Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Formannskap Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato: 08.06.2016 Tid: 08:30 Forfall meldast til sentralbordet på tlf. 35 06 71 00. Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. 1
Saksliste Utvalssaksnr PS 27/16 RS 15/16 RS 16/16 RS 17/16 RS 18/16 PS 28/16 PS 29/16 PS 30/16 PS 31/16 Innhald Referatsaker Orientering frå administrasjonen Økonomigjennomgang Høyringsforslag til forskrift om registrering av offentlig støtte i nasjonalt register Invitasjon til medlemskap i Lyntogforum Telemark TV-aksjonen 2016 Røde Kors Økonomirapportering pr. 01.05. - finans Økonomisak pr 01.05 - økonomi og fellestenester Tiltak for nedjustering av driftsbudsjettet. Lukka møte(x) Fyresdal utvalsleiar utvalssekretær 2
PS 27/16 Referatsaker 3
RS 15/16 Orientering frå administrasjonen 4
RS 16/16 Økonomigjennomgang 5
HØRINGSNOTAT 6. mai 2016 Forslag til forskrift om registrering av offentlig støtte i nasjonalt register 1 Innledning Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sender med dette på høring forslag til forskrift til lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte. Lov om offentlig støtte 2 a pålegger støttegivere å registrere tildelt støtte i et nasjonalt register, men nærmere bestemmelser om omfanget av registreringsplikten, innholdet og tidspunkt for registreringsplikt reguleres i forskrift. 2 Bakgrunn I medhold av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre og følge de samme reglene om offentlig støtte som i EU innenfor EØS-avtalens virkeområde. Hva som omfattes av regelverket om offentlig støtte er definert i EØS-avtalen artikkel 61 første ledd. EU har de siste årene revidert regelverket om offentlig støtte. Formålet har vært å oppnå enklere og harmoniserte regler, samt å sikre et konkurransedyktig indre marked. Revisjonen skal også bidra til at EU-kommisjonen (Kommisjonen) og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ved håndhevelsen i saker om offentlig støtte kan fokusere på de sakene som kan ha størst påvirkning på det indre marked. Endringene i regelverket innebærer at offentlige myndigheter har fått større handlingsrom til å gi offentlig støtte uten at dette må godkjennes av ESA i forkant. Til gjengjeld stilles det strengere krav til støttegiverne om å rapportere og publisere informasjon om støttetiltak, for å sikre kontroll og transparens. Et av virkemidlene for å sikre økt transparens, er at landene fra 1. juli 2016 pålegges å registrere støttetildelinger over en viss terskel i et register for offentlig støtte. Norge har valgt å opprette et nasjonalt register for offentlig støtte som legges til Brønnøysundregistrene. 3 Om forslaget til forskrift 3.1 Omfanget av registreringsplikten Registreringsplikten gjelder alle tildelinger av offentlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61, når støtten som tildeles ett og samme foretak overstiger 500.000 euro og støtten er tildelt i 6
medhold av ett og samme nasjonale rettslige grunnlag. Med nasjonalt rettslig grunnlag menes grunnlaget som gir støttemottaker rett til å motta tildelt støtte. Ved enkelttildelinger vil dette ofte være vedtaket om tildeling; ved skatte- og avgiftsfordeler vil det være loven eller forskriften som gir støttemottaker en skatte- eller avgiftsfordel. Dersom det gjennom ett og samme vedtak tildeles støtte til flere juridiske enheter i samme konsern, skal denne støtten kumuleres ved beregningen av om registreringsterskelen på 500.000 euro er oversteget. Se nærmere om registreringsterskelen i pkt. 3.3. Det er ikke et EØS-rettslig krav at støttetildelinger under 500 000 euro skal meldes til registeret. Departementet foreslår ikke strengere regler enn det som følger av EØS-avtalen i denne forskriften, men registeret vil være åpent for registrering av støtte under terskelverdien for støttegivere som ønsker det. Forutsetningen er at støtten er tildelt med grunnlag i hhv. Kommisjonsforordning nr. 651/2014 (GBER), ESAs retningslinjer eller EØS-avtalen artikkel 61 (3) bokstav c. Det vil foreløpig ikke være mulig å registrere bagatellmessig støtte eller støtte til tjenester av allmennøkonomisk betydning i registeret. Departementet vil på sikt vurdere om terskelverdien for registreringsplikt skal senkes og om det også skal pålegges en plikt til å melde inn andre typer støtte (støtte som ikke faller inn under definisjonen av offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61). Bestemmelsene om transparens i støtteregelverket stiller krav om at følgende opplysninger meldes til registeret: Navn på støttegiver samt organisasjonsnummer Navn på støttemottaker samt organisasjonsnummer EØS-rettslig grunnlag for å gi støtten Navn på støtteordning eller om det er ad hoc-støtte Støttebeløpet i NOK eller i intervaller i euro dersom støttetildelingen er en skatteeller avgiftsfordel Støtteinstrument (tilskudd, garanti, lån, skatteordninger mv) Tidspunkt for støttetildelingen Foretakets størrelse Region Sektor (NACE kode) Støtteordningsnummer gitt av ESA (ESA ID nummer) 3.2 Pliktsubjekt Det er støttegiver som er ansvarlig for melde inn opplysninger om tildelt støtte i registeret, jf. lov om offentlig støtte 2 a. 3.3 Støtteordning En støtteordning er et rammeverk for utdeling av flere enkelttildelinger av støtte. Departementet vil sørge for at registeret er løpende oppdatert over godkjente støtteordninger. Støttegiverne skal registrere enkelttildelinger under den tilhørende støtteordningen. Støttegiverne vil måtte velge støtteordning når de registrerer enkelttildelinger, slik at det er 7
klart hvilken støtteordning enkelttildelingen faller inn under. Støttegiverne kan kun velge mellom støtteordninger de selv er ansvarlige for. Tildelt støtte kan ikke meldes inn til registeret før støtteordningen har fått angitt støtteordningsnummer av ESA. 3.4 Ad hoc-støtte Det er mulig å gi enkelttildelinger av støtte utenom etablerte støtteordninger, såkalt ad hocstøtte. Ad hoc-støtte kan tildeles både i medhold av den generelle gruppeunntaksforordningen jf. GBER artikkel 2 (17), som notifisert støtte i medhold av ESAs retningslinjer eller direkte i medhold av EØS-avtalen artikkel 61 (3) bokstav c. Ad hoc-støtte skal, i likhet med enkelttildelinger under en støtteordning, meldes til registeret dersom tildelt støttebeløp overstiger 500 000 euro. 3.5 Tidspunkt for registrering av støttetildelingen Informasjonen må meldes inn til registeret innen seks måneder etter at støttemottager får rett til/ krav på støtten. Fristen begynner dermed normalt å løpe fra vedtakstidspunktet, og ikke fra tidspunktet når støtten faktisk blir utbetalt. Dersom den offentlige støtten blir tildelt gjennom en skatte- eller avgiftsfordel, skal den meldes inn til registeret innen ett år fra det tidspunkt kravet om innlevering av selvangivelse /skattemelding forfaller. 1. januar 2017 trer den nye skatteforvaltingsloven i kraft, og «skattemelding» innføres som en felles betegnelse på selvangivelse, omsetningsoppgave, terminoppgaver og de fleste andre oppgaver som skatte- eller trekkpliktige skal levere. I forskriften brukes derfor begge begrep. I de tilfellene der skatte- eller avgiftsfordelen ikke fremkommer av selvangivelsen, men rapporteres inn periodisk av støttemottager til Skatteetaten, løper fristen for å melde støtte til registeret fra 31. desember i det året støtten er mottatt. Fristen for å melde inn den mottattstøtte utløper ett år etter dette. For eksempel: Dersom støttemottager i løpet av 2016 har fått avgiftsfritak som til sammen overstiger 500.000 euro, må det samlede avgiftsfritaket meldes til det nasjonale registeret senest innen 31. desember 2017. 3.6 Beregning av tildelt støtte og terskelverdi Registreringsplikten gjelder støttetildelinger som tilsvarer et beløp på mer enn 500 000 euro. Ved omregning av det norske støttebeløpet til euro skal støttegiver benytte den offisielle valutakursen fastsatt av EFTAs Overvåkningsorgan. Valutakursen fastsettes i begynnelsen av hvert år og er tilgjengelig på ESAs hjemmeside. 8
Det er tildelt støtte som skal registreres. Det vil si at det er uten betydning for beregningen av terskelverdien om det tildelte beløpet deles opp og utbetales over tid.det er ikke tillatt å omgå reglene om registreringsplikt ved å dele tildelt støtte opp i flere vedtak om tildelinger. 3.6.1 Flere støtteinstrument Dersom et foretak har mottatt støtte i form av flere støtteinstrumenter i én tildeling, for eksempel en kombinasjon av tilskudd og gunstige lån, må støtteelementet for tilskudd og lån slås sammen ved beregning av terskelverdien. 3.6.2 Foretak i konsern Dersom et foretak tilhører et konsern der flere enheter mottar støtte til samme prosjekt fra samme støtteordning i medhold av det samme nasjonale rettsgrunnlaget, skal den tildelte støtten kumuleres, og terskelverdien beregnes på konsernnivå. Når støttetildelingen meldes inn, skal den imidlertid føres på det foretaket som faktisk mottar støtten. Det vil si at støttegiver i enkelte tilfeller vil måtte melde inn støttetildelinger under 500.000 euro på et enkelt foretak, fordi konsernet foretaket er en del av til sammen har fått tildelt mer enn 500.000 euro. 3.6.3 Beregning av tildelt støtte i form av skatte- og/ eller avgiftsfordel Støtte som gis i form av skatte- og/eller avgiftsfordel skal beregnes per år. Det vil si at det kun er i de tilfellene der en støttemottager har fått en skatte- eller avgiftsfordel som overstiger 500.000 euro i løpet av ett regnskapsår at støtten er registreringspliktig. Ved omregning av det norske støttebeløpet til euro skal støttegiver benytte den offisielle valutakursen fastsatt av ESA. 4 Nærmere om de ulike opplysningene som skal registreres 4.1 Støttemottaker Støttemottaker er den virksomheten som mottar den offentlig støtten. Dersom et foretak tilhører et konsern skal støttetildelingen meldes inn på det foretaket som faktisk mottar støtten, den såkalte operative støttemottakeren. Departementet legger til grunn at alle støttemottakere har organisasjonsnummer. Organisasjonsnummer er nødvendig for at opplysningene skal kunne knyttes opp mot andre registre i Brønnøysund. Muligheten for å knytte opplysninger fra de ulike registrene sammen vil lette utfyllingen av skjemaet ved registrering av støtte. 9
Departementet ber om tilbakemelding dersom det er støttemottakere som ikke har organisasjonsnummer. 4.2 EØS-rettslig grunnlag for støtten Offentlig støtte kan tildeles på ulikt rettslig grunnlag. I EØS-retten er det følgende rettslige grunnlag som kan brukes: reglene om bagatellmessig støtte (de minimis støtte), reglene for offentlig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, offentlig støtte gitt etter reglene i GBER, og notifisert offentlig støtte. Det er kun enkelttildelinger etter reglene i GBER eller i medhold av en notifikasjon til ESA som må meldes inn til registeret for offentlig støtte. For enkelttildelinger i medhold av en GBER-ordning eller ad hoc-tildelinger i medhold av GBER, skal den artikkelen i GBER som støtten er tildelt i medhold av meldes inn. Dersom det er gitt støtte til samme prosjekt med hjemmel i ulike artikler, må det gjøres separate innmeldinger for hver artikkel. For notifiserte ordninger vil det være retningslinjene ordningen er notifisert i medhold av som er det EØS-rettslige grunnlaget, for eksempel ESAs retningslinjer for miljøstøtte. Det samme gjelder for ad hoc-tildelinger som er notifisert i medhold av en av retningslinjene. For ad-hoc tildelinger og støtteordninger som er notifisert direkte i EØS-avtalen, vil det EØSrettslige grunnlaget være EØS-avtalen artikkel 61 (3) bokstav c. Det finnes også noen støtteordninger som ble opprettet før EØS-avtalen trådte i kraft og som verken er notifisert eller meldt under GBER, jf. ODA-avtalen protokoll 3 del II artikkel 1 bokstav b. Slike støtteordninger og tildelinger omtales ofte som eksisterende støtte. Støttetildelinger under slike ordninger, skal registreres med pre-1994 som EØS-rettslig grunnlag. Det EØS-rettslige grunnlaget for å tildele støtte betegnes også noen ganger som "formålet med støtten" (det engelske begrepet i EU- og EØS-regelverket er "aid objective"), men det nasjonale registeret vil kun bruke uttrykket "EØS-rettslig grunnlag". 4.3 Støttebeløp Støttebeløp for enkelttildelinger skal registres i NOK med eksakt beløp. Det er tildelt støttebeløp som skal tas inn i registeret. Det betyr at dersom det faktisk utbetalte støttebeløpet er mindre enn det som er vedtatt tildelt, vil dette ikke fremkomme av registeret. Ved støtteinstrumenter som lån, forskudd, risikofinansiering og garantier, skal både verdien av støtteelementet og henholdsvis lånebeløpet, forskuddsbeløpet, finansieringsbeløpet og garantibeløpet føres i registeret. Støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler og støtte i medhold av GBER artikkel 16 (regional byutviklingsstøtte) og artikkel 21 (risikofinansiering) skal oppgis i intervaller. Disse 10
intervallene er spesifisert i den generelle gruppeunntaksforordningen artikkel 9, og i noen av ESAs retningslinjer. Intervallene vil bli oppgitt i euro i det nasjonale registeret. Ved omregning av det norske støttebeløpet til euro skal støttegiver benytte den offisielle valutakursen fastsatt av ESA. 4.4 Støtteinstrument Støttegiver skal melde inn hvilket støtteinstrument som brukes. En støttetildeling kan gjøre bruk av flere støtteinstrument, som for eksempel en kombinasjon av tilskudd og garantier. Når denne støtten skal meldes inn, må den registreres som separate tildelinger. Men når terskelverdien skal beregnes, vil støtten likevel regnes som én tildeling. 4.5 Foretakets størrelse Det EØS-rettslige regelverket om offentlig støtte åpner ofte for å tildele mer offentlig støtte til små og mellomstore bedrifter (SMBer) enn til store bedrifter. Det skal derfor meldes inn om støttemottaker er en liten/ mellomstor bedrift (SMB) eller stor bedrift. Det er støttemottakers størrelse på tidspunktet for støttetildelingen som er avgjørende for hva som meldes inn. For bedrifter som mottar skatte- og/eller avgiftsfordeler legges størrelsen på registreringstidspunktet til grunn. ESA har i retningslinjene om statsstøtte kapittel 10 (State aid guidelines 1 ) definert hva som skal anses som henholdsvis små, mellomstore og store bedrifter. Definisjonene er også tatt inn i vedlegg 1 til GBER. 4.6 Region Støttegiver skal melde inn i hvilken region støttemottaker er operativ på tildelingstidspunktet. Region skal registreres på fylkesnivå (NUTS III). Det skal kun meldes inn én region per støttetildeling. Dersom et prosjekt som mottar støtte gjennomføres to steder, skal støtten meldes for den regionen hvor den største delen av prosjektet gjennomføres. Dersom et selskaps hovedkontor er i Oslo, mens prosjektet det gis støtte til blir gjennomført i Trondheim, skal den aktuelle regionen være Sør-Trøndelag. Dersom et konsern har sitt hovedkontor i Trondheim, men det er en underenhet som mottar støtten og som er lokalisert i Tromsø, skal den aktuelle regionen være Troms. Dersom prosjektet som mottar støtte delvis gjennomføres i Sør-Trøndelag, og delvis i Nord-Trøndelag, skal støtten registreres i den regionen hvor største del av prosjektet er lokalisert. 1 http://www.eftasurv.int/state-aid/legal-framework/state-aid-guidelines/ 11
4.7 Sektor Det skal kun registreres en sektor per støttemottager per støttetildeling. Det internasjonale NACE systemet skal anvendes, og sektoren meldes inn på én desimals-nivå. Dersom en støttemottaker er aktiv innen flere sektorer, vil sektorvalget avgjøres av hvilken sektor prosjektet som mottar støtte ligger innenfor. Dersom også prosjektet ligger innenfor flere sektorer med ulike NACE koder, skal den sektoren prosjektet har sterkest tilknytning til, velges. 4.8 Støtteordningsnummer ESA tildeler støtteordningsnummer til støtteordninger. Når en støttegiver sender inn en forenklet melding om en ny støtteordning under den generelle gruppeunntaksforordningen (GBER), tildeler ESA et støtteordningsnummer (ESA ID). ESA tildeler også støtteordningsnummer til godkjente notifiserte ordninger. Dette er det samme som nummeret på vedtaket som godkjenner ordningen. 5 Forslag til forskrift Forskrift xx.juni 2016 nr. xxx om registrering av tildelt offentlig støtte Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xxx.juni 2016 med hjemmel i lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte 1 Virkeområde Støttegiver må melde opplysninger om tildelt offentlig støtte som omfattes av EØS-avtalen artikkel 61 (1) til registeret for offentlig støtte når terskelverdien i 2 er nådd, jf. lov om offentlig støtte 2a. Meldeplikten gjelder tildelt støtte med grunnlag i Kommisjonsforordning nr. 651/2014 (GBER), ESAs retningslinjer eller EØS-avtalen artikkel 61 (3) bokstav c. 2 Terskel for registreringsplikt Støttetildelinger som tilsvarer et beløp på 500 000 euro eller mer skal meldes til registeret. I tilfeller der flere foretak i samme konsern er tildelt støtte til samme prosjekt, fra samme støtteordning, i medhold av det samme nasjonalt rettsgrunnlaget, skal tildelt støtte for alle foretakene kumuleres for å beregne om terskelverdien for registreringsplikt er nådd. Terskelverdien vil være nådd i slike tilfeller, dersom konsernet samlet har mottatt et 12
støttebeløp som tilsvarer 500 000 euro eller mer. Når støttetildelingen meldes inn og registreres, skal de enkelte tildelingene innenfor konsernet likevel meldes og registres knyttet til den enkelte støttemottaker. Ved omregning av det norske støttebeløpet til euro for kontroll av om terskelverdien er nådd, skal støttegiver benytte den offisielle valutakursen fastsatt av EFTAs Overvåkningsorgan, ESA. 3 Støttegivers meldeplikt Støttegiver er ansvarlig for å melde støttetildelinger som beskrevet i 1 og 2 til nasjonalt register for offentlig støtte. Støttegiver skal gi opplysninger om støttetildelingen som beskrevet i 4. 4 Meldepliktige opplysninger Om hver enkelt støttetildeling skal følgende opplysninger meldes til registeret: 1) Opplysninger om støttegiver; a) Navn og organisasjonsnummer 2) Opplysninger om støttemottaker: a) Navn og organisasjonsnummer b) Støttemottakers størrelse 3) Opplysninger om støttetildelingen: a) Tidspunkt for støttetildelingen b) Størrelsen på tildelt støtte. Tildelt støttebeløp skal som hovedregel angis i norske kroner, men dersom støttetildelingen gis i form av en skatte- eller avgiftsfordel skal støttebeløpet isteden angis i intervaller i euro. c) Hvilken støtteordning tildelingen hører inn under, alternativt om tildelingen er ad hoc-støtte, herunder opplysninger om ESA ID-nummer for støtteordningen eller ad hoc-støtten. d) EØS-rettslig grunnlag for å gi støtten e) Støtteinstrument (tilskudd, garanti, lån, skatteordninger mv) f) Region g) Sektor I tillegg til de nevnte meldepliktige opplysninger kan det i forbindelse med meldingen samles inn opplysninger av administrativ karakter. 5 Organisasjonsnummer Det er en forutsetning for å melde offentlig støtte til registeret at støttemottaker har organisasjonsnummer. 6 Meldefrist 13
Informasjonen må meldes innen seks måneder fra tidspunktet den offentlige støtten ble tildelt. Skatteetaten er ansvarlig for å melde inn offentlig støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler. I de tilfellene der skatte- eller avgiftsfordelen ikke fremkommer av selvangivelsen eller periodiske innrapporteringer/skattemelding, skal støttemottaker rapportere inn skatte- eller avgiftsfordelen til Skatteetaten. Skatteetaten fastsetter nærmere regler for innrapportering av slike opplysninger. Dersom den offentlige støtten ble gitt i form av skatte- eller avgiftsfordel, skal den meldes innen ett år fra fristen for innlevering av selvangivelse/ skattemelding. Dersom opplysningene fremkommer i form av innleverte omsetningsoppgaver eller annen periodisk rapportering, løper fristen for å melde støtten til registeret fra 31. desember i det året støtten er mottatt. Fristen for å melde støtten til registeret er ett år. 7 Elektronisk innsending Innsending skal foretas elektronisk, med den form og fremgangsmåte som er anvist av registerfører. 8 Om føring av registeret Registeret for offentlig støtte føres av Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøysundregistrene). Dersom meldingen tilfredsstiller gjeldende krav til form og fremgangsmåte, skal opplysningene registreres i registeret. Brønnøysundregistrene vil ikke foreta en etterkontroll av at de registrerte opplysningene er korrekte. 9 Tilgang til registrerte opplysninger Enhver har rett til tilgang til opplysninger som er registrert i registeret for offentlig støtte. Registerfører skal sørge for at slik tilgang gis, gjennom elektroniske løsninger som er tilgjengelige for alle. Såfremt en slik løsning er tilgjengelig har registerfører ikke plikt til å gi tilgang til opplysningene på annen måte, og bestemmelsene i forskrift om gebyr ril Brønnøysundregistrene kommer i så fall ikke til anvendelse. Registerfører skal påse at opplysningene i registeret er tilgjengelig for allmenheten i minst ti år, regnet fra dato for støttetildeling. 10 Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2016. 14
Fra: Erik Skjervagen (Erik.Skjervagen@fyresdal.kommune.no) Sendt: 01.06.2016 12:40:25 Til: Gunn Tone Noraberg Kopi: Ketil Kiland Emne: VS: Invitasjon til medlemskap i Lyntogforum Telemark Vedlegg: InvitFyresdalKommuneLtfTelemark2015.pdf Fra: Thor W. Bjørlo - Norsk Bane AS [mailto:twb@norskbane.no] Sendt: 25. mai 2016 21:40 Til: Erik Skjervagen Kopi: 'Jørg Westermann' Emne: Invitasjon til medlemskap i Lyntogforum Telemark Ordfører Erik Skjervagen Fyresdal kommune Viser til hyggelig kontakt og sender vedlagt søknaden til Fyresdal kommune om å bli med i Lyntogforum Vestlandsbanen. I tillegg til kommunene blant underskriverne fattet også Seljord formannskap 20.05. enstemmig vedtak om å bli med i lyntogforum. Ta gjerne kontakt ved spørsmål eller annen oppfølging. Vennlig hilsen Thor Westergaard Bjørlo Sekretær Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli Kommunikasjonssjef, Norsk Bane AS tlf. 70 10 16 40 / 90 10 19 26 15
Fyresdal kommune Arkiv: X03 Saksmappe: 2016/499-7 Saksbeh.: Marit Nygård Dale Dato: 25.05.2016 Saksframlegg TV-aksjonen 2016 Røde Kors Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 28/16 08.06.2016 Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Dokument i saka: Brev frå Fylkesaksjonsleiar Arild Flatland om TV-aksjonen 2016 Røde Kors med søknad om økonomisk støtte. Bakgrunn for saka: Det har kome brev frå Fylkesaksjonsleiar Arild Flatland om TV-aksjonen 2016 Røde Kors med søknad om økonomisk støtte. TV-aksjonen 2016 er tildela Røde Kors. Midlane frå NRK sin TV-aksjonen 2016 går til Røde Kors og deira arbeid i ni land for å redde liv og gje omfattande helsehjelp til nokre av dei mest sårbare i verden. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for 2016 2019 i sektor for plan og teknikk: Stimulere til høg aktivitet i lag og organisasjonar. Dei som organiserer Røde Kors gjer eit viktig arbeid for å redde liv og gje omfattande helsehjelp til nokre av dei mest sårbare i verden sivile ramma av krig og konflikt. Røde Kors arbeider for å sikre livsviktig hjelp til menneske som treng medisin, helsehjelp, reint vatn og mat i ni land. Røde Kors legg opp til eit viktig arbeid, og dette er eit arbeid som er viktig og stø opp om. Konklusjon: Fyresdal kommune bør løyve kr. 15 000 til TV-aksjonen 2016 Røde Kors. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune løyver kr. 15 000 i økonomisk støtte til TV-aksjonen 2016 Røde Kors. Kr. 15 000 blir løyvd frå konto 1490 1112 med overføring til konto 1470 1112, til disposisjon formannskapet. Ketil O. Kiland rådmann Marit Nygård Dale konsulent 16
Fyresdal kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2016/285-7 Saksbeh.: Kjersti Bergland Dato: 30.05.2016 Saksframlegg Økonomirapportering pr. 01.05. - finans Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 29/16 08.06.2016 Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Dokument i saka: Utskrift frå økonomisystemet pr. 30.04. Bakgrunn for saka: Med bakgrunn i økonomireglementet skal formannskapet minst kvar andre månad ha framlagt sak om den økonomiske stoda for finansområdet. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for 2016 2019:... oppretthalde den økonomiske handlingsfridomen. Tabellen for sektoren ser slik ut: Avdeling Rekneskap Budsjett Underforbruk Overforbruk 01.05.2016 01.05.2016 Næringsfond -1 152 392-833 600 318 792 Skatt frå forskotspl. -7 515 930-7 930 160 414 230 Eigedomsskatt -4 940 551-4 920 000 20 551 Naturressursskatt -2 761 679-2 532 000 229 679 Rammetilskot -20 804 765-20 095 625 709 140 Andre statlege tilskot -38 922-69 000 30 078 Renter -109 374 65 612 174 986 Avdrag 492 174 897 641 405 467 SUM -36 831 439-35 417 132 1 858 615 444 308 Næringsfond: Avvik skuldast i stor grad periodisering av budsjett og at ein ikkje har utbetalt så mykje frå næringsfondet ennå. Årsresultatet for 2016 på konsesjonskraftsal ser nå ut til å bli ca 300.000,- mindre enn budsjettera. Skatt frå forskotspliktige: Mindreinntekta her skuldast periodisering. Skatteinngangen så langt i år ligg godt over fjorårets og så langt forventar ein at budsjettet på årsbasis er i balanse. 17
Eigedomsskatt: Så godt som i tråd med budsjett, ca 40.000,- i meirinntekt på årsbasis. Naturressursskatt: I tråd med årsbudsjettet. Rammetilskot: Underforbruket skuldast periodisering. Seiste prognosa viser at ein vil ligge i tråd med årsbudsjettet. Andre statlege tilskot: Overforbruk skuldast periodisering. Årsresultatet forventast å bli i samsvar med budsjett. Renter og avdrag: Dei store avvika her skuldast at budsjettet ikkje er periodisert i samsvar med forfallstidspunkt på dei ulike låna og utlåna. Ingen store endringar på årsbasis så langt. Konklusjon: Finansområdet ser så langt ut til å vere i tråd med årsbudsjett, med eit lite avvik på sal av konsesjonskraft. Dette avviket kan ein moglegvis kompensere med auk i skatteinntektene. Dette må ein kome tilbake til når skatteoppgjøra er klare utover hausten. Innstilling frå rådmannen: Den økonomiske stoda for finansområdet pr. 01.05. vert teke til vitande. Ketil O. Kiland rådmann Kjersti Bergland kommunalsjef økonomi og fellestenester 18
Fyresdal kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2016/281-8 Saksbeh.: Grethe Lassemo Dato: 30.05.2016 Saksframlegg Økonomisak pr 01.05 - økonomi og fellestenester Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 30/16 08.06.2016 Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Dokument i saka: Bakgrunn for saka: I følgje økonomireglementet skal hovudutvalet ha ein gjennomgang på den økonomiske situasjonen kvar andre månad. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for 2016 2019; oppretthalde den økonomiske handlefridomen. Avdeling Rekneskap Budsjett Underforbruk Overforbruk 01.05.2016 01.05.2016 Revisjonen 92 625 185 000 92 375 Næringsarbeid (adm) 340 621 345 376 4 755 Sysselsetting 94 525 155 938 61 412 Rekruttering 48 553 42 316 6 237 Heim=Fyresdal m/delpro,. 763 975 0 763 975 Kommunestyret 472 053 571 759 99 706 Formannskap 71 978 58 539 13 440 Oppvekst, kultur og omsorg 17 198 16 214 984 Plan og miljø 16 390 16 214 175 Kontrollutval 86 268 95 085 8 817 Andre utval 63 055 67 648 4 592 Avd. for fellestenester 2 450 111 2 517 670 67 560 Edb 1 160 142 704 276 455 866 Andre fellestenester 3 364 562 3 073 638 290 924 Disp.postar 13 305 116 620 103 315 Sum 9 055 361 7 966 293 442 532 1 531 601 19
Revisjonen: OK Næringsarbeid: OK Sysselsetting: OK,vi har færre lærlingar og difor eit lite underforbruk. Rekruttering: OK Prosjekt Heim=Fyresdal,+ alle delprosjekt Forbruk så langt på kr 763 975,-. Her er det ikkje lagt inn budsjett. Mykje eksterne midlar er bevilga prosjektet. Alle utval: OK Avdeling for fellestenester: OK EDB: Overforbruk skuldas driftsavtale med Aspit. Noko periodisering men og større utgift til driftsavtale. Oppgradering av saksbehandlarprogrammet ephorte er og ei stor utgift i år. Andre fellesutgifter: Forsikringar, årsavgift for SAMT, innkjøpssamarbeidet og medlemsavgift til IKA Kongsberg er hovedårsakane til overforbruk. Noko er periodisering men det er ikkje sikkert at vi klarar å halde budsjettet på enkelte av desse postane. Disp.pott: OK, lite ført på opplæring så langt. Konklusjon: Den økonomiske stoda for sektoren har eit overforbruk på kr 1 089 069,- grunna Hamaren aktivitetspark, ulike driftsavtaler og oppgraderingar samt føring av forsikringar. Innstilling frå rådmannen: Den økonomiske stoda pr. 01.05 blir teke til vitande. Ketil O. Kiland rådmann Grethe Lassemo avdelingsleiar 20
Fyresdal kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2016/123-16 Saksbeh.: Kjersti Bergland Dato: 20.05.2016 Saksframlegg Tiltak for nedjustering av driftsbudsjettet. Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet 12/16 01.06.2016 Hovudutval for plan og miljø 29/16 07.06.2016 Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg 32/16 01.06.2016 Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Formannskap 31/16 08.06.2016 Kommunestyret Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Vedlegg: 1 Referat frå møte i arbeidsgruppa 20.01.2016 2 Referat frå møte i arbeidsgruppa 16.03.2016 3 Referat frå møte i arbeidsgruppa 11.05.2016 4 Uttale frå NITO. 5 Uttale frå avdeling Kultur 6 Uttale frå kommunalsjef Arild Metveit 7 Uttale frå Fagforbundet, NSF, Utdanningsforbundet 8 Uttale frå Naturviterne 9 Uttale frå Utdanningsforbundet 10 Uttale frå Delta Bakgrunn for saka: Eit samla kommunestyret vedtok i desember 2015 å setje ned ei arbeidsgruppe med fylgjande samansetjing: Erik Skjervagen, leiar, Olav Gisle Noraberg, Kjell Sverre Thoresen, Rådmannen, Økonomisjefen, Hovedtillitsvalt Fagforbundet og Hovedverneombud. Formålet til gruppa er å redusere driftsnivået. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for 2016 2019:...oppretthalde den økonomiske handlingsfridomen. Arbeidsgruppa hadde fyrste møte i januar der ein tok utgangspunkt i innspel som hadde kome til tilsvarande arbeidsgruppe i 2015. Ein vurdera tiltak som ein ville arbeide vidare med mens ein del tiltak vart allereie på dette møte lagt vekk som uaktuelle å vurdere vidare. Administrasjonen utarbeide økonomiske konsekvensar av dei tiltaka som ein vurdera å arbeide vidare med. I neste møte i midten av mars vart det så laga ei konkret liste som utgjorde innsparingar/tiltak med ei økonomisk ramme på omlag 3 millionar i nedjustering av budsjettramma. 21
Desse tiltaka vart så lagt ut på høyring internt i organisasjonen til avdelingsleiarar, tillitsvalde og verneombud. Rådmannen invitera til eit informasjonsmøte for høyringsinstansane for å gjere greie for tiltaka som arbeidsgruppa hadde kome fram til. Etter at høyringsfristen var ute hadde det kome ein del innspel, men lite nye forslag. Arbeidsgruppa vurdera høyringane i møte i mai og kome då med si endelege innstilling til nedjustering av budsjettramma. Fleire av tiltaka som er føreslege vil ikkje ha umiddelbar effekt då mykje av dette går på stillingar og her er det viktig at ein brukar tid og involvering av alle partar. Det er også nokre tiltak som krev eigne handsamingar. Konklusjon: Arbeidsgruppa har gjennomgått heile driftsbudsjettet og har kome fram til tiltak som på litt sikt kan gje ei nedjustering av driftsbudsjettet med omlag tre millionar kroner. Ein del av dette inneber endring av arbeidsområde/-oppgåver for tilsette og då er det viktig at alle involvera partar vert ivaretekne i prosessen. Administrasjonen gjennomfører dette i tråd med gjeldande lovverk. Det er også nokre tiltak som krev eigne saker til handsaming i kommunestyret og der fleire partar må involverast. Innstilling frå arbeidsgruppa: Fylgjande tiltak vert iverksett for å nedjustere driftsbudsjettet: Avdrag på langsiktig gjeld vert redusera til minimumsavdrag. Nedlegging av heimel 2200 50% avdelingsleiar kultur. Ikkje vidareføring av 20% prosjektstilling som folkehelsekoordinator. Innsparing tilsvarande 50% stilling ved ledighet i fellestenesta. Endring av arbeidsoppgåver tilsvarande 100% stilling i administrasjonen (kommunehuset) som skal frigjerast for å brukast inn i dei delar av organisasjonen som har mest behov til ei kvar tid. Sommarstenging av barnehagen krev vedtektsendring i kommunestyret. Privatisering av kommunale vegar eiga sak til kommunestyret i løpet av hausten. Revidering av avtale med Telemark Lys AS om integreringsarbeidet. Tilstelning for alle tilsette vert gjennomført annankvart år. Handsaming i Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg - 01.06.2016 Vedtak i Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg - 01.06.2016 Ketil O. Kiland rådmann Kjersti Bergland kommunalsjef økonomi og fellestenester 22
Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/123-2 Kjersti Bergland,35067112 20.01.2016 Til: Frå: Erik Skjervagen, Olav Gisle Noraberg, Kjell Sverre Thoresen, Hans Haakenstad, Gerd Lauvrak, Ketil O. Kiland Kjersti Bergland Referat frå møte i arbeidsgruppa 20.01.2016 Ketil opna møte med at denne runden vil vere vanskelegare enn runden som var i fjor. Nå ser ein ikkje lenger at det er noko "slakk" som kan strammast inn og vil måtte gå på tiltak. Det var teke opp ulike tiltak til drøfting: Flyktningarbeid skal ein sei opp avtala med Telemark Lys AS og utføre dette arbeidet i eigen regi? Kva vil dette ha av økonomisk konsekvens. Forhandle ny avtale med Telemark Lys AS der ein ser på den økonomiske fordelinga. Det blir arbeid vidare med faktiske opplysningar til neste møte. Minsteavdrag på lånegjeld sjekkast ut om kva dette utgjer. Kutte kulturskulerektor med 50% og oppgåvene lagt over på kulturkonsulent. Fører til reduksjon i kulturarbeidet. Redusere landbruk med 50% og overføre ressurs til kultur. Redusere opningstid på bibliotek og overføre ressurs til helse og omsorg. Kutte 20% folkehelsekoordinator Kutte 25% stilling i resepsjon og redusere opningstid til 9.00 15.00. Inndraging av velferdsmidlar bør vere det seiste ein tek. Møtemat bør vere som i dag. Turistinformasjon avtale med Sporten bør gå som nå. Reglar for kommunale tilskot innsparing egen arbeidsgruppe. Avsluttningstur 10. klasse. uttale frå skule/fau. Redusere opningstid barnehage og SFO. Feriestengt i barnehagen utgreiast nærmare, kostnad og antall veker. Feriestengt i SFO utgreiast nærmare. Bør fortsatt ha eit fleksibelt opptak i barnehagen. Aktivitør/aktivitet innan pleie og omsorg utgreiast. Innstramming i pleie og omsorg på kvalitet. Nattevakt i heimsjukepleia. ØH-plass leggast til Fyresdal oppseiing av avtale med Arendal. Prosjektleiar nye prosjekt/eigedomsskatt eventuelt andre oppgåver 23
Driftsutgifter/reinhald på kommunehuset vert redusert når ein flytter til næringshagen Driftsbudsjett næringssjef administrativ næringssatsing reduserast mogleg overføring til næringsfondet Vedlikehald på uteområder er mangelvare og bør prioriterast Samarbeid med andre kommunar om ulike arbeidsoppgåver. Forhandlingsutvalet i Tokke/Fyresdal har sett ned ei eiga arbeidsgruppe som skal leggast fram for forhandlingsutvalet 18. februar To-nivå modell organisering Gruppa ynskjer at ein skal redusere netto driftsnivået med opp mot 3 millionar. Administrasjonen arbeider vidare med potensiale i alle kulepunkt over som ikkje er spesifikt merka med at bør vere som i dag. Neste møte i månadskifte februar/mars dato ikkje fastsett. Side 2 av 2 24
Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Til stades: Forfall: Møtereferat Dato: 16.03.2016 Erik Skjervagen, Olav Gisle Noraberg, Kjell Sverre Thoresen, Anne Mette Momrak, Hans Haakenstad, Ketil O. Kiland og Kjersti Bergland Gjeld: Referat frå møte i arbeidsgruppa 16.03.2016 Sak: Møtetid: 11:40 13:30 Møtestad: Kommunestyresalen 2016/123-3 Lista frå forrige møte vart gjennomgått og ein kom fram til fylgjande: Rådmannen går i forhandling med Telemark Lys AS om endringar i avtala om flyktningetenesta med den hensikt å få til ei betre fordeling av integreringstilskotet. Ein vil redusere avdrag til minstenivå og dermed forlenge lånetida på langsiktig gjeld. Kulturskulerektorstillinga vert dregen inn og arbeidsoppgåver lagt til kulturkonsulentstillinga mens avdelingsleiaransvaret for kultur vert lagt inn under rektor på skulen. Det er viktig at dei involvera partar, samt tillitsvalde, får uttale seg i denne prosessen før vedtak i kommunestyret. Landbruksavdelinga har 200% stillingsressurs og brukar i dag 150% ressurs til landbruk/miljø. Arbeidsgruppa meiner at dette er ein høveleg ressurs og at dei tilsette tildelast andre oppgåver tilsvarande 50% stilling. Dette gjerast etter dialog mellom arbeidsgjevar, tilsette og tillitsvalde og skal munne ut i ein fast reduksjon i landbruksrelaterte oppgåver ved at dei tilsette får tilbod ved ledighet i andre stillingar. Folkehelsekoordinatorstillinga på 20% vert ikkje vidareført etter at prosjektperioden er ute, seinast 31.12.2017. Kutt på 50% stilling i sentraladministrasjonen ved ledighet i stilling. Velferdsmidlar vert bruka annankvart år. Eit år velferdsmidlar og eit år med valgjennomføring. Kutt i reglar for kommunale tilskot kjem til handsaming i neste kommunestyremøte. Endre vedtektene i barnehagen slik at ein feriestenger 3 veker i juli. Dette må ut på høyring før endeleg vedtak i kommunestyret. Sannsynleg at dette ikkje vil få virkning før neste sommar. Samarbeid mellom SFO/barnehagen om felles bemanning/opphaldsstad i skuleferiane. Prosjektleiar utleige til andre private/kommunar tett dialog med prosjektleiar. To-nivå-modellen ikkje aktuelt nå men ein må vurdere stillingar på dette nivået likt med resten av stillingane i kommunen. Ved ledighet skal ein vurdere andre løysingar før ny tilsetting. I tillegg kom det inn to nye moment: Gjennomgang av PPR inndraging av friveke mellom 62 og 64 år. Fyresdal kommune valte ikkje å innføre eigedomsskatt. Tilskota til private vegar er foreslått redusert. Arbeidsgruppa ber rådmannen om å legge fram eiga utgreiing til budsjetthandsaminga for 2017 som vurderer ulike alternativ for privatisering av 25
kommunale vegar både i sentrum og elles for å få mest mogeleg rettferdig ordning for innbyggjarane. Totalt med desse endringane vil det vere eit potensiale å redusere driftsnivået med omlag 3 millionar på litt sikt. Dei tiltaka som kom fram i referatet frå fyrste møte med som ikkje er omtalt her er ikkje aktuelle å arbeide vidare med i denne omgang. Side 2 av 2 26
Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Til stades: Forfall: Møtereferat Dato: 11.05.2016 Erik Skjervagen, Olav Gisle Noraberg, Tone I. Veum, Ketil O. Kiland, Anne Mette Momrak og Kjersti Bergland. Hans Haakenstad Gjeld: Referat frå møte i arbeidsgruppa Sak: Møtetid: Onsdag 12. mai kl 10.30 13:30 Møtestad: Kommunestyresalen Det har kome inn fleire høyringsuttaler frå både fagforeningar og avdelingar. 2016/123-15 Desse vart gjennomgått og fylgjande vart diskutera: Prosessen i seg sjølv Ketil orientera om arbeidet som var gjort og at ein kan ta noko sjølvkritikk for at ein ikkje har invitera til ei breiare høyring og involvering frå starten av. Men ein såg på dette som ei vidareføring av arbeidet som var gjort i fjor. Tillitsvalde meiner at ein ikkje må sjå på enkeltsaker men at ein må sjå på heile organisasjonen og at ein har høge administrasjonskostnader. Ein bør sjå på leiarnivået går det ann å slå saman avdelingsleiarfunksjonane? Fleirtalet i arbeidsgruppa meiner at dette er vurdert, noko som også kjem fram i referatet frå fyrste møte. Det vert opplevd som at enkelte områder er "freda" for innsparing men dette stiller fleirtalet i arbeidsgruppa seg uforståande til. Arbeidsgruppa meiner at heile organisasjonen er gjennomgått og at det er gjennomgåande innsparingar over heile organisasjonen. Det har vore diskutera mange ulike forslag som ein ikkje har ynskt å gå vidare med. Ein stiller seg difor uforståande til høyringsuttalene som omtaler at ein ikkje har gått gjennom heile organisasjonen. Høyringsprosessen har vore bra men det har kome veldig få andre konkrete forslag til innsparingar. Bør ein vurdert samarbeid på tvers av kommunegrensa om kulturskule? Arbeidsoppgåver må omfordelast når ein dreg inn stillingar og dette arbeidet må gjerast av administrasjonen/rådmannen. Fleirtalet i arbeidsgruppa ser ikkje at det har kome andre forslag i høyringsuttalene som ein vil gå vidare med og arbeidsgruppa vil innstille på fylgjande innsparingstiltak: Minsteavdrag innlån 800.000 Kulturskulerektor 320.000 Folkehelsekoordinator 120.000 Landbruk 50% - endring av arbeidsoppgåver Fellesavdelinga 320.000 Næringssjef 50% - endring av arbeidsopppgåver SFO/barnehagen 50.000 vedtektsendring som kommunestyresak, med brei høyring. Privatisering kommunale vegar 380.000 eigen sak i kommunestyret. PPR-innsparingar 50.000 allereie vedteke i kommunestyret. 27
Overføringar Telemark Lys AS 500.000 Tilskotsreglement 500.000 allereie vedteke i kommunestyret. Prosjektleiar Andre arbeidsoppgåver inn i andre stillingar. Velferdsmidlar og valggjennomføring presisering av at velferdsmidlar ikkje vert teke ut av budsjettet men at ein gjennomfører samling annankvart år då det har vore vanskeleg å få tilsette til å vere med å arrangere ei tilstelning for tilsette. Med helsing Kjersti Bergland kommunalsjef økonomi og fellestenester Side 2 av 2 28
29
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/896-12 Liv Johre Bakke,35067105 C00 29.04.2016 Høyringsnotat frå avdeling kultur til arbeidsgruppa for innsparing, jf. møtereferat av 16.03.2016. Avdeling kultur er svært oppteken av at arbeidsgruppa for innsparing får ei reell oppfatning av dei faktisk arbeidsoppgåvene som ligg på kulturkonsulenten og rektor på kulturskulen. Vi legg difor med eit oppsett over desse stillingane sitt tidsforbruk i høve oppgåvene (sjå vedlegg 1 og 2). Vi har og forstått at vi skal seie noko om konsekvensane rundt dette. Ved å legge ein 50% stilling oppå ei anna 70% stilling er det klart at det fell noko ut. Ein ser ikkje at det er mogleg å innfri alle oppgåver lenger. Dei som er merkt med gult på kulturkonsulenten, er oppgåver ein ser det er mogleg å take vekk eller legge til andre. Dette er nøye vurdert utifrå oppgåver som heng saman, og oppgåver som er meir isolert for seg. Uansett har ein likevel teke inn meir oppgåver enn ein har teke ut av konsulentstillinga. Då har sektoren har vurdert at det som er viktig å behalde og sjå i samanheng, er det som fremjar friviljug arbeid, og skapar eksterne midlar. Dette er også svært viktig i ein liten kommune. Vi minner og om at ein allereie på avd. kultur har hatt fylgjande innsparing seiste året: 20% heimel avdelingsleiar kultur (tidlegare drege inn) 43 % heimel kulturskulelærarar, trommer, teater og korps i skulen.. Kr 100.000 reduksjon sommaraktivitet for ungdom Kr 105.000 reduksjon i kulturmidlar (75+30) Kulturtilbodet Dersom dette framlegget går gjennom vil det medføre vesentlege reduksjonar for kulturtilbodet i Fyresdal kommune. Vi visar til oversikt over arbeidsoppgåver og tidsbruk frå kulturkonsulenten. Det er openbart at dersom ein tek vekk ein 50% stilling (avd. leiar ressurs er allereie tatt bort) og legg arbeidsoppgåvene til ein 70 % stilling som ikkje skal aukast, må dette få konsekvensar. Som ein kan sjå av oversikten er det nokon arbeidsoppgåver som uansett må gjerast, noko kan gjerast av andre, og sjølvsagt nokre tiltak som kan takast bort, til dømes konsertart o.l. Tilbodet i kulturskulen I høyringa til den nye rammeplanen for kulturskulen, er det i forslaget klart at kulturskulerektor skal ha høgskuleutdanning. Jf: forslag til ny rammeplan i kulturskulen: "For tilsetjing i leiarstilling i kulturskulen skal ein krevje same faglege kvalifikasjonar som ved tilsetjing i undervisningsstilling. Leiarar skal ha minst tre års erfaring frå kulturskule og relevant leiarutdanning og/eller relevant leiarerfaring." Å sette ein rein sakshandsamar til å leie ein kulturskule er ikkje heldig, det vil sei at ein byter ein pedagogisk stilling mot ein sakshandsamar. Dersom vi tolkar det rett, er det lagt opp til at noverande rektor ved Gimle skal vere rektor for kulturskulen og avdelingsleiar for avdeling kultur. Kulturkonsulenten skal utføre dagleg drift av kulturskulen. Dette skal gjerast i tillegg til ein 70% som kulturkonsulent. 30
Vi ser ein stor fare for mykje dobbeltarbeid i rollene som rektor i kulturskule (noverande rektor) og sakshandsamar i kulturskule (noverande kulturkonsulent). Dette gjeld t.d. personalarbeid og utviklingsarbeid. Då ansvarsområdet til rektor ved Gimle skule vert betydleg større, vil ein med sikkerhet kunne seie at kulturkonsulenten likevel automatisk vil få noko leiar og utviklingsansvar. I tillegg ser ein at når ein musikkskuleleiar ikkje har verken kulturfagleg, musikkfagleg eller pedagogisk kompetanse, vil sjølvsagt kvaliteten på utviklingsarbeidet og tilbodet i kulturskulen bli redusert. Ein kulturskule er meir enn å lage timeplanar for kulturskulelærarar. Kulturskulen femnar om ein stor gruppe barn og unge sine fritidsinteresser og kulturskulelærarane er bekymra for at rektor sitt store ansvarsområde på Gimle skal gå ut over tid til kulturskulen, utviklingsarbeid og fremjing av saker som gjeld kulturskulen. Dei treng ein tydleg leiar med godt definerte oppgåver. Dersom kulturkonsulenten skal ha desse arbeidsoppgåvene, og ha rektor som leiar, og kulturskulelærarar som samarbeidspartnarar, er det viktig og rektig å ha arbeidsplassen på skulen. Det er også her all undervisning foregår og ein er avhengig av rask kontakt med lærarar, elevar og foreldre som sakshandsamar. Så dette er eit krav frå rektor på Gimle, kulturskulelærarar og noverande kulturskulerektor. Kulturkonsulenten vil også få eit meirarbeid på kveld og helg enn tidlegare, sjå nedanfor: Kulturkonsulenten: Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid ved: Alle konserter og kulturelle arrangement i regi av kommunen Alle møter i idrettsråd og ungdomsråd Mykje kontakt med lag og org. går føre seg på kveldstid. Kulturskulerektor: Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid ved: Alle foreldrekonserter, alle offentlege framføringar, og andre arrangement i regi av kulturskulen, til dømes workshops, prosjekt og teaterundervisning. Kveldsmøte i kulturskulen. Dersom alt dette blir lagt til kulturkonsulenten, vil mange arrangement falle bort, då det ikkje er mogleg å gjennomføre alt dette kveldsarbeidet for ein person. Fysisk plassering og arbeidsmiljø på avdeling kultur. Avdeling kultur har i dag 10 tilsette, kor fire har kontorplass på kulturavdelinga i dag. Biblioteksjef/fengselsbibliotekar 70/20%, Kulturskulerektor 50%, Kulturkonsulent 70%, Klubbleiar/miljøarbeider 90%, Klubbarbeider 40% og Bibliotekassistent 30%. I tillegg kjem kulturskulelærarane. Dersom framlegget blir vedteke og ein inndreg kulturskulerektorstillinga og kulturkonsulenten som ein fylgje av det flytter til Gimle, vil det bli eit lite fagleg miljø att på kulturavdeling. Tilsette i kultur er innforstått med at ei flytting av kulturkonsulenten vil vere mest hesiktsmessig, men ser likevel at nærværet vert endra. Både når det gjeld å ha nokon å drøfte med, større sosial og fagleg kontakt og det å ha ein leiar i nærleiken. Dette vil og forsterke seg når kommunehuset flytter til næringshagen. Med helsing Liv Johre-Bakke Avdelingsleiar/rektor kulturskulen 31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
TIL ARBEIDSGRUPPA SOM ER SETT NED FOR Å FINNE LØYSING TIL VARIG REDUKSJON AV DRIFTSBUDSJETT Med bakgrunn i ynskje om ein varig reduksjon i driftsbudsjettet på 3,5 mill kroner, vart det sett ned ei arbeidsgruppe som skulle vurdere noverande drift, og kome med forslag til innsparingstiltak som kunne bidrage til betra økonomi på sikt. Naturviterne har vurdera arbeidsgruppa sitt framlegg til innsparingstiltak, og ynskjer å knyte fylgjande kommentarar til forslaga som er sett fram: Naturviterne er ikkje nøgd med prosessen knytt til arbeidsgruppa sitt arbeid, og dialogen med dei berørte partane i prosessen. Dette grunngjev vi med at det ikkje er ført dialog med dei berørte partane i forkant av beslutningane som er gjort, og det er med det heller ikkje kartlagt konsekvensar av dei ulike tiltaka, eller om tiltaka i det heile har ein effekt på driftsbudsjettet. Vidare er det svært uheldig at dokument knytt til arbeidet «kjem på avveie», og at ein med det får ein kommunikasjon prega av frustrasjon og usikkerheit, i staden for at prosessen kunne gått føre seg på ein open og ordentleg måte, og med det møtt velvilje og kreativitet. Naturviterne stiller også spørsmål ved fleire av punkta som er lagt fram som innsparingstiltak: Å redusere avdrag på lån til minstenivå er ein svært kortsiktig tankegang. Tiltaket vil gje meir handlingsrom på kort sikt, men dette fører med seg lengere nedbetalingstid, og auka kostnadar til hantering av lån på lang sikt. Endringar i sektor for kultur vil gje auka arbeidspress på dei tilsette i sektoren. Skal ein ta inn nye arbeidsoppgåver i ei stilling, må ein vurdere kva oppgåver som må ut/nedprioriterast. Naturviterne er opptatt av oppvekstvilkåra til born og unge i kommunen, og satsinga på kultur er særs viktig for både læring og trivsel. Rektor ved Gimle Skule skal overta ansvaret som avdelingsleiar. I ei svært pressa stilling som rektor verkar dette lite hensiktsmessig, og kultur blir fort ein salderingspost. Når Fyresdal Kommune har vedteke at ein skal satse stort på «Skeid» verkar det lite gjennomtenkt å kutte ressursar i sektoren. Kartlegging av konsekvensar er fullstendig fråverande, og ein ber arbeidsgruppa vurdere tiltaket nøye før eventuell gjennomføring. Arbeidsgruppa uttalar i sitt forslag til innsparing, at landbruk i dag nyttar 150% ressurs til landbruksretta arbeid. Naturviterne stiller spørsmål ved ein slik påstand. o Skogbrukssjef har vore i omsorgspermisjon i 20%, for å vere heime med born som har hatt «onsdagsfri» i småskulen. Vidare takka ein, etter fleire rundar, ja til å vere prosjektleiar for «Hamaren Aktivitetspark», eit arbeid som tilsvarer ca 10% stilling. o Fagkonsulent landbruk har vore i permisjon i 20% for å fylgje born til medisinsk behandling over tid. 45
Det er ikkje foretatt nokon vurdering av arbeidsoppgåvene som vert gjort; om dei vert gjort, og kva kvalitet dei har, i høve tida ein har til rådigheit. Det er heller gjort vurdering av overtid sett opp mot avspasering, om ein i ein hektisk kvardag rekk å ta ut opptent overtid. Det leggast ned betydeleg arbeidstid utanom ordinær arbeidstid, som ein ikkje alltid tek att, nettopp for å få jobben gjort innan tida, og med den kvalitet ein krev, t.d. arbeid ein har gjort i permisjonstida for å vere meir effektiv og smidig. Her vert ein straffa fordi ein tek på seg oppgåver utover ordinært arbeid (Hamaren Aktivitetspark), og i tillegg straffa for å vere ute i omsorgspermisjon med små born. Heller ikkje her er det gjort konsekvensvurdering: Det er i dag sterk oppsving i talet på bruk som satsar på husdyrhald, og i desse prosessane har landbrukskontoret vore sterkt medverkande. Det vere seg frå «fjosrunden» starta av landbrukskontoret, hjelp med søknadar til Innovasjon Noreg, m.m.m. Fleire av dei nystarta har fleire gonger uttala at ein ikkje hadde klara dette utan hjelp frå landbrukskontoret. Denne jobben genererer betydelege eksterne finansieringsmidler, noko ein ikkje vil ha kapasitet til om stillinga vert konsentrert om kun dei lovvpålagde arbeidsoppgåvene. Fyresdal ligg i dag på topp i Telemark når det gjeld investeringa i skogbruket, både i høve opprusting og nyanlegg av skogsbilvegar, og ikkje minst stell av ungskog. Kommunen søkjer om, og fordelar tilskotsmidlar frå Fylkesmannen. Midlane tildelast ut frå resultat og ambisjonsnivå. I 2016 mottek skogeigarane i Fyresdal heile 490.000,- i friske tilskotsmidlar. Samanliknar vi oss med Tokke, der fagperson har ein pressa arbeidssituasjon og kun rekk over pålagte oppgåver, mottek Tokke 65.000,- frå same post. Nissedal og Kviteseid, med begrensa bemanning mottek tilsvarande 95.000,-. Slik kan ein fortsette på tema for tema. Enkelte vil seie at dette ikkje er ei prioritera oppgåve for kommunetilsette, men 500.000,- i tilskotsmidlar tilseier ei investering på min 1.5 mill kroner i skogbruket i Fyresdal, og det gjev ringverknadar. Slikt arbeid vert diverre nedprioritert i ein pressa arbeidssituasjon, slik ein t.d. ser i Tokke. Så må ein vurdere om det er dit ein vil. Fyresdal tildelar i dag eit betydeleg tal løyver til privat transport med snoskuter. Dette er det einighet om at ein skal prioritere, og arbeidet tek tid. Det er på det reine at ein med betydeleg strengare politikk for tildeling av løyver, vil redusere arbeidsmengda. I ein pressa arbeidssituasjon vil ei slik endring truge seg fram, det vil måtte gjennomførast ein strengare politikk for å redusere arbeidsmengda, noko som igjen vil gå ut over brukarane i Fyresdal. Mogleg det er det ein ynskjer. Naturviterne ynskjer med dette å synleggjere at alle oppgåver ut over pålagte oppgåver, er dei oppgåvene som genererer aktivitet, dei genererer betydelege midlar i form av investeringsmidlar og tilskotsmidlar, og ikkje minst gerererer dei auka trivsel for brukarane i Fyresdal. Så må ein gjerne samanlikne stillingsbruken i nabokommunane, og sjå kva dei får til der. Naturviterne ynskjer også å framheve at det ikkje har vore praksis å kutte i heimlar medan det står tilsette i stillingane, men i staden vurdere stillinga ved avslutning av eit arbeidstilhøve. Naturviterne bed arbeidsgruppa legge dette til grunn, og halde fram med denne praksisen. 46