BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT Februar 2015 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs september-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert informasjon om byggeaktiviteten i 2014 og den økonomiske utviklingen. Rapporten utgis i samarbeid med Prognosesenteret AS.
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/2014 Om BNLs konjunkturrapport Rapporten omtaler markedssituasjonen for bygg og anlegg på rapporttidspunktet, og vurderer utviklingen for resten av året i lys av anslagene i BNLs siste markedsrapport. Den gir også en foreløpig vurdering av prognosene for det påfølgende året. Rapporten innledes med en omtale av den siste utviklingen i verdensøkonomien og i norsk økonomi. I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet. I tabellene i rapporten benytter vi piler for å angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller: > +5 % +2 til +5 % 2 til +2 % 2 til 5 % < 5 % BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (mai/juni og november). Mellom de to hovedrapportene utgis det to konjunkturrapporter (august og februar). Rapportene utarbeides i samarbeid med Prognosesenteret AS.
Innhold Makroøkonomiske utsikter... 4 Fortsatt svak global vekst... 4 Norsk økonomi: inn i det nye året med mye usikkerhet... 5 BA-konjunkturene går som forventet... 6 Nye boliger... 6 Nye yrkesbygg... 7 Anlegg... 8 ROT-markedene... 8 Tabeller... 10 Byggevareimport... 11 Betong... 11 Tre og metall... 12 BNLs markedsindikator... 13 Indikatorer for BNL totalt... 13 Markedsutsikter neste 6-12 mnd.... 13 Konkurser i bygge- og anleggsnæringen... 14 Definisjoner... 15 Regioninndeling... 15 Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 3
Makroøkonomiske utsikter Fortsatt svak global vekst Det Internasjonale Pengefondet (IMF) oppdaterte i januar 2015 sine anslag for utviklingen i verdensøkonomien. Anslaget for global BNP-vekst i 2015 er 0,3 prosentpoeng lavere enn det som ble publisert i forrige rapport fra oktober. Hovedårsakene til at IMF nedjusterer utsiktene for global verdiskaping er særlig utviklingen i Kina, Russland, euroområdet og Japan, samt lavere aktivitet i store oljeeksporterende land. USA er det eneste landet der forventet vekst har blitt oppjustert. Anslått vekst i verdensøkonomien er 3,5 % i år og 3,7 % i 2016. Faktorene som vil påvirke global vekst fremover drar i hver sin retning. Lavere oljepriser vil være positivt for oljeimporterende land, og bidra til høyere global vekst. Derimot vil denne effekten i stor grad motvirkes av en rekke andre negative faktorer, slik som lave investeringsnivåer, som skyldes landenes tilpasning til forventninger om lavere vekst i på mellomlang sikt. Fra toppnoteringen i juni 2014 til (det som så langt har vært bunnen) januar 2015, har oljeprisen falt med hele 60 %. Nedgangen kan delvis forklares av at etterspørsel etter olje fra noen store økonomier, og spesielt fremvoksende økonomier, har utviklet seg svakere enn ventet. Oljeprisutviklingen har også påvirket metallpriser negativt. En viktigere forklaring på oljeprisfallet er den sterke tilbudssiden i oljemarkedet, som er preget av OPECs beslutning om å opprettholde sitt produksjonsnivå. Dette til tross for at det har vært en jevn produksjonsøkning fra land utenfor OPEC, der spesielt USA har økt sin skiferoljeproduksjon. IMFs prognose for veksten i euroområdet er 1,2 % i 2015 og 1,4 % i 2016. Veksten i 3. kvartal 2014 var noe lavere enn forventet, hovedsakelig på grunn av lavt investeringsnivå og den fallende inflasjonen (og inflasjonsforventningene). Aktiviteten i euroområdet vil fremover bli støttet av lave oljepriser, kvantitative lettelser, mer nøytral finanspolitikk og den nylige depresieringen av euroen. Motvirkende effekter vil være svakere utsikter for investeringene, som igjen delvis skyldes virkningen av svakere vekst i fremvoksende økonomier på eksportsektoren i euroområdet. I euroområdet vil veksten altså hente seg inn noe tregere enn anslått i IMFs oktober-rapport. Veksten i USA har kommet tilbake raskere enn forventet, etter den dårlige starten i 2014. Arbeidsledigheten har falt gjennom fjoråret, det samme har inflasjonen i 2. halvår. Sistnevnte skyldes dollarens appresiering og nedgangen i oljepriser. Veksten er anslått å overstige 3 % i år og neste år, godt hjulpet av innenlandsk etterspørsel som blir stimulert av lavere oljepriser, mer moderat finanspolitikk og en imøtekommende pengepolitikk - til tross for forventninger om en gradvis økning i rentene. Veksten blir negativt påvirket av den nylige appresieringen av dollaren, som forventes å redusere nettoeksporten. Utsiktene for russisk økonomi er kraftig forverret. IMF anslår nedgang på 3 % i år og ytterligere nedgang på 1 % i 2016. Nedjusteringene skyldes de økonomiske virkningene av oljeprisens fall og økt geopolitisk spenning. Russlands nedtur og rubelens depresiering har også svekket vekstutsiktene for nabolandene ganske kraftig. I Japan var det nedgang i BNP i både 2. og 3. kvartal 2014, og økonomien havnet dermed i en teknisk resesjon. Privat innenlandsk etterspørsel har vært lav etter økningen i konsumskatt, og det ser ikke ut til at etterspørselen vil øke med det første. Ytterligere kvantitative og kvalitative lettelser, og utsettelsen av den andre økningen i konsumskatt, er forventet å gradvis få i gang aktiviteten i økonomien igjen. I tillegg til dette, vil lav oljepris og depresiering av den japanske valutaen sannsynligvis føre til at veksten i økonomien vil kunne ligge over trend i 2015 og 2016. Prognosene for Kina går motsatt vei. Det ventes lavere vekst i år og neste år (hhv. 6,8 % og 6,3 % - fortsatt høy vekst sammenlignet med de fleste andre land), og påfølgende negative effekter for andre fremvoksende asiatiske økonomier. Investeringsveksten falt i 3. kvartal 2014, og flere indikatorer peker mot videre nedgang i veksten. Det forventes at myndighetene nå vil fokusere mer på å redusere ustabilitet forbundet med de siste års raske vekst i Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 4
kreditt og investeringer, enn å reagere med ekspansiv finans- eller pengepolitikk. Den underliggende moderasjonsprosessen i kinesisk økonomi vil kunne føre til mer stabilitet i verdensøkonomien. Norsk økonomi: inn i det nye året med mye usikkerhet Oljeprisen har rast ned i syv måneder i strekk og fortsatt er det usikkert om bunnen er nådd. Dette har ført til redusert etterspørsel fra den norske oljenæringen, som kombinert med forventet lavere vekst i etterspørselen fra husholdningene trolig vil føre til en kortvarig konjunkturnedgang i 2015. Til tross for høy vekst i oljepengebruken og fallende renter venter SSB at BNP for Fastlands-Norge bare vil øke med 1 % i 2015. Kvartalsvis nasjonalregnskap viser at fastlandsøkonomien i 4. kvartal 2014 vokste med 0,5 %, og foreløpig årlig nasjonalregnskap viser at veksten i 2014 ble 2,3 %. Dette er altså noe lavere enn SSBs prognose for 2014, som var 2,6 %. De svekkede utsiktene for norsk økonomi førte til at Norges Bank satte ned styringsrenten til 1,25 % i desember 2014. Frem til dette var styringsrenten holdt uendret på 1,5 % siden mars 2012. Mange prognosemakere mener renten skal settes ytterligere ned på rentemøtet i mars i år. Effektene av lavere rente er mange, og noen av dem trekker i hver sin retning. Redusert rente burde føre til høyere realinvesteringer, som igjen skal gi høyere produksjon og dermed høyere konsum i husholdningene. Samtidig gir lavere rente depresiering av den norske kronen, som vi har opplevd nå i høst igjen. Depresieringen av kronen gjør importen vår dyrere og eksporten billigere, slik at norsk konkurranseevne i verdensmarkedet styrkes og eksportrettet industri øker produksjonen. Det at importen blir dyrere fører isolert sett til at vi får høyere inflasjon i 2015, dersom vi ikke reduserer importmengden. Historisk har det vist seg at nettoeffekten av en rentenedgang på handelsbalansen er positiv. Samtidig har vi en relativt fleksibel finanspolitikk, som i år vil være noe ekspansiv gjennom et oljepengetungt statsbudsjett. Økte offentlige investeringer vil påvirke veksten i norsk økonomi positivt. Fallet i oljeinvesteringene i 2015, som forventes å utgjøre en nedgang på mellom 10 og 15 %, vil gi økt arbeidsledighet i oljesektoren. Dette har vi allerede sett i store bedrifter på produksjons- og leverandørsiden, både innenlands og utenlands, som varsler om permitteringer og oppsigelser. Spørsmålet er hvorvidt de som blir arbeidsledige i denne næringen klarer å få seg nye jobber i andre næringer, og hvor fort denne omstillingen går. Samtidig som oljeinvesteringene faller, vil offentlige investeringer i anlegg øke ganske kraftig i 2015. Prognosesenteret forventer 10 % vekst i anleggsmarkedet i år, en vekst som i stor grad vil kunne veie opp for nedgangen i oljeinvesteringene. Størrelsen på anleggsmarkedet er ca. 100 mrd. kr, altså like stort som den norskproduserte delen av oljeinvesteringene i Norge. Arbeidskraftundersøkelsen til SSB rapporterte om 3,5 % arbeidsledighet i 4. kvartal, mens registrerte ledige hos NAV i januar 2015 var 3,1 % av arbeidsstyrken. Ifølge NAV har personer med bakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag hatt den største økningen i ledigheten det siste året. SSBs prognose for ledigheten i 2015 er 3,9 %, før den øker ytterligere til 4 % i 2016. Arbeidsledigheten vil trolig ikke nå nivåer som bidrar til å redusere aktiviteten i boligmarkedet med det første et marked som fortsatt vil være preget av høye flyttefrekvenser og økte priser. Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 5
BA-konjunkturene går som forventet SSBs produksjonsindeks for bygg og anlegg viste en vekst på 4,6 % for BA-markedet totalt i 2014. Av delmarkedene var det ROT (bygg) og anlegg som hadde sterkest økning i produksjonen gjennom fjoråret, med henholdsvis 8,6 % og 8,4 % vekst. Bygg i alt (nybygg og ROT) økte med 3,6 %, mens nybygg alene hadde en nedgang på ca. 1 %. Eventuell prisvekst er ikke inkludert i disse tallene, som altså viser volumøkning i produksjonen. Kvartalsstatistikken viste at produksjonen i bygge- og anleggsnæringen totalt gikk ned med 1 % fra 3. til 4. kvartal 2014, etter en vekst de to foregående kvartalene. Nyeste markedsinformasjon tyder på at Prognosesenterets september-prognoser for aktivitetsutviklingen i bygg og anlegg i 2014 treffer rimelig godt. Prognosen var igangsettingstillatelser til 27 000 boliger og 4,75 mill. kvm yrkesbygg. SSBs byggearealstatistikk viser at det ble gitt tillatelser til 27 250 boliger og 4,69 mill. kvm yrkesbyggareal i 2014. Sammenlignet med 2013, har det vært en nedgang på 10 % for boliger og en økning på 1 % for yrkesbygg. Nye boliger I 4. kvartal 2014 ble det gitt igangsettingstillatelser til 7 242 boliger, som er 15 % færre enn i samme kvartal året før. Av de totalt 27 250 boligene som fikk tillatelser i 2014, var 8 051 eneboliger, 6 604 småhus og de resterende 12 595 leiligheter. Dette representerer en nedgang for de forskjellige boligtypene på henholdsvis 4 %, 7 % og 16 % i forhold til 2013. Normalt er det ikke så store forskjeller mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting, i hvert fall ikke på årsbasis. I perioder med mye usikkerhet i økonomien, der vi f.eks. går fra oppgangskonjunktur til nedgangskonjunktur, kan store årlige svingninger i byggeaktivitet likevel føre til at vi får store avvik mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting. Mange kan ha søkt om tillatelse til å bygge bolig, og fått den innvilget, men allikevel ventet med å sette i gang byggingen til de økonomiske utsiktene ble bedret. Prognosesenterets egne registreringer av faktisk igangsetting fra et utvalg boligprodusenter tyder på at høsten 2014 ble mye bedre enn starten på året. Spesielt i september og desember tok igangsettingen seg opp, og førte til at avviket fra 2013 ble redusert. Totaltellingen viser at faktisk igangsetting gikk ned med 8 % fra 2013 til 2014. Prognosesenteret registrerer også salg av nye boliger fra et utvalg boligprodusenter, og denne statistikken viser omtrent ingen endring fra 2013 til 2014. Salget har i enda større grad enn igangsettingen tatt seg opp i løpet av høsten, og med de sterke desembertallene ble totalen for 2014 uendret fra året før. Fortsatt representerer de nye reglene for boligprodusentenes garantistillelse, såkalt selvskyldnergaranti, et usikkerhetsmoment i markedet for nye boliger. Disse reglene sier at boligbyggeren skal stille garantier tilsvarende 5 % av salgssummen i 5 år, som er en kraftig innskjerping sammenlignet med tidligere krav. De nye kravene har allerede vært der i noen år, men effekten av dem har kommet gradvis. Mange mindre bedrifter er i ferd med å bruke opp garantirammen de har fått av sin bank, og må takke nei til byggeoppdrag. Virkningene av disse garantikravene er noe som fortsatt må tas høyde for i analyser av utviklingen i boligbyggingen framover. Fylkestall for gitte igangsettingstillatelser viser fortsatt veldig lave nivåer for Oslo. Det ble registrert svært få igangsettingstillatelser til nye boliger i Oslo i 2014, til sammen kun 1 716 enheter. Dette er en nedgang på 53 % fra året før. Utenom Oslo har Vest-Agder hatt størst nedgang, der ble det i 2014 gitt 41 % færre igangsettingstillatelser til nye boliger enn i 2013. Finnmark, Nordland og Telemark har derimot hatt sterk vekst i igangsettingstillatelser til boliger i 2014, men hovedsakelig kommer dette av at opprinnelig lave nivåer bidrar til store endringer målt i prosent. Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 6
Boligprisene Utviklingen i bruktboligprisene er ofte avgjørende for utviklingen i boligproduksjonen. Fallende boligpriser gir ofte signaler om et mettet marked med overskuddstilbud, og dermed synkende behov for å bygge nye boliger, og omvendt ved stigende bruktboligpriser. Imidlertid kan boligprisene i kortere perioder falle selv om vi har et etterspørselsoverskudd og økende behov for nye boliger. Dette skjedde høsten 2013, da bankenes utlånsvillighet omtrent forsvant over natta, og potensielle boligkjøpere måtte legge kjøpsplanene på is fordi de ikke kunne få lån i banken. Dette førte til en kortvarig nedgang i boligprisene, som ble reversert på nyåret 2014 av at bankene igjen var villige til å låne ut. De plutselige endringene i utlånsvilligheten ble trigget av myndighetenes krav til bankenes egenkapital. Nye yrkesbygg Etterspørselen etter nye yrkesbygg for næringslivet og husholdningene følger som oftest utviklingen i norsk økonomi, mens den offentlige byggetterspørselen er mindre følsom for konjunktursvingninger spesielt den statlige delen. Viktige økonomiske indikatorer for igangsettingen av yrkesbygg er bl.a. sysselsetting, privat konsum, renter, befolkningsutvikling og markedssentiment. I tillegg til nybyggetterspørsel fra økt økonomisk aktivitet, vil eksisterende bygg måtte saneres på grunn av nybygg, brann eller naturskader. Videre vil normalt strukturelle endringer i økonomien, endringer i preferanser eller krav til standard, tilgjengelighet, energibruk mv., over tid bidra til etterspørsel etter nytt yrkesbyggareal. For hele 2014 sett under ett var boligprisene i gjennomsnitt 2,7 % høyere enn i 2013, ifølge SSBs boligprisindeks. Prisene på eneboliger og leiligheter økte med henholdsvis 3,0 og 2,8 %, mens småhus hadde en økning på 2,0 %. Ifølge den samme indeksen økte boligprisene i Nord- Norge mest, med 5,0 % fra 2013 til 2014. Stavanger var eneste region i landet som hadde prisnedgang. Der sank prisene på boliger i gjennomsnitt med 1,9 % i denne perioden. Den samme indeksen viser en økning på 5,8 % for hele landet fra 4. kvartal 2013 til samme kvartal i 2014. En annen indikator på boligprisenes utvikling er eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk, som utarbeides av Eiendom Norge i samarbeid med Finn.no og Eiendomsverdi. Denne statistikken viser en gjennomsnittlig prisvekst på 2,3 % på landsbasis i 2014. De nyeste tallene for januar 2015 viser en vekst på hele 8,5 % sammenlignet med januar i 2014. For nye yrkesbygg er det ingen direkte observasjoner av faktisk igangsetting, så vi må legge til grunn at informasjonen om gitte igangsettingstillatelser gir et rimelig riktig bilde av faktisk igangsetting. I 4. kvartal 2014 ble det gitt igangsettingstillatelser til 1,25 mill. kvm nytt yrkesbyggareal, som er 4 % mer enn i samme kvartal året før. Som tidligere nevnt, ble det totalt for 2014 gitt tillatelser til 4,69 mill. kvm nytt yrkesbyggareal opp 1 % fra 2013. Offentlige bygg har hatt størst økning i 2014 (+ 13%), deretter private næringsbygg (+ 3%), mens husholdningsbygg har hatt nedgang på 8 % i 2014. Fylkesstatistikken viser at det for yrkesbygg er igangsettingen i Hordaland og Finnmark/Svalbard som har økt mest i 2014. Finnmarks sterke prosentvise økning skyldes til dels at veksten kommer fra et lavt utgangspunkt. Hordaland hadde derimot både svært høyt nivå og vekst i 2014. Igangsettingen av yrkesbygg i Akershus endte langt bak 2013 (-52 %), men der kom nedgangen fra et svært høyt nivå. Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 7
Anlegg Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som ofte står for 70-80 % av anleggsarbeidene. Anleggsmarkedet blir dermed mindre konjunkturfølsomt enn byggemarkedet, siden etterspørselen fra det offentlige normalt varierer mindre enn etterspørselen fra det private næringslivet. I dårlige tider er det heller ikke uvanlig at det offentlige bruker anleggsinvesteringer for å opprettholde aktiviteten i økonomien. SSBs produksjonsindeks viser en vekst i anleggsaktiviteten på 3,7 % i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2013. For hele året viser produksjonsindeksen en økning på vel 8 % i forhold til 2013. Dette er en enda sterkere økning enn Prognosesenterets egne anslag for veksten i 2014, som er på 6 %. Figuren under viser kvartalsvis utviklingen i produksjonsindeksens trend (som jevner ut tilfeldige svingninger) t.o.m. 4. kv. 2014, og SSBs ordrereserveindeks t.o.m. 3. kv. 2014. Produksjonsindeksen er en volumindeks, dvs. at prisvekst ikke er med. Ordrestatistikken inkluderer prisvekst, og vokser dermed raskere enn volumindeksen når prisene stiger. ROT-markedene Utviklingen i ROT-boligmarkedet bestemmes i hovedsak av konjunkturutsiktene for Norge og internasjonalt, flytteaktivitet, boligprisene, vekst i boligmassen, kredittilgang og rentenivå, naturskader og politiske prioriteringer. Utviklingen i ROT-markedet for private næringsbygg påvirkes i stor grad av næringslivets lønnsomhet, bedriftenes flyttevirksomhet og strukturelle endringer i næringslivet. Av faktorer som ikke er direkte knyttet til konjunkturene, er aldersfordelingen av yrkesbyggmassen viktig. En ny og moderne bygningsmasse trenger naturlig nok mindre renoverings- og vedlikeholdsarbeider enn en gammel bygningsmasse. Offentlige tiltak for å redusere f.eks. energibruken i bygninger vil også påvirke dette markedet. Etterspørselen etter ROT-arbeider for offentlige næringsbygg påvirkes også av konjunkturutviklingen, i tillegg til statens og kommunenes skatteinntekt, offentlige prioriteringer, fokus på energieffektivisering, størrelsen på eksisterende offentlig bygningsmasse, strukturelle endringer, demografi og andre forhold (bl.a. naturskader og store branner). Ordrestatistikk og produksjonsindeks Oppdatering av statistikk for ROT-markedene kommer mye sjeldnere enn for nye bygg, hvor det kommer nye tall hver måned. Vi må bygge på kvartalstall som først er tilgjengelige en eller flere måneder etter at kvartalet er slutt. SSBs ordrestatistikk for 4. kvartal blir ikke publisert før i mars, dermed kan vi bare si noe om utviklingen i ordrereservene i 2014 frem til og med 3. kvartal. Ordrereservene for ROT-bolig økte i 3. kvartal 2014 med 13 % i forhold til samme kvartal året før. For ROT-yrkesbygg var økningen hele 23 % i samme perioden. Dersom Prognosesenteret har undervurdert veksten i anleggsmarkedet i 2014, er det trolig investeringene som har vokst mer enn antatt. Gjeldende anslag for veksten i vedlikeholdsmarkedet er allerede så høyt som 10 %. Investeringsveksten har Prognosesenteret tidligere anslått til 4,5 %. SSBs produksjonsindeks antyder at veksten kan ha vært rundt 7 %. Prognosesenterets metode for investeringsberegninger er under revisjon, men det er foreløpig for tidlig å si om de nye beregningene vil støtte opp under SSBs vekstberegninger. Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 8
SSBs produksjonsindeks for bygg og anlegg viser bl.a. utviklingen i produksjonsvolumet for renovering av bygg. Indeksen er ikke fordelt på renovering av boliger og yrkesbygg, slik som for ordre. Samlet ROT-produksjon var 3,1 % høyere i 4. kvartal 2014 enn i samme kvartal året før, og veksten totalt i 2014 var på hele 8,6 %. undersøkelser venter vi høyest vekst i Oslo-regionen, og lavest vekst i region Innlandet. Stormene «Hilde» og «Ivar» i november og desember 2013 sørget for at det ble en god del reparasjonsarbeider på nyåret 2014. Gjennom 2014 har det vært flere episoder med ekstremnedbør, som har ført til ødeleggelser på bygninger. Mye av det som skjedde i 2014 ble reparert samme året, og bidro til økt aktivitet i denne delen av ROT-markedet. 2015 har allerede gitt oss nok ekstremvær, orkanen «Nina» satte Sør- og Vestlandskysten ut av spill i januar, og i februar har nordligere deler av landet fått oppleve ekstremværet «Ole». Det gjenstår å se hvor store ROT-arbeidene blir i 2015 etter disse naturskadene. Vi legger til grunn at det økte naturskadeomfanget bidrar til 1 % sterkere vekst i ROT-markedet i 2014 enn det ville vært uten økning i reparasjonsarbeidene. Naturskader Reparasjonsbehovet etter naturskadene blir rimeligvis større for eneboliger enn for småhus og leiligheter. Minst berørt blir trolig leilighetene. Naturskader er heller ikke likt fordelt på fylker og regioner, men datagrunnlaget vårt er ikke godt nok til å lage individuelle fylkesprognoser med utgangspunkt i omfanget av naturskader. Bortsett fra effekten av naturskader er det små forskjeller mellom regionene i prognoseperioden, men på bakgrunn av egne Figuren under illustrerer variasjonene i årlig erstatningsbeløp for naturskader fra 1980 til 2014. Erstatningsbeløpene er omgjort til 2014-priser for alle år. Figuren er basert på data fra Finans Norge. Naturskadehendelser i 2014 har per dags dato gitt naturskadeerstatninger for rundt 650 mill. kroner, hvilket er en nedgang på 43 % fra 2013. Vi vet ikke hvor stor andel av dette som er skader på bygg, men som en grov tilnærming kan en kanskje tenke seg at det fordeler seg med en tredjedel hver på boliger, yrkesbygg og anlegg. Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 9
Tabeller Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 2013-kroner / Endring å/å Investeringer i nye boliger ROT bolig Investeringer i nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Anleggsinvesteringer Anleggsvedlikehold BA-markedet i alt 2004 55.1 15.6 % 52.7 0.7 % 56.9 10.9 % 51.8 1.6 % 38.1 7.5 % 22.5-0.6 % 277.1 6.4 % 2005 61.8 12.1 % 53.9 2.4 % 61.2 7.6 % 51.6-0.5 % 39.8 4.7 % 21.2-5.9 % 289.5 4.5 % 2006 65.8 6.6 % 56.5 4.8 % 72.4 18.3 % 51.5-0.1 % 41.3 3.6 % 22.4 6.0 % 310.1 7.1 % 2007 66.8 1.5 % 59.1 4.4 % 88.7 22.4 % 55.0 6.8 % 41.7 1.0 % 24.3 8.1 % 335.5 8.2 % 2008 50.3-24.7 % 60.4 2.3 % 97.7 10.2 % 57.5 4.5 % 45.2 8.5 % 24.9 2.6 % 336.0 0.2 % 2009 44.9-10.7 % 58.5-3.2 % 78.7-19.4 % 65.4 13.6 % 53.7 18.9 % 29.0 16.6 % 330.2-1.7 % 2010 44.2-1.6 % 59.5 1.7 % 78.1-0.8 % 64.9-0.8 % 52.2-2.8 % 25.8-10.9 % 324.7-1.7 % 2011 56.0 26.8 % 60.7 2.0 % 80.1 2.6 % 66.2 2.0 % 55.2 5.8 % 26.8 3.8 % 345.1 6.3 % 2012 61.6 9.9 % 63.8 5.1 % 79.8-0.4 % 70.1 6.0 % 58.8 6.4 % 27.5 2.4 % 361.5 4.8 % 2013 64.2 4.2 % 63.8 0.1 % 75.5-5.4 % 68.7-2.0 % 63.0 7.2 % 27.4-0.3 % 362.6 0.3 % 2014 59.2-7.8 % 66.4 4.0 % 76.7 1.6 % 71.4 4.0 % 67.0 6.3 % 29.8 8.7 % 370.5 2.2 % 2015 58.4-1.3 % 67.0 1.0 % 82.5 7.6 % 73.6 3.0 % 73.2 9.2 % 30.5 2.6 % 385.3 4.0 % 2016 62.5 6.9 % 69.1 3.0 % 80.2-2.8 % 75.8 3.0 % 76.2 4.2 % 31.3 2.6 % 395.1 2.5 % Kilde: Prognosesenteret Bygge- og anleggsmarkedet per region. Mrd. 2013-kroner* Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 2004 100.2 18.8 24.5 51.0 37.2 23.0 277.1 2005 97.6 20.6 27.0 58.7 40.9 23.6 289.5 2006 103.5 22.2 31.1 64.7 42.4 23.8 310.1 2007 113.9 24.5 33.6 72.2 41.2 25.9 335.5 2008 112.2 24.4 34.4 73.3 41.1 25.8 336.0 2009 104.9 24.3 33.2 70.4 42.1 26.3 330.2 2010 100.7 22.8 32.7 73.3 42.8 26.6 324.7 2011 111.2 23.4 34.4 74.8 45.6 28.9 345.1 2012 117.4 26.1 34.7 75.8 51.2 28.9 361.5 2013 121.8 27.8 32.4 72.5 51.2 29.5 362.6 2014 117.8 27.9 32.3 76.4 52.9 33.4 370.5 2015 125.5 28.6 34.1 77.6 50.4 38.6 385.3 2016 125.4 31.5 36.8 78.7 51.7 39.7 395.1 2014-3.3 % 0.5 % -0.4 % 5.4 % 3.3 % 13.3 % 2.2 % 2015 6.5 % 2.3 % 5.4 % 1.7 % -4.8 % 15.6 % 4.0 % 2016-0.1 % 10.4 % 7.9 % 1.4 % 2.7 % 2.8 % 2.5 % Kilde: Prognosesenteret *Anleggsvedlikeholdet er ikke fylkesfordelt. Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 10
Byggevareimport Figurene nedenfor viser et 12-måneders sentrert, glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per mnd., målt i kroner og kilo. Data til og med desember 2014 er benyttet. Betong Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 11
Tre og metall Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 12
BNLs markedsindikator Opplevelse av og forventninger til markedsutviklingen blant medlemsbedriftene i BNLs bransjeforeninger måles i NHOs økonomibarometer. I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til salgspriser og driftsresultat, samt investerings- og ansettelsesplaner. I figurene nedenfor presenteres nettotall for bransjeforeningene. Nettotall er beregnet som andelen positive svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -100 til 100. Markedsutsikter neste 6-12 mnd. Indikatorer for BNL totalt Obs. Tallene for 4. kvartal 2014 er ikke tilgjengelige enda. Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 13
Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Informasjon til og med uke 6 i 2015 er benyttet. Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 14
Definisjoner Boliger: Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) Yrkesbygg: Regioninndeling Oslo-regionen: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Innlandet: Hedmark og Oppland Sørlandet: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark Februar 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 15