Af-soomaali / Somali Sidee nolol wacan u noolaan kartaa adoo qaba macaan? Sidee isaga ilaalin kartaa macaanka? Hvordan leve godt med diabetes? Hvordan unngå å få diabetes?
Utgitt av Diabetesforbundet Originaltekst: Diabetesforbundet Oversetting av Semantix AS Layout av Diabetesforbundet og Semantix AS Trykk: GRØSET 1. utgave 2012
Ma qabtaa macaanka nooca 2-aad? Ma qabtaa daal iyo caajis gaar ahaan marka aad cuntaysid? Aad ma u harraadaa? Laga yaabaa in aad toostid oo soo kaadidid habeenkii? Markaa waxa suuragal ah in aad qabtid macaanka noociisa 2-aad adiga oo aan ogeyn! Tijaabo dhiig oo fudud oo dhakhtarku qaado ayaa lagu oggaan karaa. Weydiiso inkastoo aannad adigu iska filaynin! Mise waaba lagaa helay? Laga yaabaa in aanad ku qanacsaneyn warbixinta lagaa siiyey macnaha cudurka oo ku saabsan qaabka macaanka noociisa 2-aad u saamaynayo noloshaada? Macaanka nooca 2-aad waa cudur joogto ah, haddii si kale loo dhigo, waa in aad cudurkaa la noolaatid inta noloshaada ka hadhay. Buug-yarahan waa warbixin kooban kuna saabsan qaabka cudurka loola noolaanayo. Har du diabetes type 2? Er du trøtt og tiltaksløs kanskje spesielt etter et måltid? Er du mye tørst? Kanskje oppe og tisser om natten? Da er det godt mulig du går rundt med diabetes type 2 uten å vite det! En enkel blodprøve hos legen kan gi svaret. Spør heller én gang for mye! Eller har du allerede fått diagnosen? Kanskje er du ikke helt fornøyd med den informasjon du har fått om hva den innebærer om hvordan diabetes type 2 vil virke inn på livet ditt? Diabetes type 2 er en kronisk sykdom, med andre ord en sykdom du har med deg resten av livet. Denne brosjyren er ment som en rask innføring også i det å leve med sykdommen. 3
Sonkorta dhiiga oo saraysaa dhaawac bay keeni kartaa Macaanka noociisa 2-aad wuxu ka yimaadaa in dareenka jidhka ee insoliintu daciifo, iyo jidhkoo marka dambe samayn kari waaya insoliin ku filan. Labaduba waxay keenayaan in sonkor badan ku soo hadho dhiiga intii ay gaadhi lahayd unugyada oo dheef u noqon lahayd. Sonkorta dhiigu way kacdaa, oo haddii ay muddo dheer kacsanaato, waxay keeni kartaa dhibaatooyin dambe oo gaar ahaan ku iman kara wadnahaxiddidada, kelyaha, cagaha iyo indhaha. Markaa waa muhiim in sonkorta dhiiga lagu hayo heer aan dhaawacayn naftaada iyo tayada noloshaada. Macaanka nooca 2-aad waa nooca macaanka inta badan dadka ku dhaca. In u dhexaysa 6000 iyo 7000 ayaa Noorway sannadka kasta laga helaa cudurka, tiraduna way sii kordhaysa sannad ilaa sannad. Maanta waxa noo xisaabsan in qiyaastii 350 000 qof oo Noorway degan ay qabaan macaanka nooca 2-aad, oo in leeg kala badh ayaan ogeyn in ay qabaan cudurkaas. Waxay markaas halis dheeraad ah ugu jiraan in ay ku yimaadaan dhibaatooyin dambe. Høyt blodsukker kan skade Diabetes type 2 skyldes at følsomheten for insulin i kroppen er svekket, og at kroppen etter hvert ikke klarer å produsere nok insulin. Begge deler gjør at for mye sukker blir liggende igjen i blodet, i stedet for å bli fraktet inn i cellene og gi næring til dem. Blodsukkeret stiger, og er det for høyt for lenge, kan det føre til senkomplikasjoner først og fremst i hjerte- og karsystemet, nyrene, føttene og øynene. Å holde blodsukkeret på et nivå som ikke kan skade deg og livskvaliteten din, er med andre ord veldig viktig. Diabetes type 2 er den klart vanligste formen for diabetes. Mellom 6000 og 7000 får diagnosen i Norge hvert år, og tallet stiger fra år til år. I dag regner vi med at rundt 350 000 mennesker i Norge har diabetes type 2, og så mange som halvparten av disse vet ikke at de har sykdommen. De går altså rundt med en økt risiko for de nevnte senskadene. 4
Keligaa khaladka ma lihid Si uu kuugu dhaco macaanka nooca 2-aad waa in aad dhaxal (hiddo) u leedahaay. Haddii dad qoyska ah qabaan cudurka, halista ah in aad qaadid way ka weyn tahay sida caadiga ah. Waxa kale oo jira in qoomiyadda aad ka tirsan tahay si gaar ah ugu nugushahay macaanka nooca 2-aad. Marka laga tago samaynta qoomiyadda iyo hiddaha, waxa kale oo iyana miisaan leh qaab nololeedkaaga. Xaddiga dhaqdhaqaaqa aad samaysid iyo waxa aad cuntid macne weyn ayey leeyihiin. Naaxitaanka xad-dhaafka ah iyo dhaqdhaqaaq la aanta ayaa ah labada arrimood ee ugu muhiimsan ee keena macaanka nooca 2-aad. Laakiin: Maadaama macaanka nooca 2-aad ka iman karo qaab nololeedka, dad badan ayaa dareema in ay dembiga leeyihiin marka cudurku ku dhaco waxa iyana taas u sabab ah saxaafada oo wakhtiyada qaar aad uga hadasha mawduucaas, iyo bulshada oo aad ugu mashquulsan. La yaab maaha in macaan kugu dhacay, marka la eego muuqaaga, cuntada badan ee aad cuntid, dhaqdhaqaaqa yar.... Way fududahay in si taban (xun) loo fekero, laakiin maadaama sababuhu ay aad u badan yihiin, waa khalad in dembiga la isa saaro marka cudurka macaanku yimaado. Laakiin sida kale waa in qof kastoo laga helo cudurkaas uu qaadaa masuuliyada la noolaanshaha cudurka. Sidii u si fiican ula noolaan lahaa. Det er ikke bare din skyld For å få diabetes type 2 er det helt avgjørende at du har genetisk anlegg for sykdommen. Hvis noen i familien din har sykdommen, er altså risikoen større for at du får den. Dessverre er det også slik at befolkningsgruppen du tilhører, er ekstra disponert for å utvikle diabetes type 2. I tillegg til etnisk opprinnelse og arvelig belastning, spiller også levemåten din inn. Hvor mye eller lite du beveger deg og hva du spiser betyr mye. Overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste faktorene for å utløse diabetes type 2. Men: Siden utviklingen av diabetes type 2 kan knyttes til måten vi lever på, er det mange som føler skyld når de får sykdommen også fordi media i perioder kjører hardt på temaet, og omgivelsene våre er opptatt av det: Det er ikke rart du har fått diabetes, sånn som du ser ut, så mye som du spiser, så lite som du beveger deg. Det er lett å tenke negativt, men siden årsakene er så mange, blir det feil å føle skyld når man har fått diabetes. Derimot må alle som får sykdommen ta ansvar for å leve med den. Og leve godt med den. 5
6 Sidee uga soo bixi kartaa nolosha maalmeed? Haddii uu mar dhaweyd kugu dhacay macaan, wax badan oo cusub ayaad baranaysaa. Dhakhtarkaaga ayaa taageero fiican kuu ahaan kara, gaar ahaan bilowga hore. Laakiin wakhtiga intiisa badan waxa ku qaadan doontaa guriga qoyskaaga, shaqada ama dibedda iyo saaxibaadaa. Taas daraadeed waxa muhiim ah in aad baratid macaankaaga oo kadibna aad maaraysid/ilaalisid. Inkastoo aad dareemi kartid lulo iyo daal la socda bood-boodka heerka sonkorta dhiiga, hadana maacaanku ma kaa hor istaagayo in aad noolaatid nolol dheer oo wacan. Inkastoo aad marmar dareemi kartid in gidaar kaa horyimi oo waxyeelo ku timi tayadii nolosha, hadana adiga ayaa maaraynaya cudurka ee maaha in isagu ku maareeyo. Adiga ayaa leh masuuliyada guud ee arrinkan. Sida kale adeegga cafimaadka ayaa masuul ka ah in arrinkaas lagaa caawiyo. Dhakhtarka joogtada ah ama dhakhtar takhasus ah haddii dhakhtar lagu dhigo ayaad ka heli kartaa talooyin iyo la socosho. Sida kale dad badan waxay taageero ka helaan saaxiibada iyo qoyska. Waxa wacan in lagu biiro Diabetesforbundet (Ururka dadka qaba macaanka). Halkaas waxad kula kulmi kartaa oo khibradaha is dhaafsan kartaan dad aad isku xaalad tihiin. Marka oggaalkaagu kordho, gaashaankaaga ayaa kordhaya. Marka aqoontaadu korodho, way kuu sii fududaanaysaa in aad gaadhid go aamada kugu haboon. Oggow: Macaanka ADIGAA qaba. Hvordan mestre hverdagen? Har du akkurat fått diabetes, skal du lære mye nytt. Legen din kan være en god støtte, ikke minst i starten. Men det meste av tiden tilbringer du hjemme hos familien, på jobb eller ute blant venner. Derfor er det viktig at du lærer din egen diabetes å kjenne og gjennom det å kontrollere den. Selv om du kan komme til å kjenne på følelsen av å være både trøtt, sliten og utmattet i takt med svingingene mellom høyt og lavt blodsukker, skal ikke diabetesen hindre deg i å leve et godt og langt liv. Selv om du i blant kan føle at du møter veggen og at det går på livskvaliteten løs, er det du som skal kontrollere sykdommen og ikke omvendt. Du har hovedansvaret for å få dette til. Samtidig er det helsetjenestens ansvar å hjelpe deg med det. Fastlegen eventuelt en spesialist hvis du må legges inn på sykehus vil kunne gi deg råd og oppfølging. I tillegg finner mange god støtte i venner og familie. Det lønner seg også å melde seg inn i Diabetesforbundet. Der vil du kunne møte og dele erfaringer med andre i samme situasjon. Jo mer du vet, jo bedre rustet står du. Jo mer kunnskap du har, jo lettere er det å ta de avgjørelsene som er best for deg.
Maxaa saameeya sonkorta dhiiga? Sonkorta dhiigu way fududahay in la maareeyo haddii aad isku daydid in aad si isbedbeddel badan lahayn u noolaatid, gaar ahaan dhinaca cuntada iyo dhaqdhaqaaqa (jimicsiga). Laakiin dadku isku mid maaha, maalmuhuna isku mid maaha, oo arrimo badanna way saameeyaan sonkorta dhiiga oo ka mid yihiin cudurrada iyo deggenaansho la aanta (stress). Haddii miisaankaagu culus yahay waxa muhiim ah in aad miisaanka dhintid, waayo waxa tusaale ahaan sii fiicnaanaya dareenka insoliinta. Taas daraadeed waxa wacan in aad yaraysid kaloriiga aad cunaysid. Si kastaba dabeecadahaaga cunto waa muhiim. Sonkorta dhiiga waxa saamayn ku leh inta jeer ee aad wax cuntid, inta aad cuntid iyo waxa aad cuntid. Wax cun dhowr gelin (jeer) laakiin mar kasta wax yar cun iska daa in aad wax cuntid wakhtiga u dhexeeya gelimada cuntada. Cun cunto kala duwan, oo wax badan ka baro dheefta ku jirta cuntada aad cuntid. Karbohidaraatka ayaa kicitaanka ugu weyn ku sameeya sonkorta dhiiga, waxaana muhiim ah in la kala barto karbohidaraat ka degdegga ah iyo ka gaabiska ah. Iska jir cuntada sonkorta badan. Ku beddel cuntada leh fayber (fiber) badan maalin kasta sida digirta, qudaarta, roodhida madow, iniinyaha iyo hadhuudhka sida sareenka. Hva påvirker blodsukkeret? Blodsukkeret er lettere å regulere hvis du forsøker å leve regelmessig, blant annet i forhold til kosthold og fysisk aktivitet. Men ingen av oss er like, heller ingen dager er like, og mange faktorer påvirker blodsukkeret blant annet sykdom og stress. Er du overvektig, er det viktig å gå ned i vekt, blant annet fordi det bedrer insulinfølsomheten. Derfor bør du redusere kaloriinntaket. Og uansett er matvanene dine viktig. Blodsukkeret påvirkes av både hvor ofte, hvor mye og hva du spiser. Spis flere måltider og heller mindre mat til hvert måltid unngå spising mellom måltidene. Spis variert, og lær deg mest mulig om næringsinnholdet i maten du spiser. Karbohydrater gir mest blodsukkerstigning, og det er viktig å vite hva som er raske og hva som er langsomme karbohydrater. Unngå matvarer med mye sukker. Spis i stedet mat med mye fiber daglig som belgfrukter, grønnsaker, ekstra grovt brød, frø og gryn. 7
Dooro subaga/saliida caafimaadka leh. Isticmaal saliidaha iyo subaga caaleenta laga sameeyey (aan xoolo laga samayn), kalluunka subaga badan, in yar oo laws ah iyo afokaado. Sida kale hilibka cad ayaa ka wacan hilibka cas. Ka feker waxa aad cabaysid. iska dhaaf cabitaanka iyo sharaabka sonkoraysan. Sida kale haddii aad jimicsi samaysid, waxa hoos u dhacaya sonkorta dhiiga. Waxad gubaysaa sonkor, shaqaynta insoliintuna way sii wacnaanaysaa. Ma kari kartaa in aad isku celcelis 30 daqiiqo maalin kasta jimicsatid, weliba ilaa inta dhidid kaa imanayo ee aad xiiqaysid. Wakhti intaa sii! Velg det sunne fettet. Bruk blant annet vegetabilske oljer, plantebaserte margariner, fet fisk, litt nøtter og avokado. Lyst kjøtt er dessuten å foretrekke framfor rødt kjøtt. Tenk over hva du drikker unngå sukret drikke og fruktjuicer. Er du i tillegg fysisk aktiv, vil blodsukkeret vanligvis synke. Du forbrenner mer, og insulinet virker bedre. Klarer du å være fysisk aktiv i minst 30 minutter i snitt per dag, gjerne såpass at du blir svett og litt andpusten, er mye gjort. Sett av tid til det! 8
Dawooyinka kala duwan Dad badan ayaa ku guulaysta in ay macaanka nooca 2-aad maareeyaan iyagoo beddela qaab nololeedka oo tixgelin siiya cudurka. Laakiin qiyaastii 70 % waa in ay mar uun bilaabaan kiniino hoos u dhiga sonkorta dhiiga, iyo weliba laga yaabaa dawooyin kale. Marka dambe dadka qaar ayaa bilaaba insoliin ama daweyn kale oo irbad ah (GLP-1 analoger) si loo hoos loogu dhigo sonkorta dhiiga. Haddii dhakhtarkaagu rabo in aad bilowdid kiniino, waxay u badan tahay in aad heshid Metformin ama Glucophage. Kiniino kale oo iman kara waxa ka mid ah Amaryl, Actos, Januvia, Onglyza iyo Galvus. Macaanka noociisa 2-aad waxa uu inta badan ka dambeeyaa cadaadiska dhiigga iyo kolostoroolka oo sareeya. Kuwaas iyana dawooyinkooda ayaa lagu siin karaa. Ulike medisiner Mange klarer å holde diabetes type 2en sin i sjakk lenge gjennom å endre levevanene og ta mer hensyn til sykdommen. Men rundt 70 % må før eller senere begynne med blodsukkersenkende tabletter, kanskje også flere ulike medikamenter samtidig. Etter hvert må noen også begynne med insulin eller et annet behandlingsprinsipp med injeksjoner (GLP-1-analoger) for å holde blodsukkeret godt nok nede. Vil legen din at du begynner med tabletter, er sjansen stor for at du får Metformin eller Glucophage. Andre tabletter/ piller som kan være aktuelle, er Amaryl, Actos, Januvia, Onglyza og Galvus. Sammen med diabetes type 2 følger ofte høyt blodtrykk og forhøyede kolesterolverdier. Også dette vil du kunne få medisiner mot. 9
Keligaa mise wadajir? Dadka qaar ayaa ku guulaysta in ay hab nololeedkooda keligood beddelaan, halka dadka qaarna ay la fududahay in ay dad kale la sameeyaan. Si kastaba waa in aad go aan gaadhid oo ballan isla gashid: go aanka keligaa ayaa leh, adiga oo keliya. Ma kula adagtahay in aad kartid wax aan ahayn dawo wakhti gaaban soconaysa? Ka waran in aad baska kaga degtid meel ka horeysa meeshii aad kaga degi lahayd, oo wiishka aad ku beddeshid jaranjarta, oo aad fiidka soo yara lugaysid intii aad daawan lahayd barmaamijka TV-ga ah oo waajib kugu ahayn, oo iska daysid waxyaalaha macaan oo ku beddeshid qudaarta macaan, oo ofenka (ovn) isticmaashid intii aad daawaha isticmaali lahayd... fursaduhu way badan yihiin, wax kugu haboon waayi maysid. Isweydii intan: Sidee ayaan ku bilaabaa maxaan sameeyaa, xillima iyo in intee leeg...? Yaan caawimo iyo taageero uga baahanahay si aan u guulaysto ma jirtaa wax aan dadka kale la samayn karo? Sidee ayaan u qorsheeyaa maalmaha si aan u guulaysto? Alene eller sammen? Noen klarer en endring av levevanene på egenhånd, mens mange synes det er lettere å få det til sammen med andre. Uansett må du bestemme deg og lage en avtale med deg selv: makten er hos deg og bare deg. Høres det tungt ut å få til noe mer enn bare en kortvarig kur? Kanskje du skal du gå av bussen en holdeplass før du egentlig skal av, gå trappen i stedet for å ta heisen, velge en liten kveldstur i stedet for et tv-program du egentlig ikke MÅ se, droppe søtsaker og erstatte dem med frukt, bruke ovnen mer enn steikepanna mulighetene er uttallige, uansett hvem du er. Spør deg selv følgende: Hvordan skal jeg komme i gang hva skal jeg gjøre, når og hvor mye...? Hvem trenger jeg hjelp eller støtte fra for å lykkes kan jeg gjøre noe sammen med andre? Hvordan må jeg planlegge dagene mine for å få det til? 10
Kooxo loo sameeyey wanaaga Diabetesforbundet waxay samaysay qorshe loogu talogalay dadka raba in ay kooxo yaryar ka qaybqaataan lix ilaa sideed qof, dumar ama rag. Waxa halkan miisaanka la saarayaa aqoonta ku saabsan macaanka iyo qaabka loo xoojiyo caafimaadka. Sidee uga badbaadi karaa in macaan igu dhaco, iyo sidee baan si wacan ula noolaan karaa haddii aan cudurka qabo? Kulamada waxa hogaaminaya kaalkaaliso caafimaad ama khabiirka cuntada, waxa kale oo waxbarashadaas dheer in la wada sameeyo cunto caafimaad leh oo fiican, iyadoo laga duulayo cuntada dhaqanka kuu ah. Wakhti yarna waxa dabcan loo qoondeeyey in yar oo jimicsi ah. Halkan waxad fursad u helaysaa in aad dadka kale la wadaagtid khibradaada oo aad kala hadashid waxyaalaha caafimaadka u wacan. Waxa fududaan karta in fursadaha la arko oo xal la helo marka ay wada joogaan dad isku xaalad ah, dad badan ayaana fikrado fiican iyo caafimaad fiican ka helay wadajirka iyo bulshanimada. Qorshahan koox-kooxda ah waxa kale oo uu ku haboon yahay xaruumaha dhaqamada kala duwan, xaruumaha caafimaadka nolosha, xaruumaha waxbarashada dadka waaweyn, xaruumaha dadka waaweyn ama meelaha kale ee dadku ku kulmaan. Waxay ka kooban tahay afar kulan oo mawduucyo la soo qaadayo oo midkiiba yahay saddex afar saacadood, oo la soo qaadayo su aalo badan: Grupper til felles beste Diabetesforbundet har laget et opplegg for dem som ønsker å møtes i mindre grupper seks til åtte personer, enten kvinner eller menn. Her legges det vekt på kunnskap om diabetes og hvordan å styrke helsen. Hvordan kan jeg unngå å få diabetes, og hvordan kan jeg leve godt med sykdommen? Samlingene ledes av sykepleier eller kostholdsekspert, og i tillegg til undervisning, lages det sunn og god mat i fellesskap, med utgangspunkt i egne mattradisjoner. Litt enkel fysisk trening er det også satt av tid til. Her får du mulighet til å dele egne erfaringer og snakke med andre om gode helsevalg. Det kan være lettere å se muligheter og finne gode løsninger sammen med andre i samme situasjon, og mange har funnet inspirasjon til bedre helse i det hyggelige og sosiale fellesskapet. Gruppeopplegget egner seg godt på flerkulturelle sentre, frisklivssentraler, voksenopplæringssentre, eldresentre eller andre steder der mennesker møtes. Det består av fire temasamlinger på tre fire timer, med mange viktige spørsmål: 11
Waa maxay macaanku, oo waa maxay sababta keenta cudurka? Sidee uga badbaadi karaa macaanka, oo side ula noolaan karaa cudurka? Waa maxay cuntada fiican, oo cuntadee ugu fiican? Sidee ayey cunto fiican iigu fududaynaysaa in aan ka badbaado ama maareeyo cudurka? Muhiimad intee leeg ayey in maalin kasta la jimicsado u leedahay caafimaadka, oo fursad intee leeg ayaan u haystaa in aan jimicsado maalin kasta? Sidee ayaan u sameeya cunto xafladeed oo wacan? Fursado noocee ah ayaa jira oo aan isaga ilaalin karaa in jidhka dhaawac ka soo gaadho sonkorta dhiiga? Halkee ayaan caawimo kale ka heli karaa marka qorshahan kooxdu dhammaado? Su aasha dambe waxa jawaab u noqon kara in aad si iskiin ah kulamada u ii wadaan, iyadoo uu idin la soconayo hogaamiye kooxeed. Ma rabtaa in aad qorshahan ka qaybgashid, ama aad ogaatid warbixin intan dheer? Kala soo xidhiidh Diabetesforbundet telefoonka 23051800 ama iimaylka: post@diabetes.no Hva er diabetes, og hvorfor får man sykdommen? Hvordan kan jeg unngå å få diabetes, og hvordan kan jeg leve godt med sykdommen? Hva er et sunt kosthold, og hvilke matvarer er de sunneste? Hvordan kan et sunt kosthold gi meg muligheter til å unngå diabetes og få kontroll på sykdommen? Hvor viktig er det for helsen å trene daglig, og hvilke muligheter har jeg for å trene i min hverdag? Hvordan lage sunnere festmat? Hvilke muligheter har jeg for å beskytte kroppen mot skader av høyt blodsukker? Hvor kan jeg få hjelp videre etter at gruppeopplegget er avsluttet? Ett svar på det siste spørsmålet er å fortsette å møtes som en selvhjelpsgruppe, med jevnlig oppfølging av gruppeleder. Ønsker du å delta på dette opplegget, eller vil du vite mer om det? Ta kontakt med Diabetesforbundet på telefon 23051800 eller e-post: post@diabetes.no 12
Ma rabtaa warbixin dheeraad ah? Ma qabtaa su aalo ku saabsan macaanka? Haddii aad qabtid su aalo, waad la soo xidhiidhi kartaa adeega warbixinta ee Diabetesforbundet, Diabeteslinjen. Waxa aad su aalo ku soo gudbin kartaa telefoon (815 21 948) ama internetka, khabiiro ayaana u jawaaba xubnaha Diabetesforbundet. Waxa aad jawaabta ku heli kartaa urdu, bunjaabi, soomaali, turki iyo carabi. Warbixin dheeraad ah ka eeg www.diabeteslinjen.no Haddi aad ku biirtid Diabetesforbundet, waxa aad helaysaa: Warbixin waxtar leh oo la socota buugga Diabetes 6 jeer soo baxa sannadkii. Diabeteslinjen su aalo weydii, waxaana telefoonka ama internetka kuugu jawaabaya khabiiro. Waxa aad jawaabta ku heli kartaa urdu, bunjaabi, soomaali, carabi, turki ama ingiriisi. Fursado kooras, seminaar, hawlgalo, safaro iyo kulamo wadajir ah. Min side (boggayga) oo u furan xubnaha oo keliya. Sicir fiican oo loogu talogalay xubnaha, maqaalo, ka caawinta xisaabta cashuuraha iwm. Warbixin cusub oo ku saabsan dhan walba oo cudurka ah xog iyo buugyareyaal. Tageero sharci kulan la talin oo bilaash ah iyo sicirka saacada oo la dhimay haddii aad caawimo dheeraad ah u baahan tahay. Vil du vite mer? Har du spørsmål om diabetes? Lurer du på noe, ta gjerne kontakt med Diabetesforbundets informasjonstjeneste, Diabeteslinjen. Her kan du stille spørsmål på telefon (815 21 948) eller nett, og medlemmer i Diabetesforbundet vil få svar fra eksperter. Du kan få svar på urdu, punjabi, somali, tyrkisk og arabisk. For mer informasjon, se www.diabeteslinjen.no Melder du deg inn i Diabetesforbundet, vil du få: Nyttig informasjon gjennom bladet Diabetes 6 ganger i året. diabeteslinjen still spørsmål, og eksperter svarer på nett eller telefon. Du kan også få svar på urdu, punjabi, somali, arabisk, tyrkisk eller engelsk. Tilbud om kurs, foredrag, aktiviteter, turer og sosialt fellesskap. Min side er kun for medlemmer. Gode medlemspriser, artikler, hjelp til særfradrag etc. Oppdatert informasjon om alle aspekter ved sykdommen faktaark og brosjyrer. Advokathjelp gratis førstekonsultasjon og redusert timepris om du trenger ytterligere hjelp. 13
14 Heshiish hoteel oo lala galay Scandic Hotels, Choice Hotels Scandinavia iyo Thon Hotels oo loo maray heshiishka FFO. Balan ah in ay shirkadda tamarta ee Fjordkraft ka mid noqoto shanta shirkadood ee ugu jaban, shirkadaas oo xagga weynaanta ah ta labaad. Diabetesforbundet waxay iyana helaysaa taageero dhaqaale oo toos ah marka aad isticmaashid heshiiskan. Shidaal jaban marka aad haysatid Statoil-kort, sida kalena Diabetesforbundet waxay helaysaa dhaqaale litar kasta oo aad iibsatid. Golf farxad doog ah. Barid qolf oo fulinayaan khabiiro ciyaaraha golfta. Waa wadashaqayn lala yeeshay Norges Golfforbund (ururka golfta), fursadana waxa laga helayaa 30 goobood oo Noorwey ah. Sicir dhimis safarada gaadhiga la wato ee lagu tago Iskaandinaafiya iyadoo la raacayo Stena Line. Qaabkan ayaad ugu biiri kartaa Diabetesforbundet: Gal www.diabetes.no oo guji Bli medlem Fariin SMS oo ah diabetes u dir 2007 Ka soo wac Diabetesforbundet telefoonka: 23 05 18 00 Waxa jira sheekooyin badan oo ku saabsan macaanka, intooda badan run maaha. Xubnaha Diabetesforbundet taas way ogyihiin. Macaanka waxa lala xidhiidhiyaa cudur Diabetesforbundet waxa lala xidhiidhiyaa caafimaad. Hotellavtale med Scandic Hotels, Choice Hotels Scandinavia og Thon Hotels gjennom FFO-avtalen. Topp 5 prisgaranti hos Fjordkraft, som er Norges nest største strømleverandør. Diabetesforbundet får også direkte støtte når du benytter deg av strømavtalen. Rimeligere drivstoff når du har Statoil-kort, og Diabetesforbundet får i tillegg direkte støtte per liter du fyller. Golf Grønn Glede. Grunnleggende golfopplæring av profesjonelle golfspillere. Samarbeid med Norges Golfforbund, og tilbudet finnes på ca. 30 steder i Norge. Rabatt på transportreiser med bil på de skandinaviske rutene til Stena Line. Slik kan du bli medlem i Diabetesforbundet: Gå inn på www.diabetes.no og klikk på Bli medlem Send SMS diabetes til 2007 Ring Diabetesforbundet på telefon: 23 05 18 00 Det finnes mange myter om diabetes, de fleste er ikke sanne. Medlemmer i Diabetesforbundet vet det. Diabetes forbindes med sykdom Diabetesforbundet med bedre helse.
Kala soo xidhiidh / Kontaktinformasjon Diabetesforbundet Postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo Østensjøveien 29 23 05 18 00 post@diabetes.no www.diabetes.no