Raskere psykisk helsehjelp til barn og unge- Lavterskelteam 2016 tromso.kommune.no
Innholdsfortegnelse Raskere psykisk helsehjelp til barn og unge- Lavterskelteam 2016...1 1. Bakgrunn...3 1.1. Lavterskeltiltak definisjon... 4 2. Nytt lavterskeltiltak i kommunal kontekst...5 2.1. Formål... 6 3. Organisering av Lavterskelteamet...6 3.1. Målgruppe... 6 3.2. Henvisning... 6 3.2.1 Videre- henvisning... 6 3.3. Organisering av teamet... 7 3.4. Tilgjengelighet... 7 3.5. Samarbeid med andre tjenester... 7 3.6. Journalføring... 8 3.7. Teamets kvalitetssystem... 8 4. Styringsgruppe i tilskuddsperioden...8 5. Faglig profil...9 5.1. Psykologisk behandling... 9 5.2. Systematisk utredning og vurdering av behandlingseffekt... 9 6. Evaluering av prosjektet... 10 6.1. Forskning... 11 2
1. Bakgrunn Psykiske vansker er et av de største folkehelseproblemer. Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at 15-20 % av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av symptomer angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Tallene viser videre at 8 % av barn og unge har så alvorlige vansker at de har psykiske lidelser. Disse tallene indikerer at i Tromsø kommune er det 3200 barn og unge med psykiske vansker, og 1200 med så alvorlige vansker at de tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene til en psykisk lidelse og har behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten. I 2014 fikk 766 barn og unge med psykiske lidelser hjelp ved BUP Tromsø. Det innebærer at 40 % av de som hadde behov ikke fikk hjelp fra spesialisthelsetjenesten. I elevundersøkelsen fra 2013 oppga 7,3 % av skoleelevene i Tromsø at de hadde opplevd mobbing 2-3 ganger i månedene. Dette er 1,9 % høyere enn landsgjennomsnittet. Tall fra PPT viste at i første halvår 2014 var det i 32 % av henvisningene oppgitt psykososiale vansker. I halvparten av henvisningene var dette hovedårsak til henvisningene. Årsrapport 2014 fra Utekontakten viste at psykisk helse er det mest fremtredende problemområdet representert i 78 av 143 oppfølgingssaker i 2013. Regjeringen har varslet at de vil styrke tjenestetilbudet til mennesker med rusproblemer og eller psykiske lidelser. Som en del av styrkningen ønsker regjeringen å øke antallet psykologer i kommunene. En forutsetning for at kommunene skal kunne få tilført midler for å ansette psykologer er å etablere tilbud som skal være lett tilgjengelig, gratis og uten henvisning. Det er også en forutsetning at psykologene skal inngå i flerfaglig samarbeid. I kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 er det et hovedmål at: «Tromsø kommune skal være en god kommune å vokse opp i for alle barn og unge.» I planen kategoriserer Tromsø kommune tjenestetilbud til befolkningen i henhold til hvem som er målgruppen. Målgruppene er beskrevet i figur 1. tiltakspyramide. Universelle tilbud retter seg mot hele befolkningen, selekterte tilbud er beregnet på grupper som er assosiert med en eller flere risikofaktorer, mens indikerte tilbud er rettet mot enkeltpersoner som har behov for tiltak eller behandling. Det er grunn til å anta at de barn og unge med psykiske lidelser som i dag ikke mottar psykisk helsehjelp i hovedsak har lette til moderate psykiske lidelser. Dette er vansker som normalt ikke vil gi rett til hjelp fra spesialisthelsetjeneste. Målsettingen til dette prosjektet er å etablere et Lavterskel-team i Tromsø kommune som kan gi denne gruppen barn og unge rask psykisk helsehjelp. Teamet skal arbeide arenafleksibelt ut fra brukernes behov og tilby psykologisk behandling som er basert på de best dokumenterte arbeidsformer. 3
1.1. Lavterskeltiltak definisjon Dette prosjektet har benyttet Helsedirektoratet definisjon av lavterskeltiltak i arbeidet med å planlegge etableringen et Lavterskel-team til barn og unge med psykiske lidelser. Helsedirektoratet definerer lavterskeltiltak på følgende måte: Gir direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid Er billige eller gratis Er tilgjengelige for alle Settes inn tidlig i et forløp eller tidsløp Innbefatter kompetent personale mht. hjelpen som tilbys Har brukervennlige åpningstider Har høy grad av brukerinnflytelse Framstår som et tydelig, seriøst og hensiktsmessig samt tillitsvekkende sted for innbyggerne å henvende seg Folkehelseinstituttet anbefaler at det i kommunene etableres en sammenhengende kjede av forebyggende og behandlende tiltak på tvers av etat og nivåer. Videre anbefaler Helsedirektoratet (Samhandlingsreformen) å utbygge lavterskeltjenester i psykisk helsearbeid som: a. Gir direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid b. Kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne c. er tilgjengelig for alle d. kan tilby tidlige og adekvate tiltak, samt være en «los» videre i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø e. inneholder personell med kompetanse for å oppfylle tjenestens formål f. har åpningstid tilpasset målgrupper og formål g. har høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukernes ønsker/behov, og h. fremstår som en synlig, tydelig, hensiktsmessig ot tillitsvekkende sted for innbyggerne å benytte. Målgruppen i et slikt lavterskeltiltak vil være innenfor de tre forebyggingsnivåene universelt, selektivt og indikert. Se figur 1. for beskrivelse av forebyggingsnivåene. 4
Figur 1. Tiltakspyramide Familiens Hus med Åpen barnehage er et eksempel på lavterskeltjeneste med formål i tråd med ovenstående. Her driftes også en Foreldreveiledningsbank som etter hvert er godt utbygget med statlig anbefalte foreldrestøttene tiltak. Kommunepsykologer ved helsestasjon som arbeider med barn og unge og deres foreldre er et annet eksempel. 2. Nytt lavterskeltiltak i kommunal kontekst I utredningsarbeidet som er gjort i forhold til «Framtidig organisering av hjelpetilbudet til utsatte barn og unge» september 2015 (Tromsø kommune) foreslås flere tiltak både på selektert og indikert nivå som ligger tett opp til formålet med Lavterskelteamet. På selektert nivå gjelder dette økt tilgang på psykologer, oppsøkende tverrfaglige team (barnevern, utekontakt, SLT), tverrfaglig team som skal vurdere behov for IP eller stafettlogg. På indikert nivå foreslås det et felles mottak og inntaksteam, «Kommunalt BUP»/tettere samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Lavterskelteamet kan forstås som et konkret tiltak hvor hensikten er å svare på noen av de utfordringene barn og unge står overfor i dagens møte med hjelpeapparatet som er for silo organisert og hvor det skorter på samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Metoder som eksempelvis stafettloggen skal benyttes som verktøy for å oppnå glidende overganger mellom de ulike instansene. Selv om stafettlogg vil benyttes er allikevel stikkordet for dette teamet samtidighet og som KS understreker- «vi skal tråkke i hverandres bed». 5
2.1. Formål Formålet med dette tiltaket er å sikre at barn og unge skal møte et tjenesteapparat som er faglig godt, samordnet og preget av kontinuitet mellom kommunen og helseforetaket. Dette ønsker vi å oppnå ved å etablere et felles tidlig intervensjonsteam bestående av fagpersoner fra både Tromsø kommune og BUP Tromsø. Teamet er planlagt å ha to hovedfunksjoner: 1. Kartlegge psykisk helsetilstand og livssituasjon, avklare hva barnet og familien ønsker hjelp med og vurdere hvor tilbudet bør gis. Teamet skal i samarbeid med familie og nettverk bistå enten med videre henvisning til spesialisthelsetjenesten eller hjelp til igangsetting av tiltak i kommunen, der det er behov for dette. For de barn og ungdommer som må vente på et tilbud i spesialisthelsetjenesten skal teamet bidra til å igangsette tiltak i ventetiden. 2. Teamet skal gi en kortidsintervensjon til barn og familier som antas å ikke ha behov for mer enn et kortvarig hjelpetilbud. Tilbudet skal bestå av inntil fem samtaler/møter hvor fokus vil være på kartlegging, hjelp til selvhjelp, psykoedukasjon, rådgivning og veiledning. Teamet skal ha sine samtaler ute i lokalmiljøet, på skolen, helsestasjonen og i barnehage. Teamet skal jobbe tett opp mot nettverk. Tilbud skal kunne gis innen to uker etter at bekymring meldes. Fokus vil være på å gi pasienten et tilbud nærmest mulig pasienten. 3. Organisering av Lavterskelteamet 3.1. Målgruppe Målgruppen er barn og unge i alderen 0 18 år som har psykiske helsevansker som ikke er alvorlige nok til at de har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Teamet vil arbeide sammen med brukernes familie, nettverk og andre offentlige tjenester. 3.2. Henvisning De som ønsker hjelp fra teamet kan ta direkte kontakt med teamet per telefon eller post. 3.2.1 Videre- henvisning Hvis det avdekkes at brukerne har behov for andre tjenester enn det som ligger innenfor teamets rammer, vil de få hjelp til å opprette kontakt med aktuelle tjenester i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Teamet samarbeidsflater er illustrert i figur 2. 6
Figur 2. Samarbeidsflater Skole og barnehage kan også ta kontakt med teamet. Ved henvisning til BUP må det foreligge tydelige indikasjoner på at bruker har vansker som er faller inn under kriteriene som er beskrevet i Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge. Lege, psykolog eller barnevernsleder kan sende henvisning til BUP. Det gjøres da bruk av felles henvisningsskjema for det psykiske helsevernet for barn og unge. Skjemaet er utviklet av Norsk forening for barn og unges psykiske helse (NBUP) etter oppdrag fra Helsedirektoratet. 3.3. Organisering av teamet Teamet vil organisatorisk og faglig være lagt inn under Forebyggende helsetjenester lokalisert ved Sentrum helsestasjon. I oppstartsfasen vil teamet bestå av fire fagpersoner som er 50 % frikjøpt fra sine stillinger i Tromsø kommune og UNN. 3.4. Tilgjengelighet Teamet har som målsetting å være arenafleksibel. Det innebærer at brukerne av teamet skal kunne tilbys helsehjelpen på den arena bruker ønsker. Aktuelle arenaer vil være skole, barnehage, hjemme hos bruker, helsestasjon, fastlegekontor eller på samtalerom som teamet disponerer. 3.5. Samarbeid med andre tjenester Hvis bruker av teamet har behov for andre tjenester enn det som kan tilbys i temaet vil det legges til rette for samarbeid med både spesialisthelsetjenesten og andre kommunale tjenester. 7
3.6. Journalføring Tromsø kommune har behandlingsansvar for den aktivitet som foregår i lavterskelteamet. Teamet skal journalføre sitt arbeid i kommunens journalsystem Winmed. Hvis brukere av teamet henvises til BUP og blir vurdert å ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, journalfører BUP arbeid i UNN i DIPS. Teamet vil ha tilgang til mobile kontorløsninger som legger til rette for en arenafleksibel arbeidsform. 3.7. Teamets kvalitetssystem Lavterskelteamet vil etablere kvalitetssystem som inneholder beskrivelser av prosedyrer og rutiner over sentrale sider ved driften. Kvalitetssystemet vil inneholde følgende elementer: Journalens innhold (se journalforskriften 8 http://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/ 8) Mal for førstegangssamtale Epikrise (se journalforskriften 9 http://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/ 9) Mal for avslutningsnotat som sendes til fastlege Avtale med helsepersonell som ikke er ansatt i Tromsø kommune og som har behov for tilgang til kommunens IT-systemer Rutiner for kartlegging av psykisk helse ved oppstart (1. time; SDQ) Rutiner for brukerevaluering Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Rutiner for kartlegging ved avslutning (SDQ + brukerfornøydhet) Bruk av VPN og mobil kontorløsning Innhenting av samtykke fra bruker og foresatte Mal for videre-henvisning Registrering av veiledning av fagpersoner. Dette er ikke definert som helsehjelp og må registreres på en annen måte enn helsehjelp. 4. Styringsgruppe i tilskuddsperioden I prosjektperioden ledes arbeidet av en styringsgruppe bestående av: Kommunaldirektør utdanning, Kari Henriksen også leder av styringsgruppen Kommunaldirektør helse- og omsorg Eva Olsen Klinikksjef for Barne- og ungdomsklinikken (BUK)- Elin Gullhav UNN/Samhandlingsenheten Ann Karin Furskognes Styringsgruppen er besluttende organ i forhold til Lavterskelteamets prosjektgjennomføring og skal: Fatte beslutning om målsetting og budsjett i henhold til avtalen Evaluere driften halvårlig og beslutte eventuelle justeringer i tråd med prosjektets målsettinger og ressurssituasjon. Gi enhetlig retning til prosjektet 8
Støtte til prosjektleder Fremskaffe ressurser og andre virkemidler og sørge for at dette forblir disponibelt for prosjektet i samsvar med de planer som vedtas Effektiv beslutningstaking Bidra til effektiv kommunikasjon til interessenter Sørge for at samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. 5. Faglig profil Målgruppen til teamet er barn og unge med lette til moderate vansker med depresjon, angst, atferdsvansker og problemer med konsentrasjon/uro. Lavterskelteamets faglige profil vil basere seg på kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer at hjelpetiltak som gjennom forskning har vist seg å være virksomme må tilpasses den kontekst barn og ungdom lever i, og at det rutinemessig og forløpende kartlegges om hjelpen har ønsket effekt og om brukerne er førnøyde ved bruk standardiserte verktøy. 9 5.1. Psykologisk behandling Lavterskelteamet vil ha en målsetting om å ta i bruk de best dokumenterte behandlingsformer for målgruppen. Hjelp til barn og unge med angst og depresjon vil baseres på kognitiv atferdsterapi. Arbeidet med atferdsvansker vil ta utgangspunkt i systematisk foreldreveiledning med metoder som for eksempel PMTO. Andre tiltak og behandlingstilnærminger vil også tas i bruk ved behov. 5.2. Systematisk utredning og vurdering av behandlingseffekt Benytte samme protokoll som CORC 5.2.1 Utredning og vurdering av behandlingseffekt Alle som søker hjelp hos teamet vil gjennomgå en kort kartlegging av psykisk helse. Formålet med kartleggingen er å innhente informasjon som kan brukes til å lage en behandlingsplan sammen med bruker. Denne informasjonen vil også brukes til å vurdere om det foreligger indikasjoner på om der nødvendig å hjelpe bruker med henvisningen til spesialisthelsetjenesten. De spørreskjema og vurderingsskalaer som benyttes ved oppstart vil også bli benyttet i forbindelse med avslutning for å vurdere behandlingseffekt. Protokollen som benyttes til å vurdere behandlingseffekt samsvarer med de instrumenter som benyttes av Child Outcomes Research Consortium (CORC) seg av. CORC er en medlemsdrevet organisasjon som organisatorisk er knyttet til Evidence Based Practice Unit (EBPU) ved Anna Freud Centre, University College London. CORC har medlemmer i Scandinavia, Australia og England. Medlemmene i CORC er blitt enig om en felles protokoll for utredning og kartlegging av behandlingsresultat. Protokollen inkluderer psykrometriske skalaer for kartlegging av symptomnivå, funksjonsnivå, pasientbestemte mål med behandlingen, brukerfornøydhet, mål for endring av symptomnivå, og skalaer for kontinuerlig endrings- og samtalevurdering. The Strength and Diffifulties Questionnaire (SDQ), The
Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents (HoNOSCA), The Children`s Global Assessment Scale (CGAS) og brukerfornøydhetsskjema Figur 3. viser en oversikt over hvilke instrumenter som er planlagt benyttet. 5.2.2 Brukermedvirkning - klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Det er en målsetting at de som tar kontakt med lavterskelteamet skal har stor innflytelse på hvilken hjelp som gis. For sikre systematisk brukermedvirkning er spørreskjemaene i klientog resultatstyrt tilnærming (KOR) ble benyttet i alle behandlingsforløp. Disse skalaene gir de som er brukere av teamet mulighet til å gi fortløpende tilbakemelding på om hjelpen de mottar har effekt og hvordan de opplever samtalene. Figur 3. instrumenter planlagt benyttet til å kvalitetssikre behandlingen. Oppsart - SDQ - CGAS - HoNOSCA Behandlingsforløp - KOR skjemaene benyttes i hver time Avsluting - SDQ - CGAS - HoNOSCA - Brukerfornøydhet 6. Evaluering av prosjektet De data som rutinemessig innhentes i forbindelse med utredning og vurdering av behandlingseffekt vil bli benyttet i evaluering av Lavterskelteamets arbeid. Evalueringen vil fokusere på følgende spørsmål: 10 Hvor mange barn benytter tilbudet + ressursbruk? Hvem benytter tilbudet (alder, omsorgssituasjon, barn/foresatte)? Hvem tok kontakt med teamet (bruker, foresatte, lærer/førskolelærer)? Hvilke problemer har de som tar kontakt? Hvilke mål har de som mottar hjelp med å søke hjelp? Har hjelpen de mottok gjort en forskjell? Hvor fornøyd er brukerne med hjelpen de har fått? Arbeidsformer benyttet av terapeutene? Påvirker teamet henvisningsrate til BUP? Hvor mange brukere ble henvist til spesialisthelsetjenesten? Hvor mange brukere ble henvist til andre kommunale tjenester?
6.1. Forskning Det er en målsetting å kunne benytte de data som samles inn til forskning. For å kunne gjøre dette må det utarbeides en forskningsprotokoll som godkjennes av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Det er planlagt at arbeidet med godkjenningen vil foregå våren 2016. Skriveansvarlig for prosjektplan: Børge Mathiassen- Førsteamanuensis/psykologspesialist RKBU- (Regionalt kompetansesenter Barneog ungdomspsykiatri)/uit Lene Danielsen-Psykolog/ leder av BUP- (Barne- og ungdomspsykiatri) Tromsø Wenche Figenschow- rådgiver Byrådsavdeling for utdanning -forebyggende barneverntjenester Birgit Eilertsen rådgiver Byrådsavdeling for helse- og omsorg 11
12