kunnskaper, og at videokonsultasjonen var over all forventning, fortsetter han. Sandvik fikk selv stomi i 1988. I elleve år slet han med tarmsykdommen morbus chron, før han ble operert. Jeg hadde forberedt meg på å få stomi i flere år, og trodde jeg hadde masse kunnskap. Jeg var til og med leder i foreningen før jeg fikk stomi. Jeg trodde jeg visste alt, men da jeg våknet etter operasjonen en dag i september i 1988, var det noe helt annet. Men jeg ble jo frisk, forteller han. Kan korte ventetiden Ti år gikk uten problemer, så måtte han ha flere operasjoner. I dag lever han greit med stomien. Det blir jo en del av livet vårt. Alle dagene er ikke like greie, men slik er det jo uansett hvilken kronisk sykdom man har. Sandvik håper prosjektet kan avhjelpe ventetidene, slik at stomipasienter raskere får de konsultasjonene de trenger. Stomiklinikken tar imot seks til syv pasienter de tre første onsdagene i måneden. Vi er en stor gruppe pasienter, og stomiene kan medføre en del problemer. Det sier seg selv at dette ikke er nok. Hvis det viser seg at videoverføring fungerer, kan det ta unna noe av køene, tror Sandvik. Fornyet millionkontrakt Etter en midtveis evaluering har TTL fått fornyet kontrakten for fire nye år med Norges Forskningsråd. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto TTL (Tromsø Telemedicine Laboratory) får nå den andre halvdelen av de 80 millionene de ble tilkjent av Innovasjon Norge i 2007. Resultatene av de første fire årene er gjennomgått, og tilfredstiller kravene så langt. Nå får vi midlene for den siste perioden på like mange år, forteller senterleder Bjørn Engum ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Forskning og innovasjon Målet med TTL er å drive telemedisinsk forskning og innovasjon. 22 doktorgrader er planlagt i løpet av prosjektet, hvorav 18 pågår eller er avsluttet. I tillegg har det vært en rekke publikasjoner og noen post docprosjekter for å nevne noe. Senterleder Bjørn Engum kan konstatere at TTL får resten av de 80 millioner kronene fra Forskningrådet. Det neste blir å omsette resultatene i innovasjon, og tilby tjenestene til helsepersonell og pasienter. Større grad leve hjemme TTL skal utvikle og tilby telemedisinske tjenester for pasienter med kroniske lidelser, livsstilssykdommer eller nedsatt funksjonsevne. Målet er å kunne gi pasienter mulighet til i større grad å leve med sin sykdom hjemme, sier Engum. TTL eies av UNN, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetet i Tromsø og Helse Nord. Telemedisinlaboratoriet har også flere industripartnere, blant andre IBM, Telenor og DIPS. UNN er sammen med stamcellemiljøet på Rikshospitalet de eneste helseforetakene blant de 14 SFIene i Norge (Sentre for forskningsdrevet innovasjon).

Velkommen til VIA Travel - Helseforetakenes leverandør av reisetjenester Alt til forretningsreisen Bestill enkle reiser på vårt brukervennlige selvbookingssystem VIA Online. Her finner du alle flyselskaper og priser i markedet, inkludert bedriftens og VIAs avtalepriser. Har du en komplisert reise får du profesjonell hjelp av våre reiserådgivere. For informasjon og demo se www.viatravel.no/online/viaonline Nøkkelen til et vellykket arrangement Vår avdeling for kurs/konferanse og gruppereiser benytter et web-basert påmeldingssystem som hjelper deg med god planlegging og effektiv gjennomføring. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud og demonstrasjon av vår løsning. Ferieopplevelser Vi er spesialister på ferie- og fritidsmarkedet og skreddersyr ferieopplegg som cruise, opplevelsesferier, weekendturer og sol & bad. Kontakt helsenord@viatravel.no Tlf: 815 44288 www.viatravel.no Det er med biler som med menn. De må ha karakter, være godt utstyrt og til å stole på Kan bli din for kun 1.490,- 1.640,- pr mnd* pr. mnd* Renault Mégane Dynamique Topputstyrt med Smartpakke Forskuddsleie kun kr 29.900,-* * Alle beløp inkl mva. Etableringsgebyr kr 3.990,- tilkommer. Nominell rente 3,35%. Leasingperiode 36 mnd eller 45.000 km. Gjelder Renault Mégane Dynamique 1,5 dci 90 hk. Tilbudet er tidsbegrenset og siste kampanjedag er 30. juni. Avbildet modell kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud. www.renault.no www.bilinord.no KAMPANJE PRIS! Ringveien 4 9018 Tromsø Tlf 77 60 76 76 Man, tirs, ons, fre 08.30 16.30 Torsdag 08.30 19.00 Lørdag 11.00 14.00

Alle priser inkl. mva Alle priser inkl. mva SØNDAG 22. MAI KL. 19:30 Fra 49,- Servietter og kuvertløper Audrey Blue. Serviett 3-lags 33cm, 50pk 49,- Vnr. 87429. Serviett Dunilin 40cm Audrey Blue, 50pk 239,- Vnr. 87431. Kuvertløpet D-Cel 0,4x24m 185,- Vnr. 87432. Dunis representant kurser i serviett bretting onsdag Spesialtilbud for helsepersonell og deres familier 150 + avg. (ordinær 350 + avg.) Billetter: tlf. 820 01 330 Oppgi kode helse v/ bestilling Først til mølla! Begrenset antall billetter! Hotell i Tromsø Dunis representant kurser i serviett bretting onsdag 27/4 kl. 15 18 Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Norengros Markedshuset AS butikk Strandveien 106 (ved Asko/Rema) 379,- Duk Essential. 30m. Hvit Vnr. 69358 Vanilje Vnr. 69359 Fra 49,- Servietter og kuvertløper Audrey Blue. Serviett 3-lags 33cm, 27/4 50pk 49,- Vnr. kl. 87429. 15 18 Serviett Dunilin 40cm Audrey Blue, 50pk 239,- Vnr. 87431. Kuvertløpet D-Cel 0,4x24m 185,- Vnr. 87432. 379,- Duk Essential. 30m. Hvit Vnr. 69358 Vanilje Vnr. 69359 tlf 4000 4912 Åpningstider: man fre kl 08 18. Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: +47 77 66 14 10 www.sydspissenhotell.no Norengros Markedshuset AS tlf 4000 4912

12 PINGVINEN APRIL 2011 Aktuelt Esrom Yonas er inne på Dragen for dagbehandling. Rommene er tilpasset de små, og utstyr blir tatt fram til demonstrering. Her med barnesykepleierne Tove Berg Guttormsen (t.v.) og Mariann Langgård. Populært hos Dragen Esrom Yonas er ett av barna som kommer til fast behandling ved dagenheten Dragen ved UNN Tromsø. Her er forutsigbarhet alfa og omega. Renate Alsén Øvergård Tekst Marius Fiskum Foto Forutsigbarhet, faste rammer og informasjon er nemlig noen av suksesskriteriene til denne dagenheten. Anestesifolkene, pasienter og pårørende er utelukkende fornøyde med det arbeidet som gjøres på Dragen på barneavdelingen. De er vennlige, positive og fleksible, og fortjener en positiv omtale, var meldinga Pingvinen mottok fra avdelingsoverlege ved smerteavdelingen, Just Thoner. Hyggelig å få skryt, men så er vi jo veldig fornøyd med samarbeidet med dem også, sier barnesykepleierne Mariann Langgård, og Tove Berg Guttormsen. Faste rammer De to jobber fast på dagenheten ved barneavdelingen. Her er det viktig med forutsigbarhet og at pasientene møter de samme ansiktene hver gang. Noen av pasientene kommer tilbake flere ganger. Alt fra daglig, ukentlig til månedlig. Mange behandles over år. Det hjelper at de har sett oss før, og at vi har vist de utstyret de skal bruke. God tid på forberedelser er viktig. Vi ser at det hjelper. Når barna for eksempel kommer på anestesien er de rolige og trygge, og venflonen har de allerede fått, forteller de. «Likegladmedisin» blir også brukt etter behov, men lek som avledning blir vel så mye brukt for å gjøre ungene trygge. Startet som prøveprosjekt Dragen startet opp i 2002 som et prøveprosjekt, som skulle vare i to år. Da var UNN Tromsø tidlig ute. Vi ville gjerne dra på hospitering, men det var ingen å dra til. Nå er det kommet flere slike dagenheter, og vi har for eksempel vært i Bodø og Rikshospitalet da de startet opp der, og fortalt om våre erfaringer. I tillegg til å forberede barn til behandlinger og utføre enkelte medisinske utredninger, så blir det forberedt mindre inngrep som mandeloperasjoner og operasjoner i øyne og ører. Intravenøse kurer og transfusjoner blir også gjennomført ved Dragen. Og så tar vi blodprøver fra venflonen slik at barna slipper unna med bare ett stikk, sier de to. Trangbodd De kunne gjerne tenkt seg å hatt litt bedre plass. Vi er trangbodd. Her skal vi ha plass både til pasienter, pårørende og medisinsk utstyr. Så hvis vi har et ønske, så måtte det bli utvidet plass, sier de. Skapte interesse «Bioingeniørdagen» pirret nysgjerrigheten til Jørgen Arntzen. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Man blir mer nysgjerrig på yrket når man får se hva de holder på med. Det er viktig at de viser seg fram, slik at man kanskje får lyst til å studere dette. Selv synes jeg bioingeniørene har et interessant yrke, og realfag er midt i blinken for meg, sier Arntzen, som foreløpig tenker mest på å studere medisin. Profilerer seg «Bioingeniørdagen» blir behørig markert hvert år. Tema for 2011 var «Bioingeniørenes rolle i bekjempelse av smittsomme sykdommer». I år falt selve dagen, 15. april, sammen med begynnelsen av påsken, og ble derfor framskyndet. Denne dagen bruker vi til å profilere oss selv. Bioingeniørene er kanskje ikke den mest synlige yrkesgruppen i UNN, derfor er det flott å få vise hva vi gjør og hvilken kompetanse vi har. Dette er et allsidig yrke der vi jobber tverrfaglig for å kunne gi pasientene en korrekt diagnose, sier Gunn-Inger Sørensen, bioingeniør på klinisk patologi. Stands og foredrag Både medisinsk avdeling, laboratoriemedisin, klinisk patologi, mikrobiologi og smittevern og bioingeniør-utdanningen hadde stands i foajeen. De ble flittig besøkt av andre ansatte og pasienter. Her kunne man skue bendelormer, få laget seg et DNA-smykke eller få se celleprøver der det var påvist livmorhalskreft. Det var også duket for foredrag om tema som blodsmitte, forebygging av livmorhalskreft, og malariatesting for å nevne noe. Jørgen Arntzen besøkte standene biogingeniørene hadde i foajeen på UNN Tromsø under «Bioingeniørdagen» i midten av april. Overbioingeniør Kristin Toft og bioingeniør Eli Korsmo, bioingeniør ved mikrobiologiavdelingen, viste fram både bakterier og bendelormer.

PINGVINEN APRIL 2011 13 Kan spare 15 millioner Fastlege Harald Sunde i Kirkenes har studert henvisninger til UNN av Finnmarks-pasienter. Konklusjonen er at 55 prosent av dem kunne blitt kontrollert ved sitt lokalsykehus i stedet. Frank lande tekst og foto Onsdag 4. mai var Sunde invitert til UNN Tromsø for å presentere tallene for UNN-ledelsen. Undersøkelsen var et ledd i Helse Nords «Prosjekt desentraliserte kontroller», og Sunde samarbeidet med Ann Karin Furskognes ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) og praksiskonsulent Arve Østlyngen fra Alta. Vi gikk gjennom 100 tilfeldig utvalgte journaler på Finnmarkspasienter som hadde vært på kontroll ved Helse Finnmark bruker i underkant av 160 millioner kroner i året på pasientreiser. UNN. Vi studerte dem for å vurdere hvorvidt disse pasientene hadde havnet på riktig kontrollsted da de ble sendt til UNN, eller om de burde fått kontrollen et helt annet sted, sa Sunde. Bomturer Flere av journalene viser at det er mange pasienter som henvises til UNN Tromsø uten at det er medisinsk nødvendig. Én journal fortalte historien om en eldre kvinne bosatt i Kirkenes som tre, fire ganger i løpet av ett år reiste helt til Tromsø bare for å få beskjed om at det ikke var noen behandling å tilby henne. I Vadsø var det en kvinne med KOLS som ble henvist til lungelege i Tromsø, selv om det har vært lungelege ved Kirkenes sykehus siden 2000. En 55 år gammel mann fikk operert bort en godartet kul på fingeren, og ble satt opp til kontroll ved UNN ett år senere. Han dro helt fra Kirkenes til Tromsø, fikk tatt et bilde av fingeren sin og reiste hjem igjen. Store utgifter Sunde og kollegaene gjorde en vurdering av de 100 journalene, men sendte dem også til spesialister i Finnmark for å få deres vurdering. Fem av journalene kunne ikke brukes av ulike årsaker, så vi ble sittende igjen med 95 pasienter. Vår vurdering var at 46 av dem hørte hjemme på UNN, 42 av dem burde vært hos en spesialist ved lokalsykehuset og sju hos fastlegen. Spesialistene i Finnmark mente at 38 av pasientene skulle til UNN, 54 kunne ha blitt tatt hånd om av lokalsykehuset og tre hos fastlegen. Sunde mener at Helse Finnmark påføres store utgifter ved at det gjøres så mange unødvendige kontroller ved UNN. Helse Finnmark bruker i underkant av 160 millioner kroner i året på pasientreiser. 70 millioner består av kjøp av reiser tur-retur Finnmark Tromsø. Det utgjør 13 prosent av totalbudsjettet vårt på 1, 2 milliarder. Hvis vi regner med at cirka 55 prosent av disse reisene er unødvendige, så kan man spare 15 millioner kroner i året. Harald Sunde (t.v.) mener at Helse Finnmark kan spare 15 millioner kroner i året ved å henvise færre pasienter til UNN. Elin Gullhav, klinikksjef i Barne- og ungdomsklinikken ved UNN, er enig i at flere tilreisende pasienter i UNNs køer kunne ha blitt behandlet ved sine lokalsykehus. Administrerende direktør i Helse Finnmark, Hans Petter Fundingsrud, var vert for møte ved UNN Tromsø onsdag 4. mai. En overnatting på Bardufosstun eller Bardufoss Hotell Et bad i Polarbadet Badeland med sklie, motstrøm, boblebad, tyrkisk badstue, ulike basseng, kafé, 1- og 3-meter, solarium, veggkunst og Theema s Thai Spa. Nært til overnatting og flotte ski- og turløyper. Familiepakke inntil 4 personer kun kr 1.600,- Booking: Bardufosstun tlf. 77 83 46 00 post@bardufosstun.no Bardufoss Hotell tlf. 77 83 05 00 post@bardufosshotell.no Bardufosstun www.bardufosstun.no Bardufoss Hotell www.bardufosshotell.no www.polarbadet.no

14 PINGVINEN APRIL 2011 Portrettet Sjongløren Beate Klubnes er en kvinne med mange baller i lufta. FRANK LANDE TEKST OLE PETTER BARØ HØGSET FOTO Beate Klubnes har vært sykepleier på akuttmottaket ved UNN Narvik siden hun fullførte studiene i januar 1991. Det betyr at hun hadde vært ansatt der i ganske nøyaktig 20 år da meldingen om ulykka i Lavangsdalen kom inn 7. januar i år, hvor tre ansatte ved UNN Narvik mistet livet. Klubnes ble oppringt fra akuttmottaket samme ettermiddag og var én av flere som dro på jobb for å bidra. Hun bisto blant annet i å opprette pårørendemottak og organisere minnestund på sykehuset dagen etter. Vi er et lite sykehus og dét har både sine fordeler og ulemper. En av fordelene er at man har lettere for å slippe til og ta ansvar når ting skjer, sier Beate Klubnes. Klubnes er tillitsvalgt for de ansatte i akuttmottaket og hun sitter i katastrofeutvalget. Da Politidirektoratet iscenesatte en stor togulykke på Bjørnfjell i Narvik i fjor høst, fikk hun i oppgave å planlegge den delen av øvelsen som involverte Narvik sykehus. I tillegg har hun vært fagansvarlig, og delaktig i planleggingen i forkant av at legevakta flyttet inn i akuttmottaket for seks år siden. Her i Narvik har vi ikke en egen stilling satt av til katastrofearbeid, og derfor er litt av det arbeidet delegert til meg. Det er jo naturlig ettersom akuttmottaket blir helt sentralt når en katastrofe inntreffer: Vi tar imot den første meldingen, sorterer pasienter, Navn: Beate Klubnes Alder: 43 Bosted: Narvik Sivilstatus: Gift med Bjørn Einar Helland. De har to døtre (Helene på 19 år og Aurora på 15 år) og redningshunden Hubert Stilling: Sykepleier på akuttmottaket ved UNN Narvik tar dem inn, orienterer alle som skal varsles og så videre. Du var også en tur på Svalbard? Ja, det var i forbindelse med et prosjekt i Helse Nord, hvor man skulle risiko- og sårbarhetsanalysere helseberedskapen i nord. UNN har ansvar for Longyearbyen sykehus og i det store havområdet der oppe er det langt til nærmeste sykehus. Turen til Svalbard var kjempeartig, og man utfordrer jo seg selv når man er med på noe sånt. Hvordan da? Blant annet i forhold til det å tørre å si og mene ting i en sånn situasjon. Før jeg dro dit kikket jeg på deltakerlista og der var det bare overleger og klinikksjefer og meg, sier hun og ler. Men man blir jo trygg på det man holder på med etter hvert, så det gikk helt fint. Et adjektiv man ikke kommer utenom når Beate Klubnes skal beskrives, er «engasjert». Engasjementet dytter henne inn i alle mulige forpliktelser, alt fra styret til turnlaget til den ene dattera, oppmann på håndballaget til den andre og som klassekontakt eller i foreldrearbeidsutvalget på begge jentenes skoler. Kanskje begynte det da hun i tenåra møtte han som skulle bli hennes mann, og de begge ble med i Røde kors? Jeg ble medlem der da jeg var 18 år gammel. Vi var en gjeng som var veldig engasjert i hjelpekorpsarbeid. Etter hvert som vi fikk egne barn så ble det lagt litt tilsides, men man har jo Røde kors som organisasjon med seg i ryggraden. Klubnes er ikke lenger engasjert i hjelpearbeid på fjellet, men mannen Bjørn Einar Helland har trappet opp sitt engasjement og er nå med i Norske Redningshunder. Vi har en redningshund hjemme, som heter Hubert, og Bjørn Einar trener ham hver eneste dag. Hunden er godkjent for både vinter og sommer, så han har vært med på en god del leteaksjoner. Hva fikk deg til å bli med i Røde kors? Ja, nei, hva var dét da? Nå er jo det plutselig blitt veldig lenge siden. Men Foreldrene mine ville aldri drømt om at jeg skulle bli sykepleier, fordi jeg tålte ikke å se verken blod eller at noen hadde det vondt. det var sikkert at jeg traff han mannen min, og så fant jeg ut at jeg likte friluftsliv og førstehjelp. Det var i forbindelse med arbeidet i Røde kors at jeg søkte på sykepleierutdanningen. Foreldrene mine ville aldri drømt om at jeg skulle bli sykepleier, fordi jeg tålte ikke å se verken blod eller at noen hadde det vondt. Man endrer seg heldigvis, og blir påvirket av det man driver på med. Sykepleierne på akuttmottaket går i turnus, noe som i Narvik medfører mye «ubekvem» arbeidstid, som Klubnes kaller det. Dét er grunnen til at jeg har en 75 prosent stilling. I tillegg til kvelds- og nattevakter kan det fort bli litt lange helger, og hvis man da ønsker å ha et liv utenfor sykehuset, så er 75 prosent mer enn nok selv om jeg gjerne skulle hatt betalt for en fulltidsstilling! Du liker ikke å jobbe nattevakter, altså? Nei, det er pyton, og det blir verre og verre med årene, synes jeg. Men nå har jeg jo jobbet her i 20 år så jeg kan vel ikke synes det er så ille heller. Klubnes trekker stadig fram det gode arbeidsmiljøet i avdelingen, noe hun tenker mye på i sin rolle som tillitsvalgt. Det er en ganske tøff oppgave. Man skal forsøke å ivareta de ansattes interesser, men så opplever jeg også at vi må stå på barrikadene og forsvare lokalsykehuset vårt. Det blir litt som å drive distriktspolitikk, hvor man må kjempe for fødetilbud, traumemottak og at vi i det hele tatt skal få ha et sykehus med det innholdet og den kvaliteten en by bør ha. Dette er noe jeg ville vært opptatt av også om jeg jobbet utenfor helsevesenet: Vi skal ha et sykehus i Narvik som gjør at jeg tør å bo her. Akuttmottaket i Narvik fikk for seks år siden den interkommunale legevakta som nabo. Legevakta driftes av kommunale leger, mens sykepleierne er UNN-ansatte som rullerer på å ha ansvar for legevakta. Vi er i to adskilte lokaler, men vi deler venterom, skyllerom og sykepleiere. Det er en veldig pasientvennlig løsning, fordi pasientene kun trenger å forholde seg til ett sted når de blir syke. Men det blir travelt også. Akuttmottaket i Narvik mangler endel støttefunksjoner og må gjøre mye selv. Her er det de to, tre personene på vakt som ivaretar alt fra pasientbehandling, registrering, telefoner, lukefunksjoner, portørvirksomhet og så videre. Til tross for at det er hektisk, har de et veldig godt arbeidsmiljø og stabil arbeidskraft. Det sier seg vel nesten selv, når jeg har jobbet her i 20 år, sier hun og ler. Vi er veldig sosiale og møtes til fest flere ganger i året. Mange av oss har jobbet her lenge, og vi kjenner hverandre veldig godt. Klubnes synger i koret «Sangvirkelaget» og i ei vokalgruppe med seks medlemmer som kaller seg «Herr og frustrert». Alle kor trenger et godt ordspill, altså. Hva synger dere? I «Sangvirkelaget» har vi sunget alt fra amerikansk popmusikk til julesanger. Vokalgruppa er også sånn, og det er den jeg brenner mest for nå for tiden. Vi er veldig ambisiøse og øver veldig mye. Er det du som bestemmer hva dere synger i koret? I «Sangvirkelaget» slipper jeg å være med å bestemme, men i «Herr og frustrert» er vi på lik linje og synger det vi alle blir enige om. Har du foreslått noen sanger? Ja, hva var dét, da... Jo, jeg foreslo Africa av Toto, hehe. Den er jo fin. Ja, den er veldig tøff! Klubnes sjonglerer med oppgaver fordi hun fort blir engasjert i det som skjer rundt henne, både på jobb og på fritiden. Hun sier det bare er sånn hun er en kontrollfrik som ikke klarer å la være å legge seg borti alt. Er det en positiv eller negativ egenskap? Jeg lever jo godt med det, selv om jeg skjønner at andre kan bli litt overveldet. Men hvis jeg ikke klarer å bli veldig engasjert, så blir det fort kjedelig, synes jeg.

PINGVINEN APRIL 2011 15

HjemmeFrA til butikken uten en eneste Dr pe Nye Auris med Hybrid Synergy Drive Fra kr 276 900,- * Vi tror og håper at flere elbiler vil rulle på norske veier i fremtiden. På grunn av rekkevidde er det dog dessverre mange som ikke har mulighet til å velge elbil foreløpig. Her kommer det geniale og unike med Auris HSD inn. Den går på strøm så lenge det går. Deretter kombinerer den el og bensin så man får ladet opp batteriet igjen. En Auris HSD tilbakelegger ca 25% av strekningen ved å benytte den elektriske motoren. Slik blir det lavere utslipp og bensinforbruk og bedre samvittighet av. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø - 77 67 98 00 Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø - 77 61 29 00 www.harila.no *Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil LundbL ad Media a S TROMSØ Murmansk Oulo Stockholm Riga Skal du videre? Fra Riga reiser du direkte til hele Europa og deler av Asia. Fra Stockholm flyr man direkte til de aller fleste europeiske storbyer. God reise! Mallorca Bourgas Kreta Antalya Mer informasjon på www.avinor.no/tromso Las Palmas

WWW.HT.TR.NO

18 PINGVINEN APRIL 2011 Aktuelt Nye ambulansestasjoner Tre av UNNs ambulanser i distriktet har fått nye parkeringsplasser. Frank lande tekst privat foto Både de ansatte på Storslett og på Andslimoen har hittil jobbet i midlertidige lokaler, men i april fikk de endelig fast tilholdssted. Både seksjonslederne og de ansatte er veldig fornøyde med de nye stasjonene. Andslimoen Ambulansen på ble i 2006 midlertidig plassert på sykestua i militærleiren på Bardufoss, sier Kjell A. Juul, seksjonsleder for ambulansetjenesten i Salangen, Bardu og Målselv. Med soverom som opprinnelig var brukt som kontorer av tannhelsetjenesten i Forsvaret, sier det seg selv at de lokalene ikke var godt egnet som ambulansestasjon. Våren 2010 begynte byggingen av den nye stasjonen, og 1. april i år sto bygget klart til innflytting. Den nye stasjonen er planlagt og bygd etter de kravspesifikasjonene UNN stiller til en ambulansestasjon. Det er godt å endelig få komme inn i et bygg som er tilpasset den jobben vi gjør. Blant annet tilfredsstiller de nye soverommene de samme lydkravene som hotellrom, noe som er viktig når de ansatte skal sove til forskjellige tider på døgnet. De ansatte er på jobb i ett døgn i strekk, med såkalt hvilende vakt om natta. Det er sju faste ansatte og én lærling. Vi har én ambulanse og det er vel én av de bilene i UNN HF som har flest oppdrag i løpet av et år, omtrent 600. Nordreisa: (f.v.) Thor-Ole Bersvendsen (ambulansefagarbeider), Stein Helge Aalberg (seksjonsleder) og Halvard Mikalsen (ambulansefagarbeider). Storslett Den nye stasjonen i Nordreisa ble åpnet 13. april. Stasjonen ligger sentralt til i Storslett sentrum, og har tidligere vært brukt som blant annet posthus og bussterminal, sier Stein Helge Aalberg. Han er seksjonsleder for ambulansestasjonene i Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord. Alt innvendig er revet og bygd opp på nytt i tråd med UNNs kravspesifikasjoner. I tillegg er det bygget en helt ny parkeringshall for ambulansene, med inngang fra hovedbygget. Vi har ikke hatt noe fast tilholdssted i Nordreisa før nå, så vi er veldig glad for den nye stasjonen. De ansatte er veldig fornøyde med de fysiske fasilitetene på den nye arbeidsplassen. Stasjonen har to ambulanser og ti faste ansatt i tillegg til to lærlinger. Hvordan jobber dere? Vi tildeles oppdrag fra AMK og én dag kan vi ha fire oppdrag, neste dag er det ingen. Men vi har selvsagt arbeidsoppgaver på stasjonen også. Noen spesielle utfordringer? Vi har lange avstander inn til sykehus, da. Det er tross alt 24 mil fra Nordreisa til UNN Tromsø, så avstanden er en utfordring i hele min seksjon. Men de som jobber her er jo fra Nord-Troms, så de vet jo hvor de bor og takler det greit. Toner på turne I løpet av året skal alle UNNs lokalisasjoner få en dose kultur i form av musikk og revy. Renate Alsén Øvergård Tekst Jan Fredrik Frantzen Foto I første omgang skal kulturgjengen gjennomføre fire konserter på Storslett, Storsteinnes, Silsand/Finnsnes og Tromsø. Startskuddet går 30. mai, og arrangeres i forbindelse med UNNjubileet. Forankring i landsdelen Kulturavdelingens «husband» skal blant annet spille, og det vil være en deltaker fra Pingvinrevyen, for å nevne noe. Konserten vil inneholde populære sanger, noen forankret i landsdelen, samt kjente revyviser fra UNN miljløet og andre innslag. I disse dager holder vi på å øve til den en times lange konserten, forteller prosjektleder for UNN-jubileum, Tor Øydvin, som også skal være med. Spre kultur Formålet er å vise hvordan kultur med musikk og revyinnslag kan brukes i UNN for å spre glede og entusiasme, og å bidra til samhold og trivsel. Vi har fått midler fra Kulturdepartemenetet for å spre kultur på arbeidsplassen, og bidra til et arbeidsmiljøtiltak. Vi stiller også med litt midler fra UNN-jubileet. UNNs øvrige lokalisasjoner vil bli besøkt med samme program til høsten. Jubileum2011 UNN Andslimoen: Nå har de ansatte jobbet under midlertidige løsninger siden oppstarten i 2006, så de fortjener virkelig å flytte inn i dette flotte bygget, sier seksjonsleder Kjell A. Juul. Her tryller Kjell Svendsen fra «husbandet» fram kjente toner. Under turneen har han med seg Råger Ellingsen, Tor Øydvin, Marte Lie Noer, Ingun Fossland, Siv Leirhol og Torstein Dulsrud.

PINGVINEN APRIL 2011 19 Fra venstre: Karina Fredheim, kreftsykepleier Kitty Sandvik og sykepleier Geir Helge Knudsen ved én av de tre arbeidsplassene på det nye vaktrommet. Sammenslåing ga faglig vekst Mye faglig kompetanse ble samlet på én plass, da medisinsk dagbehandling og kirurgisk dagbehandling ble slått sammen til medisinsk dagenhet i Harstad. Roy-Morten Østerbøl TEKST Kristoffer Aas FOTO Siden sammenslåingen i januar 2010 har vi blitt mindre sårbare. Flere kjenner rutinene i drifta og har inngående kunnskap om de ulike behandlingsformene. Kreftomsorg er et stort fagområde. Derfor var første kriteriet for oss å jobbe mye med faget. Jeg vil si at med sammenslåingen har det blitt lettere med intern undervisning, noe som har ført til faglig vekst for oss ansatte, forteller avdelingssykepleier Karina Fredheim. Medisinsk dagenhet har cirka 1200 konsultasjoner i året, hvorav størsteparten av pasientene får cellegiftbehandling. Andre får biologisk behandling eller for eksempel påfyll av blodprodukter. Totalt har enheten syv sykepleiere fordelt på 2,7 årsverk. Funksjonell ombygging En egen arbeidsgruppe ble satt ned for å se på den nye enhetens behov. Resultatet er blant annet fem nye rom for pasientbehandling, med plass til tre pasienter om gangen. Lokalene har blitt innbydende. Muligheten for personlige samtaler og kunne trekke seg tilbake er viktig, både for oss ansatte og pasientene. Vi har fått gode tilbakemeldinger på de endringene som er blitt gjort. Enheten har fått hjelp av interiørarkitekt til valg av farger og møblering. Samtidig har de ansatte vært med gjennom hele prosessen for å få en mer funksjonell arbeidsplass. Bedre kontor Sentralt plassert midt i enheten er et nytt vaktrom med tre arbeidsplasser. Vi har prioritert høyt de ansattes arbeidsforhold denne gang. Vi har brukt ressurser på kontorfasiliteter som skap, bord, hyller og så videre. God kontorplass gjør arkivering og oppbevaring enklere for oss, forteller Fredheim og legger til: Mange av pasientene våre må reise til Tromsø for oppfølgning, men mesteparten kan gjøres her, som blodprøver og røntgen. Men vi mangler liksom et hjørne på behandlings trekanten, nemlig en onkolog. Så hvis det er en onkolog som leser dette her og har lyst å flytte til Harstad, da må vedkommende bare ta kontakt med oss. Geir Helge Knudsen på det nye medisinrommet på medisinsk dagenhet i Harstad. Ledig stilling ved Universitetssykehuset Nord-Norge SOMMERJOBB - UTEARBEID UNN Teknisk Drift, Uteseksjonen, søker etter sommerhjelpere til våre lokaliteter i Tromsø og Harstad for sesongen 2011. Arbeidsoppgavene er knyttet til drift og vedlikehold av UNNs uteområder. Arbeidet er fysisk krevende og kan være problematisk for personer med pollenallergi. Nedre aldersgrense er 16 år/fyller 16 år i løpet av 2011 (Aldersgrense 18 år for å betjene gressklippere). Søknad må inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, adresse, tlf.nr. og ønsket arbeidsperiode/sted. Skriftlig søknad sendes: Universitetssykehuset Nord Norge HF, Teknisk Drift v/tore Renland, postboks 6060, 9038 Tromsø. Søknadsfrist er 01.05.2011. Merk konvolutten: Sommerjobb 2011.

BILLIG ROLLUP ROLLUP I GOD KVALITET! Send oss tekst/bilder, så lager våre kreative designere et produkt som vises! Rollup 1750,- eks. mva (80x200cm) sentralbord 40 00 72 00 e-post firmapost@tromsprodukt.no web www.tromsprodukt.no Fri Bruk Med Fri Bruk er det gratis å betale varer og tjenester med Visa-kortet ditt. Med Fri Bruk er det ingen gebyrer ved betaling av regninger i nettbank, telefon- og mobilbank. Les mer på www.snn.no/fribruk Bank. Betaling. Og deg.