Dokumentasjon Publisere tilgjengelig

Transkript

1 Dokumentasjon Publisere tilgjengelig Andreas Cederbom Sist oppdatert oktober 2011

2 Innhold Bilder og grafiske elementer 3 Komplettere bilder og andre grafiske elementer med alternativ tekst 3 Ikke meningsfylte grafiske objekter 4 Hvorfor er dette viktig? 4 Farger og kontraster 5 Brukerens fargeoppfattelsesevne 5 Kontraster 5 Hvorfor er dette viktig? 5 Lenker 6 Formulere tydelige lenker 6 Kompletterende lenke beskrivelser 6 Bildeobjekter som også er lenker 6 Lenker som leder til alternative formater 6 Lenker som åpner interne sider i nytt vindu 6 Lenker som åpner eksterne nettsteder i nytt vindu 6 Hvorfor er dette viktig? 7 Skjemaer 8 Tekniske retningslinjer 8 Hvorfor er dette viktig? 8 Tabeller 9 Bruk ikke layouttabeller 9 Tekniske retningslinjer 9 Hvorfor er dette viktig? 9 Tekst 10 Typografiske råd 10 Overskrifter 10 Løpende tekst 10 Skrivetips 11 Lettleste versjoner og tegnspråk tips til et mer tilgjengelig nettsted 13 Lenker 14 Funkas tjenester og produkter 15 Funkas Kursserie: 15 Funka Nu AB 16 2

3 Bilder og grafiske elementer Komplettere bilder og andre grafiske elementer med alternativ tekst Grafiske elementer fotografier, illustrasjoner, kart, tekst som lagres som bilde etc. skal kompletteres med en kort alternativ forklaring. Dette er kalt alternativ tekst. Den alternative teksten leses opp av hjelpemiddelet til sterkt synshemmede og vises dersom nettleseren ikke viser bilder. Den alternative teksten skal beskrive bildet og bildets funksjon. Det betyr at noen bilder kan trenge mer eller mindre omfattende beskrivelser. Se nedenfor for hva som gjelder for noen typer av grafiske objekter. Observer at samme bilde kan ha behov for flere beskrivelser avhengig av sammenhengen det publiseres i. Unnvær derfor bruken av faste alternative bildebeskrivelser. Bilder av dekorativ karakter Bilder som bare letter litt på siden har ingen dypere funksjon og skal derfor beskrives med få ord. OBS! Du behøver ikke å skrive Bilde. Derimot kan det være bra og skrive om det er et fotografi eller en illustrasjon. Den alternative teksten: Glade barn som leker i sandkassen. Fotografi er en alternativ tekst for et bilde som brukes på en side for å lette litt på teksten om førskolevirksomhet. Innholdsrike bildeobjekter Visse bilder inneholder svært viktig informasjon for brukerens forståelse. Det kan for eksempel være diagrammer, tegninger, brukerveiledninger eller nyhetsbilder. Disse krever en mer nøyaktig og omfattende beskrivelse. Prøv uansett å begrense beskrivelsen til maks 150 tegn. Dersom bildet har behov for ekstra tekst kan dette beskrives i en separat tekst. Noen ganger er det en slik beskrivelse i teksten som omgir bildet. Da kan alternativ tekst referere til denne teksten. Kartbilder (image maps) Kartbilder er et bilde hvor deler av bildet er klikkbart med lenker til andre sider. Hvert kartbilde består av et bilde som skal beskrives i alt-teksten slik som alle andre meningsbærende bilder. For et norgeskart med klikkbare fylker kan alt-teksten høres slik ut Kart over Norge med markerte fylkesgrenser. De klikkbare fylkene i kartet (area-element) skal også beskrives, men her presenteres kun lenkens mål Asker kommune, til informasjon om. Denne beskrivelsen bør legges in i både alt-tekst og tittel-attributt. Ikoner Ikoner brukes til å markere og tydeliggjøre visse spesielle funksjoner. Vær sparsommelig med bruken av ikoner og bruk standardikoner i størst mulig grad. Unngå ikoner i løpende tekst. Ikoner skal beskrives med alternativ tekst. Klikkbare ikoner skal beskrives med både alternativ tekst og lenketittel. Tekstbilder Unngå bruken av bilder når kun tekst skal presenteres. I de fleste tilfeller kan tekstbilder erstattes med vanlig tekst. I noen tilfeller trenger nettstedets stilmal (CSS) å bearbeides for at dette skal fungere. 3

4 Om du likevel bruker tekstbilder så må teksten være den samme som i alternativ tekst. Teksten i bildet skal minst være dobbelt så stor som nettsteds egen tekst, og ha gode kontraster. Ikke meningsfylte grafiske objekter Om bildets funksjon ikke er meningsbærende trengs ingen alternativ tekst. Eksempler på ikkemeningsbærende objekter er typografiske linjer, prikker og lignende, som brukes for å tydeliggjøre den visuelle presentasjonen på siden. Hvorfor er dette viktig? Det er ikke sikkert at utstyret som brukes av nettsteds brukere kan vise bilder. Personer med funksjonsnedsetting kan ha hjelpemidler som ikke klarer å tolke hva bildet forestiller. Disse hjelpemidlene vil istedenfor bruke bildets alternative tekst. Et eksempel på dette er en bruker med et program som leser opp sidens innhold. Slike programmer klarer ikke å tolke hva som er på bildet, men de er gode på å finne og lese de alternative tekstene. 4

5 Farger og kontraster Brukerens fargeoppfattelsesevne Dersom du kun bruker farge til å formidle informasjon, vil personer med svekket fargesyn få vanskeligheter med å ta den til seg slik den er ment. Et eksempel på dette er rødmarkering av viktig tekst. Hvis farger brukes til å formilde informasjon, er det ekstra viktig at informasjonen også gjengis på andre måter. Rødfarge kombinert med fet skrift er derfor bedre enn bare rødfarge som i eksempelet over. Ønsker du å forsikre deg om at siden kan brukes av personer som ikke oppfatter farger, kan du teste dette ved å stille inn skjermen på sorthvit eller skrive ut nettsiden uten bruk av farger. Kontraster Når front og bakgrunnsfarger ligger for nære hverandre på farge og lysnivå, kan noen brukere oppleve problemer med lesbarheten. Velg farger med god kontrast, dette øker lesbarheten for alle. Lesehastighet og muligheten for avstandslesing henger sterkt sammen med kontraster. Dette gir gode kontraster: sort tekst på hvit bakgrunn, grønt på hvit, blått på hvit og sort på gult. Bruk kun front og bakgrunnsfarger som sammen gir en virkningsfull kontrast. Hva som er god kontrast angis i de internasjonale retningslinjene WCAG (Web Content Accessibility Guidelines, Kontrastene kan enkelt måles oppimot WCAG:s anbefalte grense med gratisprogrammet Color Contrast Analyser, som enkelt lastes ned fra nettstedet Hvorfor er dette viktig? Alle oppfatter farger forskjellig. Noe utstyr gjengir farge feilaktig og mange har vanskeligheter med å lese tekst med svak kontrast. 5

6 Lenker Formulere tydelige lenker Grunnregelen er at lenken skal kunne forstås selv når den tas ut av sammenhengen. Lenketeksten må kunne stå på egne ben. Dette betyr at lenketekstens hensikt er å tydeliggjøre hva som skjer dersom man trykker på den. Tenk deg en situasjon der kun lenketeksten er synlig. Ville du forstått hvor lenken ledet? I så fall har du en tilstrekkelig bra lenketekst. Hvis ikke må du komplettere lenken med ytterligere informasjon. Eller skrive om lenken. Kompletterende lenke beskrivelser Med en title-tekst (også noen ganger kalt tooltip eller beskrivelse) kan man gi lenken ytterligere informasjon. Dette bør kun brukes som utfyllende informasjon til en lenke når lenketeksten allerede er fullt forståelig og informativ. Dersom lenketeksten for eksempel angir Personvernloven, informasjon på Stortingets nettsted (åpnes i nytt vindu) kan title-teksten gi mer utfyllende informasjon som Stortingets offisielle informasjon om personvernloven og hvilken brukerinformasjon du har lov til å lagre. Lenken går til og åpnes i et nytt vindu. Skriv ikke dårlige lenketekster som du senere prøver å redde med title-tekster. Mange hjelpemidler presenterer ikke title-teksten for brukerne, dette bør derfor ikke være eneste tekst som gir viktig informasjon om lenken. Bildeobjekter som også er lenker Hvis et bilde er klikkbart, skal både bildet og lenken beskrives. I henhold til det du har lært ovenfor, skal bildet beskrives med en alternativ tekst og lenken med lenketittel. For å være helt sikker på at det skal fungere for en person med hjelpemiddel, bør man bruke samme beskrivelse for både alternativ tekst og lenketittel. For å ta et vanlig eksempel. Vanligvis er bedriftens logo klikkbar og leder tilbake til startsiden. Den er både bilde og lenke på samme tid. Da fungerer det best hvis du for eksempel skriver: "Logo for selskapet AS, til startsiden for selskapet AS" både som alternativ tekst og som lenketittelen. Lenker som leder til alternative formater Dersom lenken leder til et dokument som ikke er en nettside (for eksempel PDF, Word, PowerPoint, etc.) skal filformatet angis i lenken. Selv filstørrelsen bør nevnes, særlig i store dokumenter. MERK! Noen nettsteder er designet slik at filformat og filstørrelse automatisk blir lagt til lenken. Hvis nettstedet ditt fungerer på denne måten, trenger du ikke å legge inn disse opplysningene manuelt. Lenker som åpner interne sider i nytt vindu Brukeren skal advares dersom siden åpnes i et nytt vindu. Du kan gjøre dette på tre måter: 1. Skriv det i klartekst i lenken 2. Skriv det i lenketittelen 3. bruk et ikon som signaliserer nytt vindu Generelt bør nytt vindu brukes med måte, og når særlige grunner foreligger. Lenker som åpner eksterne nettsteder i nytt vindu Brukeren skal advares dersom: a) lenken leder til et nytt nettsted 6

7 b) lenken åpnes i et nytt vindu Du kan gjøre det på tre måter: 1. Skriv det i klartekst i lenken 2. Skriv det i lenketittelen 3. Bruk et ikon som signaliserer eksternt nettsted og nytt vindu Hvorfor er dette viktig? Lenker er blant det viktigste på et nettsted. En bruker som ikke forstår lenkene dine vil ende på feil sted, eller lete unødvendig lenge. Med tydelige lenker og gjennom å hjelpe brukerne til bedre å forstå forskjellen mellom ulike typer lenker, blir det enklere å bruke nettstedet ditt. Noen brukere har hjelpemidler som leser alle lenker for seg, som i en lang liste. Derfor bør lenkene være tydelige i seg selv. 7

8 Skjemaer I motsetning til sider som bare innholder informasjon, er skjemasider (eller deler av sider) et skjema der brukeren ikke bare tar til seg informasjon, men selv fyller inn visse opplysninger. Man pleier å si at disse delene av nettstedet er interaktive. Dette betyr at brukeren skal være aktiv, og da er det viktig å være tydelig og logisk, slik at brukeren forstår hvordan skjemaet skal fylles ut. For at brukerne lettere skal forstå hvordan de skal håndtere et skjema, trenger det et konsekvent og tydelig design. Det er vesentlig at ledetekster og inndatafelt i skjemaer, plasseres på en logisk og konsekvent måte. Ledetekst bør så langt det er mulig plasseres før kontrollen. Omfattende og komplekse skjemaer kan trenge å deles opp i tydelige seksjoner. Tekniske retningslinjer Dersom du er ny på å lage skjemaer, er det mulig du må søke hjelp av noen som har satt seg inn i hvordan den tekniske konstruksjonen foregår. For komplekse skjemaer finnes det et teknisk regelverk som er relativt omfattende. For enkle skjemaer og som et minimum for å gjøre dem tilgjengelige må man: 1. Koble sammen ledetekst og inndatafelt i stedet for en separat ledetekst for feltet. Bruk elementet etikett for ledetekstene og knytt til skjemafeltene. 2. Forklare skjemafeltet med hjelp av skjermtips dersom ledeteksten ikke er tilstrekkelig informativ Hvorfor er dette viktig? Skjemaer innebærer et interaktivt moment for brukeren. Dette stiller store krav til tydelighet og forståelighet. Dersom brukeren har ulike hjelpemidler for å fylle ut skjemaet, må dette gjøres i henhold til visse tekniske retningslinjer. Hvis ikke, kan det bli umulig å forstå hvordan det skal fylles ut. 8

9 Tabeller Når informasjonen presenteres i tabellform, er det viktig med tydeliggjøring av tabellen gjennom den grafiske presentasjonen. Rad- og kolonneoverskrifter bør derfor være grafisk avvikende fra selve innholdet i tabellen. Om det er mange rader eller kolonner, må disse av og til deles opp med hjelp av farger eller annen grafisk formgivning. Om tabellen inneholder kompleks informasjon kan det være bra og komplettere med lik informasjon i diagramform. Bruk ikke layouttabeller Ikke opprett layout ved hjelp av tabeller. Det gir utilgjengelige sider. For brukere med hjelpemidler som leser opp sidene, kan det være umulig eller svært vanskelig å få opplesningen til å fungere. Hjelpemiddelet prøver å tolke informasjonen som tabelldata (data som oppstilt i spalter og kolonner) mens du har ledet utformingen av siden ved hjelp av tabeller. Hjelpemidlet kan derfor gå glipp av data fullstendig, eller lese opp informasjonen i feil rekkefølge. Tabellene bør derfor bare brukes for data som er ordnet i spalter og kolonner. Tekniske retningslinjer Dersom du er ny på å lage tabeller, er det mulig du må søke hjelp av noen som har satt seg inn i hvordan den tekniske konstruksjonen foregår. For komplekse tabeller finns det et teknisk regelverk som er relativt omfattende. For enkle tabeller og som et minimum for å gjøre dem tilgjengelige må man: 1. Angi hvilke tabellceller som er overskriftsceller 2. Knytt tabellcellene til tabelloverskriftene. I en enkel tabell er det tilstrekkelig at hver tabelloverskrift i attributtet scope, angi om den refererer til kolonnen "col" eller raden "rad". 3. I komplekse tabeller med flere logiske nivåer av overskrifter, må hver overskrift ha en unik idverdi, og hver datacelle må ange hvilke overskrifter den har i attributtet header. Hvorfor er dette viktig? Mange synes det er vanskelig å forstå tabeller. Det er viktig å være så tydelig i presentasjonen som mulig. For brukere med ulike hjelpemidler, er den tekniske konstruksjonen av tabellen veldig viktig, slik at de kan innhente fornuftig informasjon fra den. 9

10 Tekst Typografiske råd For brukeren er det viktig og fort kunne orientere seg på siden og i et tekstmateriale. For å hjelpe brukeren er det viktig med tydelig og konsekvent typografibruk. Det skal være lett og skille menyer og lenker fra overskrifter og løpende tekst. Det skal også være lett å skille ulike typer lenker fra hverandre. Løpende tekst skal være tilstrekkelig stor, slik at den blir lett å lese på skjermen for de aller fleste. Radene skal ikke være for lange eller ligge for tett. Mesteparten ordnes allerede av de side- og stilmaler som brukes på nettstedet deres, så normalt sett er det ingenting du som redaktør behøver å tenke på. Overskrifter Bruk overskrifter for å strukturere sidene på tydelig måte. For kortere tekster kan det holde med en hovedoverskrift. Mer omfattende tekster kan trenge både hoved- og underoverskrifter. Tenk på at overskrifter og underoverskrifter skaper et hierarki i teksten. Det må finnes en overskrift for at man kan bruke en underoverskrift. For at det skal bli pent, kan overskriftene for eksempel ha ulik størrelse. Det er viktig at overskriftene du trenger finnes som overskriftsklasser. Unnvær å lage egne overskrifter de blir ikke tilgjengelige for brukere med hjelpemidler. Tydelige og bra formulerte overskrifter gjør sidene dine lettere å lese. Dette er spesielt viktig for personer med lesevansker. Det blir også lettere for leseren å danne seg en mening om teksten. Dessuten kan søkemotorer, dersom det finnes overskrifter, lettere indeksere sidene på en bra måte. For at overskriftene skal kunne tolkes som overskrifter av et opplesende hjelpemiddel, holder det ikke at de bare ser ut som overskrifter. Øyet registrerer en overskrift på størrelsen eller at den er uthevet med fet skrift, det gjør ikke hjelpemiddelet. For hjelpemiddelet må man skape en liten overskriftskode. Koden kalles H, som står for Heading. Hoved-overskriften blir H1 og underoverskriften H2. Dersom slike H-tagger ikke finnes som koder på ditt nettsted, kan visse brukere ikke skille overskrifter fra løpende tekst. Resultatet blir at disse brukerne mister oversikten som overskriftene gir. Løpende tekst Lengre tekster bør inndeles i korte og tydelige avsnitt og avsnittsmellomrom er å foretrekke. Bruk overskrifter og gjerne ingresser for å underlette lesingen av lengre tekster. Dersom leseren har lesevansker, noe prosent av den voksne befolkningen har (tall hentet fra Sverige), kan en velstrukturert tekst hjelpe til med lesingen. Nettstedets maler og stilmaler kan avgjøre hvordan presentasjonen blir og av og til må de justeres slik at lesbarheten blir bedre. Som redaktør kan du la være å bruke lange avsnitt og du kan jobbe med overskrifter og underoverskrifter for å hjelpe leseren igjennom teksten. Siden blir ofte mer lettlest når bilder brukes sammen med tekst til å formidle informasjon. Dette er til hjelp for de fleste brukere og spesielt de med lesevansker. Alle bilder skal selvfølgelig beskrives med alternativ tekst. Punktlister/nummererte lister Lister er bra når du lister opp information. Bruk listefunksjonen i editor for å lage korrekte lister. Bruk ikke lister til å lage layout. Lag ikke egne utseender på lister gjennom å legge til bildeobjekter og tekster i tabellstrukturen. 10

11 Hvis du ikke liker utseende til listene som lages med editor, kan dette forandres via stilmalene som angir hvordan ulik type tekst skal presenteres. Rent teknisk blir det ingen lister om du lager dem med hjelp av vanlige streker eller punkter og linjebrytinger. Da vil en bruker med hjelpemiddel ikke forstå at det er en liste, noe som ofte gjør at informasjonen bli vanskelig å komme til. Skrivetips Det finns omfattende litteratur på dette området for deg som vil fordype deg i hvordan man skriver bra web tekster. Din organisasjon kan dessuten ha egne skriveregler. Her presenteres noen grunnleggende tips for å gjøre teksten mer forståelig. Skriv så enkelt som mulig Formuler et så enkelt og tydelig innhold som mulig og tenk på at mange forskjellige grupper av mennesker skal kunne lese og forstå den sammen teksten. Noen ganger må den samme informasjonen skrives på ulike måter. Dette betyr ikke at du skal la være å omskrive det som er vanskelig og komplisert. Det betyr tvert imot at du hele tiden bør tenke på hvordan du skal formulere deg, slik at dine lesere forstår hva du skriver om. Skriv det viktigste først Av flere grunner er det derfor viktig å strukturere materialet slik at det viktigste kommer først i dokumentet. Dette hjelper brukeren til lettere å avgjøre om han eller hun skal fortsette med det aktuelle dokumentet eller lete videre i andre dokumenter. Mange brukere leser ikke hele teksten i dokumentet. Det er for eksempel vanlig at brukeren ikke forflytter seg nedover i et dokument men kun leser teksten som finns på skjermen. Andre brukere blir kanskje fort trøtte eller anstrengte av lesingen eller så har de ikke evnen til å beholde konsentrasjonen. Uerfarne lesere synes ofte at lengre tekster er problematiske. Forklar vanskelige og uvanlige begreper Ord og begreper som for deg og din bedrift virker enkle, kan være vanskelige å forstå for andre. Prøv derfor å finne metoder til å forklare vanskelige ord og begreper. Dersom enkle ord er tilgjengelig så bruk disse. Skriv helst ut forkortelser og akronymer Forkortelser og akronymer kan skape problemer. Et akronym er en forkortelse som kan leses som et eget ord. Det er ikke sikkert at brukeren forstår en forkortelse. Derfor burde man generelt la være å bruke forkortelser. Forkortelsene som brukes kan trenge å forklares. Det finns flere måter å gjøre dette på: Enten skriver du ut forkortelsene i klartekst. Det bør i det minste skje første gangen forkortelsen forekommer i teksten. Et annet tenkbart alternativ er å forklare forkortelsene, og andre viktige eller vanskelige begreper i en ordliste. Datoformat Opplesende programvare kan ha vanskeligheter med å håndtere datoinformasjon. Hvem som helst kan få problemer med å forstå dato dersom dato vises på forskjellig måter og på ulike steder på nettstedet. Derfor bør alle datoene, både de som lages automatisk av ulike listinger eller skrives direkte ut i malene, og de som lages manuelt av redaktørene, skrives likt. Dette gir brukeren en bedre mulighet til å forstå og håndtere datoene. Anbefalt måte å skrive dato på er: dag.måned.år. 11

12 Man kan for eksempel skrive dato på denne måten: , eller med bokstaver som er anbefalt, 21. oktober 2011, da behøver ingen å fundere over hvilken måned eller dag det dreier seg om. Lettleste versjoner og tegnspråk For enkelte brukere holder det ikke at det ordinære nettstedet lages så bra som mulig. Disse brukerne har behov for supplerende informasjon spesielt tilpasset deres forutsettinger. Lettlest For personer med nedsatt kognitiv funksjon og personer som har vanskeligheter med å beherske norsk finns det en metode å skrive på som kalles Lettlest. Denne måten å skrive på forenkler teksten slik at den blir lettere å forstå. Det finns spesielle kurs for å lære seg å skrive lettlest. Her er et eksempel: Slik kan teksten se ut i begynnelsen: Når man forlater sitt land, havner man i en helt ny livssituasjon. Man forlater kjente rutiner og et felles språk. Man mister en tilværelse hvor man hadde identitet og sikkerhet. Man forstår ikke språket, samspillet og tegnene i det nye landet. Slik kan teksten se ut etterpå: Det er vanskelig å flytte til et annet land. Du kan ikke prate med menneskene der. Du vet ikke hvordan de hilser og takker hverandre. Tegnspråk For døve kan det være viktig å få en viss informasjon på tegnspråk. Slikt materiale publiseres som filmer på nettstedet. Mange døve har lettere for å forstå Informasjon som formidles på tegnspråk fremfor skriftlig informasjon på norsk. Som et supplement til tekst kan informasjon på tegnspråk være nødvendig. 12

13 10 tips til et mer tilgjengelig nettsted 1. Bilder sier mer enn tusen ord. Få med bra bilder til tekstene dine. Pass på at bildene gir mening og skriv tydelige ALT-tekster. Prøv også å fjerne tekst. Less is more! 2. Forståelig språk? Be en fjerdeklassing forklare innholdet på en vilkårlig side på ditt nettsted (er språket forståelig?). 3. Velg og følg aktuelle standarder fastsatt av W3C, og gjør det med omsorg. 4. La din datauvante pappa/mamma/nabo utføre en oppgave på ditt nettsted uten hjelp (er strukturen forståelig?). 5. Bruk etablerte konvensjoner på nettet (altså, hvordan gjøre ting forståelig), fremfor å lære brukerne noe nytt og unikt for nettopp ditt nettsted. 6. Bruk relative mål for å definere tekststørrelsen. 7. Skriv forståelige lenker. Les kun tekstlenkene på nettstedet ditt (skjønner brukerne hvor de leder hen?). 8. Fargeblind? Skriv ut nettstedet i svart-hvitt, be noen som ikke har sett den før, peke ut alle lenkene. 9. Naviger kun med hjelp av tastaturet. 10. Surf med mobiltelefonen på nettstedet ditt! Og kanskje det aller viktigste: Avtal med leverandøren at den detaljerte kravspesifikasjonen skal følges, og kontroller at dette gjennomgås av en uavhengig part før du aksepterer og betaler. 13

14 Lenker Funka Nu AB WAI EU FN Tilgjengelige PDF-filer Microsoft Apple Sun (Java bl.a.) IBM einclusion/policy/accessibility/index_en.htm www-306.ibm.com/able 14

15 Funkas tjenester og produkter Funka analyserer, reviderer, bygger og drifter nettsteder. Vi lager kravspesifikasjoner og bygger prototyper, gir støtte ved produksjon, gjennomfører brukertester, kurser, tilbyr redaksjonelle tjenester og teknisk support. Vi sertifiserer også nettsteder som tåler markedets tøffeste brukertest vår kvalitetsgaranti for tilgjengelighet. Funka tilbyr helhetsløsninger eller punktvise konsulenttjenester der vi støtter og kompetanseoverfører under hele tilgjengelighetsprosessen. Enten man bygger et nytt eller fornyer et eksiterende nettsted, har vi et komplett program av tjenester som hjelper kunden fra start til slutt. Våre analyser går igjennom de relevante delene av WAI punkt for punkt og samles i en statusrapport med detaljerte beskrivelser, tips og kommentarer. Kunden får svar på hvilke problemer nettstedet har i dag, og hvordan de best kan løses. Gjennom brukertester med ordentlig brede testgrupper, detaljerte kravspesifikasjoner og garantert tilgjengelige prototyper, sikrer vi at kundens ønskemål er i takt med aktuelle regler og retningslinjer. Under helt nye web prosjekt er vi engasjert fra begynnelsen av, hvor vi passer på at tilgjengelighetsaspektet er med i design, navigering, struktur, logikk osv. Det er betraktelig billigere å gjøre rett fra starten av, enn å måtte korrigere i ettertid. Funkas Kursserie: Publiser tilgjengelig (halvdags) Tilgjengelige PDF-filer (halvdags) Skriv forståelig (hel- eller halvdags) Forståelig samfunnsinformasjon (hel- eller halvdags) Gjennomgang og tolkning av WAI (heldags) Hvordan fungerer hjelpemidlene? (hel- eller halvdags) Introduksjon til tilgjengelig multimedia (halvdags) Navigeringsstruktur, logikk og plassering av objekter (halvdags) Statistikk, diagram og datatabeller (halvdags) CSS-maler (skreddersys til respektiv kunde) Standard og validering (halvdags) Å skrive for morgendagens lesere (halvdags) Hver del av kursserien kan bestilles og gjennomføres separat. De kan også legges opp som en serie av kompetanseutviklende innsatser, som gradvis øker kundens evne til å håndtere tilgjengelighetsspørsmålet. I tillegg til det generelle kurstilbudet, tilbyr vi skreddersydde kurs som baserer seg på kundens ønsker, for eksempel tekniske fordypningskurs. 15

16 Funka Nu AB Funka ble startet som et prosjekt innen handikapbevegelsen. I dag er vi markedsledende innen området tilgjengelighet med 80 prosent av Sveriges myndigheter som kunder. Vi har siden år 2000 vært et privat selskap, og vår nære relasjon til handikapbevegelsen innebærer en unik kvalitetskontroll. Funkas arbeid setter normer for utvikling og analyse samt utforming av krav med tanke på tilgjengelighet. Vi deltar i de fleste internasjonale arbeidsgrupper av betydning og gjennomfører regelmessig egne undersøkelser. Funka arbeider dermed aktivt med spørsmål om tilgjengelighet både i Norge og Europa. I Sverige har Funkas konsulenter vært med på å utarbeide Handikapombudsmannens retningslinjer for en tilgjengelig statsforvaltning og Vervas veiledning for 24-timersnettet. I veiledningen har vi innarbeidet Funkas metodikk i avsnittet om tilgjengelighet. Funka har dessuten arbeidet frem anbefalinger rundt hurtigkommandoer og ikoner. Funka er EPiServer Solution Partner, Microsoft Partner og Adobe Certified Training Provider. Vi står bak Funkaportalen, et møtested for spørsmål rundt funksjonshemminger. Bedriftsfakta Styrets sete: Stockholm Styret består av: Jan Friedman (styreformann), Mats Wennberg, Lennart Engelhardt og Johan Jakobsson. Antall ansatte: 20 st Omsetting 2010: 17 MSEK 16