Delplan ernæring hjemmetjenestene Pleie og omsorg. Delplanen er vedlegg til: Overordnet ernæringsplan pleie og omsorg.

Like dokumenter
Delplan ernæring Gibos institusjon Pleie og omsorg. Delplanen er vedlegg til: Overordnet ernæringsplan pleie og omsorg.

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE

Læringsnettverk ernæring Lørenskog kommune

Sektorplan for kosthold og ernæring

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

Veilederen er utarbeidet av:

Overordnet ernæringsplan Pleie og omsorg. Vedtatt: Vedlegg: Delplan ernæring institusjon Gibos Delplan ernæring hjemmetjenestene

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene

Helhetlig matopplevelse

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Status mat og måltider i

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Forskningssykepleier Christina Frøiland

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Hverdagsrehabilitering

Om mat, måltider og ernæring. Presentasjon for komite helse og sosial okt seksjonssjef Kjell Andreas Wolff

Ernæringspraksis i fokus

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Hva er en tiltakspakke?

Velkommen til. Veset Omsorgsboliger

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Ernæring i Nordland fylke

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Sentralkjøkken fra 2005

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Kosthold Barnas hus barnehage

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Line Miriam Sandberg

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Metodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Orkerød Sykehjem eies og drives av Moss kommune. Institusjonen ble åpnet i 2001, og fremstår nå som et nytt og tidsriktig sykehjem til glede for både

Velkommen til. Veset bo- og behandlingssenter

2. For å ha personale tilstede hele døgnet på Nygårdsjøen eldresenter tilføres 0,2 årsverk, som er kostnadsberegnet til kr ,-

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Last ned Kosthåndboken. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kosthåndboken Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

PRAKTISKE OPPLYSNINGER VED INNLEGGELSE

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Demensplan Måsøy Kommune

Systematisk ernæringsarbeid

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere.

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Maten er ikke gitt før den er spist

LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider. Torunn Holm Totland

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

Ernæringsstrategi

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, pr

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

Velkommen til Ringebu Eldresenter

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

INFORMASJON OM TILSKUDD TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM PRAKSISSTEDER VED KOMMUNEN OG HØGSKOLEN I ØSTFOLD

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: /

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Gylne måltidssøyeblikk 2015 og 2016

Telefonnummer:

Informasjon til pasienter og pårørende. Hemne Helsesenter. Overordnede mål for pleie og omsorgstjenesten

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Telefonnummer:

Trygghet og trivsel i fellesskap

Transkript:

2016-2017 Delplan ernæring hjemmetjenestene Pleie og omsorg Delplanen er vedlegg til: Overordnet ernæringsplan pleie og omsorg. Revidert oktober 2016

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn:... 1 1.2 Virkemidler for oppfølging av ernæringsstatus:... 1 1.3 Samhandling mellom tjenestene:... 1 1.4 Planens videre oppbygging:... 1 1.5 Evaluering/rullering:... 2 2 STYRKER OG MULIGHETER... 2 2.1 Åpen omsorg:... 2 2.2 Miljøterapitjenesten:... 3 2.3 Psykisk helsetjeneste:... 3 2.4 Legetjenesten og ernæring:... 4 3 UTFORDRINGER... 4 4 MÅLGRUPPE... 5 5 DELMÅL UT FRA NÅ-SITUASJON... 5 6 HANDLINGSPLAN... 6

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn: Ernæring er et av satsningsområdene i pleie og omsorg. Ut fra pleie og omsorgs overordnede ernæringsplan er det utarbeidet delplan innen ernæring for hjemmetjenestene med tilhørende handlingsplan. Denne skal være et aktivt arbeidsverktøy i det daglige arbeid. I forbindelse med prosjektet «fortettet omsorg og service» er det vedtatt en dreining av pleie og omsorgstjenestene til mer hjemmebaserte tjenester. Målet er at eldre og personer med funksjonsnedsettelse skal bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig. Dette medfører at brukerne av hjemmetjenestene vil ha et større og mer omfattende hjelpebehov, der riktig ernæring blir sentral i forhold til forebygging og behandling. 1.2 Virkemidler for oppfølging av ernæringsstatus: Helsedirektoratet anbefaler å bruke gode kartleggings-, diagnose - og dokumentasjonssystemer i arbeidet med ernæring. I pleie og omsorg brukes fagprogrammet Gerica innenfor alle tjenester. Alle brukere har egne tiltaksplaner som beskriver deres tjenestebehov. Registrerer mat og drikke for aktuelle brukere i egne tiltaksplaner. Brukere i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan. Registrering og individuell ernæringsplan videreføres/følger brukeren ved overføring til et annet omsorgsledd; eks. innleggelse på Gibos institusjon eller sykehus. 1.3 Samhandling mellom tjenestene: Samhandling rundt ernæring, aktivitet og trivselsfremmende tiltak er nødvendig for å nå virksomhetens målsetting i forhold til ernæring. Åpen omsorg Fastlandet, miljøterapitjenesten, Gibos institusjon, hovedkjøkken, arbeidsstue/dagsenter, fysioterapi og legekontor er samlokalisert på Gildeskål Bo og servicesenter. Psykisk helsetjeneste har lokaler like ved Gibos. Hjemmetjenestene har faste møter med legene i forbindelse med oppfølging av brukere. De fleste brukerne har fysioterapi lokalt og fysioterapeutene gir veiledning angående aktivisering ved behov. Arbeidsstue/dagsenter gir aktivitetstilbud til pasienter i institusjon, beboere i omsorgsboliger og eldreboliger, samt andre brukere tilhørende hjemmetjenestene. 1.4 Planens videre oppbygging: I delplan og handlingsplan er det valgt å se ernæring i sammenheng med trivsel og aktivisering av brukerne innenfor de ulike tjenestene. Styrker, muligheter og utfordringer innen de ulike tjenestene. Målgrupper Delmål ut fra nå situasjon (etter evaluering) Handlingsplan. 1

1.5 Evaluering/rullering: Ernæringsplanen revideres årlig, siste revidering oktober 2016 og endringene som fremkom er tatt inn i handlingsplanen. Hjemmetjenestene har de siste to årene hatt økende fokus på ernæring og ernæringskartlegging. Det drives systematisk oppfølging av brukere som er i faresonen for å utvikle under - /feilernæring, i samarbeid med bruker og pårørende. I økende grad blir ernæringstrappen fulgt; miljøtiltak og enkle tiltak som måltidsberiking blir satt i gang raskt ved oppstått risiko for underernæring; mer omfattende tiltak igangsettes i samarbeid med lege. Det arbeides nå med å utarbeide felles rutiner for hele hjemmetjenesten, der man er blitt enig om felles kartleggingsverktøy. 2 STYRKER OG MULIGHETER 2.1 Åpen omsorg: Stor og variert brukergruppe og mulighet til å nå mange brukere med ernæringsmessig veiledning, råd og oppmuntring. Tjenesten opplever god kommunikasjon, dialog og tillit hos brukerne og kan derfor lettere påvirke dem angående ernæring. Mye samlet helsefaglig kompetanse. De fleste er sykepleiere eller hjelpepleiere med lang fartstid og er godt i stand til å gjøre ei god vurdering av ernæringssituasjonen. 2.1.1 Åpen Omsorg Fastlandet: De fleste hjemmeboende brukerne ordner middag og annen mat selv. Beboerne i omsorgsboliger får servert middag i fellesstue på Gibos. Matombringing til brukere gjennomføres enkelt da hovedkjøkken er i samme lokale. Trivsel og aktivitet (frivillighetsbasert): o Brukere kan være med på ulike aktiviteter igangsatt av Gibos institusjon, lite rom for å gå tur med enkeltbrukere. Veiing: Har vekt på kontoret som kan tas med ut til brukerne hvis det er behov. 2.1.2 Nygårdsjøen Eldresenter: Nygårdsjøen Eldresenter lager all mat fra bunnen av alle dager i uken. Beboerne setter pris på den gode matlukten når middag og annet tilberedes. Vektlegger sundt kosthold, grovt brød, lite bruk av sukker. Mellommåltid/senkvelds for de som vil ha. Ernæringsdrikker gis de som trenger dette. Beboerne får komme med egne ønsker i forhold til middag og lignende, noe som fungerer bra og de er fornøyd med maten som serveres. En ansatt sitter som oftest sammen med brukerne ved måltidene. Trivsel og aktiviteter (frivillighetsbasert): o Noen av beboerne er i stand til å gå tur ute selv. Noen må gå sammen med de ansatte. Liker å sitte ute i godt vær. o Har lesegruppe på mandag som arrangeres av to frivillige som fast aktivitet. o Misjonsforening, musikalske innslag og annet med jevne mellomrom. o Fotpleier og frisør annenhver måned. Veiing: Beboerne veies hver måned/ved bading/eller oftere ved behov. 2

2.1.3 Åpen Omsorg Øyene Sandhornøy Eldresenter: Ansatte ordner brødmåltider i kantina til de fleste beboere. Tørrmat leveres fra Gibos. For de som lager tørrmaten selv er ansatte behjelpelig med innkjøp. Middagen: o Hentes fra Gibos ukentlig, de som ønsker det har mulighet til å ordne mat selv. o Ansatte varmer opp hovedrett, potet og grønnsaker kokes daglig. De dager det er fisk, kokes eller stekes den samme dag av ansatte på eldresenteret. Ansatte baker kaker m.m. Trivsel og aktiviteter (frivillighetsbasert): o Ukentlig trim på mandager. o Strikkekafé annenhver onsdag kveld med kaffe/kaker. Spiser kvelds etterpå. o Loddsalg én gang pr måned. o Bingo hver uke (tilrettelagt arbeid). o Pensjonistene og andre foreninger har arr. o Av og til gudstjeneste. Veiing: Har vekt på eldresenteret og beboerne veies jevnlig. 2.2 Miljøterapitjenesten: Fått tilsatt fagkoordinator med vernepleierkompetanse. Daglig tilsyn og hjelp hos brukerne. Når det er Husdag bidrar en ansatt med handling av mat. Måltider: o Beboere i omsorgsleilighet på Gibos får servert alle måltidene samlet på fellesstuen. Én bruker får middag hjem fra hovedkjøkken på Gibos. o Middagen porsjoneres ut i de tilfeller der det er nødvendig å regulere inntaket av mat. o Tørrmaten til beboere i omsorgsleiligheter bestilles fra hovedkjøkken på Gibos. Ansatte følger brukere uten pårørende til lege og har mulighet til å ta opp med lege utfordringer vedrørende medisiner, vekt, ernæring osv. Brukerne har ikke alltid innsikt i egen situasjon og er utsatt for overvekt. Men de ansatte kan ikke gjøre så mye annet enn å veilede da brukernes selvbestemmelse er regulert av et strengt lovverk. Trivsel og aktiviteter: o Går jevnlig tur med brukerne ved faste tilsyn og ellers når det er tid. o Julebord, bingo regelmessig, kveldskos, film, mv. o Blir invitert på det som skjer via institusjonen Gibos og GIV. Veiing: De fleste brukerne veies fast når de har badedag. 2.3 Psykisk helsetjeneste: Har en kjøkkenkrok i sine lokaler som gir mulighet for matlaging. Tidligere middagsgruppe er ikke lenger et tilbud, da behov og etterspørsel ikke er tilstede, men kan vurderes gjenopptatt ved behov. Trivsel og fysiske aktiviteter gjennomføres etter behov, egen turgruppe ble lagt ned etter endringer i brukergruppen. Gildeskål Vekst har startet egen turgruppe der brukere har muligheter for å delta. Har ingen egne prosedyrer angående ernæring, men kan bruke samme kartleggingsverktøy som brukes i andre tjenester og ernæringsplan i Gerica ved behov. 3

2.4 Legetjenesten og ernæring: God ernæring er en del av det helhetlige behandlingstilbudet. Lege har det medisinskfaglige ansvaret når det gjelder helsemessig vurdering, blodprøver, kontroller og oppfølging, innleggelse på sykehus og institusjon, ordinere spesielle ernæringstiltak som ernæringstilskudd, sondeernæring og intravenøs. Åpen omsorg og psykisk helsetjeneste har faste møter med legene der også brukere de ser som er i ernæringsmessig risiko blir drøftet. Legen deltar i ansvarsgrupper rundt enkeltbrukere i miljøterapitjenesten og andre der det også er mulighet for å følge opp ernæringsmessig status. 3 UTFORDRINGER Sikre at ernæringsarbeidet er forankret hos ledere og videre ut i organisasjonen. Forståelse for betydningen av et godt kosthold og de konsekvenser dårlig ernæring har for brukernes helse og de samfunnsøkonomiske virkninger det medfører. Få implementert og systematisk bruk av nye rutiner med de ulike kartleggingsverktøy. Gjennomføre vurdering av ernæringsmessig risiko ved alle vedtak om tildeling av pleie og omsorgstjenester og deretter videre etter prosedyre. Hjemmetjenesten leverer tjenester til en bredt sammensatt brukergruppe med ulike behov angående ernæring. Dette gjelder for eksempel gruppene ensomme eldre, utviklingshemmede, underernærte, overvektige og lite mobile personer. Kompetanse om ernæring er viktig hos alle ansatte og det er nødvendig med løpende påfyll av kunnskaper. Hos utfordrende brukere og de med ernæringsmessig risiko involveres ernæringsfysiolog, spesialsykepleiere og lege. Ensformig kosthold hos flere av brukerne: o Vil ikke ha særlige endringer i kostholdet, er skeptiske til fremmed mat (pizza, pasta, gryteretter osv.) frukt og grønnsaker. o Vant til mye salt i maten, kanskje fordi smakssansen endres hos de som er eldre. o Flere synes at det er mye arbeid med matstell, spesielt for de som bor alene. o Brukerne inntar mye brødmåltider, derfor viktig at brødet er sunt. Flere brukere synes middagen fra Gibos er dyr og velger i stedet å kjøpe Fjordland i stedet for å få mat levert fra Gibos. Oppfølging av tannstatus og generell god munn og- /tannpleie. Brukere av hjemmetjenester innen et visst omfang, får dekket utgifter til tannlege. Smerter, inaktivitet, obstipasjon og ensomhet kan gi dårligere matlyst. Viktig at tjenestene, hvis mulig, legger tilsynsbesøk hos enslige til tidspunktene når måltider inntas. 4

4 MÅLGRUPPE Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner (april 2013) understreker at innenfor hjemmeboende er det enkelte grupper som er mer utsatt for å utvikle ernæringsproblemer enn andre: o De aller eldste o De med dårlig fysisk førlighet o Eldre som nylig er blitt alene o Ensomme eldre o De med alvorlige/spesielle sykdommer (Kreft - Diabetes) o Personer med rus-/psykiatriproblemer o Psykisk utviklingshemmede Videre målgruppe er alle ansatte som er involvert i ernæringsarbeid til brukerne. Ansattes samarbeid med lege og pårørende poengteres også. 5 DELMÅL UT FRA NÅ-SITUASJON Hovedmål i overordnet ernæringsplan: «God ernæringstilstand til brukerne og bedre trivsel rundt måltidene» For å nå dette, blir disse delmålene viktige: At personalet innenfor de ulike tjenestene har kompetanse om ernæring og vektlegger fokus på ernæring i møte med brukerne. Det samme gjelder legetjenesten. Gjennomføre kartlegging slik at underernærte brukere og personer i ernæringsmessig risiko er identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling: o Alle tjenestene benytter felles kartleggingsverktøy (eks MUST) som brukes ved nye brukere. o Bruke Gerica tiltaksplan aktivt for de brukerne der det er nødvendig for å bedre ernæringstilstanden. Det samme gjelder Iplos og ADL registrering. Samhandling mellom ansatte og legetjenesten angående brukerne og god ernæring. Veilede og styrke brukernes egen forståelse av et sundt og godt kosthold. Fokus på trivsel, ulike aktiviteter både fysiske og sosiale gir økt livskvalitet og bedre matlyst. 5

6 HANDLINGSPLAN De fleste tiltakene i handlingsplanen er løpende, dette for å opprettholde et systematisk ernæringsarbeid og stadig nye medarbeidere i hjemmetjenestene. Tiltak Ernæring Ansvar Tidsfrist I Overordnet Førende for delplanen Fagledere/Ansatte ernæringsplan Sette seg inn i den Delplan Bruker og følger opp Fagledere/Ansatte ernæring delplan/prosedyrer ernæring II Kartlegging Bruke MUST skjema Alle ansatte på nye brukere og v/behov God Iplos og ADL registrering Alle ansatte Minst 1 g/år V/endringer Samhandle med Ansatte pårørende/andre Vekt/BMI Ansatte 1 g/mnd Helsekontroller/ (Fag)sykepleier/Vernepleier Fast 1 g/år III Journalføring/ Dokumentasjon blodprøver Bruke Gerica tiltaksplaner aktivt ved ernæringsmessig utfordrende brukere «Individuell ernæringsplan» IV Tannstatus Tannstatus/munnpleie brukerne: tannlege minst 1 g/år Prosedyre tannstell på kort fra tannlege følges opp /Lege (Fag)sykepleier/vernepleier/ ansatte (evn i samarbeid med lege) Ansatte motiverer brukere Eller sørger for innkallelse Ansatte eldresentrene Minst 1 g/år V Kompetanse Internundervisning Fagpersonell/kjøkken VI Samhandling Faste møter med kommunelege Fysioterapeut v/gibos veiledning aktiviteter Kurs Ledelse/fagpersonell Bruke Ansatte spesialsykepleiere innenfor diabetes/geriatri og lege Ernæringsfysiolog Fagledere/Ansatte Sykepleier/ansatte/Lege Begge eldresentrene Innkjøp av matvarer Ansatte påvirker innkjøp 6

Tiltak Ernæring Ansvar Tidsfrist VII Aktivisering Oppfordre brukerne til uteaktiviteter Alle ansatte Felles aktiviteter viktig Alle tjenestene for trivsel, sosiale osv. Fysioterapeut kan gi Spesielt eldresentrene veiledning ansatte Turgrupper Psykisk Ukentlig helsetjeneste/miljøterapien Gå tur med Alle tjenestene enkeltbrukere VIII Trivsel Tilsyn/tilstede ved Ansatte måltider for brukere med feil -/ underernæring Felles måltider Ansatte God standard på Ansatte måltidene Generell helsetilstand Ansatte brukerne (minus smerter, obstipasjon, angst osv.) VIIII Selve maten Mye inntak av brødmat derfor viktig med sundt brød Ansatte lager på eldresentrene Ansatte oppfordrer Sundt pålegg som makrell i tomat, div sild, egg osv. Kjøpe middag fra Gibos Ekstra energirik kost til underernærte Dietter (cøliaki, fettfattig, kalsiumfritt osv.) X Ressurser Smoothie - maskin på Eldresentrene XI Generelt Observere, motivere, råd og veiledning til brukerne brukerne/pårørende hjemme Alle ansatte oppfordrer brukerne Alle ansatte oppfordrer brukerne som trenger det Ansatte i samarbeid med lege/kjøkken Gibos Ansatte i samarbeid med sykehus/ernæringsfysiolog/ kjøkken Gibos/ kommunelege Små og flere Alle oppfordrer brukerne måltider Mer frukt og grønt Alle oppfordrer brukerne Ledelse Vår 2017 Alle ansatte Lege v/spesielle utforinger 7