EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN

Transkript

1 EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN Fag-/kurskode OBJ110 Fag/kurs Objektorientert systemutvikling 1 Ansvarlig faglærer Viggo Holmstedt Ansvarlig fakultet ØS Klasse(r)/gruppe(r) IS2 Dato Eksamenstid, fra-til Eksamensoppgaven består av følgende : Ant. sider inkl. forside og vedl.: 2 Ant. oppgaver 6 Ant. vedlegg: 0 Tillatte hjelpemidler: Ingen Opplysninger om vedlegg: Merknader: Hver oppgave i oppgavesettet vektes likt. Hvis en oppgave har bokstavpunkter, vektes hvert bokstavpunkt i en oppgave likt innenfor oppgavens nummer. KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

2 Oppgave 1 Det skal bygges et medlems-register for losjen i fylket. Systemet skal være enkelt i bruk, ha klikkbare valg, og skal for eksempel holde orden på ting som gradering og møtedeltakelse. Systemet skal kunne presentere de samme dataene på flere ulike måter. Din oppgave er å lage et klassekart på et overordnet og abstrakt nivå over dette systemet. Når du har laget klassekartet, skal du også gi beskrivelser og begrunnelser for detaljene i klassekartet. Dette er igjen et meget enkelt diagram med entrypoint-gui-logikk. Meget gode begrunnelser forklarer litt om økte gjenbruksmuligheter og forenklet vedlikehold gjennom å isolere logikk fra presentasjon. En god besvarelse inneholder også formuleringer om fordeling av ansvar på ulike klasser. Diagrammet består vanligvis av tre elementer, eller klasser, som tegnes med firkanter med navn i og piler mellom. Den første firkanten i diagrammet er entrypoint. Diagrammet starter altså med et entry-point med navn som for eksempel Start, Entrypoint eller helst noe med semantisk verdi for Losjen. Fra entry point går det en pil bort til neste klassesymbol, altså til neste firkant, som dekker gui. Denne klassen kan dermed hete noe sånt som Gui, Hovedvindu, eller kanskje noe med semantisk verdi for Losjevindu eller lignende. Fra gui-klassen går det en pil til neste klassesymbol, som er logikkdelen. Denne klassen bør ha et navn som gjenspeiler dette, som for eksempel Losjikk, BusinessLogic eller lignende. Oppgave 2 Begrepet modulo brukes i flere sammenhenger i systemutvikling. a) Forklar hva modulo betyr og i hvilke sammenhenger det kan brukes teknikker basert på modulo. b) Løs følgende oppgaver a. 8 % 8 b. 7 % 8 c. 9 % 8 c) Forklar hva det kan bety når man skriver if (++n % 2 == 0) perform();.

3 a) Modulo er divisjons-resten, eller det som er over brøkstreken. Det nytter ikke å forklare modulo med desimaler. Det er enklere å forklare med brøk, siden modulo rett og slett er tallet over brøkstreken, så lenge tallet over brøkstreken har lavere verdi enn tallet under brøkstreken. Det skulle være enkelt å finne eksempler på bruk av modulo, ettersom temaet behandles i boka, og ellers har vært brukt i obligatoriske oppgaver som kinosalen, i øvingsoppgaver gjennom flere uker som sjakkbrett og repeterende fargematriser (tre ulike farger som gjentas), foruten å ha vært referert mangfoldige ganger i undervisningen. Modulo brukes generelt for å repetere tallserier regelmessig mellom to grenseverdier. Likevel er ikke modulo egentlig lærestoff i systemutvikling, men er i stedet en form for generell praktisk regning som kan brukes for å lage interessant logikk. Det er overraskende hvis studenter i høyere utdanning kan oppleve modulo som en utfordring. b) Løsning a. 0 (8 går opp i 8 og etterlater ingen rest) b. 7 (tenk på 7 over 8 i en brøk ) c. 1 (når 9 deles på 8 blir det en igjen som rest) c) Man får utført perform() annenhver gang, dersom setningen står i en løkke. Hvis man ikke regner med at setningen står i en løkke, får man utført perform() dersom n har en startverdi som er et odde tall. Fordi ++ øker verdien før n brukes, blir n delelig på 2 dersom den øker fra et odde-tall. Oppgave 3 Studer følgende kode: For (int x=45; x<50;x++) settext( Kontrollvariabelen er nå + x); settext( Helt til slutt er kontrollvariabelen + x); Forklar hva som er meningen med denne koden, og hva man kan oppleve når man vil teste den. En god besvarelse forklarer at den tredje setningen inneholder en variabel som ikke er deklarert. Koden lar seg derfor ikke teste. I tillegg må det forklares hva som ellers skjer, dersom besvarelsen skal bedømmes som god. Oppgave 4 Tenk deg følgende uformelle spesifikasjon: Man vil lage et lite program i Java som skal vise hvilke filer som er pakket inn i en zip-fil, og hvor mye som er spart ved innpakkingen. For å klare dette, må man kjenne til hvilken støtte rammeverket i Java gir for zipprogrammering.

4 Oppgaven er å lage klassesymboler som demonstrerer de nødvendige zip-klassene som finnes i rammeverket i Java. La symbolene tydelig vise hvilke klassemedlemmer som er nyttige for akkurat den spesifikasjonen du leste ovenfor. Det må lages symboler for de to klassene ZipEntry og ZipFile. ZipEntry må i tredje avdeling inneholde getsize(), getname() og getcompressedsize() ZipFile må i tredje avdeling inneholde entries(). I rammeverket kan du finne ut at ZipEntry har flere metoder enn de tre som vises i denne løsningen. Men de andre metodene er ikke nyttige for akkurat den spesifikasjonen som er gitt i oppgaven. Derfor er de ikke tatt med i klassesymbolet heller. Oppgave 5 a) Gjør rede for begrepet static. b) Gi konkrete eksempler på når man vil bruke static i en systemdesign. c) Gi konkrete eksempler på når man ikke vil bruke static i en systemdesign. For å gjøre denne oppgaven så enkel som mulig, er det her lagt opp til at du kan bruke erfaringene fra kinosal-oppgaven i oppgave b og c. Oppgave a krever et litt mer generelt svar. a) Alle objektene i klassen deler samme klassefelt. Metoder som er static kan brukes uten at det er konstruert en instans. Derfor er det en selvfølge at en statisk metode kun arbeider på felt som også er static. b) Et svært enkelt eksempel er telling av antall opptatte seter i kinosal-oppgaven. Et annet eksempel vi har jobbet med mange ganger hver eneste uke er bygging av

5 entrypoint. Metoden main må være static, siden den skal brukes før det lages objekter i systemet. c) Beregning av rad- og plass-nummer for hver instans av Sete i kinosal-oppgaven. Hvert sete må ha hvert sitt individuelle rad- og plassnummer. Oppgave 6 Nedenfor er det vist et samarbeid ved hjelp av kode. Samarbeidet har en bestemt hensikt. Studer koden nøye. static double[] getoperander(string u) { StringTokenizer st = new StringTokenizer(u,"+-*/ "); int antalloperander = st.counttokens(); double[] operander = new double[antalloperander]; for (int i=0;i<antalloperander;i++) operander[i] = Double.parseDouble(st.nextToken().trim()); return operander; } Forklar kort hva dette samarbeidet har som hensikt. Lag deretter et diagram som konkret viser strukturen i dette samarbeidet. Klassesymbolene i diagrammet skal inneholde all informasjon som er relevant for akkurat dette samarbeidet. Denne koden er tatt rett fra boken, og skulle derfor være velkjent. Hensikten med samarbeidet i metoden er å finne alle operandene i det regneuttrykket som er parameter, altså strengen u. Forkortelsen u står her som kjent for uttrykk i betydningen regneuttrykk. Operander er det samme som tallene mellom de fire regnetegnene +, -, * og /. Ved å finne ut hvilke ord i metoden som har stor forbokstav, er det en enkel sak å finne de tre klassene som samarbeider om å finne operandene i regneuttrykket. Klassene er altså String, StringTokenizer og Double. Diagrammet skal derfor bestå av tre klassesymboler. Symbolet for String må inneholde operasjonen trim() i tredje avdeling. Symbolet for StringTokenizer må inneholde nexttoken(), counttokens() og kanskje konstruktøren. Symbolet for Double må inneholde parsedouble. Dette framgår ganske enkelt av at det er nettopp disse tre metodene som refereres i forbindelse med hver av de tre klassene.

6 Streker mellom klassene kan settes slik: 1) Mellom String og StringTokenizer 2) Mellom String og Double Det er ikke noe samarbeid mellom StringTokenizer og Double. Det må derfor ikke vises streker mellom disse to klassene i akkurat dette diagrammet. Alle diagrammer må ha en begrunnelse, eller en forklaring. Dette diagrammet er laget slik fordi objekter fra klassen String brukes som 1) parameter til selve metoden 2) argument og resultat for klassen StringTokenizer 3) argument for klassen Double Alle diagrammer skal bidra til at vi forstår koden bedre. Som regel er det den som lager diagrammet som også forstår koden bedre. Slutt på dokumentet