Samordnet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen
Kort om utbyggerne NTE Nett AS er et heleid datterselskap av Nord Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, som igjen er eid av Nord Trøndelag fylkeskommune. Selskapet er områdekonsesjonær for alle 24 kommunene i Nord Trøndelag fylke, og eier, drifter, vedlikeholder og bygger ut distribusjonsnett og regionalnett. SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsning på vind på land i Norge, og ble stiftet i august 2008. SAE Vind er Norges største vindkraftutvikler, og har som mål å være Norges ledende selskap innen landbasert vindkraft. TrønderEnergi Nett AS (TEN) er et heleid datterselskap av TrønderEnergi AS. Selskapet er områdekonsesjonær for 9 kommuner i Sør Trøndelag fylke, og har ansvar for energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av regionalog distribusjonsnett. Zephyr ble etablert i 2006 med formål å utvikle, bygge, eie og drive vindkraftverk i Sør- og Midt-Norge. Selskapet er eid av Østfold Energi AS (1/3), Dong Energy AS (1/3), Vardar AS (1/6) og EB Kraftproduksjon AS (1/6). Eierne satser offensivt på fornybar energi og Zephyr er deres felles satsing innen vindkraft i Norge. 2
Hvorfor samordnet nettilknytningen for vindkraft? Totalt er det planer om utbygging av 175 MW vindkraft i kommunene Flatanger og Namdalseid fordelt på vindkraftverkene Innvordfjellet og Breivikfjellet. De ulike nettløsningene berører i tillegg til vertskommunene for de omsøkte vindkraftverkene også kommunene Overhalla, Namsos, Osen og Roan. Ved å samordne nettilknytningen har vi hatt som mål å redusere behov for antall km kraftledninger, vi har sett på de mulighetene som ligger i sanering av eksisterende nett samt forsøkt å få til så bærekraftige løsninger som teknisk mulig. Det vil være berørte interesser, og til syvende og sist myndighetene som vedtar hvordan ressursene kan utnyttes på best mulig måte. Kort om de omsøkte planene Det er utarbeidet egne konsesjonssøknader og konsekvensutredninger for vindkraftverkene, mens det foreligger en samlet konsesjonssøknad og konsekvensutredning for nettilknytningen. Det er omsøkt tre systemløsninger, som har det til felles at de vil bringe kraften fra vindkraftverkene til et sterkt punkt i regional-/sentralnettet. De nye ledningene vil i hovedsak bestå av trestolper med tre faseliner. Mastene bygges for 132 kv driftsspenning. Høyden vil normalt være på 12-18 meter. Ryddebeltet for 66/132 kv-ledningene vil være ca 29 meter i skog. Mellom Bratli og Andskarklumpen er det aktuelt med 132 kv dobbeltkursmaster i stål hvor linene henges opp i vertikalplanet (tårnmaster). Høyden av disse mastene er mellom 23 og 30 meter, med et ryddebelte på 28 meter. Konsekvenser for miljø og samfunn Norges vassdrags- og energidirektorat fastsatte i desember 2008 konsekvensutredningsprogram for tilknytningsledningene fra vindkraftverkene Innvordfjellet og Breivikfjellet. Programmet beskriver hvilke tema og problemstillinger som skal belyses i en konsekvensutredning som skal følge konsesjonssøknaden. Under følger en kort oppsummering av de viktigste konsekvensene for de ulike nettilknytningsalternativene. For detaljer henvises det til konsekvensutredningen og de enkelte fagutredningene som er gjennomført innenfor de ulike utredningstemaene. Bratli transformatorstasjon og nedføringskorridor med ny dobbeltkursledning og stasjonsutvidelse. 3
Systemløsning 1 132 kv-nettet vil binde de to vindkraftverkene Innvordfjellet og Breivikfjellet sammen og føre kraften via Bratli mot Skage transformatorstasjon i Overhalla kommune. Det etableres en ny transformatorstasjon på Spillum. Eksisterende 66 kv ledning på strekningen Bratli Lauvsnes og Bratli Spillum rives. Totalt omfatter dette riving av ca. 52 km med 66 kv ledninger. Ny 132 kv ledning legges noe lengre øst enn dagens ledning mellom Bratli og Spillum (Namsos). Systemløsning 1 er uavhengig realiseringen av Statnetts planlagte 420 kv-ledning mellom Namsos og Roan. De negative konsekvensene for de fleste fagtemaene er små. 132 kv-ledningen på strekningen mellom Innvordfjellet og Breivikfjellet vil gå i et område som har vært benyttet til reindrift og av samisk bosetning langt tilbake i tid. Det betyr at tiltaket vil kunne få konsekvenser for det samiske kulturlandskapet, og at det er et visst potensial for funn av kulturminner i området. For reindriften i dag vil tiltaket ha små negative konsekvenser, og mye kan avbøtes gjennom et godt planlagt og gjennomført anleggsarbeid. 4 En kraftledning på strekningen mellom Innvordfjellet og Breivikfjellet vil kunne føre til en reduksjon av inngrepsfritt naturområde sone 1 i størrelsesorden 4-20 km2 avhengig av traséalternativ. I forhold til biologisk mangfold berører trasealternativene flere lokaliteter for fugl, og konsekvensene er vurdert som moderate. På strekningen videre mellom Bratli og Skage vurderes den nye 132 kv ledningen totalt sett å være en god landskapsmessig løsning. Saneringen av eksisterende 66 kv ledning ved Bangsund, Klinga, Fjær og Spillum balanserer ut de negative konsekvensene av å bygge en ny ledning i urørte områder. Den nye ledningen vil imidlertid komme i konflikt med viktige områder for friluftsliv i Spillumsmarka og langs Namsen. Når det gjelder biologisk mangfold vil denne løsningen ha en viss negativ konsekvens, spesielt i forhold til fugl til tross for saneringen av 66 kv ledningen. Ny ledning vil i liten grad ha negativ konsekvens for eksisterende kulturminner langs traseen, men det vil være et potensial for nye funn også på denne delen av strekningen. Også her vil konsekvensene i forhold til reindrift være moderat, og mye kan avbøtes gjennom et godt planlagt og gjennomført anleggsarbeid.
Boligfelt på Spillum, dagens situasjon. 66 kv-ledningen Bratli Skage går tvers gjennom bebyggelsen. Boligfeltet på Spillum etter sanering. 66 kv-ledningen er fjernet gjennom bebyggelsen, men til gjengjeld kommer den nye 132 kv-ledningen til syne på åskammen rett ovenfor bebyggelsen. 5
Systemløsning 2 Det bygges en ny 132 kv ledning fra Innvordfjellet ned mot Breivikfjellet. Mellom Bratli og Straum transformatorstasjon oppgraderes eksisterende 66 kv ledning til 132 kv og produksjonen fra vindkraftverkene overføres via den oppgraderte ledningen til Straum. Eksisterende 66 kv BratliLauvsnes rives, en strekning på totalt ca. 32 km. Konsekvensene for den første delen av strekningen er som beskrevet under systemløsning 1. Oppgraderingen fra 66 kv til 132 kv på strekningen mellom Bratli og Straum innebærer kun tiltak i mastene, med den følge at ryddebelte utvides med 1-2 meter. For de fleste fagfeltene innebærer dette en ubetydelig konsekvens. For kulturminner fordrer tiltaket at anleggsarbeidet tar tilstrekkelig hensyn til automatisk fredede kulturminner langs og i traséalternativet, med spesielt fokus på det samiske kulturminnet ved Mefjellsteinen. Et parti av dagens trasé mellom Bratli og Straum, ved Litløyungen i Namdalseid kommune. Oppskaleringen av eksisterende ledning fra 66 kv til 132 kv innebærer i praksis at traversen i mastene skiftes, og at linene henges opp i V-kjeder. 6
Systemløsning 3 Mellom Bratli og Straum transformatorstasjon benyttes eksisterende 66 kv ledning for overføring av produksjonen fra Breivikfjellet til Straum transformatorstasjon. Innvordfjellet vindkraftverk tilknyttes Daltrøa transformatorstasjon i Namsos via en ny 66 kv ledning over Hoddøya og Otterøya med innskutt sjøkabel. Eksisterende 66 kv ledning mellom Bratli og Lauvsnes rives, en strekning på totalt ca. 32 km. Systemløsning 3 vil innebære en kapasitetsbegrensning for Innvordfjellet. I forhold til landskap og kulturminner er dette en systemløsning med flere konfliktpunkter, selv om den totale konsekvensgraden er moderat. Forutsatt at man ikke velger den østlige traséen (1b) inn mot Daltrøa, som kommer i direkte konflikt med en lokalitet for hubro, vil løsningen ha ubetydelige konsekvenser for biologisk mangfold, mye på grunn av saneringsgevinsten på strekningen LauvsnesAltin. I forhold til friluftsinteressene er dette en prioritert systemløsning. Ingen boliger langs omsøkte traséalternativer, for noen av systemløsningene, blir liggende innenfor utredningsgrensen for elektromagnetiske felt på 0,4 μt. Fotoillustrasjon av ny 66 kv ledning fra et parti ved Otterdalen. 7
Videre saksbehandling NVE vil forestå høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning høsten 2010. Under høringen vil NVE arrangere offentlige møter hvor tiltakshaverne vil orientere om planene. Etter gjennomført høring vil NVE fatte sitt vedtak. Vedtaket kan påklages til Olje- og energidepartementet (OED). Ytterligere informasjon Søknaden med konsekvensutredning blir tilgjengelig hos kommunen Overhalla, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Osen og Roan i høringsperioden. Ytterligere informasjon om utbyggingsplanene kan fås ved henvendelse til: NTE-Nett Sjøfartsgata 3, 7714 Steinkjer Kontaktperson: Erling Tønne, Tlf: 74 15 02 83 e-post: erling.toenne@nte.no SAE-Vind Seviceboks 603 4606 Kristiansand Kontaktperson: Arne Fredrik Lånke, Tlf: 97 43 65 62 e-post: arne.fredrik.lanke@ae.no TrønderEnergi Nett 7496 Trondheim Kontaktperson: Tibor Szabo, Tlf: 73 54 16 00 e-post: ts@tronderenergi.no Zephyr AS Postboks 17 1701 Sarpsborg Kontaktperson: Kristin Ankile Tlf: 95 04 88 75 e-post: kristin.ankile@vardar.no Informasjon om saksgangen og videre saksbehandling kan fås ved henvendelse til NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 94 38 Kontaktperson: Siv Sannem Inderberg e-post: ssa@nve.no Konsesjonssøknad og fagutredninger vil også bli tilgjengelige på nettsidene til Norges vassdrags-og energidirektorat: www.nve.no. Brosjyren er utarbeidet av