Forord Dette dokumentet er studieplanen for fagskolestudiet Botanisk design. Dokumentet er delt inn i to kapitler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for hvert av emnene. Kapittel 1 inneholder fellesfaglig informasjon og tar for seg studiets mål, jobb og karrieremuligheter, læringsutbytte etter endt studie, opptakskrav, tittel, litteratur, organisering, vurdering og eksamen. Kapittel 2 er delt inn i to deler, - kapittel 2a og 2b: - kapittel 2a inneholder beskrivelse av Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag - kapittel 2b inneholder beskrivelse av Botanisk design del 2 ledelse, salg og service Kapittel 2a og b inneholder det overordna læringsutbytte for hver del (jf. Kapittel 1) samt følgende informasjon om emnene: - presentasjon av emne - emnekode - omfang (antall undervisningstimer og fagskolepoeng) - læringsutbyttebeskrivelse for hvert emne - tema og faglig innhold i hvert emne Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.05.2006 Godkjent av NOKUT A. S. Solberg 0.1.0 15.08.2013 Revidert i henhold til Veas KSS A. S. Solberg 0.9.0 30.01.2015 Revidert i henhold til A. S. Solberg 0.10.0 Fagskoletilsynsforskriften 17.08.2015 Revidert i henhold til nye mesterbrevsplaner A. S. Solberg 0.11.0 NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen grønne fagområder våren 2012. Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Studiet er godkjent av Lånekassen. Norges grønne fagskole - Vea Moelv, 15.08.2013 Side 2 av 44
Innhold Kapittel 1 fellesfaglig informasjon 4 Innledning 4 Tittel 4 Yrkes- og karrieremuligheter 4 Overordna læringsutbytte 5 Opptakskrav 6 Litteratur og tekniske hjelpemidler 6 Organisering og arbeidsformer 7 Veas pedagogiske modell 8 Innhold i studiet 9 Mesterbrev 11 Arbeidskrav 11 Praksis 11 Yrkesfaglig dybde 11 Tverrfaglig bredde 12 Internasjonal opplevelse 12 Vurderings- og eksamensordningen 13 Faglig vurdering 13 Vurdering av arbeidskrav 13 Eksamen studiets del 1: Mappeeksamen 13 Sensur 13 Eksamen studiets del 2: Prosjektoppgave og 5 timers skriftlig eksamen 14 Sensur 14 Karakterutskrift og Vitnemål 14 Karakterskala 14 Kapittel 2a emner og læreplaner Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag 16 Overordna læringsutbytte Botanisk design del 1 - blomsterdekoratørfag 17 Emnet Faglig egenutvikling og anvendt botanikk 18 Emnet Produktutvikling og kulturforståelse 22 Kapittel 2b emner og læreplaner Botanisk design del 2 ledelse, salg og service 27 Overordna læringsutbytte Botanisk design del 2 ledelse, salg og service 28 Emnet Bedriftsledelse 29 Del 1 Bedriftsetablering og planlegging 30 Del 2 Produkt- og bedriftsutvikling 31 Del 3: Drift og administrasjon 33 Emnet Blomsterfaglig ledelse 35 Emnet Salg, service og eksponering 40 Side 3 av 44
Kapittel 1 fellesfaglig informasjon Innledning Fagskolestudiet Botanisk design er en yrkesrettet videreutdanning for blomsterdekoratører som ønsker å videreutvikle seg som håndverker og som ønsker økt kompetanse innen ledelse, salg og service. Studiet er delt inn i to deler: Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag og Botanisk design del 2 - ledelse, salg og service. Studiets første del omhandler utvikling av tidsriktige håndverksprodukter innen faget, hvor håndverk, kreativitet og markeds- og bransjekunnskap står sentralt. I studiets andre del handler det om å opparbeide seg en helhetlig kompetanse innen ledelse og drift av bedrift/blomsterbutikk, samt salg, service og vareeksponering. Studenten får en rekke teoretiske og praktiske impulser i løpet av studiet for å utvikle en blomsterdekoratørfaglig kompetanse på fagskolenivå. Innholdet i emnene på studiet er spisset mot praktisk utøvelse og arbeidsledelse, en kompetanse som er etterspurt i fagmiljøet. Blomsterdekoratørbransjen trenger dyktige ledere, som også er reflekterte yrkesutøvere og håndverkere på et høyt faglig nivå. Tittel Etter å ha fullført studiets to deler oppnår man tittelen Fagtekniker Botanisk design. Studiet kvalifiserer til å søke Mesterbrevsnemnda om mesterbrev i blomsterdekoratørfaget etter gitte kriterier. Yrkes- og karrieremuligheter Som Fagtekniker Botanisk design kan du: - starte opp og lede egen bedrift/blomsterbutikk - være ansatt som mellomleder i bedrift/blomsterbutikk - starte som freelancer og ta på deg dekoroppdrag, holde kurs og demonstrasjoner - være opplæringsansvarlig for lærlinger - jobbe som produktutvikler i blomsterbransjen og videreutvikle fagets disipliner - bli blomsterdekoratørmester - være leder av praktiske kreative prosjekter Side 4 av 44
Overordna læringsutbytte Det overordna læringsutbyttet for Botanisk design deles opp slik i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har innsikt i blomsterdekoratørfaget, dets historie, stilformer, disipliner og tekniske muligheter har innsikt i og forståelse for fagets særtrekk og utfordringer, og kan oppdatere sin bransjekunnskap har innsikt i ulike kulturer, deres estetiske uttrykksmåter og kunnskap om blomstenes historie har plantefaglig innsikt, herunder kjennskap til flere plantearter og faktorer som påvirker deres vekst og utvikling forståelse for fagets særtrekk og utfordringer, og kan oppdatere sin bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet kunnskap om ulike produktutviklingsmetoder relevante til blomsterdekoratørfaget kunnskap om vareeksponering i blomsterbutikk og bruk av ulike visuelle virkemidler for å skape helhet og fremme salg kunnskap om hva det betyr å være leder innenfor eget fagområde og hvilke krav som stilles til lederskap gjennom moderne ledelsesteorier forståelse innen sentrale begreper innen ledelse og kunnskap om prinsipper og prosedyrer innen eget fagfelt kunnskap om grunnleggende yrkespedagogikk som sikrer god opplæring og rekruttering til eget håndverksfag kunnskap om økonomistyring og kan gjennomføre beregninger knyttet til planlegging, budsjettering og regnskapsforståelse Ferdigheter Kandidaten kan anvende sin kunnskap innen kulturforståelse som inspirasjon til utvikling av nye estetiske uttrykk i blomsterdekoratørfaget kan anvende sin plantefaglige kunnskap i sin yrkesutøvelse av blomsterdekoratørfaget kan anvende ulike produktutviklingsmetoder og verktøy i kreative prosesser i blomsterdekoratørfaget og utvikle lønnsomme produksjonsprosesser kan kommunisere med kolleger og samarbeidspartnere visuelt og verbalt kan kartlegge kundenes behov, trender i markedet og identifisere blomsterfaglige problemstillinger og anvende denne kunnskapen i utviklingen av blomsterarbeider med fokus på kreativitet, kvalitet og håndverk kan kommunisere med kunder, kolleger og samarbeidspartnere visuelt og verbalt kan anvende ulike visuelle virkemidler i vareeksponering i blomsterdekoratørfaget kan anvende kunnskap til å løse oppgaver innen ledelse innenfor eget fagområde har praktiske ferdigheter i å planlegge drift og foreslå utvikling av en bedrift og dens personale og produkter innenfor eget håndverksområde kan utføre enkle driftsrutiner gjennom bruk av IKT i egen bedrift og bruker verktøyet for å løse driftsoppgaver Side 5 av 44
Generell kompetanse Fagteknikeren har forståelse for etiske prinsipper innen blomsterdekoratørbransjen og utviklet en etisk grunnholdning og materialfølelse i utøvelsen av blomsterfaget har forståelse for hvordan kulturhistorien kan anvendes som inspirasjonsgrunnlag i videreutviklingen av blomsterdekoratørfagets disipliner, teknikker og uttrykk tilpasset samtiden kan anvende sin kunnskap innen bedriftsetablering og blomsterfaglig ledelse for å rette søkelyset på lønnsomhet, økt inntjening i bedriften, kvalitet og sikkerhet på en selvstendig og bevisst måte kan anvende sin kompetanse innen salg og service og utforme blomsterbutikken til en lønnsom og estetisk servicebedrift kan utvikle blomsterdekoratørfaget, dets produkter og arbeidsmetoder, på en reflektert og selvstendig måte, tilpasset kundegruppers behov kan samarbeide med kolleger, andre yrkesutøvere og andre håndverksbedrifter og bidra til økt synlighet av håndverket for rekruttering til bransjen Opptakskrav Opptakskravet til Botanisk design er: Fagbrev som blomsterdekoratør eller Realkompetanse 1 tilsvarende fagbrev Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Litteratur og tekniske hjelpemidler Litteratur er ett av flere hjelpemidler for kunnskapstilegnelse på Botanisk design. Det er studieplanens innhold med læringsutbytte etter endt studie som er utgangspunktet for læring. Bøker og kompendier betraktes som hjelpemiddel og inspirasjonskilde. Her vil det til dels være opp til studenten, med bakgrunn i tidligere erfaring og behov for faglig fordypning, å velge hensiktsmessig litteratur. Faglærere og bibliotekar er behjelpelige med å finne velegnet litteratur i bøker, tidsskrifter, internett, samt gjennom bibliotek-databaser. Opplæring i søk i bibliotek-databaser vil bli gitt. Bokliste vil bli fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må ha tilgang til egen bærbar pc med trådløs internettilkobling og digitalt kamera (mobilkamera fungerer også bra). 1 Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte (jfr. NOKUT sine retningslinjer for realkompetansevurdering.) Side 6 av 44
Organisering og arbeidsformer Studiet er samlingsbasert, gjennomføres over to år, gir 60 fagskolepoeng og inneholder 1000 undervisningstimer, fordelt på ca. 80 % praktisk undervisning i klasserom/verksted på Vea og ca. 20 % veiledning på arbeidskrav og praksis i yrkesfeltet. I tillegg beregnes 1100 studentarbeidstimer. Studiet er organisert i ukesamlinger som gjennomføres på Vea. Mellom samlingene jobber studentene med arbeidskrav som de får veiledning på. Studentene må derfor påberegne seg en viktig egeninnsats mellom samlingene, hvor de fordyper seg i emner og arbeidskrav. Det er en fordel at studenten jobber i blomsterbutikk ved siden av studiet, hvor bedriften ses på som en naturlig del av læringsarenaen. Studentens egenarbeid (studentarbeidstimer) kan utføres i yrkesfeltet, hvor studenten kan prøve ut, innhente informasjon og erfaring som er relevant for studiets læringsutbytte. Studiet er delt inn i to selvstendige deler á 30 fagskolepoeng og som hver avsluttes med eksamen. For å få den helhetlige kompetansen og tittelen Fagtekniker Botanisk design, må studentene ta begge delene. Botanisk design del 1 blomsterdekoratør Del 1 av Botanisk design gjennomføres over 12 samlingsuker, hvorav 2 av disse foregår i yrkesfeltet med veiledning fra faglærer og ekstern fagperson. Dette utgjør 500 undervisningstimer og 500 studentarbeidstimer. Denne delen av studiet tar for seg det håndverksmessige i faget med fokus på kreativitet, produktutvikling og fagets disipliner. Botanisk design del 2 ledelse, salg og service Del 2 av Botanisk design gjennomføres også på 12 samlingsuker, hvorav det i 8 av disse ukene blir gjennomført mesterbrevs undervisning i kombinasjon med praktisk klasseroms/verkstedundervisning og 2 uker foregår i yrkesfeltet med veiledning av faglærer og ekstern fagperson. Dette utgjør 500 undervisningstimer og 600 studentarbeidstimer. Den merkantile undervisningen vil bli knyttet opp mot analyse og refleksjon av yrkesfeltet, prosjektarbeid og praktiske workshops med tema vareeksponering, lønnsomhet og salg. Emnene i studiet er organisert ut fra sesongene og forankret i et samspill mellom Vea og bransjen. For mer informasjon om studiets konkrete faglige innhold, se Veas hjemmeside: www.vea-fs.no. Alle emnene har et sterkt fokus på faglig egenutvikling og avsluttes i all hovedsak med en utstilling, presentasjon, dokumentasjon eller en kombinasjon av disse. Studenten gis en rekke impulser i læringsmiljøet, hvor kunnskap formidles og deles i dialog med sine medstudenter, faglig veileder, faglærere og ekstern spisskompetanse. Studentene opparbeider egne erfaringer gjennom utprøving og eksperimentering. Refleksjon rundt egne valg i kreative prosesser er en viktig del av læringen (se figur 1 Veas pedagogiske modell). Undervisningen vil både foregå ved tradisjonell tavleundervisning, gruppearbeid, befaringer/ ekskursjoner og ved praktisk skapende arbeid. Delaktigheten skal søkes ved at studentene oppfordres til å være aktive i timene, delta på oppgaver i gruppe og individuelt. Fleksible arbeidsmetoder og undervisningsformer er viktig for at studiet på best mulig måte kan imøtekomme bransjenes krav til forandring. Ved proaktiv handling kvalitetssikres det at studentene får den nyeste og mest oppdaterte fagkunnskapen innen hovedfaget og ulike emner. Side 7 av 44
Det kan bli noe kveldsundervisning, men all kveldsundervisning er frivillig dersom ikke annet er avtalt med faglærer. Veas pedagogiske modell Veas pedagogiske modell ligger til grunn for undervisningen på Botanisk design. Prinsippene for Veas pedagogiske modell er som vist i figuren nedenfor (Figur 1): Impuls Respons Refleksjon Figur 1: Pedagogisk modell Impuls: Innføring/inspirasjon i temaer ved for eksempel forelesning, demonstrasjoner, workshops, ekskursjoner, litteratur, søk på nettet osv. Respons: Oppgaveløsning/prosjekter/arbeidskrav/praktisk utforskning i gruppe, individuelt eller en kombinasjon Refleksjon: Egen vurdering av og refleksjoner rundt faglige utfordringer og løsninger, felles og individuelt, plenumsdiskusjoner, erfaringsutveksling, refleksjonsnotat osv. Side 8 av 44
Innhold i studiet Studiet er delt inn i to hoveddeler med emner i hver av disse. Det gis muligheter for personlige valg i forbindelse med øvingsoppgaver og prosjekter. Tabellene som følger gir en oversikt over delene og fordeling av emner, omfang basert på undervisningstid, forventet total innsats fra studentene og fagskolepoeng. Beskrivelse av innholdet i de enkelte emnene er gitt under emnebeskrivelser i studieplanens del 2 og del 3. Det forutsettes at studenten er forberedt til undervisning, samt følger oppgaver og prosjekter. Tabell 1 viser oversikt over inndelingen av Botanisk design. Undervisningstimer er det totale timetallet studenten skal ha av undervisning i fagene. Studentene får også veiledning i praksis av både faglærer og ekstern fagperson, samt veiledning på arbeidskrav. Dette er inkludert i undervisningstimene. Studentarbeidstimer er den tiden studenten bruker på emnet ut over undervisning. Både undervisningstiden og egeninnsatsen er oppgitt med 45- minutters timer. Oversikt over inndelingen av fagskolestudiet Botanisk design: Kode Fagskolestudium Undervisnings Studentarbeids-timer Fagskole- -timer poeng BD Botanisk design 1000 1100 60 BD1 Fordelt i 2 deler: Botanisk design Del 1 Blomsterdekoratørfag 500 2 500 30 BD2 Botanisk design Del 2 ledelse, salg og service 500 3 600 30 Tabell 1. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk design fordelt i to deler, med spesifisering av årsramme, undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. 2 Undervisningstimene i del en fordeles omtrent slik: 400 timer praktisk undervisning i klasserom/verksted på Vea, 80 timer til veiledning på arbeidskrav og i yrkesfeltet av faglærer og 20 timer til veiledning i yrkesfeltet av ekstern fagperson. 3 Undervisningstimene i del to fordeles omtrent slik: 210 timer undervisning i merkantile fag, 200 timer praktisk undervisning i klasserom/verksted på Vea og 70 timer veiledning på arbeidskrav og i yrkesfeltet av faglærer og 20 timer veiledning i yrkesfeltet med ekstern fagperson. Side 9 av 44
I Tabell 2 gis en oversikt over emnene i Botanisk design del 1: Kode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng BD1 Blomsterdekoratørfag 500 500 30 Emner i del 1: BDKF 301 Faglig egenutvikling og anvendt botanikk 250 250 15 BDKF 302 Produktutvikling og Kulturforståelse 250 250 15 Tabell 2. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag, med spesifisering av undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. I Tabell 3 gis en oversikt over emnene i Botanisk design del 2: Kode Del Undervisningstimearbeidstimer Student- BD2 Ledelse, salg og service 500 600 30 Emner i del 2: BDMF 303 BDMF 104 Bedriftsledelse Bedriftsetablering og planlegging Produkt- og bedriftsutvikling Drift og administrasjon Blomsterfaglig ledelse: Ledelse og veiledning Fagskolepoeng 210 350 15 90 50 5 BDMF 205 Salg, service og eksponering Visuell og verbal kommunikasjon 200 200 10 Tabell 3. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk design del 2 ledelse, salg og service, med spesifisering av undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. Side 10 av 44
Mesterbrev Botanisk design del 2 ledelse, salg og service inneholder merkantile emner tilsvarende mesterbrevs undervisning i ledelse, økonomi og markedsføring. Ved beståtte eksamener i de merkantile emnene kan man søke om mesterbrev etter gitte kriterier 4. Arbeidskrav Etter avslutningen av emnene, blir det stilt krav til studentene om å levere et arbeidskrav. Det er i alt 5 formelle arbeidskrav i studiet, 2 i del 1 og 3 i del 2. Det kan være i form av et blomsterarbeid, en dokumentasjon, en prosjektoppgave, en presentasjon, en utstilling eller en kombinasjon av disse. Alle arbeidskravene vil studentene få en skriftlig tilbakemelding på fra faglærerne med karakter. Arbeidskravene fungerer som målepunkter underveis i studiet og som en kvalitetssikring. Disse arbeidskravene bygger på studieplanens læringsutbytte på emnenivå og har et tverrfaglig innhold. Alle de formelle arbeidskravene er obligatoriske, og må gjennomføres og bestås for å kunne gå opp til eksamen. Hensiktene med arbeidskrav på Botanisk design er blant annet: - å sikre en forutsigbarhet for studentene og alle andre involverte - å kvalitetssikre at studentene får opplæring i henhold til studieplanen - å sikre at studentene får jevnlig vurdering av læringsutbytte - å sikre at studentene er klare for a) gjennomføring av sine eksamener b) sin yrkesfunksjon som Fagtekniker Botanisk design Praksis I løpet av studietiden skal studenten ha gjennomført fire uker med praksis i yrkesfeltet, to uker på del 1 og to uker på del 2. Yrkesfeltet blir derfor en naturlig del av læringsmiljøet på Botanisk design, hvor det å prøve ut og reflektere rundt faglige problemstillinger er viktig. Dette vil også sikre at studenten har et relevant faglig fokus underveis i studiet og at både student og Vea har kontakt med yrkeslivet. Praksisen deles inn i yrkesfaglig DYBDE og yrkesfaglig BREDDE. Studenten velger selv type praksis i del 1 og 2 av studiet, ut fra egne behov og ønsker. Studenten utarbeider en plan for egen praksis og velger ut relevant læringsutbytte i samarbeid med faglig veileder. Planen kommuniseres med praksisplass og med ekstern faglig veileder. For å dokumentere praksisen og få størst mulig læringsutbytte, fører studenten logg underveis i praksisen og får tilbakemelding fra faglig veileder. Føring av logg er obligatorisk. Yrkesfaglig dybde Yrkesfaglig dybde har til hensikt å utvikle studentenes kompetanse og evne til utvikling og fordypning innenfor eget fagbrevområde. 4 Det er Mesterbrevnemnda som bestemmer disse kriteriene. Det er krav om 2 års praksis etter fagbrev og karakteren D eller bedre på eksamen. Side 11 av 44
Målet med praksisen i yrkesfaglig dybde er at student og bedrift skal få en gjensidig forståelse og interesse for både studiet og hverdagen i blomsterbutikken samt bidra til økt yrkesforankring av studiets læringsutbytte og emneområder. Praksisen vil også sikre studenten nødvendig faglig fordypning for å kunne videreutvikle fagets disipliner og egen yrkeskompetanse. Fokuset i den yrkesfaglige dybden er blant annet yrkesfaglig ledelse og drift av blomsterbutikk. Praksisen kan gjennomføres i en eller flere butikker/bedrifter. Tverrfaglig bredde Tverrfaglig bredde har til hensikt å utvikle studentenes forståelse for tverrfaglig innsikt og samarbeid for å utvikle eget fag og håndverk. Målet med praksis i tverrfaglig bredde er å komme ut og få impulser fra andre yrker som igjen kan overføres til eget håndverk. Å bli kjent med andre yrkesgrupper, deres håndverksmessige tilnærming, utføring av tekniske løsninger og tradisjoner vil bidra til økt forståelse og videreutvikling av eget yrkesfelt. Studenten skal innhente kunnskap om teknikker og materialer som overføres til egen utøvelse av blomsterdekoratørfaget. Etter endt praksisperiode må studenten forberede en presentasjon av praksisen og sitt læringsutbytte, og gjennom eksempler på teknikker, produkter, bilder og andre referanser dele dette med medstudenter. Praksisen kan være i ett eller flere nærliggende fagfelt/håndverk. Internasjonal opplevelse Internasjonaliseringen er integrert i flere emner på Botanisk design, og kan bli vektlagt i ulike prosjekter. I en verden og en bransje som preges av samarbeid over landegrensene, er det viktig at studentene kan oppsøke og gjøre bruk av internasjonale ressurser. Ved å sammenligne ulike tradisjoner og kulturer vil studentene blant annet kartlegge trender i ulike bransjer. Kartleggingen vil danne grunnlag for produktutvikling og oppstart av nye prosjekter. I løpet at studietiden kan studentene få muligheten til å delta i større internasjonale prosjekter. Det legges opp til obligatorisk studietur til utlandet som har en varighet på ca. én skoleuke i løpet av hele studiet. Temaene og reisemålene for studieturene kan variere og avhenger av hva som skjer av aktiviteter i den store verden det aktuelle studieåret. Turen skal være tydelig forankret i læringsutbyttebeskrivelsene og resultere i et arbeidskrav som inngår i studiet. Vea er tilknyttet et spennende internasjonalt nettverk, Flornet (www.flornet.eu) med partnere fra over 24 sentrale gartner- og blomsterdekoratørskoler fra hele Europa. Studenter ved Vea vil ha mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltagelse på internasjonale aktiviteter eller utveksling. Side 12 av 44
Vurderings- og eksamensordningen Formålet med vurdering er å sikre en høy kvalitet i opplæringen. Ved vurdering legges følgende til grunn: Læringsutbyttebeskrivelsene slik de er fastsatt i denne studieplanen, både de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene og læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå i del 1 og 2, danner utgangspunkt for vurderingen Vurdering av studentenes arbeid skal vise i hvilken grad de har oppnådd læringsutbyttet på emnenivå Til slutt skal studentens helhetlige kompetanse vurderes, slik den er beskrevet i studieplanens overordnede læringsutbyttebeskrivelser Vurderingen vil ha ulike formål, - blant annet: Veilede studenten ut i fra grad av oppnådd læringsutbytte og forbedringspotensial Motivere og videreutvikle studenten Motivere veilederen til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis Å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse studenten har oppnådd Faglig vurdering Studenten vil få faglig vurdering underveis i studiet, i prosjekter, arbeidskrav, andre oppgaver og øvelser, samt i studiet generelt. Vurdering av arbeidskrav Vurderingen av de 5 formelle arbeidskravene vil både inneholde skriftlige tilbakemeldinger og karakter. Arbeidskravene vurderes med bokstavkarakterene fra A F. Resultatet på de formelle arbeidskravene blir en del av vitnemålet, sammen med arbeidskravets læringsutbyttebeskrivelse. Eksamen studiets del 1: Mappeeksamen Mappeeksamen ved endt studium er tverrfaglig og vurderes summativt. Sluttprodukt og læringsprogresjon vurderes av ekstern sensor og interne veiledere (faglærere). Mappeeksamen er en eksamensform som både illustrerer læringsprosess og resultat. Studenten dokumenterer og presenterer egen progresjon gjennom studieforløpet med utgangspunkt i tidligere arbeider/arbeidskrav i en utvalgsmappe. Praktisk arbeid sammen med dokumentasjon, refleksjon og muntlig eksaminering vil belyse studentens progresjon i læreprosessen. Sensur Mappeeksamen er tverrfaglig ved at alle emnene må være representert, og gir én karakter i form av bokstavkarakter ut i fra Veas karaktersystem, - se bokstavkarakterene vist i Tabell 3 som er gjeldende for karakterfastsetting ved eksamen. Side 13 av 44
Eksamen studiets del 2: Prosjektoppgave og 5 timers skriftlig eksamen I starten av studiets del 2 får studentene utlevert en langsgående prosjektoppgave som er delt i to deler: Del 1 omhandler emnet Bedriftsledelse og del 2 Blomsterfaglig fordyping. Denne prosjektoppgaven vil studenten arbeide på gjennom hele studiet og vil tilslutt fungere som en tverrfaglig eksamensinnlevering. Målet med prosjektoppgaven er gjennom gradvis utvidelse av kunnskaper og ferdigheter gi studenten en helhetlig fagspesifikk og generell kompetanse i håndverksbedriftsledelse. Det blir også gjennomført en 5-timers skriftlig eksamen i emnet Bedriftsledelse tilsvarende kravet til mesterbrev. Sensur Prosjektoppgaven er tverrfaglig ved at alle emnene må være representert, og gir karakter i form av bokstavkarakter ut i fra Veas karaktersystem, - se bokstavkarakterene vist i Tabell 3 som er gjeldende for karakterfastsetting ved eksamen. Prosjektoppgaven skal også forsvares muntlig, med påfølgende endelig karaktersetting. Karakterutskrift og Vitnemål Det blir utstedt en karakterutskrift til studenter som har gjennomført enten Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag eller del 2 ledelse, salg og service. Karakterutskriftene vil inneholde: - tittelen (Fagtekniker blomsterdekoratør/fagtekniker ledelse, salg og service) - en beskrivelse av overordna læringsutbytte - beskrivelser av læringsutbytte i emnene/arbeidskrav - karakter på mappeeksamen/prosjektoppgave - karakter på arbeidskravene - for Botanisk design del 2 karakter på skriftlig eksamen i Bedriftsledelse De studentene som gjennomfører begge delene vil få utdelt et vitnemål, som beskriver den helhetlige kompetansen som en Fagtekniker Botanisk design har oppnådd. Vitnemålet vil inneholde: - tittelen Fagtekniker Botanisk design - en beskrivelse av det overordna læringsutbyttet - beskrivelser av læringsutbytte i emnene og gjennomførte arbeidskrav - karakter på mappeeksamen og prosjektoppgave - karakter på arbeidskravene - karakter på eksamen i Bedriftsledelse Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer på Botanisk design. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august 2004. Side 14 av 44
Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Tabell 4. Karakterskala for fagskolestudiene på Vea Side 15 av 44
Kapittel 2a emner og læreplaner Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag, tar for seg det håndverksmessige i faget med fokus på kreativitet, produktutvikling og fagets disipliner. Denne delen av studiet handler om inspirasjon og mulighet til å fordype seg i blomsterdekoratørfaget, samt også søke inspirasjon i tilstøtende håndverk og estetiske fag. Utvikling av fagets disipliner og teknikker, knyttet opp mot lønnsomhet, er sentralt. Kvalitet i håndverket, effektive produksjonsprosesser og trendtilpasset produktutvikling er sentralt i studiets første del. Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag, er delt inn i 2 emner: Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Produktutvikling og kulturforståelse Kode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng BD1 Blomsterdekoratørfag 500 5 500 30 Emner i del 1: BDKF 301 Faglig egenutvikling og anvendt botanikk 250 250 15 BDKF 302 Produktutvikling og kulturforståelse 250 250 15 Tabell 2. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag, med spesifisering av undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. 5 Undervisningstimene i del en fordeles omtrent slik: 400 timer praktisk undervisning i klasserom/verksted på Vea, 80 timer til veiledning på arbeidskrav og i yrkesfeltet av faglærer og 20 timer til veiledning i yrkesfeltet av ekstern fagperson. Side 16 av 44
Overordna læringsutbytte Botanisk design del 1 - blomsterdekoratørfag Overordna 6 læringsutbytte Kunnskap Botanisk design del 1 - blomsterdekoratørfag Fagteknikeren har: har innsikt i blomsterdekoratørfaget, dets historie, stilformer, disipliner og tekniske muligheter har innsikt i og forståelse for fagets særtrekk og utfordringer, og kan oppdatere sin bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet har innsikt i ulike kulturer, deres estetiske uttrykksmåter og kunnskap om blomstenes historie har plantefaglig innsikt, herunder kjennskap til flere plantearter og faktorer som påvirker deres vekst og utvikling har kunnskap om relevante produktutviklingsfaser og metoder relevante til blomsterdekoratørfaget Ferdigheter Generell kompetanse Fagteknikeren Fagteknikeren kan kartlegge kundenes behov, trender i markedet og identifisere blomsterfaglige problemstillinger og anvende denne kunnskapen i utviklingen av blomsterarbeider med fokus på kreativitet, kvalitet og håndverk kan anvende sin kunnskap innen kulturforståelse som inspirasjon til utvikling av nye estetiske uttrykk i blomsterdekoratørfaget kan anvende sin plantefaglige kunnskap i sin yrkesutøvelse av blomsterdekoratørfaget kan anvende ulike produktutviklingsmetoder og verktøy i kreative prosesser i blomsterdekoratørfaget og utvikle lønnsomme produksjonsprosesser Fagteknikeren har forståelse for etiske prinsipper innen blomsterdekoratørbransjen og utviklet en etisk grunnholdning og materialfølelse i sin blomsterfaglige utøvelse har forståelse for hvordan kulturhistorien kan anvendes som inspirasjonsgrunnlag i videreutviklingen av blomsterdekoratørfagets disipliner, teknikker og uttrykk tilpasset samtiden kan utvikle blomsterdekoratørfaget, dets produkter og arbeidsmetoder, på en reflektert og selvstendig måte, tilpasset kundegruppers behov 6 Overordna læringsutbytte er det samme som læringsutbytte etter endt studie Side 17 av 44
Emnet Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Informasjon om emnet Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Emnekode: BDKF301 Tema: Omfang: Faglig egenutvikling Anvendt botanikk 250 undervisningstimer 250 studentarbeidstimer Antall fagskolepoeng: 15 Tema Faglig egenutvikling En Fagtekniker Botanisk design jobber i ulike faser gjennom prosjekter. Hver av disse fasene krever en bevisst holdning og evne til refleksjon for å kvalitetssikre prosessen og resultatet. For å videreutvikle egne ferdigheter innen eget eller nærliggende fag er det viktig å jobbe med faglig retta eksperimentering, både i forhold til materialbruk, ulike disipliner, og valg av tekniske løsninger. Blomsterdekoratørfagets eksisterende disipliner kan videreutvikles og tilpasses dagens behov og trendbilde. I tillegg kan nye disipliner utvikles. Tema Anvendt botanikk Plantene er ofte selve kjernen i fagteknikerens hverdag, og derfor vil kunnskap om disse organismene, og faktorer som påvirker dem, være svært viktig i utdanningen. Artskjennskap, systematikk, floristikk, økologi og morfologi er sentrale tema i anvendt botanikk. Fagteknikeren vil lære å bruke korrekt terminologi, foreta best mulig varebehandling, samt å kjenne de vitenskapelige og norske artsnavnene for å kunne kommunisere med ulike aktører i bransjen. Med en bred artskjennskap vil fagteknikeren kunne se og utnytte variasjonsmulighetene. Anvendt botanikk vil også være grunnlag for inspirasjon og motivasjon. Gjennom studier av vegetasjonstyper og plantegeografi, samt studier av viltvoksende planters bruksområde, både estetisk og funksjonelt i henhold til lovverk, vil studenten få ideer til kombinasjonsmuligheter og uttrykksmåter fra naturen. Side 18 av 44
Emnelæringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Studenten har kunnskap om et utvalg materialer, teknikker og verktøy som er relevante for utviklingen av blomsterdekoratørfaget på en økonomisk og trendtilpasset måte har innsikt i fasene i produksjonsprosessen i blomsterdekoratørfaget og forståelse for viktigheten av å effektivisere og kvalitetssikre har kunnskap om ulike måter å kommunisere faglige resultater på har kunnskap om komposisjonsprinsipper, fargelære og formalestetiske virkemidler har kunnskap om plantelære, deriblant valg og bruk av planter ut i fra kontekst og miljøvennlig forvaltning av naturen har kjennskap til flere plantearter og faktorer som påvirker dem har forståelse for plantematerialers egenskaper sett i sammenheng med helse, miljø og sikkerhet Studenten kan anvende materialer, teknikker og verktøy fra blomsterdekoratørfaget og andre håndverksfag i kombinasjon med plantemateriale kan utvikle og gjennomføre lønnsomme produksjonsprosesser i blomsterdekoratørfaget kan dokumentere og kommunisere faglige resultater, både muntlig og skriftlig kan anvende plantefaglig kunnskap i egen praktisk utøvelse og i dialog med andre kan forvalte naturen på en lovlig og miljøvennlig måte og nyttiggjøre seg kortreise materialer i blomsterdekoratørfaget Studenten kan lede og utføre produksjonsprosesser i blomsterdekoratørfaget sett i et økonomisk, miljøvennlig og etisk perspektiv har forståelse for miljøvennlighet i valg og bruk av materialer, verktøy og teknikker har forståelse for høsting og bruk av kortreiste materialer, sett i et økonomisk, etisk og miljøvennlig perspektiv kan foreta hensiktsmessig varebehandling og forståelse for viktigheten av dette for oppnå lønnsomhet og kvalitet i håndverket Evalueringer: Emnet er sentralt i arbeidskrav 1. Eksamen: Emnet er en del av mappeeksamen. Side 19 av 44
Innhold i emnet Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Tema FEB1 - Blomsterdekoratørfaglig fordypning FEB2 - Forvaltning og utvikling av håndverkskulturen innen blomsterdekoratørfaget FEB3 - Eksperimentering og anvendelse av materialer fra andre håndverksfag og plantemateriale Faglig innhold FAGLIG EGENUTVIKLING Videreutvikling av fagets disipliner Valg og bruk av levende materialer Hensiktsmessig verktøy, redskap og teknikk Produksjonsprosesser i blomsterdekoratørfaget Estetiske virkemidler Blomsterdekoratørfaget i et historisk perspektiv Blomsterdekoratørens yrkesrolle og yrkesfelt Videreutviklingen av håndverkskulturen i blomsterdekoratørfaget Utvikling av nye uttrykk, tilpasset dagens og fremtidens behov og trender Aktuelle materialer, verktøy, teknikker og redskaper fra andre håndverksfag, eksperimentere med disse og se nye muligheter innen eget fag Nye materialer, verktøy, teknikker og redskaper FEB4 - Kreative prosesser FEB5 - Dokumentasjon av faglige resultater, både muntlig og skriftlig FEB6 - Økonomiske perspektiver på utøvelse av eget håndverk Formulering av mål og problemstillinger Utarbeidelse av handlingsplaner Utarbeidelse av idéforslag som oppfyller både funksjonelle, estetiske, økologiske og økonomiske krav Dokumentasjon av faglige resultater Forklaringer og kommenterer til en prosess fra ide til ferdig produkt Begrunnelser for valg underveis i prosessen Begrensning av svinn i egen forretningsdrift Avfallshåndtering, hensiktsmessig resirkulering og redesign Effektive produksjonsprosesser, bruk av tid i forhold til valg av teknikk, materialer og uttrykk Side 20 av 44
Tema FEB7 - Plantelære, litteratursøk og korrekt referansebruk FEB8 - Stell og holdbarhet av botaniske materialer og veiledning av kunder FEB9 - Naturens uttrykksmåter, stemninger og årstider FEB10 - Planter og plantematerialers egenskaper vesentlig i helse, miljø og sikkerhet (HMS) FEB11 - Miljøvennlig og lovlig innhøsting, og lagring av naturmaterialer Faglig innhold ANVENDT BOTANIKK Vanlige viltvoksende høyerestående plantearter og slekter i Norge med bruksverdi i blomsterfaget Økologien til lav og moser, gjenkjennelse av og navn på vanlige norske lav- og mosearter Løvfellende trær og busker om vinteren (vinterdendrologi) Planters livssyklus og krav til voksested (økologi) Litteratursøk i ulike medier og referere korrekt til kilder Beskrivelse av plantenes ytre oppbygning (ytre morfologi) Plantenes systematiske inndeling og bruken av vitenskapelige navn både muntlig og skriftlig Utarbeidelse av enkle og estetiske veiledningshefter til oppdragsgivere/kunder Behandling av plantene/det botaniske materialet og valg av planter/botanisk materiale ut i fra krav til stell og holdbarhet Veiledning av oppdragsgivere/kunder i videre stell og vedlikehold Plantenes evolusjonære utvikling og plantegeografi Hovedkategoriene av vegetasjonstyper Planter/botanisk materiale som kan være årsak til allergiske reaksjoner Farlige giftstoffer som finnes i enkelte plantearter Helsemessige følger ved bruk av sprøytet plantemateriale Rasjonelt arbeid ut fra hensynet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) Utnyttelse av naturens materialer, innhøstingstid for ulikt materiale, egnet lagringsmetode og holdbarhet for å sikre god kvalitet på sluttproduktet Lovverk som regulerer naturbruk og høsting Høsting av materialer til eget bruk, på en skånsom og bærekraftig måte i tråd med lovverket Side 21 av 44
Emnet Produktutvikling og kulturforståelse Informasjon om emnet Produktutvikling og kulturforståelse Emnekode: BDKF302 Tema: Omfang: Produktutvikling Kulturforståelse 250 undervisningstimer 250 studentarbeidstimer Antall fagskolepoeng: 15 Tema Produktutvikling Temaet produktutvikling vil introdusere en metode og ulike verktøy for hvordan studenten kan arbeide med prosessen fra idé til produkt. I produktutviklingen vil studenten kunne utarbeide med nye hjelpemidler, underlag, verktøy og materialer som kan benyttes i arbeidet med plantemateriale. For å styrke sin egen posisjon i markedet, er det viktig for Fagteknikeren å finne sin egen nisje, sitt eget uttrykk og sin egen design. Produktutviklingen vil være et arbeidsredskap for å nå dette målet. En Fagtekniker Botanisk design kan formidle sine tanker og ideer både verbalt og visuelt. For å kunne kommunisere sine ideer overfor en kunde/oppdragsgiver er det viktig at Fagteknikeren kan anvende sin kompetanse innen produktutviklingsfaget i prosessen fra idé til produkt. Tema Kulturforståelse Fagteknikeren vil gjennom temaet kulturforståelse få en rekke impulser og inspirasjon fra fortid og samtid. For å kunne håndtere det eksisterende på en måte som uttrykker innsikt, kunnskap og refleksjon er det viktig å kjenne historiens særtrekk. På den måten kan impulsen settes i en historisk sammenheng, og det botaniske uttrykket kan tilpasses og brukes bevisst. Side 22 av 44
Emnelæringsutbytte Kunnskap Produktutvikling og kulturforståelse Studenten har kunnskap om fagbegreper, metoder og ulike verktøy, relevante i prosessen fra idé til produkt i blomsterdekoratørfaget har innsikt i fargelære og bruk av farger i blomsterdekoratørfaget har forståelse for sammenhengen mellom valg av teknikk, redskaper og materialer, opp mot ønsket uttrykk har kunnskap om ulike kulturer og estetiske uttrykksmåter Ferdigheter Generell kompetanse Studenten kan anvende ulike verktøy, materialer og teknikker i en kreativ prosess kan anvende kunnskapen om kreative prosesser som et ledd i det å skape nye uttrykk tilpasset samfunnets krav til nyskapning og design kan dokumentere og presentere en kreativ prosess ved hjelp av ulike verbale og visuelle virkemidler kan kartlegge og identifisere trender og behov i samfunnet relatert til blomsterdekoratørens yrkesfelt kan anvende kunnskapen om ulike kulturer, samtidens kunst og design, estetikk og blomstenes historie i kreative prosesser Studenten har forståelse for kreativ og lønnsom produktutvikling innen blomsterdekoratørfaget og kan utvikle effektive metoder for produktutvikling og lære bort disse kan anvende ulike metoder for å formidle kreative prosesser tilpasset oppdragsgivers behov kan ta bevisste og selvstendige valg underveis i prosessen har forståelse for viktigheten av å la seg inspirere av kulturen i både fortid og samtid for å skape nye uttrykk kan fornye og videreutvikle estetiske uttrykk og praktisk skapende arbeider tilpasset oppdragsgivers behov Evalueringer: Emnet er sentralt i arbeidskrav 2. Eksamen: Emnet er en del av mappeeksamen. Side 23 av 44
Innhold i emnet Produktutvikling og kulturforståelse Tema PK1 - Trender og behov i samfunnet relatert til blomsterdekoratørens yrkesfelt Faglig innhold PRODUKTUTVIKLING Analyse og kartlegging av trender og behov i samfunnet Kritisk og reflektert undersøkende arbeid Definering av markedets behov og krav til nytenkning knyttet opp mot blomsterdekoratørfaget Sette funn fra kartlegging inn i en sammenheng/dimensjon, og tilpasning av videre arbeid til denne sammenhengen Utvikling, planlegging og gjennomføring av blomsterfaglige oppgaver satt inn i sammenheng PK2 - Formgivningsprosessen PK3 - Teorier og fagterminologi i formgivningsprosesser PK4 - Fargelære og bruk av Idémyldring som metode i en formgivningsprosess Kreative formgivningsprosesser, både individuelle og i samarbeid med andre Utvelgelse og begrunnelse underveis i prosessen, opp mot ønsket uttrykk og sammenheng Eksperimentering med ulike materialer, redskaper, uttrykk og teknikker underveis i formgivningsprosessen Dokumentasjon og presentasjon av formgivningsprosessen Visualisering for å kommunisere med samarbeidspartnere og oppdragsgivere Visualisering av egne ideer og inntrykk, i to- og tredimensjonale former Teorier innenfor faget produktutvikling relevant for fordypning innen blomsterdekoratørfaget Bruk av teorier og fagterminologi i konkrete faglige og estetiske oppgaver Kommunikasjon med samarbeidspartnere og oppdragsgivere/kunder og bruk av fagterminologi Bruk av farger i blomsterdekoratørfaget og kunne omsette ønsket fargeuttrykk til konkrete faglig Side 24 av 44
farger PK5 - Materialer, teknikk, redskaper og utstyr PK6 - Dokumentasjon og presentasjon av idéutvikling, arbeidsprosess og ferdig produkt estetiske oppgaver Visualisering av egne ideer og inntrykk ved hjelp av fargelæren som del av en formgivningsprosess Hensiktsmessige modellmaterialer Grunnleggende forståelse for relevante materialers grunnleggende egenskaper Utarbeidelse av nye produkter som oppfyller krav til kvalitet, funksjon, holdbarhet og estetikk, relevante til faget og tiden Redskaper, utstyr og hjelpemidler innenfor fagområdene Utvikle nye redskaper, utstyr og hjelpemidler Miljøvennlig tenkning, - se mulighetene for å resirkulere materialer og produkter Presentere ideer og produkter, både verbalt, visuelt og materielt Tilpasning av presentasjoner til produkt og sammenheng Kreativt og målbevisst arbeid i presentasjonssammenheng Reflektere over prosessen fra idé til produkt og bruke erfaringene/kunnskapen i videre arbeid Tema PK7 - Kultur PK8 - Samtidens kunst og design Faglig innhold KULTURFORSTÅELSE De mest sentrale epokene i kulturhistorien, med bakgrunn i de viktigste perioder og problemstillinger innenfor ulike kulturer Kultur som inspirasjonsgrunnlag Analyse av kulturhistoriske uttrykk ved hjelp av formalbegreper Eget arbeid satt inn i et kulturhistorisk perspektiv Tilpasning av et botanisk arbeid til sentrale epoker i den kulturhistoriske utviklingen De mest sentrale formuttrykkene i nyere kunst og design Nyere kunst og design satt inn i et kulturhistorisk Side 25 av 44
PK9 - Estetikk PK10 - Blomstenes historie og stilformer perspektiv Bruken av formalbegreper for å analysere ulike stilarter innenfor kunst og design Anvendelse av analysen som grunnlag for eget arbeide Tilpasningen av et botanisk uttrykk til samtidens kunst- og designuttrykk Estetikk som begrep og kunne knytte det opp mot blomsterdekoratørfaget Den historiske utviklingen innen design relatert til håndverks- og formgivingsfag, i perioden fra ca. 1850 og frem til i dag, samt relatere den til eget arbeid Blomsterbruken gjennom tidene, fra antikken til i dag Blomstenes historie inn i et kunst- og designhistorisk perspektiv, anvendelse av denne kunnskapen i eget arbeid Blomstenes historie knyttet opp mot blomsterdekoratørfagets stilformer og historikk Faglig utvikling og nytenkning på bakgrunn av blomstenes historie Side 26 av 44
Kapittel 2b emner og læreplaner Botanisk design del 2 ledelse, salg og service Andre del av Botanisk design fører frem til kompetanse innen ledelse, etablering og drift. Det inneholder de Etter gjennomført og bestått del 2 kan man søke Mesterbrevnemnda om mesterbrev. Som mester i blomsterdekoratørfaget har man kunnskap om bedriftsetablering, det å være leder, om lønnsomhet og økt inntjening i en blomsterbutikk. I tillegg fører studiets del to frem til kompetanse innen salg, service og eksponering direkte retta mot blomsterbutikk. Studiets andre del er delt inn i tre emner: I Tabell 3 gis en oversikt over emnene i Botanisk design del 2: Kode Del Undervisningstimearbeidstimer Student- BD2 Ledelse, salg og service 500 7 600 30 Emner i del 2: BDMF 303 BDMF 104 Bedriftsledelse Bedriftsetablering og planlegging Produkt- og bedriftsutvikling Drift og administrasjon Blomsterfaglig ledelse: Ledelse, kvalitet og veiledning Fagskolepoeng 210 350 15 90 70 5 BDMF 205 Salg, service og eksponering Visuell og verbal kommunikasjon 200 180 10 Tabell 3. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk design del 2 ledelse, salg og service, med spesifisering av årsramme, undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. 7 Undervisningstimene i del to fordeles omtrent slik: 210 timer undervisning i merkantile fag, 200 timer praktisk undervisning i klasserom/verksted på Vea og 70 timer veiledning på arbeidskrav og i yrkesfeltet av faglærer og 20 timer veiledning i yrkesfeltet med ekstern fagperson. Side 27 av 44
Overordna læringsutbytte Botanisk design del 2 ledelse, salg og service Overordna læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Botanisk design del 2 ledelse, salg og service Fagteknikeren har: forståelse for fagets særtrekk og utfordringer, og kan oppdatere sin bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet kunnskap om ulike produktutviklingsmetoder relevante til blomsterdekoratørfaget kunnskap om vareeksponering i blomsterbutikk og bruk av ulike visuelle virkemidler for å skape helhet og fremme salg kunnskap om hva det betyr å være leder innenfor eget fagområde og hvilke krav som stilles til lederskap gjennom moderne ledelsesteorier forståelse innen sentrale begreper innen ledelse og kunnskap om prinsipper og prosedyrer innen eget fagfelt kunnskap om grunnleggende yrkespedagogikk som sikrer god opplæring og rekruttering til eget håndverksfag kunnskap om økonomistyring og kan gjennomføre beregninger knyttet til planlegging, budsjettering og regnskapsforståelse Fagteknikeren kan: kan kartlegge kundenes behov, trender i markedet og identifisere blomsterfaglige problemstillinger og anvende denne kunnskapen i utviklingen av blomsterarbeider med fokus på kreativitet, kvalitet og håndverk kan anvende ulike produktutviklingsmetoder og verktøy i kreative prosesser i blomsterdekoratørfaget og utvikle lønnsomme produksjonsprosesser kan kommunisere med kunder, kolleger og samarbeidspartnere visuelt og verbalt kan anvende ulike visuelle virkemidler i vareeksponering i blomsterdekoratørfaget kan anvende kunnskap til å løse oppgaver innen ledelse innenfor eget fagområde har praktiske ferdigheter i å planlegge drift og foreslå utvikling av en bedrift og dens personale og produkter innenfor eget håndverksområde kan utføre enkle driftsrutiner gjennom bruk av IKT i egen bedrift og bruker verktøyet for å løse driftsoppgaver Fagteknikeren kan: kan anvende sin kompetanse innen salg og service, og utforme blomsterbutikken til en lønnsom og estetisk servicebedrift kan utvikle blomsterdekoratørfaget, dets produkter og arbeidsmetoder, på en reflektert og selvstendig måte, tilpasset kundegruppers behov har kompetanse til å lede håndverksbedrifter på en lønnsom, Side 28 av 44
målrettet og utviklingsfokusert måte har kompetanse til å vise samarbeidsevne, ansvarlighet og evne til refleksjon i egen yrkesutøvelse har fagspesifikk kompetanse, generelt innenfor temaene ledelse, økonomi og markedsføring, spesielt innenfor områder som rekruttering, arbeidsmiljø og ressursutnyttelse innen eget håndverksfag har oversikt over og kan vurdere bedriftens virkemidler i markedsføringsarbeidet Emnet Bedriftsledelse Informasjon om emnet Emnekode: Innhold: Omfang: Bedriftsledelse BDMF303 Emnet er delt inn i tre deler: 1 - Bedriftsetablering og - planlegging 2 - Produkt- og bedriftsutvikling 3 - Drift og administrasjon 210 undervisningstimer 350 studentarbeidstimer Antall fagskolepoeng: 15 Evalueringer Underveisevaluering på prosjektoppgaven (arbeidskrav 1) Eksamen 5- timers skriftlig eksamen Emnet får også en sluttevaluering i prosjektoppgavens del 1. Side 29 av 44
Del 1 Bedriftsetablering og planlegging Læringsutbytte Bedriftsetablering og - planlegging Kunnskap Fagteknikeren: har forståelse for de teorier, begreper, prinsipper, prosedyrer og tradisjoner innenfor det å etablere og planlegge drift i håndverksbedrifter har kunnskaper om grunnleggende utviklingstrekk og egenskaper ved organisasjonen og bransjen nasjonalt og internasjonalt kjenner til sentrale organisasjonsteoretiske begreper vet hvordan egen bransje er organisert og hvilke rammebetingelser og spesielle forhold bransjen jobber under har grunnleggende kunnskap om driftsregnskap, budsjett og resultatregnskap, og ser sammenheng mellom disse som viktige elementer i økonomistyringen Ferdigheter Generell kompetanse Fagteknikeren: kan anvende kunnskap til å planlegge drift av håndverksbedrifter innenfor næringens rammebetingelser kan sette opp kalkyler og prisberegninger og gjennomføre og vurdere enkle avviksanalyser kan bruke budsjettmodeller og sette opp resultat- og likviditetsbudsjetter Fagteknikeren kan: kan planlegge oppstart og drift av små håndverksbedrifter innenfor de til enhver tid gjeldende rammebetingelser forstår sammenhenger mellom foretakets funksjonsområder og organisasjonsteoretisk kunnskap kan vurdere og budsjettere kapitalbehov på kort og lang sikt i forhold til etablering, drift og utvidelse Tema BP1 Håndverksbedrift og -bransje BP2 Økonomi Faglig innhold i Bedriftsetablering og - planlegging Oppstart og etablering Finansiering og avvikling Valg av selskapsform Historie, organisasjonsform, tradisjoner og opplæringsform Organisasjoner og foreninger i faget Kalkulasjon/faglig kalkulasjon Prisberegninger i eget fag Produktkalkyler og nøkkeltall Tilleggs satser Budsjettering Finansieringsformer Side 30 av 44