DRAMMEN PARK FORPROSJEKT

DRAMMEN PARK FORPROSJEKT 18.05.2011 Parkopplevelser. - åpnet 16. mai 2011

Forord Drammen kommune, byplan, har startet et prosjekt for oppgradering av Drammen Park. Parken skal utvikles slik at den spiller en mer vital rolle i byens nye grønnstruktur og nye byliv. Denne rapporten beskriver forprosjekt for Drammen Park, som har tatt utgangspunkt i et mulighetsstudie utarbeidet av for Drammen kommune i 2009. Mulighetsstudiet ble behandlet politisk 9.2.2010, der det ble vedtatt videre arbeid med forprosjekt. Forprosjektet er utført av i 2010 på oppdrag for Drammen kommune, byprosjekter. Underveis i arbeidet har prosjektet blitt presentert og diskutert i kommunens interne prosjektgruppe med representanter fra Byprosjekter, Vei, Natur og Idrett, Kulturtjenesten og Byplan. Stein Mathisen har vært prosjektleder. Utviklingen av parken baserer seg på innspill fra en medvirkningsprosess som ble gjennomført i forbindelse med mulighetsstudiet. Medvirkningsprosessen har blant annet omfattet idédugnad i parken, stand på Elvefestivalen og på kulturmessen på Papirbredden. I er forprosjektet utarbeidet av Oddrun Helen Hagen (oppdragsleder), Kristin Aarskog, Synnva Ullensvang, Åse Gudrun Bryhni og Magnus Greni. Billedkunstner og lysdesigner Helena Kive har bidratt med vurderinger av belysning og utforming. Rapporten er tilrettelagt for tosidig utskrift. Lysaker, 01.04.2011 2

Innhold Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 1 Om forprosjektet... 4 Bakgrunn... 4 Målsetning... 4 Prosess... 4 Tilgrensende prosjekter... 4 2 Medvirkning... 5 3 Utforming... 6 Illustrasjonsplan... 6 Snitt og detaljer... 7 Visualiseringer... 7 4 Hovedgrep... 10 Ferdsel... 10 Visuell sammenheng... 11 Grøntstruktur... 11 Belysning... 11 5 Beskrivelse... 12 Inviterende sone med vannakse... 12 Øvre Storgate, arrangements- og sykkelgate... 14 Intim sone med paviljong... 15 Hovedgangakse med fontene... 16 Åpen sone... 17 Aktiv sone... 18 6 Kostnadsoverslag... 20 7 Referanser... 21 Vedlegg Visualiseringer, før/etter situasjon Illustrasjonsplan Snitt og detaljer Kostnadsoverslag 3

1 Om forprosjektet Bakgrunn Drammen kommune ønsker å utvikle Drammen Park slik at den spiller en vital rolle i byens grønnstruktur og byliv. Oppgradering av parken vil være et viktig bidrag til å nå visjonen om en tett, mangfoldig og levende by. En styrking av parken er også et viktig grep med tanke på bærekraftig utvikling, der lokale møteplasser har stor betydning for byen og dens innbyggere. Målsetning Følgende målsetning for Drammen park ble defi nert i fase 1: Skape en vital bypark som gir god sammenheng mellom overordnet grønnstruktur og gangforbindelser: Attraksjon og aktivitet Tilgjengelighet for alle Sammenheng med omgivelser og byvev Identitetsbærer for Drammen Videreforedling og bruk av eksisterende kvaliteter og ressurser I fase 2 er utformingen av parken utviklet videre i to nivåer: a. I forhold til overordnet grønnstruktur ved utvikling av gode forbindelser mellom bydelene og mellom elva og åsen, kulturringer og byaksen b. En utforming av selve parken som bidrar til vitalt byliv. Tilgrensende prosjekter Forprosjektet for Drammen Park forholder seg også til noen andre prosjekter i eller i tilgrensing til parken: Prosjektet Parkopplevelser som ferdigstilles våren 2011. Skatteetaten (det tidligere bibliotekbygget) med tilhørende uteanlegg med vannspeil og gangvei/plass i grus. Nytt fortau med gatevarme langs deler av Øvre Strandgate. Prosess Prosjektet for Drammen Park er utarbeidet i to faser: Fase 1 Mulighetsstudier og Fase 2 Forprosjekt. Denne rapporten presenterer forprosjektet. I fase 1 ble mulige løsninger for parken presentert som konsepter, utviklet med utgangspunkt i en medvirkningsprosess, innspill fra den interne prosjektgruppa og konsulentens vurdering av parken. Mulighetsstudiet for Drammen Park ble behandlet av formannskapet 9.2.2010, og vedtaket legger grunnlag for videre arbeid. Mulighetsstudiet ble behandlet politisk i februar 2010 og vedtaket danner grunnlaget for forprosjektet. 4

2 Medvirkning For å legge til rette for at Drammen Park skal spille en vital rolle i byens grønnstruktur og byliv, har en sentral del av prosjektet vært å gjennomføre en medvirkningsprosess. Innspillene fra medvirkningsprosessen la grunnlaget for arbeidet med mulighetsstudiet og er ytterligere detaljert i forbindelse med forprosjektet. Det er fokusert på å ivareta innspillene fra medvirkningsprosessen i den foreslåtte utformingen av parken. I forbindelse med mulighetsstudiet ble følgende gjennomført: Idédugnad i parken Stand i parken på Elvefestivalen Stand på kulturmessen på Papirbredden Medvirkningsprosess internt i kommunen Gjennomgang av innspill fra media På idédugnaden var ulike private og kommunale interessenter invitert til å si sin mening om parken. Det ble blant annet diskutert hvorvidt man skal fjerne eller beholde parkscenen, om det bør fjernes trær, hva man skal gjøre med vollene og lignende. Deltakerne arbeidet i grupper og laget egne forslag til hvordan parken skal utvikles. I forbindelse med Elvefestivalen august 2009 hadde Drammen kommune egen stand i parken. Besøkende fi kk anledning til å komme med innspill til hvordan parken skal være. Gjennom artikler og tilhørende kommentarer/ debatt i Drammens tidende kommer det også frem mange ønsker om den fremtidige parken. Kommunen har opprettet en intern prosjektgruppe, som har samarbeidet tett med konsulent i utformingen av parken. Videre har det vært gjennomført et idémøte med en utvidet gruppe i kommunen. Bilder fra standen på Elvefestivalen 2009. Foto: Drammen kommune og 5

3 Utforming Forprosjektets utforming av Drammen Park er vist på illustrasjonsplan, i tilhørende snitt/ detaljer samt perspektiver på de neste sidene. Tegningene er også gitt som vedlegg. Beskrivelsen av premisser i kapittel 5 følger samme soneinndeling som er lagt til grunn for kostnadsoverslaget for oppgradering av parken (kapittel 6). Illustrasjonsplan Illustrasjonsplan, nedfotografert. Planen er også gitt som vedlegg (A3-format). 6

Snitt og detaljer Snitt og detaljer, nedfotografert. Se også vedlegg. Visualiseringer Visualisering av hovedaksen fra Øvre Torggata, sett mot fontenen. Før-/ettersituasjon er vist i vedlegg. 7

Visualisering av hovedaksen fra Øvre Torggata, sett mot den intime sonen med musikkpaviljongen. Før-/ettersituasjon er vist i vedlegg. Visualisering av den intime sonen med musikkpaviljongen, sett fra Øvre Storgate. Før-/ettersituasjon er vist i vedlegg. 8

Visualisering av vannakse og Øvre Storgate som arrangementsgate. Før-/ettersituasjon er vist i vedlegg. Visualisering av vannakse og Lilleparken sett fra Ypsilon. Før-/ettersituasjon er vist i vedlegg. 9

4 Hovedgrep I forprosjektet er det gjort noen hovedgrep i forhold til ferdsel, visuell sammenheng og grøntstruktur. Det er også defi nert noen prinsipper for belysning. Ferdsel Hovedgrepene i forhold til ferdsel skal bidra til en utvikling av parken som forholder seg til den overordnete bystrukturen i form av gode forbindelser mellom viktige målpunkt. Bystrukturen trekkes inn i parken, slik at sammenhengen mellom park og bykvartaler forsterkes. Dette innebærer at gatene i og langs parken gis en tydeligere karakter som bygater. Etablering av Ypsilon har medført nye gangforbindelser gjennom parken i retning fra elva til åsen samt mot bystrukturen. Disse styrkes ved etablering av fast dekke og belysning. Generelt legges hovedgangveger slik at de visuelt fl yter gjennom det grønne landskapet ved at de legges litt høyere enn parkgulvet. Sekundære gangforbindelser gjennom parken er i dårlig forfatning, og kvaliteten på disse heves. Traseene tilpasses øvrig utforming, der gangstiene skal styrke det grønne sammenhengende rommet og utformes som en del av det grønne parkgulvet. Bevegelsesmønster gjennom parken og til tilgrensende områder er vist i illustrasjonen nedenfor. Illustrasjonen er basert på analysegrunnlaget som ble utarbeidet i forbindelse med mulighetsstudiet, og er oppdatert i forhold til nye ferdselssammenhenger som etableres i forprosjektet. Ferdselssammenheng mellom parken og omkringliggende områder. 10

Visuell sammenheng Den visuelle forbindelsen mellom parken og elva tydeliggjøres, og den visuelle sammenhengen mellom parken og grønt-/ bystrukturen styrkes: Parken åpnes opp og henvendes mot Drammenselva i større grad enn i dag. Den visuelle aksen mellom Ypsilon og fontenen tydeliggjøres. Forbindelsen fra Øvre Torggate til Dronninggata tydeliggjøres. Grøntstruktur Kvaliteten i det eksisterende parkrommet med store trekroner og grønne fl ater bevares og styrkes, parkens ulike soner skal forholde seg til dette og artikuleres med forsiktighet. De store trærne er en viktig og unik kvalitet i parken, men bidrar til å lukke parken fra omgivelsene. Tiltak for å bevare og styrke det grønne: belyses. Høy belysning av gangsonene i en park, vil føre til at de tilliggende områdene oppfattes som mørkere. Effektbelysning av møtepunkt og landemerker kan bidra til estetiske opplevelser etter mørkets frembrudd, og synliggjør parken som rom. Selv om parken forankres i bystrukturen og er en del av bymiljøet, så er den et naturområde med andre retningslinjer enn byen forøvrig. Parken kan derfor ha en mørkere karakter og et lavere lysnivå enn byen om natten, samtidig skal lys brukes for å invitere inn i parken, og det skal skape og understreke en visuell sammenheng. Spaserer man over Ypsilon mot parken og ser parken delvis ovenfra, vil noen belyste elementer inne i parken danne en vakker og spennende komposisjon, samtidig som helheten forteller om perspektiv og dybde. Tettheten av trær reduseres slik at parken blir åpnere og trygghetsfølelsen økes. Aktuelle tiltak er oppstamming og fjerning av enkelte trær med utgangspunkt i en tilstandsvurdering. Nye trær og annen beplantning skal tilføre parken en ny kvalitet, gjerne i form av tidlig blomstring og fargeprakt. Kvaliteten på plenene bedres. Belysning Det anbefales at parken generelt skal ha et lavere lysnivå enn det omkringliggende bymiljøet. Ny belysning av parken skal: Understøtte parken som attraktiv møteplass og sosial arena. Viktige gangsoner, entreer og målpunkter skal belyses, og tydeliggjøre parkens gangsoner og møtepunkt for ferdsel gjennom parken etter mørkets frembrudd. Fremheve parken som rom. Det er av betydning for følelsen av trygghet at både gangsoner og andre områder i parken 11

5 Beskrivelse Den foreslåtte utformingen av parken er utviklet i samarbeid med kommunens prosjektgruppe, og tar utgangspunkt i innspill fra medvirkningsprosessen. Parken er inndelt i soner i henhold til programmeringen fra mulighetsstudiet. Beskrivelsen av premisser og løsninger som er lagt til grunn for forprosjektet følger denne soneinndelingen. Sonedelingen er også lagt til grunn for kostnadsoverslag og en mulig etappevis utforing. Inviterende sone med vannakse Å gjøre parken mer inviterende er et innspill fra medvirkningsprosessen som Drammen kommune har vektlagt høyt i arbeidet med den videre utviklingen av parken. Dette ønskes løst gjennom blant annet utstrakt bruk av blomster og etablering av en tydelig vannakse fra elva til fontenen. Den inviterende delen av parken skal være en åpen og tilgjengelig del av parken. Nye gangforbindelser skal bidra til at man kan bevege seg i logiske retninger i forhold til målpunkt i og rundt parken. Soneinndeling av parken. 12

Hovedgangveier Det etableres en hovedgangforbindelse i fra Ypsilon til Øvre Storgate. Bredde: 3,0 meter. Plasstøpt betong, kostet på tvers av bevegelsesretning. Frostsikring. Belysning med en fargetemperatur på ca 3000K. Vannakse Det etableres en vannakse fra fontenen til elva som styrker den visuelle forbindelsen mellom elva og åsen. Vannaksen trekkes som et rett forløp fra fontenen og ned til elva, med gangmulighet på begge sider. Vann til aksen pumpes fra elva via teknisk rom ved fontenen. Trær fjernes i tilknytting til vannaksen slik at den visuelle kontakten styrkes. Vannaksen får tre ulike soner: En aktiv del med hoppesteiner som muliggjør bevegelse på tvers. En rolig del med terskler og vannspeil i den inviterende delen. Et fall i trappa ned mot elva. Vannaksen er tegnet i 8 meters bredde, der det er 2 meter brede gangsoner på hver side av vannspeilet. Kanter, vanger og terskler bygges i granitt og knytter sammenheng til materialbruken langs elvepromenaden. Det etableres sittemuligheter langs vannaksen. Over Øvre Storgate og Øvre Strandgate føres vannet i smale renner/riller. Vannet føres ut i elva via en ombygging av eksisterende granittrapp. Arealet på sidene av trappa opparbeides som plantefelt på terreng. Atkomst til brygga for roklubben etableres på skrå gjennom plantefeltet. Eksempel på vannarrangementet fra Diana, Princess of Wales Memorial Fountain, London. Løkblomster skaper vårlig blomstring og har en inviterende effekt. Belysning av vannaksen skal være retningsgivende og bidra til orientering. Lyset vil være en estetisk og spennende invitasjon inn i parken: Det foreslås en belysning av vannet, der 13

armatur plasseres i vannet og lyset styres mot bunnen. Det vil være aktuelt å bruke små lyskilder med spredelinse for mest mulig effekt i vannet. Materialet i vannaksen bør ha en refl eksjonsfaktor over 50 % for størst utbytte av lyset. Lysrefl ekterende materiale som ytterligere effekt kan vurderes her. Lilleparken Lilleparken er det første møtet med parken når man kommer fra Ypsilon eller langs elvepromenaden. Det er derfor lagt vekt på at dette området av parken utformes som en inviterende del, med blomster, benker og mindre gangstier. Dette ivaretar et ønske som svært mange har signalisert gjennom medvirkningsfasen. Et stort plantefelt for løk og blomster etableres på terreng, og oppfattes som et inviterende, blomstrende dekke. Gangforbindelse i grus skiller det blomstrende dekket fra gressarealet. Langs gangforbindelsen plasseres benker som henvender seg mot elva. Kvaliteten på plenene heves. Roklubben anses som en del av parken, og plassen foran Roklubben reduseres i forbindelse med at den nye gangforbindelsen fra Ypsilon etableres. Løsningen ivaretar plassbehovet for båtene, ved at rampen ikke berøres. Det er avsatt plass for romaskin på sørsiden av Roklubben. Kjørbar atkomst til Roklubben på østsiden av bygget. Øvre Strandgate Øvre Strandgate opparbeides som et opphøyd kjøreareal med tosidig fortau mellom bropilarene fra Ypsilon. Hensikten med utformingen er å redusere Øvre Strandgate som en barriere når man kommer fra Ypsilon og skal inn i parken. Kjørebanens bredde: 6,5 meter. Fortau: 2 X 2,5 meter. Bussparkeringen forutsettes fjernet, da den sperrer for den visuelle kontakten mellom parken og elva. Gangfeltene i Øvre Strandgate er tegnet i 6 m bredde for å gi god synlighet, og tydeliggjør gangaksene fra Ypsilon og videre inn i parken. Dette gir Ypsilon en bedre forankring til parken. Krysset med Øvre Storgate utformes som et overkjørbart gangareal, dimensjonert slik at tyngre kjøretøy kan gjøre ut i Øvre Strandgate i forbindelse med arrangementer. Utformingen gir et tydeligere skille mellom Øvre Storgate og Øvre Strandgate. Øvre Storgate arrangements- og sykkelgate Øvre Storgate beholder sin karakter som allégate, da dette er en viktig kvalitet som gjenspeiler parkens historie. Øvre Storgate opparbeides som arrangementsgate gjennom parken, jamfør den politiske behandlingen av mulighetsstudiet. Til daglig forbeholdes den som sykkeltrasé med tosidig fortau. Hele gata opparbeides i ett plan med soneinndeling for gang og sykkel. Gata vil være stengt mot Dronninggata, på denne måten forbeholdes gata først og fremst for myke trafi kanter. Sammen med utformingen av krysset mellom Øvre Storgate og Øvre Strandgate (som beskrevet ovenfor) gir dette en tydelig, gjennomgående sykkeltrasé som sjelden kommer i konfl ikt med annen trafi kk. Gatebredden avviker fra bygatenes typiske bredde, men gir en bedre forankring til parken og man unngår inngrep i alleens rotsone: Kjørebane/sykkelfelt på 5,5 meter. Tosidig fortau på 2,5 meter. Asfalt på kjørebane og fortau. Alleen langs gata åpnes opp i tilknytting til vannaksen. Kantsteinsparkering fjernes. Belysning skal synliggjøre byveven gjennom parken: Belysningen rettes mot gangsonen, og fører til visuell leding gjennom parken 14

samtidig som den bidrar til trygghet. Bruk av varm hvitt lys med høy grad av fargegjengivelse, fargetemperatur på ca 3500K. Intim sone med paviljong Mange ønsker en aktiv park, samtidig er det mange som gjennom medvirkningsfasen har signalisert at det er viktig at parken også kan være et rolig fristed. I den intime sonen fokuseres det på gode gangforbindelser gjennom sonen, opphold og blomster. Hovedgangvei Det etableres en hovedgangforbindelse i betong fra Øvre Storgate til hovedaksen (forlengelsen av Øvre Torggate) med følgende dimensjoner: Bredde: 3,0 meter Plasstøpt betong, kostet på tvers av bevegelsesretning Frostsikring Belysning med en fargetemperatur på ca 3000K. Plassen foran musikkpaviljongen Musikkpaviljongens plassering opprettholdes som i dag, men området rundt tilrettelegges for opphold og mindre arrangementer: Det etableres en gruslagt plass rundt paviljongen, der paviljongen står i plassens ytterkant. Retningen på plassen forholder seg både til paviljongen, hovedgangveien og hovedgangaksen. På denne måten integreres paviljongen bedre til omgivelsene. Hovedgangforbindelsen i betong tydeliggjøres over grusplassen, mens en logisk gangforbindelse i grus i retning den aktive delen av parken ivaretas over plassen gjennom fornuftig plassering av sitteelementer/benker. Grusstien kan eventuelt tydeliggjøres med kanting. Planting av blomster/stauder/busker i grunnen på plassen gir romavgrensinger og utsmykking av rom uten at disse blir Planter som tiltrekker seg innsekter. Kilde: Schul, 2001. helt lukket. Det foreslås plantevalg som tiltrekker seg sommerfugler og andre innsekter, da dette gir en ekstra dimensjon til parken. Belysning av blomsterbedene, gjerne nede i de, vil være romdannende og understreke blomstenes skjønnhet i farge og form. En slik belysning vil skape lys og skyggespill. Det vil være aktuelt å bruke små lyskilder, men ingen spesiell bruk av farge annet enn variasjoner i hvitt lys fra kaldt til varmt avhengig av blomstenes farge. Plassen møbleres med en kombinasjon av benker og sitteelementer. Eksisterende trær bryter gjennom grusdekket. Musikkpaviljongen forelås belyst innvendig, slik at den fremstår som et vakkert landemerke i parken når det mørkner. Lyset skal ha høy grad av fargegjengivelse, og det skal ha en varmhvit fargetemperatur. Ytterligere belysning i området ved benkene i tilknytning til paviljongen. Lysnivået skal være lavt, slik at man kan se det som foregår inne i paviljongen. 15

Plassen foran hotellet Mot hotellet etableres det en gruslagt plass, som muliggjør uteservering. Siden det ikke er uteservering på dette arealet i dag er det viktig at dette arealet har en funksjon også uten servering. Plassen blir fl eksibel, med løs møblering. Plassen får innslag av blomsterbed, med samme utforming som resten av området. Eksisterende trær beholdes og bryter gjennom dekket. Øvrig utforming Kvaliteten på plenene heves. Trærne gir mange muligheter for skygge. Enkelte trær kan imidlertid fjernes etter en nærmere tilstandsvurdering. Trær som står i en klynge kan belyses, men også noe av området rundt trærne kan belyses for å skape et eget lysrom. Dette åpner opp rommet på kveldstid, og man får en større følelse av kontroll. Hovedgangakse med fontene Hovedgangakse Gangaksen gjennom parken, fra Øvre Torggate til fontenen og videre til Dronninggata, gis en tydelig forankring til bystrukturen ved at dimensjonene fra gateløpet i Øvre Torggate videreføres (materialbruk og bredde mellom kantstein). I forbindelse med at scenebygget fjernes kan forbindelsen videre mot Dronninggata tydeliggjøres og hovedgangveien blir en tydelig akse gjennom parken. Bredde: 5,5 meter med granittbelegg m/ rulleskift i plan. Granitt 15 cm tykkelse, 15 cm bredde, lengde 20-30 cm skjærte og fl ammet topp. Frostsikring Belysingen skal synliggjøre byveven: Bruk av hvitt lys med en fargetemperatur på ca 3500K. Masteplassering (belysning og fl aggstenger) foreslås på en side. Eksempler på gangveier som ligger høyere enn parkgulvet, slik at de visuelt fl yter gjennom det grønne landskapet. Flaggstengene bør bare brukes ved spesielle anledninger. Fonteneplassen Eksisterende fontene beholdes, men ombygges for å åpne opp rommet og gjøre det enklere å bevege seg i rundt fontenen. Armene på fontenen fjernes og det etableres en krakkelering i plassdekket som skaper en forbindelse mellom fontenen og vannarrangementet. Fonteneplassen åpnes opp mot den intime delen av parken, dette er i tråd med hovedgrepet om å åpne opp parken mot Drammenselva. I overgang mellom plassen og den intime delen av parken etableres sitteelementer og blomsterfelt. Hekk/trær mot den åpne delen av parken beholdes for å danne en beskyttelse mot ballspill og lignende. Plassdekke i granitt som gir sammenheng 16

med selve hovedgangaksen. Fonteneplassen belyses med samme lyskilde, lysintensitet og fargetemperatur som selve gangsonen. Vannet i fontenen belyses med armaturer plassert nede i bunnen av fontenen, og lyset styres inn i vannmassene som fosser opp og ut av dysene. Lyset vil få vannet som er i bevegelse til å skinne og glitre. Åpen sone Den åpne sonen tilrettelegges for ballaktiviteter, soling og lignende. Sentralt i utformingen er å tilrettelegge Hauges gate for krysning i plan. Selve Hauges gate er ikke med i forprosjektet, da det er usikkerhet knyttet til hovedsykkelveinettet. Hauges gate bør imidlertid opparbeides som en bygate med smalere gatesnitt enn i dag. I forbindelse med videre planlegging av Hauges gate bør det også ses på en oppgradering av veibelysningen, der nye master kan gi festepunkt for både veilys og gangveilys. Langs Hauges gate Alleen langs Hauges gate opprettholdes. Gang- og sykkelveien langs Hauges gate oppgraderes. Byveven langs parken synliggjøres ved at gang- og sykkelveien belyses med hvitt lys med en fargetemperatur på ca 3500K. Vollen mot Hauges gate reduseres i høyde gjennom terrengbearbeiding. Ny høyde varierer fra 0,5-1,0 meter og terrengformingen tilpasses eksisterende trær. Ved at vollen ikke fjernes helt bidrar den til å skjerme parken, samt danner en bakvegg i nord. I tilknytting til vollen plantes løkblomster, som bidrar inviterende også fra denne siden av parken. Undergangen fylles igjen. Ny gangforbindelse krysser Hauges gate i plan og forbinder parken til gatestrukturen i det engelske kvartal. Holdeplassene legges på hver side av nytt gangfelt ved bensinstasjonen. Holdeplassene etableres som kantsteinsstopp. Eksempel på krakkelering med vann i dekke fra plass i Quasr-Al-Hokm. Øvrig utforming Gressplenen oppgraderes. De sekundære gangveiene oppgraderes med dekke i grus, kanting i storgatestein lagt i mørtel. 2,5 meter bredde inkludert kanting. Gangveiene belyses med punktbelysning med en fargetemperatur på ca 2700K. Det suppleres med benker langs gangveiene. Fra fontenen og nordover til Hauges gate justeres eksisterende gangvei som følge av at undergangen fylles igjen og det etableres krysning av Hauges gate i plan. Gangfeltet plasseres i tilknytning til krysset med Amtmand Bangs gate og i forhold til fortauet på vestre side av denne gata. Gangveien fra fontenen tilpasses slik at den treffer gangfeltet. Dette innebærer at aksen fra elva brytes nord for fontenen. Utvalgte trær i nærheten av gangsonene kan belyses. Videre kan en rekke av trær ved vollene kan belyses. 17

Aktiv sone Den aktive sonen utformes som et nyskapende rom som inspirerer til aktivitet og fl eksibel bruk, med former, kanter og fl ater som kan benyttes for skating, sykling, parkour/ free running 1 etc. Denne sonen vil gi et tilbud for større barn enn det parkopplevelser legger opp til. Innspill fra medvirkningsprosessen har vært å tilrettelegge for aktivtiter som skating, sykkelstier for de minste, treningsapparater etc. Tilretteleggelse av denne delen av parken for ungdomsaktiviteter og arrangementer, samt fjerning av parkscenen er også forankret i Formannskapets behandling av mulighetsstudiet. Løsningen illustrert i forprosjektet omfatter følgende: Dagens scene fjernes. Sonen utformes med moderne stramt motiv, der det grønne danner kontrast til dekket. Stikkord for sonen er stramme, store grep og røffhet. Terrengforming og faste dekker med fall og sprang legger til rette for skating, sykling, parkour og lignende. Utformingen skal ikke fremstå som en ren skatepark, men elementer man vanligvis fi nner i en streetpark kan integreres i utformingen uten at det sjenerer eller stikker seg markant ut. Steinkanter bør ikke være mer enn 90 grader skarpe, slik at de ikke knuses ved aktiv bruk. Ulike kanter, rekkverk og former vil innby til ulike typer triks og aktivitet. Aktuelt materiale for gode skateelementer er betong, marmor og granitt. I tilknytting til aktivitetsområdet kan det etableres en vertikal vegg for bruk av lys. Veggen kan eventuelt også brukes for wallride etc. Det etableres uformelle sitteplasser i sonen. Det etableres en rygg mot Området rundt dagens scene. 1 Der parkour har som mål å komme seg fra A til B så effektivt som mulig uten forstyrrelser, kan man i freerunning stoppe opp på et punkt for å gjøre fascinerende bevegelser som spins, fl ips og fi gurer. Free running, er en sport, eller aktivitet, som har oppstått i urbane bymiljøer. Sporten utgjør effektive akrobatiske bevegelser i en blanding av sportene parkour og triksing. Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/parkour og http:// no.wikipedia.org/wiki/freerunning 18

bensinstasjonen ved bruk av busker/trær. Eksisterende grusbane oppgraderes. På fl aten der dagens scene står blir det en plass som sammen med grusbanen kan benyttes for ulike arrangement (midlertidig scene, pariserhjul med mer). Det etableres korttidsparkering for henting og levering til barnehage ved å utvide dagens parkeringsplass ved barnehagen. I tilknytting til parkeringsplassen plasseres returpunkt, wc og servicebygg. I denne sonen kan lyset brukes mer aktivt og innovativt enn i de andre sonene. Her kan man ha ulike lyskilder, bruke gobo (som danner mønster på det som belyses) og ha en bevisst bruk av farger. For eksempel kan en vegg belyses med armatur med forskjellige fargefi ltre, og lyset kan plasseres slik at forbigående går i følge med sine egne skygger i multiple variasjoner, også i farger. Visualisering og referansefoto som viser mulig utforming av aktiv sone. 19

6 Kostnadsoverslag Kostnader for oppgradering av parken er basert på en soneinndeling, som muliggjør en trinnvis oppgradering. Sonene er basert på programmeringen fra mulighetsstudiet og den videre utformingen av parken. Illustrasjonen nedenfor viser soneinndelingen, som også er vist på illustrasjonsplanen. Kostnadsoverslaget er i sin helhet gitt som vedlegg. En oppsummering av kostnadene for de ulike sonene er gitt i tabellen nedenfor. Ombygging av vann- og avløpsledninger inngår ikke i kostnadene. Det foreslås at man i forbindelse med en trinnvis utbygging starter med den inviterende sonen med vannakse, da dette er et viktig bidrag for å trekke folk inn i parken. Opparbeidelsen av denne sonen omfatter også hovedgangveien fra Ypsilon mot Øvre Storgata, som er en viktig forbindelse gjennom parken. Denne sonen kan for eksempel etterfølges av den intime sonen, som også omfatter videreføringen av hovedgangveien mot Øvre Torggate. Illustrasjonen viser kostnadene for oppgradering av de ulike sonene. Tabellen nedenfor viser en mer detaljert oversikt over kostnadene. 20

7 Referanser Grindaker AS (august 2001, revidert august 2004): Forprosjekt for Drammen park Parkopplevelser i Drammen park, Grindaker 2009/2010 (november 2009): Drammen Park Mulighetsstudie. Schul, Jane (2001): Hvilken plante hvor? (s. 82-87, Planter som tiltrekker seg sommerfugler og bier ). VEDLEGG Visualiseringer, før/etter situasjon Illustrasjonsplan Snitt og detaljer Kostnadsoverslag 21

Før-/ettersituasjon av inviterende sone med vannakse 22

Før-/ettersituasjon av inviterende sone med vannakse sett fra Øvre Storgate 23

Før-/ettersituasjon av intim sone sett fra Øvre Storgate 24

Før-/ettersituasjon av intim sone med paviljong og hovedaksen 25

Før-/ettersituasjon av hovedakse sett mot fontenen 26

DRAMMEN PARK KOSTNADSOVERSLAG FORPROSJEKT PROSJEKTNUMMER SWECO: 252691 16.03.2011 Inviterende sone m/vannakse Ø. Storgate arrangement- og sykkelgate Intim sone m/paviljong Enhet Enhetspris Mengde Delsum Mengde Delsum Mengde Delsum Mengde Delsum Mengde Delsum Mengde Delsum Hovedakse m/fontene Åpen sone m/gangveier Aktiv sone m/parkering MERKNAD SUM AREALOVERSIKT (INFORMASJON) Totalareal m² 9 500 3 600 5 800 2 700 14 000 7 800 43 400 A SPESIFISERTE ARBEIDER Riving Kulvert, gjenfylling og fjerning av eksponerte konstruksjonsdeler RS 200 000 0 0 0 0 1 200 000 0 200 000 Parkscene, riving og plombering av teknisk anlegg og tribuneanlegg RS 400 000 0 0 0 0 0 1 400 000 400 000 Fontenebasseng, riving og plombering av teknisk anlegg RS 100 000 0 0 0 1 100 000 0 0 100 000 Trær, inkludert bortkjøring av avfall, tippavgift og løsgjøring av stubber og røtter stk 3 000 17 51 000 0 4 12 000 10 30 000 5 15 000 10 30 000 138 000 Møblering, benker, mende anslått stk 2 000 5 10 000 0 0 10 20 000 5 10 000 5 10 000 50 000 Belysning, lyspunkter, mengde anslått stk 5 000 5 25 000 10 50 000 0 10 50 000 5 25 000 5 25 000 175 000 Dekker av asfalt, belegninsstein (b=4m) og grus, mengde anslått m² 100 1 000 100 000 3 000 300 000 300 30 000 1 000 100 000 1 000 100 000 400 40 000 670 000 71 Terrengbehandling Voll mot Haugesgate, reduseres til H=0,5-1,0 m RS 100 000 0 0 0 0 1 100 000 0 100 000 Voll mot Dronninggata, fjernes RS 50 000 0 0 0 0 0 1 50 000 50 000 Voll mot Shell, reduseres RS 100 000 0 0 0 0 0 1 100 000 100 000 Terrengbehandling mellom Roklubben og Øvre Strandgate RS 50 000 1 50 000 0 0 0 0 0 50 000 72 Konstruksjoner Teknisk bygg/service bygg/wc RS 200 000 0 0 0 0 0 1 200 000 200 000 Murer og kanter plaststøpt betong m² visflate 1 000 0 0 0 0 0 50 50 000 50 000 Forankringspunkter for temporære scenekonstruksjoner RS 100 000 0 0 0 0 0 1 100 000 100 000 Rørkonstruksjon/rekkverk, aktiviserende elementer m 1 000 0 0 0 0 0 50 50 000 50 000 Håndløper m 2 500 10 25 000 0 0 0 0 0 25 000 Trapp lm trinn 3 000 50 150 000 0 0 0 0 0 150 000 Vannrenne, komplett inkl. teknisk anlegg lm 20 000 130 2 600 000 0 0 0 0 0 2 600 000 Sitteelement, plassbygget stk 15 000 0 0 0 6 90 000 0 0 90 000 Sitteelement, "sofa" stk 15 000 0 0 0 0 9 135 000 0 135 000 Fonteneombygging inkl. belegg i våt sone RS 400 000 0 0 0 1 400 000 0 0 400 000 Vegginstallasjon til parkouranlegg RS 100 000 0 0 0 0 0 1 100 000 100 000 73 Utendørs vvs Vanningsanlegg for blomsterbed, komplett inkl. styringssystemer m² 100 1500 150 000 0 0 0 0 0 150 000 Sluk, antatt mengde (ca 1 stk pr 50 m) stk 15 000 7 105 000 6 90 000 2 30 000 6 90 000 6 90 000 4 60 000 465 000 74 Utendørs elkraftinstalasjoner Belysning, komplett inkl. armatur, styringssystemer stk 15 000 7 105 000 0 0 4 60 000 6 90 000 10 150 000 3 45 000 450 000 Belysning, effektbelysning RS 100 000 3 300 000 1 100 000 1 100 000 1 100 000 1 100 000 2 200 000 900 000 Strømuttak, låsbart RS 50 000 0 3 150 000 0 0 0 1 50 000 200 000 75 Veier og plasser Betongdekke m² 1 000 315 315 000 0 0 200 200 000 0 0 0 0 2 510 2 510 000 3 025 000 Asfaltdekke m² 500 21 10 250 2 620 1 310 000 0 0 0 0 820 410 000 1 035 517 500 2 247 750 Granittdekke m² 2 000 1 000 2 000 000 0 0 1 500 3 000 000 0 0 5 000 000 Tredekke anslått mengde m² 1 000 0 0 0 0 0 50 50 000 50 000 Grusdekke m² 200 751 150 200 0 0 1 875 375 000 0 0 1 290 258 000 1 492 298 400 1 081 600 Ballbane med grusdekke, renovering av eksisterende bane m² 200 0 0 0 0 0 1 000 200 000 200 000 Kanting, rullskift av gatestein som list i overgangen mellom grus og gress, satt i mørtel m 500 247 123 450 0 0 92 45 750 0 0 648 323 750 0 0 492 950 Kanting, rullskift av gatestein som list i overgangen mellom asfalt og gress, satt i mørtel m 1 000 228 227 600 388 387 800 0 0 0 0 0 0 0 0 615 400 Kanting, kantstein av naturstein, rett og krum, 12x25 råhogd, satt i mørtel m 1 000 0 0 0 0 0 207 206 700 206 700 Kanting, platekantstein i granitt, 300x200xfallende lengder satt i mørtel m 1 500 244 366 450 563 844 200 0 0 0 0 1 210 650 P:\141\252691 Drammen Park\07 Beregninger\252691-Drammen park-kostnadsoverslag.xls

0 0 0 0 0 0 0 77 Park og hage 0 0 0 0 0 0 0 Plen, restaurering jordforbedring av eksisterende plen (mengde som funksjon av areal) m² 20 3520 70 400 453 9 060 4000 80 000 0 0 11700 234 000 441 8 820 402 280 Plen, ferdigplen m² 70 352 24 640 45,3 3 171 400 28 000 0 0 1170 81 900 1491 104 370 242 081 Løk, (mengde for inviterende sone er anslått, ikke tegnet i plan) m² 500 120 60 000 0 0 0 750 375 000 0 435 000 Stauder og blomster m² 500 1200 600 000 0 0 115 57 500 36,2 18 100 0 0 0 0 675 600 Trær nyplanting stk 15 000 0 0 0 0 0 33 495 000 495 000 Trær oppstøtting av nyplantinger stk 400 0 0 0 0 0 33 13 200 13 200 Busker m² 500 0 0 0 95 47 500 0 402 201 000 248 500 Skjøtsel av plen m² 20 0 0 0 0 0 0 0 Skjøtsel av stauder og blomster m² 50 1200 60 000 0 0 115 5 750 36,2 1 810 0 0 0 0 67 560 Skjøtsel av busker m² 200 0 0 0 95 19 000 0 402 80 400 99 400 Skjøtsel av nye trær stk 1 000 0 0 0 0 0 33 33 000 33 000 Skjøtsel av eksisterende trær stk 1 000 3 3 000 36 36 000 29 29 000 10 10 000 104 104 000 16 16 000 198 000 0 0 0 0 0 0 0 78 Utstyr 0 0 0 0 0 0 0 Sittebenk med rygg og armlene stk 11 000 18 198 000 0 4 44 000 8 88 000 3 33 000 0 363 000 Sykkelpullert, type. Mengde anslått - ikke tegnet i plan stk 5 000 5 25 000 0 5 25 000 10 50 000 5 25 000 5 25 000 150 000 Avfallsbeholder Mengde anslått - ikke tegnet i plan stk 7 000 3 21 000 4 28 000 2 14 000 4 28 000 3 21 000 2 14 000 126 000 Oppmerking av fotgjengerfelt stk 5 000 0 0 0 0 3 15 000 0 15 000 Oppmerking av parkeringsplasser m 50 0 0 0 0 52 2 600 130 6 500 9 100 Skilting RS 50 000 7 500 10 000 7 500 7 500 10 000 7 500 50 000 Flaggstenger stk 15 000 0 0 0 5 75 000 0 0 75 000 A SUM SPESIFISERTE ARBEIDER 7 933 490 3 318 231 1 143 500 4 414 910 2 818 250 6 297 390 25 925 771 B DIVERSE UFORUTSETT / USPESIFISERT 50 % av A 50 3 966 745 1 659 116 571 750 2 207 455 1 409 125 3 148 695 12 962 886 C RIGG OG DRIFT 5 % av A + B 5 595 012 248 867 85 763 331 118 211 369 472 304 1 944 433 D SUM ENTREPRISEKOSTNADER (A + B + C) 12 495 247 5 226 214 1 801 013 6 953 483 4 438 744 9 918 389 40 833 089 E BYGGHERREKOSTNADER, Prosekt- og byggeledelse 10 % av A + B 10 1 190 024 497 735 171 525 662 237 422 738 944 609 3 888 866 F BYGGELÅNSRENTE 5 % av A + B 5 595 012 248 867 85 763 331 118 211 369 472 304 1 944 433 G PLANLEGGING / PROSJEKTERING 5 % av A 5 396 675 165 912 57 175 220 746 140 913 314 870 1 296 289 H PROSJEKTKOSTNADER eksl mva (D + E + F + G) 14 676 957 6 138 727 2 115 475 8 167 584 5 213 763 11 650 172 47 962 676 I MERVERDIAVGIFT (mva) 24 % av D + G 24 3 094 061 0 1 294 110 445 965 1 721 815 1 099 118 2 455 982 10 111 051 J TOTALE PROSJEKTKOSTNADER inkl mva 17 771 018 7 432 837 2 561 440 9 889 398 6 312 880 14 106 154 58 073 727 (SUM D + E + F + G) P:\141\252691 Drammen Park\07 Beregninger\252691-Drammen park-kostnadsoverslag.xls