FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 4 Sept. 2006 Fjelldronninga
Gossegassbossen SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr 4-2006 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Fjelldronninga s. 18-21 s. 27-29 Bondeleiar, optimist og idealist Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik s. 38-39 Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Eivind Sperre Austnes, Tove Eivindsen, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Glade kyr gir god graut s. 14-15 Minst i møbel! s. 8-9 Nytt praktbygg s. 12-13 Engasjement som drivkraft s. 7 Annonsar: MediaPartner AS Tlf. 71 20 61 00 post@mediapartneras.no Fjellstø livredder Frå Dagros til Grandios suksess Trykk: Mediatrykk s. 24-25 s. 4-5 Opplag: 110.500 eks Framsidebilete: H.M. Dronning Sonja Foto: Arne Strømme Frå Dagros til Grandios suksess... 4-5 Engasjement som drivkraft... 7 Omsorg i kvar kalori s. 32-33 Kontakt: spor@mrfylke.no Minst i møbel... 8-9 Praktbygg ved Borgund vidaregåande... 12-13 Gossegass-bossen... 27-29 Omsorg i kvar kalori... 32-33 MILJØMERKET Glade kyr gir god graut... 14-15 Kort sagt... 36 241 Tr ykksak 599 ISSN 0809-9340 Spaltisten: Carl Morten Amundsen... 17 Fjelldronninga... 18-21 Bondeleiar, optimist og idealist... 38-39 Innersiing på vei ut... 42 Kort sagt... 22-23 Kort sagt... 43 Fjellstø livredder... 24-25 Hjernetrim... 44 2
Landbruk for deg og meg Møre og Romsdal er kjent som industrifylket, reiselivsfylket og gassfylket. Dessverre har det fått mindre merksemd at Møre og Romsdal, med sine 3.500 aktive bruk, også er eit svært viktig landbruksfylke. Totalt reknar vi med at landbruket sysselset om lag 10.000 personar i Møre og Romsdal, gjennom heile verdikjeda frå jord til bord. Dette representerer ei samla verdiskaping på nærmare 4 milliardar kroner. I tillegg til den økonomiske verdiskapinga er landbruket avgjerande for kulturlandskapet, at vi får trygg mat og at vi har ein beredskap i høve til matforsyning i tilfelle ein krisesituasjon. Det er ingen tvil om at landbruket er ei næring i omstilling, og at desse endringane skjer raskare enn før. Mange går ut av næringa, medan andre satsar offensivt. Mitt inntrykk er at landbruket er ei næring med utviklingskraft, optimisme og stor etterspørsel etter investeringsmidlar. Vi ser likevel at investeringslysta er betydeleg større i nokre kommunar enn i andre, og på sikt vil dette påverke landbruket si rolle som landskapspleiar og verdiskapar. Lokalt landbruk er allsidig og må vere tilpassa dei naturgitte tilhøva. Ikkje alle kan satse på mjølkeproduksjon, og ikkje alle kan ha store gardsbruk. For mange bygder er utfordringa å skape alternative inntekter i tillegg til det tradisjonelle landbruket. Vi ser derfor tydelege trendar mot spesialisering og klyngedanning. Landbruket er avhengig av tillit og godt omdømme. At landbruket er miljømessig berekraftig, produserer matvarer av god kvalitet og medverkar til velstelte kulturlandskap er derfor svært viktig. Næringa må i framtida styrkje fokuset på kvalitet og seriøsitet, og det offentlege må ha sikre rutinar for tilskotsforvaltninga slik at sannsynlegheita for uheldige episodar blir minimal. Utviklinga i landbruket blir styrt av lokale, nasjonale og ikkje minst internasjonale prosessar. Dette såg vi sist når WTO-forhandlingane endå ein gong stoppa opp. For regjeringa har det vore viktig å forsvare retten til å produsere eigen mat og oppretthalde eit aktivt landbruk i heile landet. Det er store verdiar som står på spel, både økonomiske, kulturelle og estetiske. Sjølv om internasjonale og nasjonale føringar fastset mykje av rammene for lokalt landbruk, så har vi i samarbeid med næringa eit lokalt spelerom. Dette spelerommet vil vi bruke. Vår ambisjon er å behalde eit levande landbruk i heile Møre og Romsdal. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke sin rekneskap for 2005 viste eit driftsoverskot på 83,9 mill. kroner? har 80 prosent av sine tilsette på dei vidaregåande skolane? har rettleiing og kompetansestøtte til dei tilsette i kommunane som ei sentral og viktig oppgåve? i fjor arrangerte 310 kurs som samla heile 13.500 deltakarar? i år brukar om lag 50 mill. kroner til skoleskyss for elevar i vidaregåande skole? For 100 år sidan I Beretning om Møre folkehøiskole for aaret 1905-1906 kan vi lese at skolen fekk 200 kroner frå Ørsta herad med bøn om at pengane skulle gå til landbruksføredrag. Dette vart godkjent av amtsthinget. I januar vart derfor H. Norby-Olsen, landbrukslærar ved Nordmøre amtsskule, leigd inn til å halde 30 foredrag før sommaren. Han fortel i eit notat om sine inntrykk av lærarverksemda si i Ørsta: Eg fekk paa Møre folkehøiskole enno meir tru paa, att jord- og husdyrbruk heilt lett kan maatast inn i arbeidet paa ein skule for bygdeungdom. Fyrst som eit led i det jamne og daglege arbeidet for uppseding og daning. Og for det andre avdi sume mange av dei andre fag daa fær liksom faste novesteinar aa kvila paa, naar ungdomen fær sjaa korleis allting derheime paa garden, i fjoset, paa aakeren og alle stader er eit utslag av naturkrefter og naturlovar: bonden arbeider daglig i eit kemisk, fysisk og fysiologisk laboratorium. 3
Møre og Romsdal er eit mjølkefylke. Vi har i overkant av ti prosent av mjølkeproduksjonen i landet og vi er det tredje største fylket i talet på kumjølkprodusentar. Ein stor del av mjølka finn vi att i frysedisken, som ost på Pizza Grandiosa. Frå Dagros til Grandios suksess Av Ingrid Kvande I vårt fylke var det i fjor 1.586 gardsbruk som produserte mjølk, og mjølkeleveransane til dei to meieriselskapa i fylket var på 150 millionar liter. Talet på gardsbruk har gått jamt nedover, med ein reduksjon på 39,8 prosent frå 1996 til 2005, samtidig som gjennomsnittsbruket har mangedobla produksjonen. Dette skriv seg frå større gardsbruk og kjøp av mjølkekvoter, men kvar einskild ku har også auka produksjonen. Før krigen gav gjennomsnittskua litt over 1.000 liter mjølk i året, mot over 6.000 liter i dag. Stor næring Trass nedgangen i talet på mjølkebønder, er landbruket framleis ei stor næring i vårt fylke. Årleg verdiskaping med utgangspunkt i råvarer frå landbruket i Møre og Romsdal er på heile 3,9 milliardar kroner fram til forbrukaren. Ein del av denne verdiskapinga skriv seg frå eit pizzaeventyr på Stranda. 40 millionar pizza Ved Stabburets pizzafabrikk på Stranda produserer dei kvart år 40 millionar pizza, opplyser informasjonsrådgivar i Orkla, Robert Rønning. Fabrikken har nær 200 fast tilsette, og det viktigaste produktet er Pizza Grandiosa, men også to andre variantar av den etter kvart så populære matretten blir trylla fram i sunnmørsbygda. Alle overraska Fabrikken vart flytta frå Gudbrandsdalen til Stranda i 1979, og Pizza Grandiosa vart lansert i 1980. Arnold Harang var med på lanseringa som marknadsansvarleg i dåverande Nora Matprodukter, og han seier at produktet overraska mange. Ingen hadde sett for seg at Grandiosa skulle bli det eventyret det vart, seier Harang, og meiner at årsakene til den gode mottakinga var fleire. På det tidspunktet var Grandiosa den einaste pizzaen som var så stor, derav namnet. Grandiosa vart dermed eit sosialt produkt 4
som fleire kunne samle seg rundt. Vi trefte også godt med kvaliteten, spesielt botnen var det svært enkelt å lukkast med heime på kjøkenet. Allereie den gongen var vi aktive med kampanjar i butikk for å marknadsføre produktet, og det hadde sjølvsagt også ein verknad, seier Harang. Storforbrukar Med sin enorme produksjon, er fabrikken ein storforbrukar av landbruksprodukt. På ein dag bruker pizzafabrikken på Stranda heile 35 tonn mjøl, 28 tonn ost og 20 tonn kjøt! Fabrikken er eitt av flaggskipa blant bedriftene i Stranda kommune, og ein svært viktig arbeidsplass. Som stor landbrukskommune med mykje mjølkeproduksjon, synest vi det er både hyggeleg og viktig at den i tillegg er ein omfattande forbrukar av landbruksprodukt, seier næringssjef i Stranda kommune, Anne Berit Løset. Jarlsberg frå Elnesvågen Fabrikken brukar norsk mjøl, kjøtet blir levert av Norsk Kjøtt, og osten er av type Jarlsberg, for det meste produsert i Elnesvågen i Fræna. Leveransen av ost til pizzaproduksjon er ein viktig føresetnad for drift hos oss, seier meierisjef ved TINE Midt-Norges anlegg i Elnesvågen, Espen Schefte. Årleg blir det produsert ca. 8.000 tonn kvit- og brunost av 78 millionar liter mjølk ved meierianlegget i Elnesvågen, og mjølka blir levert frå gardsbruk på Nordmøre og i Romsdal. Hovudproduktet er eksportproduksjon av Jarlsberg. To tredjedelar av all eksport av rund Jarlsberg blir laga hos oss, seier Schefte. Vinn-vinn-situasjon Ved sal av eksportost blir det stilt svært strenge krav til utsjånaden. Somme gonger er vi ikkje like heldige med resultatet, ikkje all ost er perfekt å sjå på, sjølv om smaken er den rette, seier Schefte. Ved TINEs anlegg vart det etter kvart eit problem at dei sat att med ein del rund Jarlsberg som ikkje var like lett å selje. Kva skulle dei gjere med desse produkta? Då var vi heldige som fann kvarandre, pizzafabrikken og vi, fortel meierisjefen. På Stranda hadde dei behov for ost som ikkje trong vere så fin, og vi hadde ost som var ypparleg på smak, men som visuelt sett ikkje tilfredsstelte krava for eksport. Gjennom leveransen til Stranda var vi sikra avsetnad på denne osten, og det er svært viktig for å ha ei lønsam drift, seier Schefte. Og det er sjølvsagt også hyggeleg å kunne bidra til ein salssuksess med mjølkeprodukt frå Nordmøre og Romsdal, avsluttar meierisjefen. Mjølkeproduksjonsbruk i fylket: 1.586 stk i 2005 Liter mjølk produsert pr. år: 150 millionar liter i 2005 (levert TINE) Liter mjølk produsert pr. ku pr. år: ca. 6.000 liter Liter mjølk produsert pr. ku pr. dag: ca. 25-30 liter Kilo gras ete pr. liter mjølk produsert: ca. 2 kg Auka satsing på lokal vidareforedling Osteleveransen til Stabburet er eit godt døme på ei vellukka forretning, og no blir det også satsa på å auke vidareforedlinga av landbruksprodukt lokalt, om enn i mindre skala. Solveig Brøste Sletta er leiar for Prosjekt Matmangfald, som vart sett i gong i oktober i fjor. Dette prosjektet går over to år, og er eit samarbeid mellom Bondelaget i Møre og Romsdal, landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke, Tine, Gilde og Felleskjøpet. Prosjektet er eit resultat av ei breiare satsing på næringsutvikling i Bondelaget, og er ein del av statens Matprogram. Bakgrunnen er at Møre og Romsdal er eitt av dei større matproduserande fylka i landet både på land og hav, men at vi har hatt ei svakare utvikling av foredling på gardsbruk og i industrien enn fylke vi vel å samanlikne oss med, seier Brøste Sletta. Ho trekkjer fram Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag fylke som har lukkast godt på lokal foredling. Osteproduksjon er eit døme på vidareforedling, og vi har no fleire gardsbruk som driv med osteproduksjon i fylket. Brøste Sletta seier at gardsbruk som ønskjer å satse på vidareforedling av mjølk kan få tildelt ekstra mjølkekvote som dei kan bruke til dette føremålet. Gevinsten er auka verdiskaping, at bonden sjølv får ta større del i verdikjeda. Målet er også at vi skal få fram spesialitetar både innan kjøt, mjølk, frukt, bær og bakst basert på lokale ressursar, avsluttar Brøste Sletta. 5
Skal vi sjå No reiser eg til Trondheim. Der blir eg til fredag. Søndag og måndag er eg i Sogndal på styremøte i konsernleiinga i Fjord 1. Tysdag er det i formannskapsmøte i Ørsta. Onsdag og torsdag veit eg ikkje. Då må eg nesten sjå i boka mi, men eg trur eg er ledig då. Orda tilhøyrer Jan Magne Dahle, lokal- og fylkespolitikar for SV, fødd på Mittet i Rauma kommune, busett i Ørsta sidan 1972. Spørsmålet var i utgangspunktet om han framleis var på ferie, med tanke på ein liten prat om politikaren og personen Dahle. Man kan ein vel trygt seie at han ikkje hadde ferie. For ein som har ca. 20 verv i ulike styre, råd og utval seier det seg sjølv at tid er mangelvare. I 2004 rekna eg ut at eg hadde 185 dagar med møte. Eg trur eg framleis er på same nivået, fortel Dahle, i ein kjapp mellomstopp på Moa i Ålesund på veg frå Ørsta til teknologimessa NorFishing i Trondheim. Fulltidspolitikar Jan Magne Dahle kom til Ørsta i 1972, og har sidan då vore lærar ved Ørsta ungdomsskule. I 20 år var han også øvingslærar ved Høgskulen i Volda i 30 prosent stilling. Sidan mai 2004 har han hatt permisjon frå lærargjerninga, for å arbeide med politikk på heiltid. Ei mogelegheit som eg er svært takksam for, seier han. Dahle er medlem av både kommunestyre og formannskap i Ørsta, fylkestinget, fylkesutvalet, og nærings- og miljøutvalet i Møre og Romsdal. Han er også gruppeleiar for SV både i kommunestyre og på fylkestinget. Vidare er Dahle nestleiar i konsernstyret for Fjord1, styremedlem i Møre og Romsdal Reiseliv og er med i Vestlandsrådet. For å ha nemnt noko Rettferd Sjølv om det til tider blir mykje reising klagar ikkje Dahle. Med to vaksne born har han no tid til å vere engasjert. Klaging er noko han ikkje har for vane, anna enn når han tar til motmæle for det han finn urettvist. Eg har ei grunnhaldning som politikar der eg ønskjer eit så rettferdig samfunn som mogeleg. Det skal vere minst mogeleg skilnad på folk. Alle typar arbeid er viktige og skal bli verdsett. Men ein skal sjølvsagt ha kompensasjon for høg utdanning, meiner Dahle, og nemner tilhøva for førskulelærarar som døme. Dei tar seg av det mest verdifulle vi har. Dei passar på dei yngste, og formar barna i kanskje den viktigaste fasen av livet. Og med høgskoleutdanning skal dei likevel ha problem med å få rettferdig lønn! Passar ein på ein stor pengesum, Engasjement som drivkraft Tekst og foto: Pål Are Lilleheim Travel: Jan Magne Dahle har mange verv og eit breitt engasjement. Difor er han stadig på farten. får ein høg lønn. Passar ein på barna, er det andre enden av lønnsstigen. Er det slik at vi er meir opptatt av kvaliteten på dei som passar på pengane våre enn dei som passar på barna?, undrar han. Nynorskmann Eit godt næringsliv og ein fornuftig energipolitikk er andre forhold han er opptatt av. Det same med miljø. Dahle har vore framstilt som ein forkjempar for mobile gasskraftverk, men det er noko han smiler oppgitt av. Eg meiner at mobile kraftverk er ein alternativ utveg, om enn den siste, for å betre energisituasjonen i regionen. Som politikarar er vi forplikta til å ha heilskapssyn. Men eg gløder ikkje akkurat for mobile kraftverk, presiserer han. Dahle er nynorskmann, og sit mellom anna som styreleiar for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK), og har hatt ei rekkje verv i tilknyting til Ivar Aasen-tunet og drifta der, samt i Dei nynorske festspela. Fiske og ski Om vinteren søkjer han litt ekstra fart og spenning i alpinløypene. Som ung konkurrerte han også, men han har funne ut at tevling med fordel kan setjast til side når han no er passert 60 år. Og kanskje litt av omsyn til kona Lisbeth, som Dahle er nøye med å understreke at han får tid til å vere saman med mellom all fartinga og møteverksemda. Når han ikkje fyk i møte, er sportsfiske noko Dahle likar å bruke tida si på. Dette er ei interesse som byrja i åtte-, niårsalderen heime på Mittet. Han er mellom anna medlem av Ørsta Jeger- og fiskeforening, men utan å vere med i styret 7
Minst i møbel 8
Det var designer han skulle bli. Og det var vel egentlig også det han var, før all oppmerksomhet ble fokusert på en spesiell stol og salget av den. Tekst: Terje Heggem Foto: Fred Jonny Hammerø Slik ble Pål Lunder (35) ganske tilfeldig Møre og Romsdals minste møbelprodusent. Så liten er virksomheten at den godt får plass i en liten del av en låve lokalisert på Eikrem i hjemkommunen Molde. Norway Says Etter å ha tatt arkitektutdanning, bestemte Pål seg for å satse på det han var mest opptatt av, møbeldesign og startet på utdanningen på Kunst- og Håndverkskolen i Oslo. Han var bidragsyter da noen medstudenter etablerte designgruppen Norway Says, som gjør seg bemerket også internasjonalt med innovativt møbeldesign. Gullstolen Der og da kunne Påls karriere vært staket ut, hadde det ikke vært for møtet med Hans Bratterud og Scandia en stol som Bratterud designet i 1957. Stolen er en klassiker, og hadde sin storhetstid fra 1961 til 1971. Det var gullstolen. Etter det ble den mer eller mindre glemt, forteller Pål Lunder. Da jeg kom i kontakt med Hans Bratterud var han 70 år, og hadde akkurat innledet samtaler med IKEA, som ønsket å relansere stolen. Jeg innså raskt at økonomisk hadde jeg ingenting å stille opp mot den svenske møbelgiganten, og innstilte meg på at slaget var tapt. Heldigvis kom ikke Bratterud til enighet med IKEA, og dermed fikk vi avtalen og livslang rettighet til produksjon og salg av Scandia-serien. To ansatte Hove Møbel i Stordal produserte stolen for Bratterud, og nå for Pål Lunder og hans firma Fjordfiesta. Den spesielle lamineringsteknikken var revolusjonerende den gang stolen ble lansert, og er selvsagt fortsatt et bærende element i stolens visuelle uttrykk. Da Fjordfiesta relanserte Bratteruds Scandia-stol, ble dette meget godt mottatt. Henvendelsene strømmet inn, og de ble tildelt prisen Classic Innovation Award 2006. Nå selger Fjordfiesta med to ansatte 5-6.000 stoler pr. år, og tror de kan nå det tidoblede antall om noen år. Regnskapet så langt viser at de i 2006 trolig vil tjene penger for første gang. Ikke for møbelkjedene Ved å finne frem til en modell som har unike kvaliteter, har vi maktet å komme inn i gode butikker. De store møbelkjedene blir nok aldri vår løsning, mener Pål. Vi greier ikke å tilfredsstille de kravene som de store kjedene setter. De små, selvstendige møbelbutikkene passer oss derimot utmerket. Pål og hans Fjordfiesta mener de på mange måter har funnet frem til et fremtidsrettet møbelkonsept; et unikt produkt med et internasjonalt marked. Det spesielle designet og prisen begrenser volumet i massemarkedet, og styrken ligger i nisjen av designinteresserte møbelkjøpere. Skap klassikere! Slik vi har tenkt, er det viktig å kunne holde på eksklusiviteten og kvaliteten; det er ikke på pris vi kan konkurrere, men nettopp på de spesielle kvalitetene som ligger i designet. Derfor er vår tidshorisont på møbelets levetid i markedet også en helt annen; dette er et møbel som skal kunne leve i mange tiår fremover, uten at vi foretar vesentlige endringer. Dette er kanskje i sterk kontrast til de store møbelprodusentene som lever av volum, og som har stor bevegelse i sitt LÅVEN: Pål Lunder ved Fjordfiestas lokaler. modellprogram fra år til år. Vi kommer aldri til å eie vårt eget produksjonsanlegg. Blant annet på Sunnmøre er det flere meget kompetente fabrikker der vi kan kjøpe produksjonskapasitet. I dag samarbeider vi med Hove Møbler på laminat, Grodås Møbler gjør bearbeiding, og DACO lakkering og montering. Stål og Galvano i Sykkylven leverer alt stålet til Scandia-stolen. Jeg tror ikke det nødvendigvis er en løsning å flytte produksjonen til utlandet. Bransjen bør heller satse mer på utvikling av unike produkt som treffer et globalt marked, og som har lang levetid i dette markedet. Døgnfluer er dyre det ligger betydelig bedre økonomi i klassikerne! Bare Italia er bedre Og der har Norge et fortrinn? Skandinaviske møbler er på topp i Europa, det er kun Italia som ligger foran oss. Vårt sterke omdømme må vi ta vare på, og utnytte enda sterkere i markedsføring og salg, sier Pål Lunder. Han viser til skapet Meccano, som er norskdesignet og som ble vist første gang på den store møbelmessen i Milano i 2000. Det er et godt eksempel på norsk, unikt design, tidløst og med lang levetid i markedet. Dette er møbler som vi faktisk kan selge i de neste 50 årene uten de store justeringene! 9
Bilde til venstre: Det er lagt vekt på lys, luft og gjennomsyn for de aller fleste områdene i det nye bygget ved Borgund. Elevene har allerede gitt utrykk for stor glede over de store og romslige fellesområdene. Bilde til høyre: Lærernes arbeidssituasjon er kraftig forbedret med det nye bygget. Her fra lærerrommet. Nytt praktbygg ved Borgund vidaregåande Tekst og foto: Pål Are Lilleheim Da Jessie Strand Fagervoll tok imot elever og ansatte til første skoledag 17. august, var det en stolt rektor som kunne vise frem et helt nytt skolebygg. Helt opp til skolestart var det stor aktivitet for å få alt klart. Da det var under en uke til skolestart måtte herværende skribent med en viss skepsis spørre om alt ville bli ferdig. Det blir det, sa rektor Fagervoll, i et forsøk på å virke overbevisende. Og klart ble det, det som er trinn én av tre planlagte byggetrinn. Byggetrinn 2 er allerede startet, der de mekaniske fagene skal få plass, i tillegg til enda mer plass til fellesarealer. Byggetrinn 2 skal stå ferdig 1. januar 2008. Utviklingen av planene for byggetrinn 3 er så smått i gang. Disse planene skal behandles politisk i løpet av høsten. Byggetrinnet som nå er ferdigstilt er på knappe 6.000 kvadratmeter, og har gitt moderne og tilpassede lokaler for byggfagene og helse- fagene, i tillegg til flotte fellesområder, auditorium, klasserom, møterom og kantine. Godt planlagt Først og fremst er dette et kvantesprang for elevenes undervisningssituasjon. Her er nå en stor grad av fleksibilitet i bygget. Det er enkelt å tilpasse undervisningen, samtidig som det er tatt høyde for endringer i henhold til behov og utvikling over lenger sikt. God planlegging har gjort at vi har og får et skolebygg som skal kunne brukes i 50 60 år uten at tilpasninger skal koste dyrt, forklarer Fagervoll, og får støtte av fylkesutdanningsdirektør Per Hoem. Dette er det best planlagte skolebygget vi har i fylket. Det har vært, og er fortsatt, mange store og krevende prosesser, men resultatet er et flott bygg, med innsyn, lys og luft. Dette er noe helt annet enn korridor og klasserom, som er den tradisjon-elle oppfatningen av et skolebygg. Men optimal utnyttelse av byggetrinn 1 får vi ikke før 2. og 3. trinn er ferdig, sier han. 500 millioner Når de tre planlagte byggetrinnene står ferdige kan Borgund vidaregåande skole vise til et praktområde på 20.000 kvadratmeter. Prislappen for alle byggetrinnene er beregnet til om lag 500 millioner kroner. Av den opprinnelige bygningsmassen er det kun administrasjonsbygget og sveisehallen som skal bestå. Resten er revet, eller skal rives parallelt med nybyggingen. Samlokalisering Borgund vidaregåande skole holder i dag til på to lokaliteter; med hovedaktiviteten i Fremmerholen (i indre bydel av Ålesund) og på Nørve. Når alle byggetrinnene er på plass skal all aktivitet samlokaliseres i Fremmerholen. 12
Thomas Hauge Eliassen Godt fornøyd Dette er noe helt annet enn det jeg fikk se da jeg var på dagsbesøk her i fjor. Da var det det gamle bygget vi fikk omvisning i. Det nye bygget er moderne og flott. Og her er i hvert fall plass til oss, smiler Thomas Hauge Eliassen, grunnkurselev ved bygg og anlegg ved Borgund vidaregåande skole, på første skoledag. Han legger ikke skjul på at det nye bygget får mye å si for hans skoletid. Hele skolesituasjonen blir noe helt annet enn ungdomsskolen, og det ser jeg frem til. At vi kan ta i bruke den nye bygningen, med de tilretteleggingene som er gjort, er en ekstra inspirasjon, sier Thomas Hauge Eliassen. Presentabel: Rektor Jessie Strand Fagervoll ved Borgund vidaregåande skole er stolt over å vise frem det nye skolebygget. Allerede nå er det foretatt en del omlokalisering og omorganisering for fag. Med det nye bygget på plass tar vi imot 700 elever ved skolen i Fremmerholen, mens vi ved fullført byggetrinn 3 har plass til 950 elever, forklarer Fagervoll. Og plassen trengs. Borgund var den skolen i fylket som hadde størst oversøking ved årets opptak. Det er som regel lett å utelukkende snakke om elevenes undervisningssituasjon og miljø når et praktbygg som det Borgund har fått på plass skal omtales. Men Fagervoll er nøye med å fremheve at det også er et enormt løft for skolens 170 ansatte. Selv om bygget er tatt i bruk, er den formelle åpningen ennå ikke gjort. Den vil finne sted 5. oktober, med et program som enda ikke er spikret. Den dagen blir det stas, lover Fagervoll. Satser på skolebygg Den store utbyggingen ved Borgund vidaregåande skole er bare ett av flere skolebyggprosjekter Møre og Romsdal fylke er i gang med. Og enda flere er i startgropen. I perioden vi er inne i nå satser vi mer på skolebygg enn det som har vært normalt, forklarer fylkesutdanningsdirektør Per Hoem i Møre og Romsdal fylke. I tillegg til Borgund nevner Hoem Romsdal videregående skole i Molde, som ved skolestart tok i bruk et helt nytt bygg i Langmyrveien. Ved Fagerlia videregående skole i Ålesund tas et helt nytt bygg i bruk, som blant annet er spesialtilpasset musikk, dans, drama, og som representerer noe av det mest avanserte som er å finne for denne studieretningen i landet. Molde videregående skole har også i gang en større utbygging, der første byggetrinn skal være ferdig til jul. Men allerede ved skolestart ble deler tatt i bruk. Det vi ser nå er frukten av fire års sterk satsing på skolebygg i fylket. Og satsingen vil fortsette noen år fremover. Blant annet skal 2. og 3. byggetrinn ved Borgund realiseres, og det blir vel et 4. og 5. også, forteller Hoem. Satsing i byene I tillegg til Borgund nevner fylkesutdanningsdirektøren et større prosjekt ved Volda videregåande skule, som de så vidt er kommet i gang med, og prosjekter ved de to vidaregåande skolene i Kristiansund, Kristiansund og Atlanten. De siste 15 20 årene har investeringsmidlene fra vår sektor stort sett tilfalt skolene i distriktene. Nå er det skolene i byene som står for tur. Ved disse skolene har vi opplevd at bygningene er nedslitte, samtidig som elevtallene øker. Det krever handling, understreker Hoem. Også endringer i organisering av opplæring krever tiltak. I det daglige satses det mye på variasjon mellom små og store grupper i læresituasjonene, samtidig som det over sikt er stadige endringer i både fag og faginnhold. Disse forholdene krever blant annet stor fleksibilitet i skolebygningene. Denne utviklingen ser vi særlig innenfor de yrkesfaglige skolene. Nye fag og stor utvikling innenfor områdene elevene utdannes til, gjør at skolene også blir et system som krever utvikling, sier Hoem. Lang veg å gå Når han blir bedt om å gi et inntrykk av den generelle tilstanden på bygningsmassen ved de videregående skolene i fylket, forklarer Hoem at det varierer fra førsteklasses til forhold som ikke oppfyller kravene som er fastsatt i lover og forskrifter. Vi har hatt tilsyn, og har dessverre fått påpekt åpenbare feil og mangler. Så opprusting er påkrevd. Det satses mye på skolebygg nå, men vi kunne godt ha brukt enda mer penger. Men det er hard konkurranse om midlene, både de som tilfaller sektoren og mellom sektorene, opplyser Hoem, uten å ville svartmale situasjonen. Utbedringer og utbygging av skolebygg er en evigvarende prosess. Noen milepæler, som vi er inne i nå, kan vi ha. Men noe endepunkt for fullført oppgave finnes ikke. 13
Mølsgraut er kulturarv til å ete opp. Siv Furseth Holmeide i Tingvoll koker den nordmørske fogderiretten til turistar og fastbuande, og veit at det er meir å hente for både matprodusentar og turistnæring: Interessa for det lokale aukar. Glade kyr Tekst: Svein Sæter Foto: Anita Land gir god graut GLADE DYR: Siv meiner alvor med firmanamnet Den glade ku. Godt dyrestell omfattar også kalvane, som tidleg får vere ute. 14
GODE KULISSAR: Nordigarden på Holmeide ligg nydeleg til ved Breifjorden. GLADGRAUT: Mølsgraut frå Den glade ku blir selt både i bygd og by, men byfolket legg større vekt på fin innpakning. Firmaet til Siv heiter Den glade ku. Både folk og fe har all grunn til å vere i godt humør på Holmeide, som ligg nydeleg til ved Breifjorden i Tingvoll kommune. Siv frå Molde kom til Nordigarden etter å ha møtt odelsgut Fredrik tidleg på 1980-talet. Byjenta hadde eitt og anna å lære om nordmørske tradisjonar. Første gongen eg vart servert mølsgraut, visste eg ikkje kva eg skulle gjere med dette stoffet. No koker eg mølsgraut fire gonger i veka, etter ei hundre år gammal oppskrift. Den store grautstriden Romsdalingen Siv rusla smilande ut i eit minefelt. På Nordmøre har kvar gard si oppskrift på mølsgraut. Dei fleste er djupt hemmelege. Men eg må skrive på emballasjen kva som finst i grauten, og da er det ikkje så hemmeleg lenger. Det spørsmålet eg får oftast, er kva eg brukar til å sprengje mjølka med. Det artigaste er alle dei positive kommentarane eg får. Mange har slutta å koke mølsgraut sjølv no, og er glade for at andre fører arven vidare. Eg har hatt mange forfriskande diskusjonar om konsistens og smaksnyansar, og ikkje minst om korleis ho mor gjorde det. Mølsgraut er pålegg til ymse bakverk, men vaflar med mølsgraut er klassikaren. Sunnmøringar vil forstå litt meir når vi nemner at den nordmørske spesialiteten er i slekt med søst. Tidlegare var dette festmat, for attåt mengder av mjølk gjekk det med rikeleg av godsaker som fløyte, rømme og smør i grautkokinga. No et folk mølsgraut året rundt. Likevel vil det aldri bli noko industrivare frå Siv Furseth Holmeide. Ho er ute etter den gode, opphavlege, heimelaga smaken. Det å koke mølsgraut er handverk, seier Siv. Handverket blir utført slik: Eg mjølkar kyrne om morgonen, og tar med 30 liter varm mjølk inn på kjøkkenet. Der startar eg å koke i to kjelar, og rører inn ymse naturlege ingrediensar. Mølsgrauten skal ha karamellfarge, og vere søt og god. Først langt utpå ettermiddagen er den ferdig. Så er det å pakke, merkje og leggje grauten til kjølelagring før utsending neste dag. Lager har eg ikkje. Det gode kuliv Tradisjon og modernitet går ofte hand i hand. No blir det stilt stadig sterkare krav til at produkt frå landbruket skal vere sporbare. Eg kan spore mølsgrauten heilt tilbake til kva ku som har levert mjølka. Slik var det jo før i tida òg. Og namnet Den glade ku? Er dels inspirert av Inger Rosenfeldt på Ås, som har bygd opp Den blinde ku. Men det er heilt sant at vi har glade kyr. Dei går i lausdriftsfjøs, ligg på madrassar, er lenge ute i sommarhalvåret og er rolege og ku-le. Glade kyr er viktig, og noko å fortelje om. Det er berre å komme og sjå! Nordmørsk jul utan mølsgraut er utenkjeleg. No har hyttefolk, turistar og andre tilreisande gjort sommaren til ein like hektisk sesong som jula. Dermed blir også kombinasjon med turistnæring meir aktuell. Siv har vore inne på tanken om kafédrift om sommaren, i alle fall i helgane, og er ikkje i tvil om at det ville gått. Det er mykje som skjer innan småskala matproduksjon, gjerne knytt til turisme. Her på garden har vi mykje besøk av folk som vil handle på ein ekte gard, og samtidig slå av ein prat og møte dyra. Interessa for heimelaga mat blir større og større, også blant unge. Det trur eg også kjem av at vi har blitt flinkare til å vise fram kva vi har å by på frå vårt eige område, og til å vere stolte av det. Dessutan ligg det både formidling og bruk av god, lokal kunnskap i dette. Ting frå tunet Alt dette kvalifiserer til det nye heidersordet geoturisme: Turisme som tar vare på, framhevar og forsterkar lokal eigenart miljø, kultur, estetikk, kulturarv og som kjem lokalsamfunnet til gode. Mølsgraut-turisme? Kanskje det! Men det viktigaste for meg kjem nok fortsatt til å vere grautproduksjonen, GLOBAL SMAK: Nordmørsk mølsgraut er globalt godteri. Berre spør Erandi (t.v.) og Pushpa frå Sri Lanka, som blir servert av Siv Furseth Holmeide. så får vi sjå kva som kjem attåt. Den glade ku er framleis i ein utviklingsfase, og eg har tenkt å utvide vareutvalet etter kvart. Både bakverk, frukt og bær og foredling av mjølk kan bli aktuelt. Den forretningsmessige sida av mølsgrauten ser omtrent slik ut: I tillegg til direkte sal, leverer Den glade ku til enkelte butikkar i Tingvoll, Surnadal, Kristiansund og Molde, og fleire vil det bli. Omsetninga er mangedobla kvart år dei siste åra. Det finst fleire småprodusentar av mat og handverk i Tingvoll. Dei har slått seg saman under paraplyen Ting fra tunet, og samarbeider mellom anna om marknadsføring, utstillingar og marknadsdagar. Ein felles nettstad presenterer dei ulike produsentane. Samarbeidet er både triveleg og nyttig. Vi hadde mellom anna ein kjempevellukka marknadsdag på Tingvoll i år. Det er mykje som skjer innan småskala matproduksjon no. Eg trur det er ein av grunnane til at mange unge er positive til ei framtid i landbruksnæringa, seier Siv Furseth Holmeide. Ho og mannen Fredrik er eit godt døme på gardbrukarar som let ungdommen sleppe til: Sonen Ola Vegar (22) tar over garden i desse dagar. Men mølsgrauten er det mor som held fram med å koke. 15