Solfrid Marthiniussen intervjuer to av fremtidens skogbruksjenter Under fylkesleiren til 4H Buskerud i Hemsedal denne sommeren hadde Jenter i Skogbruket i samarbeid med skogbrukslinja på Saggrenda i Kongsberg, Viken Skog og Stihl ansvar for en av aktivitetspostene for deltakerne på fylkesleiren. Ragnhild Terum og Gina Husdal fra skogbrukslinja på Saggrenda demonstrerte øvelser med motorsag. Både sikkerhet og praktisk bruk var blant temaene. Jeg slo av en prat med jentene for å finne ut litt om hvorfor de driver med skogbruk, og hvordan det er å være jente i skogbruket. Fra venstre: Ragnhild Terum, Gina Husdal og Solfrid Marthiniusssen Foto: Jon Andreas Ask Intervju med Ragnhild: Info om Ragnhild. Hvem er du? Ragnhild Terum, 18 år, født og oppvokst på en gård i Åmot i Buskerud fylke. Odelsjente og som en gang i fremtiden gjerne vil overta hjemgården. Ragnhild Terum Foto: Jon Andreas Ask
Ja, hva syns du om å være med på ett slikt arrangement og hvordan syns du innsatsen vår gikk under arrangementet? Veldig morsom, aldri vært med på slikt arrangement. Jeg snakket med en av deltakerne etterpå som ga tilbakemelding om at dette var kult. Det var artig fordi det var litt action og happening. Du har gått to år på Saggrenda på skogbrukslinja. Hvorfor valgte du å gå på skole for å lære skogbruk? Først og fremst fordi jeg har planer om å overta hjemme så syns jeg det er bra å få litt kunnskap om det. En annen viktig grunn til at jeg ville gå på Saggrenda var at jeg trengte noe nytt. Nytt miljø, møte nye mennesker. Så har jo både pappa og onkel gått på den skolen. Jeg bestemte meg for å gå der etter at jeg hospiterte to dager da jeg gikk på ungdomskolen. Da var valget enkelt. Ragnhild demonstrerer kvisting med motorsag for ivrige 4H ere under fylkesleiren Foto: Jon Andreas Ask
Elevene på skolen kommer fra flere forskjellige deler av landet og en del bor på internat. Hvordan er det å bo på internatet i ukedagene? Du lærer mye om deg selv blant annet fordi det er så få jenter og miljøet er veldig gutteprega, med litt røft språk og lekeslossing. Du lærer mye om hvor mye du tåler og om å sette grenser. Ble det for røft så var det bare å ta seg en pause og noen ganger si i fra hva jeg mente. Men det meste gikk greit. Det var fint å ha litt allmennfag innimellom. Da kunne jeg komme meg ut av verneutstyr og kjeldress å ta på meg mer feminine klær, gjerne støvletter og sminke. Litt deilig å føle seg som jente. Vi jentene ble veldig godt knytta til hverandre fordi vi var få. Vi sto sterkere sammen. Vi ble veldig godt kjent når vi bodde sammen og også fordi vi spiste alle måltid sammen. Du kan si at det noen ganger var som om vi var noen få søstre som hadde en gjeng med plagsomme lillebrødre. Hva slags kjennskap hadde du til skogbruk fra før? I og med at både to av onklene mine og pappa jobber innenfor bransjen, så blir temaet ofte tatt opp. Jeg tror at selv om vi ved familiesamlinger hadde hatt forbud om å prate om temaet, så hadde ikke det holdt. Jeg har fått ganske god kjennskap til skogbruk gjennom oppveksten. Ragnhild fortsatt i aksjon med demonstrasjon av kvisting på fylkesleiren til 4H Buskerud Foto: Jon Andreas Ask
Innenfor skogbruk generelt er det få jenter. Hvordan syns du det er å være i et miljø med så få jenter og så mange gutter? Ofte tror jeg vi blir forhåndsdømt, og da tenker jeg: Søren heller, dette klarer jeg like bra som gutta! Hvorfor skulle ikke jeg klare dette like godt som en gutt? Føler at det er vanskelig å nå opp fordi jeg er jente. Selvfølgelig ser jeg mine begrensninger noen ganger når det gjelder enkelte fysiske ting. Men selv om jeg bruker lenger tid så klarer jeg det til slutt. Ellers så tror jeg vi stiller ganske likt. Kan vi jenter ha noen fordeler i forhold til gutter. Jeg tror kanskje vi jenter er litt mer nøyaktig. Og roligere med enkelte ting. Hva har vært det artigste med denne utdannelsen? Alle opplevelsene vi får gjennom alle turene/øvelsene vi har i inn- og utland. Jaktturer, Orrfuglleik, turer på fjellet, tur til Estland og Sverige. Det tror jeg er ganske annerledes i forhold til for eksempel allmennfag. Hvorfor bør andre velge denne type utdannelse? Hvis man har litt interesse for skogbruk. Og hvis man har en bakgrunn og kommer fra en gård så tror jeg det er veldig nyttig både nå og i fremtiden. Selv om man ikke velger å bli lærling, så tror jeg det er nyttig kunnskap som en får bruk for i fremtiden. Hvor går veien videre? Jeg hadde først tenkt å begynne som lærling, men kanskje jeg heller tar en høyere utdannelse innenfor skogbruk, kanskje på tidligere landbrukshøyskolen på Ås, eller kanskje jeg har lyst til å drive en eller annen form for virksomhet med utgangspunkt i gården, for eksempel tiltak for vanskeligstilte barn.
Intervju med Gina: Info om Gina. Hvem er du? Jeg er ei jente på 16 år som er født og oppvokst på Sokna i Buskerud fylke. Jeg bor på en gård og er odelsjente og vil gjerne overta gården på sikt. Gina Husdal Foto: Jon Andreas Ask Ja, hva syntes du om å være med på et slikt arrangement og hvordan syns innsatsen vår gikk under arrangementet? Jo det var veldig moro, ikke ofte vi jenter får være med på slikt. Noen av øvelsene vi viste frem på 4H-leiren er øvelser som vi også har under NM i skogbruk for naturbrukskolene. Der blir det veldig konkurransepreget. Det er gøy med konkurranse men det var artig å vise dette i et annet fora. Det var artig å vise frem til de litt yngre. Vi fikk kjempebra respons. Det var veldig interessant og moro. Gina klar til å instruere deltagerne i stell av motorsag Foto: Jon Andreas Ask
Du har nå gått et år på Sagrenda på skogbrukslinja. Hvorfor valgte du å gå på skole for å lære skogbruk? Du kan si jeg er født inn i det. Jeg kommer som sagt fra en gård og jeg har onkler og en far som kjører skogsmaskiner. Så temaer innfor skogbruk prates det mye om. Og da jeg var litt yngre fikk jeg være med pappa på lørdagene og prøve meg litt. Da ble det enda mer interessant. Jeg ville lære mer og begynte på Saggrenda. Elevene på skolen kommer fra flere forskjellige deler av landet og en del bor på internat. Hvordan er det å bo på internatet i ukedagene? Jo det fungerer greit. Litt utfordrende å finne på noe selv. Vi må skape vår egen hverdag slik at den er både motiverende og artig. Vi lærer mye og blir godt kjent når vi bor så mange sammen. Hva slags kjennskap hadde du til skogbruk fra før? Som jeg nevnte tidligere, driver mange i familien med skogbruk. Innenfor skogbruk generelt er det få jenter. Hvordan syns du det er å være i et miljø med så få jenter og så mange gutter? Det kan være litt tøft noen ganger, men jeg sier i fra når jeg føler det er nødvendig. Vi får bryna oss litt og guttene kan noen ganger være mer rett på sak og åpne. De er skikkelig gode venner å ha. Hva har vært det artigste med denne utdannelsen? Vi får oppleve mye. Vi får blant annet vært med på mange turer og øvelser både i inn og utland. Jakttur til utlandet er ganske greit. Og det å få oppleve å få være med på NM i skogbruk for naturbrukskoler er også kjempeartig. Kan vi jenter ha noen fordel i forhold til gutta? Ja, det tror jeg. Vi har ofte fått høre at vi jentene er litt mer forsiktig med utstyr, ordentlige og nøyaktige. Kanskje vi noen ganger tenker oss mer om før vi handler, mens gutta noen ganger kanskje er litt mer konkurranseprega og kjører på.
Gina demonstrerer hvordan man skifter kjede Foto: Jon Andreas Ask Hvorfor bør andre velge denne type utdannelse? De som syns skogbruk er interessant og de som kommer fra gård. De har ofte litt bakgrunn om mange temaer som vi lærer om på skolen. Blant annet å kjøre traktor og ellers bruk av relevant utstyr. Så hvis man både har interesse for skogbruk og vil øke interessen så er det en bra skole å gå på. Hvor går veien videre? Nå skal jeg gå ett år til med skogbruk(vg2) og så håper jeg etter det å få en lærlingplass, helst i en lassbærer. Tekst: Solfrid Marthiniussen