Dokumentasjon Tilgjengelige nettsteder en introduksjon

Dokumentasjon Tilgjengelige nettsteder en introduksjon Andreas Cederbom 08-555 770 64 andreas.cederbom@funkanu.se Sist oppdatert Oktober 2011

Innhold Innledning 3 Vad er en tilgjengelig nettside? 4 Tilgjengelighet 4 Muligheter og trusler 4 Design for alle 5 Oversikt aktuell tilgjengelighetsproblematikk 6 Mange foretrekker elektronisk kommunikasjon 6 Hvor mange berøres? 10 Var skal vi børja? 11 Tilgjengelighetsfunksjoner 11 Vad kan vi løse idag? 13 Vad kan vi ikke løse i dag? 13 Pågående forskning og utvikling 13 Samfunnets regler og retningslinjer 14 Principer for holdbar tilgjengelighet 16 Prosesser 16 Teknikk 16 Flere grensesnitt samma informasjon og tjenester 16 Struktur, logikk og design 16 Språk 17 Generella råd 17 Anbudsprosessen 17 Kvalitetssikring 17 Redaksjonell process 17 Teknisk utvikling 17 Publiseringsverktøy 17 Dynamisk informasjon 17 Ikkeraktive tjenester og multimedia 18 10 tips for en Tilgjengeligere nettside 18 Lenker 19 Funkas tjenester og produkter 20 Funkas opplæringsserie 20 Funka Nu AB 21

Innledning Tilgjengelighet på internett handler om att alle mennesker uansett evner skal kunne ta til seg informasjon og benytte tjenester. Det betyr att man skal ta hensyn til mange ulike grupper; som eksempel kan nevnes mennesker med funksjonsnedsettelse, eldre, mennesker med svensk som andrespråk og Teknikkuvante brukere. Det kan virke vanskelig att tilgodeser alle disse gruppers interesser, men faktum er att om man utgår fra dem som har det aller vanskeligst kan man skapa nettsteder som er bedre for alle brukere. Ett klart og forståelig språk, logikk i navigering og tydelig struktur er eksempel på ingredienser som tilgodeser alle. Mange grupper, spesielt personer med funksjonsnedsettelse, har i dag problemer med å benytte ulike nettsteder. Det kommer av tekniske, strukturelle og pedagogiske mangler. Demokratisk er det en uakseptabel situasjon, ikke minst når stadig mer av informasjon og kommunikasjon skjer via internett. Praktisk stiller det til store problemer for dem som ikke kan benytte de raske og smidige løsningene. Økonomisk innebærer det att gevinster av en mer effektiv informasjon og kommunikasjon blir mindre når store grupper ikke kan utnytte systemene. Nettsteder som er tilgjengelige og brukervennlige for personer med funksjonsnedsettelse er bra for alle brukere av nettsiden. Det finnes i dag kjent teknikk og kjente løsninger som gjør att man kan skapa tilgjengelige nettsteder for mange. Det gjøres dessuten forskning for att løse de problemene som gjenstår. FN, EU og den norske staten setter tydeligere krav om at nettsteder skal kunne benyttes av alle brukere uansett evner. World Wide Web Consortium, W3C, har tatt fram retningslinjer for hvordan man skal bygge tilgjengelig. I Norge har nylig en lov om diskriminering blitt vedtatt som også omfatter tilgjengelighet. De tiltak som man må ta handler om: opplæring av beslutningstakere, teknisk personale og redaksjonell personale Kvalitetssikring av berørte prosesser og berørte leverandører korrigering av eksisterende nettsteder, om- eller nyutvikling av nettsteder kontinuerlige tester og vurderinger Forandringer av dagens nettsteder er nødvendige og det er av stor betydning at disse forandringer skjer i ett nært samarbeid med de som berøres. Funka Nu AB ble dannet av handikappbevegelsen for å være en aktiv samarbeidspartner og en støtte for alle som vil gjøre sin nettside mer tilgjengelig og mer brukervennlig. I dag er Funka privateid og markedsledende. Vårt store nettverk av brukere med funksjonsnedsettelse og vårt nære samarbeid med handikappbevegelsen gir oss muligheten til å prøve alt i virkeligheten før vi guidar våra kunder.

Vad er en tilgjengelig nettside? Tilgjengelighet For mange mennesker innebærer internett en rekke fordeler og spennende muligheter. for personer med funksjonsnedsettelse kan IT-utviklingen beskrives som en mindre revolusjon som skaper muligheter at selvstyre sin hverdag og bli mindre avhengig av andra. Med internett følger stor potensial for økt delaktighet, nye måter å utføre oppgaver og skaffe seg informasjon. En person med funksjonsnedsettelse kan benytte teknikken for å "rasjonalisere sin hverdag" og øke sin evner at selv på ett smidig måte utføre sånt som tidligere krevde omfattende forflytninger eller tilgang på hjelp. Men alt dette forutsetter att nettsteder følger internasjonal standard slik at hjelpemidlene kan fungere på avsett vis. Med tilgjengelighet menas at alle mennesker uansett evner skal kunne benytte nettsiden. Det stiller krav på nettstedenes tekniske, pedagogiske og strukturelle utforming. Mangler i noen av disse delene gjør det vanskelig eller umulig for mange grupper å benytte nettsiden. Størst er problemene for blinde, synsnedsatte, dyslektikere, bevegelseshindrede og kognitivt funksjonshemmede. Eldre, teknikkuvante, mennesker med norsk som andrespråk, musearmskader eller konsentrasjonsvansker opplever også problemer med mange nettsteder. Også psykisk funksjonshemmede og medisinsk funksjonshemmede kan ha problem. En tilgjengelig nettside er en nettside der man så langt som mulig tilpasser aktuelle kunnskaper og regler for å fjerne de hindre som finnes. For den offentlige sektoren er det spesielt viktig å være tilgjengelig. Det er en medborgerlig rettighet å kunne ta del av offentlig informasjon, kommunisere med myndigheter og utnytte offentlig service via nettet også om man for eksempel har en funksjonsnedsettelse eller ikke snakker og leser perfekt norsk. Muligheter og trusler Den tekniske utviklingen tilbyr meget store muligheter til å rasjonalisere og effektivisere virksomhet. Det kan skje samtidig som funksjonshemmede og andre grupper med hjelp av internett opplever en forbedret service og en høyere livskvalitet. Samtidig finnes det trusler. Lykkes vi ikke skape tilgjengelige nettsteder stenges mange ute og resultatet kan i stedet oppleves som en forverring og en diskriminering.

Design for alle Utvikler man nettsteder som er tilgjengelige for de brukere som har meget høyt stilte krav på teknikk, pedagogikk og struktur kommer dette til å gagne hele befolkningen. Alle kommer til å oppleve disse nettstedene som enklere og mer brukervennlige. Dette synet kalles "Design for alle". Rett utformede IT-systemer gir alle brukere muligheten til å: raskt og enkelt finne den informasjonen de søker ville og våge å benytte de tjenester som tilbys selv bestemme når og var de benytter tjenester og søker informasjon være delaktige medborgare i en e-demokrati Rett utformede IT-system gjør det dessuten mulig for personer med funksjonsnedsettelse å: leve mer selvstendig kompensere manglende evner rasjonalisera hverdagen arbeide & studere internett åpner verden

Oversikt aktuell tilgjengelighetsproblematikk En tilgjengelig nettside skal tilgodese en rekke ulike behov hos brukeren. Behovene er selvsagt individuelle, men mange problem gjenfinnes hos flere grupper. Med årene opplever mange mennesker at de ser dårligere og har vanskeligere med å treffe rett med musen. Gjennom å løse problem som blinde, synsnedsatte og bevegelseshindrede har kan man derfor hjelpe mange brukere. For personer med funksjonsnedsettelse kan behovene skifte avhengig dels av funksjonshinderet, dels på personlige forutsetninger. En følge av funksjonsnedsettelsen kan vara att man periodevis er meget trett eller påvirkes av en kraftig medisinering. I slike tilfeller kan manglende fokuserings- og konsentrasjonsevner ytterligere forsterke de problemene som kan ligge i nettsidens tekniske løsninger, strukturen eller designen. Mange foretrekker elektronisk kommunikasjon Under vinteren 2005 gjennomførte Funka på oppdrag fra Post- og Telestyrelsen en bred behovsanalyse i forhold til hvordan personer med funksjonsnedsettelse kommuniserer via post og elektroniske kanaler. En meget sterk trend i det materialet er at mange personer med funksjonsnedsettelse vil slippe kommunikasjon via brev. E-post eller vel fungerende telefon eller SMS-tjenester foretrekkes av mange. Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan ulike funksjonsnedsettelser kan innebære problem med att benytte en nettside: Personer med bevegelseshindre Personer med bevegelseshindres store problem ligger i å styre datamaskinen. Mus og tastatur kan måtte erstattes med andra typer av styremåter. Her finnes en rekke ulike løsninger og alternativer, der de mest spektakulære er stemmestyrte eller tankestyrte datamaskiner. Når det gjelder det å navigere på en nettside deles behovene i to grupper, eller to behov for grensesnitt, om man så vil. Dels ett for personer som trenger meget store klikkbare flater dels for personer som trenger meget små og vel sammanhållna klikkbare flater. Til den første gruppen tilhører personer med spasmer, skjelving etc. Om det klikkbare området er lite eller om flatene mellom klikkbare flater er små blir det nesten umulig att treffe rett. Til den andra gruppen kommer personer med lite så kalt bevegelsesevne, det vil si personer som er meget svaga og beveger hånden/musen meget langsomt. Disse personer trenger få de klikkbare flatene ekstremt konsentrerte for å slippe å flytta musen lange strekninger over skjermen. Dyslektikere Dyslektikere har vanskelig for å lese og/eller skrive. Det gjør at en presentasjon via lyd ofte er et alternativ eller et komplement til det å lese en tekst.

Tekstens grafiske utforming; eksempelvis tekststørrelse, bakgrunnsfarger, radlengder og radavstand er meget viktige for å gi gode forutsetninger for en person med dysleksi. Muligheten til selv å variere hvordan teksten skal presenteres er viktig, da det blant dyslektikere finnes store forskjeller i vad man opplever som en bra løsning. Nettsteder med bevegelige bilder eller rotete design kan oppleves som meget vanskelig å lese. For uten tekstens grafiske utforming er også måten å skrive på meget viktig. Det finnes spesielle programvarer som kan gi støtte i form av att den oppleste teksten markeres, at ord forklares eller byttes mot synonymer. P.t. får ikke alle dyslektikere de hjelpemidler de skulle få hjelp av gratis uten å måtte kjøpe disse selv. Skjemaer som krever eksakt innfylling av tekst eller tall kan være meget vanskelig for en dyslektiker. Personer med utviklingshemming En utviklingshemming leder til problem med å forstå. For personer med små problemer kommer man langt med å skrive tekst så att den blir lett att lese. I andre tilfeller er utviklingshemmingen værre og da fungerer ikke tekstbasert informasjon. Informasjon som er lest opp (via filmer eller lyd) kan då fungere bedre. Ofte kreves gjennomtenkte pedagogiske angrepsvinkler for at informasjonen skal fungere. For visse grupper har man utviklet ulike former av symbolbaserte språk. Kunnskap om hvordan man skriver lettlest er vel utviklet, om enn omstridd. Derimot finnes det i dag store behov av att gjennom forskning og ulike forsøksprosjekt utvikle metoder som bedre gir støtte for web-basert informasjon via filmer, symboler og tal. Funka bedriver akkurat nå et prosjekt i samarbeid med handikappbevegelsen omkring forståelig samfunnsinformasjon som syftar til at testa ulike typer av format for att komplettere skrevet tekst. Personer med kognitive funksjonsnedsettelser I de situasjoner der en persons evner til å oppfatta det som hender avviker fra det som anses normalt oppstår problem når det gjelder att formidle informasjon eller tjenester via internett. Problemene blir større jo grovere skaden eller funksjonshindret er. Innenfor dette område finnes en rekke ulike diagnoser, sjukdommer og skader. Disse kan vara medfödda eller förvärvade (har oppstått noen gång efter det att man föddes). Typiskal problem for disse grupper är: Konsentrasjonsvansker Hukommelsesproblemer Overaktivitet Underaktivitet

På en nettside brukar typiskal problem vara att man ikke finner frem til rett sidor, att man tappar bort seg eller att man gjør fel og har vanskelig att korrigera disse fel. Viktige faktorer for disse grupper er att strukturer måste vara meget logiskal og enhetliga. Felhantering og bra hjelpfunksjoner er viktige, liksom att man generellt strävar efter att skapa økt enkelhet. Personer med psykiske funksjonsnedsettelser For personer med psykiske funksjonsnedsettelser kommer spørsmålet om tillit til webben i forgrunnen. Her finnes store grupper som kjenner en stor tvil og i vissa tilfeller redsel for å benytte nettet, spesielt for att utføre tjenester. Personer med medisinske funksjonsnedsettelser Webben er ofte ett bra støtte for personer med medisinske funksjonsnedsettelser. Gjennom å benytte nettsiden kan man slippa telefonsamtaler/telefonkøer og visse tilfeller kan man slippa reiser og løse ulike oppgaver hjemmefra eller fra arbeidsplassen. Eloverkänslighet For personer som er eloverkänsliga er det viktig att det finnes alternativ til elektronisk kommunikasjon. Brev og vanlige telefonsamtaler er viktige kanaler for kommunikasjon. Men også webben og e-post har stor betydelse. Mange eloverkänsliga har problem med att forflytte seg inne i steder og att vistas i ulike lokaler eller att benytte allmenne kommunikasjonsmiddel. Då kan web/e-post fungere som ett alternativ og det finnes metoder for å skjerme av datamaskinene slik at de fungerer for visse eloverkänsliga. Personer som er døve Personer som er døve har rett til samfunnsinformasjon på sitt eget førstespråk, tegnspråket. Forskjellen mellom tegnspråk og svensk er stor, tegnspråk er ett helt eget språk med egen grammatikk. En stor gruppe døve har problem med att lese og skrive norsk. Som sammenligning; for hørende er engelsk ofte andrespråket. Også om mange anser seg vara gode på engelsk så skulle det innebære problemer for mange om all skriftlig informasjon kom på engelsk. Derfor er det av største vikt att den norske teksten tilpasses og oversettes til tegnspråk ikke bara simultantolkes. Risken for misforståelser og uklarheter er stor om teksten bara tolkes rett opp og ned uten tilpasning. Dessuten er det av stor vikt att man tenker igjennom hvilke tekster som skal oversettes og hvordan man håndterer oppdateringer. I takt med att alt fler nettsteder klarar grundläggande tilgjengelighetskrav ökar användandet av tegnspråksvideo på internett. Ett første steg er att gjøre en analyse av hvilken informasjon som bør oversettes til tegnspråk. Personer med hørselsskade Hørselsskader har hittil ikke gitt spesielle vanskeligheter å benytte internett. I takt med att internett også kommer til å inneholde mer lyd kommer problem att oppstå

om viktig informasjon bare presenteres som lyd. Det kommer sikkert att bli fler utsendinger av lyd og bild fra nettsteder og då blir lydkvaliteten viktig liksom bildekvalitet og kameraplassering. Mange personer med hørselsskader har stor nytta av att kunne avlese leppebevegelser hos den som talar. Personer med taleproblemer Personer med taleproblemer har i dag inga større problemer med å benytte en nettside. Vi talar ikke in informasjon i grensesnittet i dag. Det kanskje vi kommer att gjøre i framtiden og då blir taleproblemer ett hinder. Mange personer med taleproblemer har allikevel problemer med nettsteder, men det kommer av att mange talhandikappade har ytterligere funksjonsnedsettelser. En vanlig kombinasjon er bevegelseshindre og talskada. Personer som er blinde Med rett utformede nettsteder og med ulike hjelpemidler kan blinde personer benytte internett. Forutsetningen er att all informasjon kan presenteres som tekst eller lyd og att meningsbärande bilder er förklarade. Personer som er blinde benytter hjelpemidler som omvandlar den informasjon seende leser på bildskjermen til syntetiskt tal og/eller til punkskrift. Den informasjon som omvandlas til punktskrift presenteras på en punkskriftsdisplay som kombineras med det vanliga tastaturet. Det finnes i dag vel fungerende løsninger for personer som er blinde når det gjelder att benytte internett. Det er dock få webbutviklere som känner til og tilpasser denna kunnskap. Personer som er synsnedsatte Personer som er synsnedsatte har behov av att kunne förstore tekst og bild. Ibland krävs en extrem förstoring for att en tekst skal bli lesebar. Det finnes programvarer som kan förstore skärmbilden til önskad storlek, men sådant støtte kan også bygges in direkt i en nettside. Ett alternativ er att få informasjonen som lyd. Nettsteder med rotete design blir meget svårnavigerede vid kraftig förstoring. Tekstlenker er nødvendige for att kunne öka storlek og dermed gi større treff flater. Synsnedsatte har ibland også nytta av att kunne endre bakgrunnsfarger og kontrastverkan mellom bakgrund og Innhold. Ett alternativ til att presentera tekst er att istedet benytte tekstdokument for nedladdning. lyd eller

Funksjonsnedsettelser kan skapa problem med att: styre datamaskinen (klikke, skrive tekst etc..) lese forstå behålla konsentrasjonen stole på høre snakke se Hvor mange berøres? Det er vanskelig att eksakt si hvordan mange personer som har problem med å benytte en nettside på grund av manglende tilgjengelighet. Følgende tall er en oppfatning av hvordan mange SVENSKE som har ulike funksjonsnedsettelser. De visar att det rör seg om ett stort antal personer: Hørselsskadede: 780 000 Døve 14 000 varav födda døve 10 000 Synskadade: 175 000 varav blinde 14 000 Dövblinde: 1 200 Bevegelseshindrede: 600 000 Reumatiker 800 000 Svåra tal- og språkskador 40 000 Begåvningsnedsättning 400 000 varav utviklingsstörda 40 000 varav gravt utviklingsstörda 16 000 Dysleksi 600 000 Stamning 80 000 Neuropsykiatriska/neuropsykologiskal problem (DAMP/ MBD, MPD, ADHD, autism) 120 000 Källa: Hjelpemidler sinstitutet Totalt regner man med at ca 1,3 milloner mennesker i Sverige (total folkmängd ca: 9 miljoner) har noen form av funksjonsnedsettelse. Til disse skal läggas mennesker med svensk som andrespråk, eldre brukere, Teknikkuvante brukere og alle de som er for eksempel musearm-skadede eller har konsentrasjonsvansker. Det finnes inget som talar for att situasjonen skulle vara annorlunda i Norge. Sammantaget er dette en stor og disparat gruppee mennesker som i dag ikke uten problemer kan benytte internett, og man kan spørre seg hvordan en normalbrukere egentlig ser ut.

Var skal vi børja? Språk Pedagogikk Teknisk grundkonstruktion Til sist kommer språket, på vilket sätt man vil bli förstådd og uppfattad, vilka ord og begrepp man benytter og vilket tilltal man väljer på nettsiden. Sedan følger pedagogikken, altså hvordan nettsiden er strukturerekke for att vara möjlig att navigere på og brukervennlig for alle besökare uansett evner. I Funkas tilgjengelighetstriangel kommer Teknikken i botten, Teknikken er grunden for all tilgjengelighet. Funkas rekommendation er altid att børja med Teknikken. Att følga standard og benytte rett kod på rett sätt er den enda mulighetenen att säkerställa att brukere med hjelpemidler kan tillgodogjøre seg informasjonen. Det finnes inga genvägar. Det vi kaller pedagogikk kaller mange for brukervennlighet, det vil säga struktur og logikk i navigeringen som hjelper brukeren att forstå var han är, hvordan og var han skal leta på nettsiden og vilken informasjon han förväntar seg att hitta på vilken plats. Enkelhet og konsekvens. Språket; att skrive forståelig, att förklara svåra ord og se til att relevanta begrepp används er også det centralt for tilgjengeligheten. Det er ingen större mening med att bygge en tekniskt perfekt løsning med smarta genvägar og glasklar navigering men der selv Innholdet er umulig att forstå. Lika knasigt er det att lägga en massa energi på att skrive bra om hela nettsiden er stängd for mange brukere på grund av tekniske felkonstruktioner. Tilgjengelighetsfunksjoner Når man arbetat seg igjennom disse tre grundläggande delene kan det finnas skäl att fundera på om man faktiskt kan gjøre ännu mer for de brukere som har speciella behov. Tilpassed informasjon i form av lettlest norsk, på tegnspråk eller en enkel opplesningstjeneste brukar vara det første som dyker opp. Men det vi får flest spørsmål om er vår egenutviklete tilpasse-funksjon. Tilpasse-funksjon Med tilpasse-funksjon mener vi en muligheten for brukeren att selv endre tekststørrelse, typsnitt, kontraster og så videre på en spesifikk nettside. Anledningen til at Funka en gang i tiden bygde tilpasse-funksjoner i de webløsninger vi bygde var att datidens weblesere ikke støtte de standarder og relativa mål på et tilfredsstillende måte. Om man bygger en ny nettside i dag finnes det ikke lengre noe grunn til å bygge utilgjengelig med faste tekststørrelser og sedan forsøke redde ansiktet med en tilpasse-funksjon. Resultatet blir både dårligere og dyrare.

Vil man legge til ytterligere tilgjengelighet skal man satsa på en utøkt tilpassefunksjon, saker som man ikke enkelt kan endre selv i de vanligste webleserne men som kan øke lesbarheten for mange. Eksempel på utøkt funksjonalitet kan vara inställningar for radavstånd, spaltbredd, kontraster og liknande funksjoner. Lettlest Det som kommit att kalles lettlest svensk er en kontroversiell måte å skrive for personer med kognitiva funksjonsnedsettelser og mennesker med annet modersmål enn norsk. Meningene er delte om hvilke grupper det faktiskt hjelper, men vi ser att disse to grupper og også i vissa tilfeller dyslektikere kan ha stor anvending av informasjon på så kalled lettlest norsk - under forutsetning av at innholdet er relevant for målgruppen, oppdateres regelmessig og at det går an å finne frem til. På webben blir lettlest problematiskt av flere skäl, ett av dem er att målgrupperna har vanskelig att hitta til den lettlesta informasjonen. Ännu vanskeligere blir det når brukeren trenger växla mellom lettlest og annan informasjon, vilket ofte blir tilfelleret eftersom bara viss informasjon läggs ut på lettlest. Funka har gjennomfört en undersökning av hvordan lettlest funkar på webben. Resultatet av undersökningen er att vi nu arbetar med ett koncept for forståelig samfunnsinformasjon eftersom vår slutsats er att lettlest ikke fungerer spesielt bra som det er i dag. Tillsammans med flere handikappförbund gjennomfor vi 2008-2009 ett omfattande Arvsfondsfinansierat projekt for att undersöka hvordan vår modell for Forståelig Samhållsinformasjon skal kunne hjelpa så mange som mulig att ta til seg informasjon. Det kan vara vanskelig att velja vilken informasjon som skal läggas ut som lettlest informasjon samt att avgjøre hvordan navigeringen skal fungere mellom det lettlesta og det vanliga Innholdet. Vidare riskjerar man att bli avhengig av en leverantör av lettlesta tekster eller så riskjerar man att den lettlesta delen aldrig blir oppdatert. Observera att en lettlest tekst ikke alls betyr att man er färdig med den språkliga tilgjengeligheten det gjelder fortfarande att skrive forståelig og bra på huvudnettsiden som lesees av mange fler. Lytte-funksjon/opplesnings tjenester Det er viktig å holde fra hverandre lytte-funksjoner (en enkel tjeneste som leser opp Innholdet på en nettside når man klickar på en ikon) og skärmlesere som er ett avansert klientbaserat hjelpemidler for blinde, synsnedsatte og dyslektikere. Brukere med hjelpemidler har behov av att få mer än bara teksten oppleset, de har behov av att få menyer og tabellstrukturer oppleste og förklarade, att få struktur, navigering og overblick, vilket ikke opplesningstjenesterna klarar av. Det finnes sedan ett antal år tilbake enkla lytte-funksjoner på en del nettsteder. Funka har testat dem, granskat og undersökt hvordan användarna ser på de här tjenesterna. Det finnes mange problem. Dels finner frem mange brukere ikke symbolen for opplesning, men framförallt gir ikke lytte-funksjonene det lesestøtte som målgrupperna trenger. Dessuten ser tjenesterna ulike ut på ulike

nettsteder og opplevs som svåra att hantera, ibland omöjliga eftersom de kräver att brukeren kan lese og/eller skrive. Att de här funksjonerna ikke gir användarna det de har behov av, visas ikke minst av att mindre än 2 promille av besökarna benytter dem. Ett alternativ som vi vet fungerer er Talande Webb; ett hjelpemiddel som er gratis for brukeren og som gir ett reellt lesestøtte. Ikke riktig lika avansert som de dyra hjelpemidler programmene, men veldigt nære. Vi og flere andra har testat og jämfört de ulike leseningarna og det er helt enkelt en veldigt bra produkt. Observera att alle typer av opplesningstjenester kräver også en del underhåll for att lese teksten korrekt, den trenger lære sig att uttala ord og termer korrekt. Tegnspråk Se tekst om tegnspråksvideo under rubriken personer som er døve, på sidan 8. Vad kan vi løse idag? Gjennom att følga internasjonal standard gir vi varje enskild brukere muligheten att få informasjonen presenterekke på det sätt han eller hon selvveljer og har behov av. Idag finnes kjent Teknikk og kjente løsninger for personer som er blinde, synsnedsatte, bevegelseshindrede og dyslektikere. Gjennom Redaksjonellt arbete kan man til eksempel presentera ett Innhold på lettlest svensk og presentera informasjon som tegntolkade filmer. Det finnes kjent Teknikk for att omvandla tekst på en nettside til syntetiskt tal og att automatiskt kunne sända ut tal som lydfiler til användarna. Det går att programmera så att alle delene av nettsiden kan nås utan att benytte mus. Listen kan gjøres meget lengre, men alt krever att man følger WAI:s retningslinjer i praktisk tillempning. Reglene har noen år på nakken og meget har hent med både weblesere og hjelpemidler sedan de skrevs. Derfor må alt tilgjengelighetsarbeid gå ut fra retningslinjene og provas i virkeligheten hvilket også tydelig står i W3C:s regelverk. Vad kan vi ikke løse i dag? Mangler i tilgjengelighet kan også bero på att det for vissa grupper ikke finnes noen bra sätt att løse problemene. På sådanne områder kreves fortsatt forskning og utvikling. Der kan man si at manglene i tilgjengelighet kommer av mangler i kunnskap. De områdene der det i dag saknas kunnskap er først og fremst hvordan man skaper tilgjengelighet for personer med utviklingshemming og for kognitive funksjonsnedsettelser. Pågående forskning og utvikling Det pågår både internasjonal og svensk forskning som om noen år kan komma att bli brukervennlig for att øke tilgjengeligheten. På flere hold utvikles løsninger for att "konvertera" informasjon på ulike måter. Att omvandla tekst til lyd via syntetiskt tal er redan mulig men funksjonaliteten förbättras ständigt.

For utviklingsstörda försøker man utvikle løsninger som omvandlar tekster eller store informasjonsmängder til sekvenser av symboler. for døve utvikler man system for automatisk omvandling av tekst til tegnspråk. Inom språkforskningen utvikler man ulike sätt att behandla tekst, til eksempel att ta en svår tekst og konvertera til en lett, att ta lange tekster og konvertera til korta eller att automatiskt omvandla tekst på ett språk til ett annat. For blinde utvikles nya former av hjelpemidler der man kan kjenne bildskjermens grafiske form. Redan idag finnes avancerade sätt att styre datamaskinen der det mest spektakulære er så kallede tankestyrda system. Innenfor kognisjonsforskningen forsøker man utvikle kunnskapen om hvordan vi forstår saker og hvordan personer med avvikende måter å forstå tilværelsen skal kunne benytte ulike tekniske og pedagogiske hjelpemidler. Når det gjelder hvordan området tilgjengelig internett utvikles så jobber man akkurat nu med att ta fram standarder for tilgjengelig multimedia. Dessuten försøker man påverka de aktörer som utvikler programvara att bygge in Tilgjengelige løsninger direkt i programmen. Generellt kan sägas att så som internett utvikles så ökar forutsetningerna for att skapa Tilgjengelige løsninger også for personer med meget svåra funksjonsnedsettelser. Samfunnets regler og retningslinjer I Norge håller Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i tilgjengelighetsspørsmålet. Sedan den første januari 2009 har Norge en lag om förbud mot diskriminering på grund av funksjonsnedsettelse (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, LOV-2008-06-20-42). Hensikten med loven er att: Säkra alle medborgares lika Muligheter til delaktighet i samfunnet. Hindra diskriminering på grund av funksjonsnedsettelse. Bidra til att arbeta bort barriärer som skapar hinder for personer med funksjonsnedsettelse og att förhindra att nya tillkommer. Loven omfattar både offentlig og privat sektor som riktar seg til allmänheten. Den omfattar også arbetsmiljön i offentlige verksamheter og privata företag med mer än 50 anstilte. Nya informasjonsløsninger skal fra og med 1 juli 2011 vara tilgjengelige. Datumet kommer dock att förskjutas så att det i praktiken träder i kraft 12 månader efter att Difi fastslagit standarder og retningslinjer for dette. Preliminårt kommer dat att innebærera 1 juli 2012. Eksisterende system skal vara tilpassede Sist den 1 januari 2021. I FN:s standardregler, kap 5 tilgjengelighet slås fast att "Nya datoriserade informasjons- og servicesystem som tilbys allmänheten skal vara Tilgjengelige."

I USA finnes sedan noen år tilbake en lagstiftning som er tvingande vad gjelder utvikling av tilgjengelige nettsteder. Lagstiftningen tvingar også företag inom ITsektorn att aktivt arbeta med tilgjengelighet. Det har gjort att de flesta store företag (Microsoft, IBM, Sun, Apple m.fl.) bedriver ett utviklingsarbete inom området. Den amerikanskal lagstiftningen kalles ADA.

Principer for holdbar tilgjengelighet Prosesser Alle Prosesser runt din nettside måste kvalitetssäkras for att säkerställa en varaktig tilgjengelighet og en kontinuerlig utvikling. Prosesser som kan beröras är: Opphandlingar, der krav ställas på leverandørernas kompetens Teknikkutviklings- og driftspersonal, der kompetensutvikling bør ske Redaksjonellt arbete Framtidsplanering Budgetering Teknikk Din nettside skal følga de standarder og regler som utvikles for att skapa tilgjengelighet. Når det gjelder internett utvikles standarder inom det så kallede W3C-konsortiet. Förutom mer overgripande standarder for til eksempel htmlkoder og informasjonsoverföring har W3C også standarder når det gjelder tilgjengelighet. På konsortiets nettside finnes en omfattande dokumentation (på engelsk). Inom konsortiet driver man tilgjengelighetsutvikling under namnet WAI, Web Accessibility Initiative. WAI driver fram standarder og rekommendationer. Flere grensesnitt samma informasjon og tjenester Følgende utgangspunkt meget viktig: I grunnen finnes en viss mengde informasjon eller en viss mengde tjenester. Disse skal gjøres brukervennlige gjennom grensesnitt som kan tilpasses av brukeren for dennes behov. Denne synsmåten bygger på at alle mennesker uansett evner har samme interesser, rettigheter og skyldigheter som alle andre i samfunnet. Derfor er det ikke holdbart å gjøre en viss informasjon tilgjengelig eller velge ut vissa nettsteder som skal vara tilgjengelige. Ett effektivt sett att arbeide med tilgjengelighet bygger på att man separere layout fra Innhold og lager grensesnitt som kan presentere innholdet på en tilgjengelig måte. for att ett Innhold skal bli tilgjengelig trenger man ibland kunne velge bort delene som man ikke vil se, men det valget skal ligge på brukeren og ikke på produsenten. Struktur, logikk og design Nettsiden skal følga de standarder og regler som kontinuerlig utvikles. Struktur, logikk og design skal utvikles i nære samarbeid med brukere og eksperter på hjelpemidler som kan gjøre om testresultat til fungerende løsninger.

Språk Språket på nettsiden skal vara skrivet så att også personer med manglende lese evner skal kunne lese og forstå Innholdet. Central og grunnleggende informasjon bør finnes på såkalt lett norsk og tolket til tegnspråk. Generella råd Anbudsprosessen Säkerställ att tilgjengelighetskrav ställs vid all opphandling av informasjons- og kommunikationssystem og att dette formuleras i ett kravdokument Se til att du som beställare vet vilka konsekvenser dina beslut får for ulike grupper av brukere Kvalitetssikring Säkerställ att efterlevnaden av disse krav förs in i Kvalitetssikringssystemene Analysera og utvärdera nuvarande nivå av tilgjengelighet Inretta en åtgärdsplan på kort og lång sikt Gjennomfor brukertester, der användarna er personer med funksjonsnedsettelse og den som gjennomfor testerna har erfarenhet av hjelpemidler og kunnskap om WAI Redaksjonell process Säkerställ att Redaksjonellt verksamma ges en grundopplæring i tilgjengelighet Utvikle evner n att skrive på lettlest norsk Utbilda alle som medverkar som tekstproducenter att skrive tekster avsedda att leses på bildskärm Teknisk utvikling Säkerställ att teknisk personal ges en grundopplæring i tilgjengelighet Säkerställ att all utvikling følger rådande standarder Følg kontinuerligt den utvikling som skjer på området Publiseringsverktøy Säkerställ att publiseringsverktøy skapar ett tilgjengelig Innhold Säkerställ att medarbetare med egna funksjonsnedsettelser skal kunne benytte publiseringsverktøyet Dynamisk informasjon Skapa løsninger der brukeren selv kan påvirke hvordan Innholdet presenteres

Ikkeraktive tjenester og multimedia Skape løsninger som gir alternativ for den som mangler evner n att benytte interaktive tjenester eller multimedia. 10 tips for en Tilgjengeligere nettside 1) Komplettere dine tekster med bra bilder. Var nøye med at de er meningsbærende og merk dem på riktig måte. Prøv også å ta bort tekst. Less is more! 2) Be en elev i årskurs fyra forklare innholdet på en sida på ditt nettsted (är språket forståelig?). 3) Velg å følge aktuelle standarder bestemt av W3C med omsorg. 4) Be din ikke datauvante pappa/mamma/nabo utføre en oppgave på din nettside uten hjelp av andre (er strukturen forståelig?). 5) Følg etablerte konvensjoner på webben (altså måter å forstå) heller enn å forsøke lære brukeren noe nytt og unikt for akkurat din nettside. 6) Benytt relativa mål for att definere tekststørrelser. 7) Lese lenkene på nettsiden bara selve lenketeksten (forstår brukeren hvor lenken leder?). 8) Skriv ut nettsiden i svart-vitt og be noen som ikke sett den før peke ut alle lenker. 9) Navigere bare med hjelp av tastaturet. 10) Surfa med mobiltelefonen på din nettside! Og det kanske viktigeste: Avtala med leverantören att den detaljerade kravspesifikasjonen skal følges og sørg for at dette kontrolleres av en uavhengig part førø acceptans og betaling.

Lenker Funka Nu AB www.funkanu.no WAI www.w3.org/wai FN www.un.org/esa/socdev/enable/disacc.htm Tilgjengelige pdf-filer http://access.adobe.com Microsoft www.microsoft.com/enable Apple www.apple.com/disability Sun (Java bl.a.) www.sun.com/access IBM www-306.ibm.com/able Difi www.difi.no EU http://ec.europa.eu/informasjon_society/activities/einclusion/policy/accessibility/i ndex_en.htm

Funkas tjenester og produkter Funka analyserer, reviderer, bygger og drifter nettsteder. Vi skriver kravspesifikasjoner og bygger prototyper, gir støtte under produksjon, gjennomfører brukertester, kurser, tilbyr redaksjonelle tjenester og teknikksupport. Dessuten sertifiserer vi de nettsteder som tåler markedets tøffeste brukertest vår kvalitetsgaranti for tilgjengelighet. Funka tilbyr helhetsløsninger eller punktvise konsultinsatser der vi støtter og kompetanseoverfører under hela tilgjengelighetsprosessen. Vare seg man skal bygge nytt eller gjøre noe med eksisterende nettside har vi ett helt program av tjenester som hjelper kunden fra start til mål. Våra analyser går igjennom de relevante delenena av WAI punkt for punkt og munner ut i en statusrapport med utførlige beskrivelser, tips og kommentarer. Kunden får vite hvilke problem nettsiden har i dag og hvordan disse kan behandles. Gjennom brukertester med virkelig brede testgrupper, detaljerte kravspesifikasjoner og garantert tilgjengelige prototyper sikrer vi att kundens ønsker harmonerer med aktuelle regler og retningslinjer. Ved helt nya web-prosjekter går vi inn allerede på planleggingsstadiet og sørger for at tilgjengelighets aspekten finnes med i design, navigering, struktur og logikk. Det er betydelig billigere å bygge riktig fra begynnelsen enn å korrigere etterpå. Funkas opplæringsserie Publiser tilgjengelig (halvdag) Tilgjengelige Pdf-filer (halvdag) Skriv forståelig (hel- eller halvdag) Forståelig samfunnsinformasjon (hel- eller halvdag) Gjennomgang og tolkning av WAI (heldag) Hvordan fungerer hjelpemidlene? (hel- eller halvdag) Introduksjon til tilgjengelig multimedia (halvdag) Navigeringsstruktur, logikk og plassering av objekt (halvdag) Statistikk, diagrammer og datatabeller (halvdag) CSS-maler (skreddersys til respektive kunder) Standard og validering (halvdag) Å skrive for morgondagens lesere (halvdag) Varje del i opplæringsserien kan beställas og gjennomföras separat. De kan også läggas opp som en serie kompetensutviklende insatser som successivt ökar kundens evner att hantera tilgjengelighetsspørsmålet. Utover det generella opplæringsutbudet tilbyr vi skräddarsydda opplæringar som utgår fra kundens önskemål, eksempelvis tekniske fördjupningsopplæringar.