INVENTO KAPITALFORVALTNING Ukesrapport - Uke 23 2015. Intro

INVENTO KAPITALFORVALTNING Ukesrapport - Uke 23 2015 Intro IMF, det Internasjonale Pengefondet, la torsdag fram sin årlige rapport over tilstanden til den amerikanske økonomien, i Washington. IMF påpekte at Fed, den amerikanske sentralbanken, bør vente med å øke styringsrenten til første halvdel av 2016, samtidig som de kuttet vekstanslaget for den amerikanske økonomien for andre gang i år. Videre påpekte IMF at dollaren er «moderat overvurdert» og en ytterligere oppgang vil være skadelig for økonomien. «Vi tror fortsatt at grunnlaget for fortsatt ekspansjon er på plass», uttalte administrerende direktør, Christine Lagarde, på et pressemøte i Washington. «Prisveksten stiger ikke i den hastigheten den skulle tilsi en renteøkning i de neste månedene. Det betyr at Fed bør vente til tidlig 2016, selv om det er en liten risiko for høyere prisvekst enn ventet, i forhold til sentralbankens mål på 2 % prisvekst», sa hun videre. Oppfordringen fra IMF til Fed, kommer etter at to beslutningstakere i Fed, Daniel Tarullo og Lael Brainard, tvilte om styrken i den amerikanske ekspansjonen etter kontraksjonen i første kvartal, samme dag. Begge beslutningstakerne ble spurt om nedgangen kan bli avskrevet som et resultat av midlertidige effekter, slik som det tøffe vinterværet. «Skuffende privat forbruk og forbruk blant bedrifter dette har reist spørsmål om hvorvidt USA har mistet momentum i underliggende resultater i økonomien», uttalte Tarullo på en konferanse i New York på torsdag. «Det er en verdi ved å følge med på økonomien med forsiktighet, mens ytterligere data vil kunne avklare økonomiens underliggende momentum», uttalte Brainard på torsdag i Washington. En sterkere dollar, fallende oljeinvesteringer og at det var streik i havnen på Vestkysten i første kvartal, vil føre til at veksten dette året vil bli på 2,5 %, uttalte IMF, mens de tidligere i år ventet en vekst på 3,1 % for den amerikanske økonomien. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Bloomberg er medianforventningene en vekst på 2,5 % blant de spurte økonomene. Lagarde tok også opp gjeldsdiskusjonene mellom Hellas og dets kreditorer, inkludert IMF, og sa at det felles forslaget fra kreditorene denne uken viste «betydelig fleksibilitet». Lagarde bemerket at den greske statsministeren Alexis Tsipras, indikerte at Hellas ville gjøre en betaling på 339 millioner $ til IMF på fredag, dog etter at Lagarde var ferdig med sin pressekonferanse, ble det kjent at Hellas vil utøve en opsjon på å utsette fredagens betaling og pakke denne betalingen sammen tre andre lån som forfaller 30. juni. «Beslutningstakerne i Fed bør forbli dataavhengige og utsette sin første renteheving fram til de ser større tegn til lønns- eller prisvekst, enn det som vises i dag», skrev IMF i rapporten. Rapporten diskuterte også finansiell stabilitet, hvor IMF påpekte økende risiko i «shadow banking», en potensiell mangel på likviditet i rentemarkedene og økt risikotaking i forsikringsbransjen. Tidligere samme uke, på onsdag, kuttet the Organization for Economic Cooperation and Development, OECD, sine globale vekstprognoser, blant annet som følge av lavere investeringstakt og en mulig konkurs i Hellas, som igjen har sørget for lavere tillit blant bedrifter og forbrukerne. De venter nå at verdensøkonomien vil ekspandere med 3,1 % dette året, ned fra en prognosert vekst på 3,7 % i oktober. Sist år, vokste verdensøkonomien med 3,3 %. «Vi ser på at den globale økonomien, som i noen tilfeller er moderat god», uttalte sjeføkonom i OECD, Catherine Mann, i et intervju. «Det er mye pengepolitisk stimulanse, lavere budsjettunderskudd, de fleste land nyter godt av en lavere oljepris. Alt dette er gode nyheter, men likevel får vi en vekst som ikke samsvarer med gjennomsnittet av de siste to tiårene», sa hun videre. Første kvartalstallene fra USA, verdens største økonomi, sto for den største delen av 2015 revideringen, men også en lavere enn tidligere forventet ekspansjon i Kina, verdens nest største økonomi. OECD venter at den amerikanske økonomien vil

vokse med 2 % i år, ned fra en vekst på 2,4 % i 2014. Så sent som i mars ventet OECD at den amerikanske økonomien ville vokse med 3,1 % i 2015. Videre venter de en vekst på 6,4 % i Kina, ned fra 7,4 %. Veksten i eurosonen derimot er bedre, noe som betyr at regionen vil gi et positivt bidrag til veksten i år, i motsetning til den siste tiden. De venter en vekst på 1,4 % i eurosonen, opp fra 0,9 % i 2014. Mann uttalte at «eurosonen er det lyse bildet. De nyter godt av effektiv pengepolitisk stimulanser fra ECB og tilhørende valutadepresieringen, samt lavere oljepriser». Ellers ble vi i løpet av uken presentert en rekke arbeidsmarkedsdata fra USA, hvorav non-farm payrolls rapporten på fredag var den viktigste. I eurosonen ble det avholdt møte i sentralbanken, ECB, mens det i Storbritannia ble avholdt møte i BoE. Her hjemme ble vi blant annet presentert oppdaterte økonomiske analyser fra SSB og boligprisstatistikk. Europa Den europeiske sentralbanken, ECB, holdt renten slik som ventet på rekordlave nivåer, etter at data signaliserte at risikoen for deflasjon i eurosonen er avtagende. The Governing Council, Hovedstyret, møttes i Frankfurt på torsdag, og beholdt styringsrenten på 0,05 %, mens innskuddsrenten og den marginale utlånsrenten ble holdt uendret på henholdsvis -0,2 % og -0,3 %. På pressekonferansen i etterkant la Draghi fram oppdaterte prognoser for eurosonen. Draghi uttalte på pressekonferansen at de rekordstore pengepolitiske stimulansene nå filtreres gjennom til økonomien i rute og insisterte på at den europeiske sentralbanken må fortsette obligasjonskjøpene fram til september neste år. «Aktivakjøpsprogrammet går bra. For å nå vårt mål er vi avhengig av full gjennomføring av vår pengepolitikk», sa Draghi. Siden ECB startet sitt 1,1 billioner store kvantitative lettelsesprogram for tre måneder siden har inflasjonen i eurosonen snudd til å vise prisvekst, dog er den fremdeles langt under ECB sitt mål på 2 %. De bedrede økonomiske resultatene kommer til tross for usikkerhet skapt av internasjonale kreditorer i samtaler med Hellas, ettersom de «flørter» med konkurs. «Det bør være en sterk avtale, en som produserer vekst», uttalte Draghi angående samtalene med Hellas, dog ønsket han ikke å uttale seg om landets eventuelle redningspakke. «ECBs beslutningstakerne forventer en videre oppgang, og innenlandsk etterspørsel bør bli ytterligere støttet oppunder av våre pengepolitiske tiltak. Oppgangen er i rute slik som våre forventninger», sa Draghi. Angående oppdaterte prognoser uttalte Draghi at utsiktene er omtrent uendret sammenlignet med prognosene fra mars. Inflasjonen ventes å bli 0,3 % i år, i stedet for 0 % som tidligere antatt, og deretter nå 1,8 % i 2017. Veksten i 2015 er ventet å ligge på 1,5 %, før den økonomiske veksten tiltar til 1,9 % i 2016, og deretter en BNP vekst på 2 % i 2017. Dog advarte ECB i sine prognoser om at en global oppbremsing vil kunne true disse scenarioene. Draghi sa også at det fremdeles er en lang vei å gå for at eurosonen får et fotfeste, og det er ingen diskusjon om hvordan de skal avslutte dagens program, på nåværende tidspunkt. «Hvis noe, vil ECB øke QE-programmet, selv om vi i dag ikke ser det behovet», sa han videre. Hovedstyret hevet ELA-finansieringen til Hellas med 500 millioner til 80,7 milliarder på tirsdag. Beslutningstakerne avstod fra å stramme til krav for sikkerheten til finansieringsløsningen ovenfor Hellas.

Konsumprisindeksen steg for første gang på seks måneder i mai. Den årlige prisveksten viste en oppgang på 0,3 %, mot en ventet oppgang på 0,2 %. Kjerneinflasjonen tok seg opp til en tolvmånedersvekst på 0,9 %, det raskeste på ni måneder, ifølge Eurostat. Økte priser i eurosonen, skyldes i all hovedsak økningen i oljeprisen siden startet av året. Kilde: Eurostat / Bloomberg Detaljhandelen steg med 0,7 % på månedsbasis fra mars til april, mens omsetningen blant detaljhandelsbedriftene på årsbasis var opp 2,2 %. I forkant var det ventet en oppgang på henholdsvis 0,6 % og 2 %. Samme dag så vi at ledighetsraten i eurosonen falt fra reviderte 11,2 % i mars til 11,1 % i april, mens det på forhånd var ventet en ledighetsrate på 11,2 %. I april var det 17,85 millioner personer som var uten jobb i eurosonen. Tilsvarende måned på samme tidspunkt i fjor var ledighetsraten 11,7 %. Ungdomsledigheten utgjorde i april i år 3,17 millioner personer, en nedgang på 270.000 personer sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Endelige PMI-tall, innkjøpssjefenes forventningsindeks, PMI Composite, samleindeksen for både industri- og tjenestesektoren falt fra 53,9 i april til 53,6 i mai, dog høyere enn estimatet publisert 21. mai. PMI-indeksen for tjenestesektoren falt fra 54,1 i april til 53,8 i mai, mens tilsvarende indeks for industrien steg fra 52 til 52,2 i samme periode. «Sentralbankens tiltak har vært en viktig faktor for å løfte virksomhetenes og forbrukernes tillit. Antydninger om at QE aktivakjøpene kanskje må avsluttes tidligere, virker prematurt, gitt skjørheten i den pågående vekstfasen», uttalte sjeføkonom i Markit, Chris Williamson. Arbeidsledigheten i Tyskland falt for åttende måned på rad i mai. Sesongjustert falt ledigheten med 6.000 personer til 2,79 millioner personer, mens det på forhånd var ventet et noe større fall i ledigheten. Ledighetsraten var uendret på 6,4 %, det laveste siden sammenslåingen av Tyskland. Fredag så vi at industriordrene i landet steg for andre måned på rad i april, med 1,4 %, mens det på forhånd var ventet en oppgang på mer moderate 0,5 %. Eksportordre utenfor eurosonen steg med 4,7 %, hvorav ordre for konsumvarer steg med 4,5 %, mens ordre for investeringsvarer steg med 2,3 %. Den tyske sentralbanken, Bundesbank, hevet samme dag sine prognoser for tysk økonomisk vekst i år og neste år, drevet av rekordlav arbeidsledighet og en økende etterspørsel fra andre medlemmer i

eurosonen. Den tyske sentralbanken venter en BNP vekst på 1,7 % i 2015, 1,8 % i 2016, mot tidligere ventet vekst på henholdsvis 1 % og 1,6 %. «Den innenlandske økonomien nyter godt av den gode situasjonen i arbeidsmarkedet og en sterk vekst i inntekter», het det fra Bundesbank. Den økonomiske veksten vil også dra med seg prisene, ifølge sentralbanken. De venter en prisvekst på 0,5 % i år, 1,8 % i 2016 og 2,2 % i 2017. Tidligere denne uken så vi at den årlige prisveksten tok seg opp fra 0,3 % til 0,7 %. Storbritannia: Sentralbanken i Storbritannia, Bank of England holdt nøkkelrenten uendret på rekordlave 0,5 % på torsdag, enstemmig, slik som ventet av økonomene i forkant av publiseringen. BoE sine beslutninger er fortsatt dominert av problemer som har hengt i luften det siste året; en tregere enn ventet innenlandsk innhenting og den greske krisen som henger over eurosonen, som er Storbritannias største eksportmarked. Med stortingsvalget ferdig, fjerner dette en usikkerhet, fokuserer nå investorene på styrken i gjeninnhentingen i økonomien etter den svakeste økonomiske veksten i første kvartal siden 2012. Dette i tillegg til utsiktene for prisvekst, vil avgjøre om det vil på nytt bli en «splitt» i den pengepolitiske komiteen, the Monetary Policy Committee, eller om de forblir enstemmig slik som hittil i år. Det er mulig at referatet vil vise at Martin Weale og Ian McCafferty begynner å nærme seg å stemme for en renteøkning, etter den pågående styrkingen av arbeidsmarkedet og stigende lønninger. Til tross for at arbeidsmarkedet har fortsatt å styrke seg, falt inflasjonen under null for første gang på mer enn 50 år i april, og BoE beslutningstakerne forventer en viss «slakk» i økonomien i ett år fram. Boligprisveksten avtok i mai, ifølge en rapport fra Nationwide Building Society. Boligverdiene økte med 4,6 % fra ett år tidligere, ned fra 5,2 % i mai, det er den laveste årsveksten siden august 2013. På månedsbasis steg prisene med 0,3 % til en gjennomsnittspris på 195.166. «På lang sikt forventer vi at boligprisveksten vil gå i takt med lønnsveksten, som har normalt ligget rundt 4 % årlig. Men, mye vil avhenge av utviklingen i tilbudssiden, i løpet av de siste årene har byggeaktiviteten ligget godt under det som kreves for å holde tritt med befolkningsveksten», sa sjeføkonom i Nationwide, Robert Gardner. USA Den amerikanske økonomien ekspanderte i de to foregående månedene (april og mai), selv om flere produsenter i noen regioner, fikk et «slag» på grunn av den sterke $ og en nedgang i energirelaterte investeringer, ifølge rapporten fra Federal Reserve, Beige Book. Fire av tolv Fed distrikter rapporterte om moderat vekst, mens tre anså veksten som moderat, ifølge rapporten som ble lagt fram på onsdag. Andre steder, tempoet i veksten varierte fra «mixed» til «svak», mens ifølge Dallas Fed, avtok veksten i distriktet. Rapporten gir sentralbankens beslutningstakere, som møtes neste gang 16 til 17. juni, og Beige Book gir anekdotiske bevis om tilstanden i økonomien som de vil vurdere når de velger å heve renten for første gang siden 2006. «Industrisektoren var stort sett flat i rapporteringsperioden, med unntak av i Dallas distriktet der det var litt svakere», het det i rapporten. En sterkere dollar ødela for flere bransjer, deriblant stålindustrien, hvorav flere Fed banker bemerket den negative innvirkningen på eksportsalg eller kapitalinvesteringer i segmenter med sterk utenlandsk eksponering», het det videre.

«Nedgangen i olje- og gassindustrien dempet produksjonsveksten i over halvparten av distriktene, spesielt for næringer avhengig av energisektoren. Sysselsettingen var litt opp i distriktene, mens svak lønnsvekst ble rapportert om i de fleste av distriktene», het det i Beige Book. Vi ble denne uken presentert en rekke tall fra arbeidsmarkedet. Først ut av den private ADPrapporten som viste at flere bedrifter ansatte flere arbeidere i mai, enn måneden før. ADP-rapporten viste en oppgang i sysselsettingen på 201.000 personer, etter en nedrevidert vekst på 165.000 personer måneden før. På forhånd var det ventet en vekst i sysselsettingen på 200.000 personer. Deretter ble vi presentert de ukentlige arbeidstallene som viste at antallet førstegangssøkende til ledighetstrygd falt med 8.000 personer til 276.000 personer i uke 22. Antallet personer som fortsetter å motta trygdeytelser falt med 30.000 personer til 2,2 millioner personer i uke 21, det laveste siden november 2000. Ledighetsraten blant de som kvalifiserer til trygdeytelser falt til 1,6 %, det laveste siden tallserien startet i 1971. På fredag ble vi presentert den viktigste rapporten, non-farm payrolls. Rapporten fra Arbeidsdepartementet viste at sysselsettingen utenfor jordbruket steg med 280.000 personer i mai, det meste på fem måneder, og opp fra nedreviderte 221.000 personer i april. På forhånd var det ventet en sysselsettingsvekst på 226.000 personer i mai. Revideringer for tidligere måneder økte antallet sysselsatte med 32.000 personer i april og mars. Oppgangen i sysselsettingen i mai var drevet av privat sektor, slik som detaljister, restauranter, hotell og helsetjenester. Deltakelsesgraden, som indikerer andelen av arbeidsdyktige i arbeidsstyrken, steg fra 62,8 % i april til 62,9 % i mai. Ledighetsraten endte på 5,5 %, mot et ventet fall til 5,4 %. Privat forbruk var uendret i april, ettersom amerikanere flest benyttet økte inntekter til å øke sparingen. Uendret forbruk i april, kom etter en opprevidert vekst i forbruket på 0,5 % (0,4 %) måneden før, som var større enn tidligere anslått, ifølge rapporten fra Handelsdepartementet. På forhånd var det ventet en økning på 0,2 %. Inntekter økte i perioden med 0,4 %, mer enn ventet, samtidig som spareraten klatret. På forhånd var det ventet at inntekter ville øke med 0,3 %. Fra ett år tidligere steg timeslønningene med 2,2 % fra ett år tidligere i april. Forbrukerne, som har brukt frigjorte midler som følge av lavere drivstoffkostnader, til å nedbetale gjeld eller gjenoppbygge sine balanser, vil være mer tilbøyelige til å forbruk, ettersom lønnen akselererer. Disponibel inntekt, penger til overs etter skatt, økte med 0,3 %, justert for inflasjon, etter at de falt med 0,2 % måneden før. Lønninger steg med 0,2 %. Spareraten økte fra 5,2 % til 5,6 % i perioden. Dersom man justerer forbruk for prisvekst (PCE-deflatoren), tallet som benyttes i beregning av BNP, var også forbruket uendret på månedsbasis, mens den steg 0,1 % på årsbasis. Husholdningenes forbruk økte med 1,8 % i første kvartal etter en vekst på hele 4,4 % i de tre foregående månedene, som var det raskeste siden 2006. Feds foretrukne mål på inflasjon, var uendret fra måneden før og var opp 0,1 % fra ett år tidligere i april. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer drivstoff og mat, steg med 0,1 % fra måneden før og var opp 1,2 % på årsbasis. Vi ble i foregående uke presentert både ISM indeksen for tjeneste- og industrisektoren. Først ut var ISM Manufacturing, hvorav indeksen steg i mai, fra det laveste på nesten to år i april. ISM-indeksen steg fra 51,5 i april til 52,8 i mai, drevet av ordrekomponenten som økte i det raskeste tempoet på fem måneder. Det var ventet en oppgang til 52 i forkant av publiseringen. «Det er ikke noe å skrive hjem om ennå, men vi beveger oss i riktig retning», sa styreleder for ISM Manufacturing Business Survey, Bradley Holcomb. Oppgangen i ordrer og den sterkeste lesingen for ordrereservene siden

november peker på at industriproduksjonen trolig vil bidra til en gjeninnhenting i den amerikanske økonomien etter et svakt første kvartal. Fjorten av atten delindustrier kunne vise til ekspansjon i mai. Tilsvarende indeks for tjenestesektoren falt til det laveste aktivitetsnivået på tretten måneder, blant annet som følge av at detaljister og restauranter indikerte svakt tempo. ISM non-manufacturing indeksen falt fra 57,8 i april til 55,7 i mai, mens det på forhånd var ventet et fall til 57. Færre innkjøpssjefer rapporterte om økning i ordrer samtidig som tjenesterelatert sysselsetting avtok. Selv med fallet i ISM indeksen i mai, er den svært nær gjennomsnittet for hele 2014, da økonomien vokste med 2,4 %. Delkomponenten for nye ordre falt fra 59,2 til 57,9 i perioden, mens indeksen for ordrereserver falt til det laveste nivået siden desember 2013. Komponenten for sysselsetting falt fra 56,7 til 55,3 i samme periode. I en separat rapport så vi at industriordrene falt med 0,4 % på månedsbasis fra mars til april, mot en ventet nedgang på 0,1 %. Samtidig ble det kjent at marstallene ble opprevidert fra en tidligere rapportert oppgang på 2,1 % til en oppgang på 2,2 %. Produktiviteten utenfor jordbrukssektoren, falt med 3,1 % i første kvartal, sammenlignet med fjerde kvartal i fjor. På forhånd var det ventet et fall på 3 %. De foreløpige tallene viste et fall i produktiviteten på 1,9 %. Handelsbalansen viste at underskuddet falt mer enn ventet i april, ettersom importen falt tilbake. Handelsunderskuddet falt med 19,2 %, til et underskudd på 40,9 milliarder $, ned fra 50,6 milliarder $ måneden før, som var det største på mer enn tre år, ifølge rapporten fra Handelsdepartementet. På forhånd var det ventet et underskudd på 44 milliarder $ i april. Importen falt med 3,3 % til 230,8 milliarder $, etter en økning på 6,5 % måneden før. Samlede eksport, steg med 1 % til 189,9 milliarder $, det meste på ett år. Justert for prisendringer, tallet som benyttes i beregning av BNP, endte underskuddet på 57,2 milliarder $, ned fra 66,4 milliarder $. Asia Kina: Innkjøpssjefenes forventningsindeks, PMI for industrisektoren, steg til 50,2 i mai, ifølge statistikkmyndighetene i landet. Dette er den offisielle PMI-indeksen, som tar for seg de større bedriftene i landet. På forhånd var det ventet at indeksen ville stige til 50,3. Tilsvarende indeks for tjenesteytende sektor falt fra 53,4 i april til 53,2 i mai. Blant komponenter som steg i industrisektoren, var nye ordre, produksjonskomponenten og sysselsetting. HSBC / Markit sin PMI-indeks for tjenesteytende sektor viste en oppgang fra 52,9 i april til 53,5 i mai. Sør-Korea: Eksporten i Sør-Korea falt med det meste på nesten seks år i mai. Forsendelser falt med hele 10,9 % fra ett år tidligere, den femte strake måneden på rad med fall, ifølge rapporten. Importen falt i samme periode med 15,3 %, noe som endte med et handelsoverskudd på 6,32 milliarder $. Ifølge rapporten bør eksporten ta seg opp i juni, på bakgrunn av bileksport og høyere priser på petrokjemiske varer.

Australia: Sentralbanken i Australia, RBA, holdt nøkkelrenten uendret på sitt siste møte. Sentralbanksjef, Glenn Stevens, og han styre besluttet å holde nøkkelrenten uendret på 2 % på tirsdag, slik som ventet. «Pengepolitikken må være føyelig, ettersom økonomien er sannsynlig å opererer med ledig kapasitet for en tid ennå», uttalte Stevens. I hans siste uttalelse påpekte Stevens at «Reserve Bank of Australia ville benytte data i perioden fremover for å tilpasse sin pengepolitikk for å øke veksten og holde inflasjonen i samsvar med målet». «Med svært langsom vekst i lønnskostnadene, er inflasjonen ventet å ligge fast på målet over de neste ett til to årene», sa han videre. Møtet ble holdt dagen før vi ble presentert oppdaterte BNPtall for første kvartal. Økonomien i landet vokste raskere enn ventet i første kvartal. BNP steg med 0,9 % i første kvartal, fra de tre siste månedene i 2014, mens det på forhånd var ventet en vekst på 0,7 %. Veksten i økonomien var drevet av en oppgang på 5 % i eksporten, selv med fallende råvarepriser. Fra ett år tidligere vokste økonomien med 2,3 %, mot en ventet vekst på 2,1 %, mens gjennomsnittet de siste 30 årene har vært en vekst på 3,3 %. Eksporten la til BNP-veksten med 1,1 %-poeng, ifølge rapporten. Husholdningenes forbruk steg med 0,5 % og la til BNP med 0,3 %-poeng. Fremvoksende India: Sentralbanken i India, the Reserve Bank of India, besluttet å kutte nøkkelrenten for tredje gang dette året, og uttalte samtidig at de vil avvente hvordan «monsunen» utvikler seg før de beslutter å gjøre noe nytt trekk. Guvernør, Raghuram Rajan, reduserte nøkkelrenten fra 7,5 % til 7,25 % på tirsdag, noe som indikerer den laveste nøkkelrenten siden september 2013, noe de fleste også ventet i forkant av beslutningen. «Mens en konservativ strategi ville være å vente for å være mer sikker på hvordan monsunregnet vil påvirke inflasjonen, er det mer hensiktsmessig å være fremoverlent å kutte renten i dag, og deretter vente på data som klargjør usikkerhet», sa Rajan. Han senket samtidig vekstprognosene til RBI og sa at inflasjonsrisikoen er på oppsiden. Regjeringen uttalte tidligere samme dag at monsunen vil bli enda verre enn det som tidligere er ventet. Dette medfører en bekymring for inflasjonsforventningene, i og med at monsunen står for mer enn halvparten av regnet for Indias jordbruk. Fra ett år tidligere steg konsumprisene med 4,87 %, godt under Rajan sitt mål på 6 % for inneværende år. «Politikken i dag er verken konservativ eller aggressiv. Det er en «Goldilocks» politikk, for den nåværende situasjonen» sa Rajan til reportere i etterkant av avgjørelsen. I og med at matvareprisene står for omtrent 50 % av KPI-kurvene, har Rajan liten mulighet for å senke renten dersom de ikke holdes «normale», samtidig som han er bundet av et mandat om å senke inflasjonen til rundt 4 % de neste årene. Han påpekte samtidig at banker skal sørge for at rentekuttet vises som kutt i utlånsrentene, og sa at en målrettet tilførsel av kapital til statlige kommersielle banker er garantert slik at tilstrekkelig kreditt kommer til produktive sektorer av økonomien. Norden Norge:

Her hjemme ble vi presentert en rekke data. Boligprisene falt ifølge tall fra Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi med 0,3 % på månedsbasis i mai, justert for sesongvariasjoner var prisene uendret fra måneden før. «Vi har en helt annen trend i de sesongkorrigerte tallene enn vi hadde i hele 2014. At det nå er i ferd med å komme en større utflating i prisene viser de sesongkorrigerte tallene tydelig akkurat nå», sa administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Dreyer. Tolvmånedersveksten i boligprisene var på 7,5 % i mai, ned fra en årsvekst på 7,9 % i april. Ifølge rapporten kommer det fram at de regionale forskjellene bare har vokst, hvorav Oslo-regionen er den som fortsatt kan vise til oppgang, dog marginalt, med Oslo Øst som trekker opp. PMI-indeksen for industrien, falt fra 50,2 i april til 46,6 i mai. Alle delindeksene viste fall i mai og tyder på en avmatting i norsk industri. Det største bidraget på nedsiden kom fra komponentene for ordre og produksjon, hvorav ordreindeksen falt fra 50,4 til 45,3 i perioden, mens produksjonsindeksen falt fra 54,4 til 48,4. Ordrekomponenten viste særlig tegn til svak innenlandsk etterspørsel i mai. Kilde: NIMA Kredittindikatoren, K2, viste at tolvmånedersveksten i publikums innenlandske gjeld var 5,7 % fram til utgangen av april, ned fra 5,8 % fra måneden før. Husholdningenes bruttogjeld utgjorde 2.767 milliarder kr i april, tilsvarende en tolvmånedersvekst på 6,2 %, ned fra 6,4 % måneden før.

Norges Bank sine kontakter i Regionalt Nettverk, påpekte at veksten i produksjonen har avtatt de siste tre månedene, samtidig som de forventer en fortsatt svak vekst i tiden fremover. I forhold til ringerunden i januar påpekte kontaktene at produksjonsveksten har avtatt mer enn ventet, hvorav flere viste til fallende etterspørsel fra petroleumsrelaterte bedrifter. Indikatoren for produksjonsforventninger de neste seks månedene falt fra 0,39 til 0,13. Indeksen går fra -5 til +5, hvorav +-tall indikerer vekst. (Fullstendig rapport: http://static.norgesbank.no/pages/103395/regnet_nasjonal_2_15_no.pdf?v=04062015164543). Videre så vi at produksjonen i norsk industri falt med 2,9 % på månedsbasis fra mars til april, ifølge rapporten fra SSB. På forhånd var det ventet et fall på 1,9 %, etter en klar økning måneden før. Hoveddriveren for fallet kommer som følge av en nedgang i bygging av skip og oljeplattformer. Fra ett år tidligere steg industriproduksjonen med 3,9 %. SSB presenterte også foregående uke økonomiske analyser 2/2015 (For fullstendig materiell se: http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/2-2015). Ifølge rapporten ventes det at et fall i oljeinvesteringene vil bidra til at BNP for Fastlands-Norge øker med 1,2 % i 2015, dog påpeker de at de venter økt fart i eksporten fra tidlig 2016, og at veksten i Fastlands-Norge ventes å ta seg ytterligere opp i 2017 og nå en vekst på 3,2 %. Videre påpeker de at veksten har avtatt hos våre handelspartnere, etter en økning i fjor høst. Vedrørende spørsmål kan dere kontakte: Gisle Kolmannskog gisle@invento.no tlf. 22 59 22 55 Christian Lund christian.lund@invento.no tlf. 22 59 22 56 Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelig, men Invento garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter eller deltagelse i noen investeringsstrategi. Invento påtar intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Uttalelsene i rapporten reflekterer Inventos oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og Invento forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel.