STUDIEPLAN Studiemodul 2 STRATEGISK KRISELEDELSE (5 studiepoeng)
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for studiet s. 3 2. Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB s. 5 3. Studiets varighet, omfang, opptakskrav og målgruppe s. 7 4. Studiemodulens hovedmål s. 8 5. Studiemodulens oppbygging s. 9 6. Studie- og arbeidsformer s.10 7. Hovedområde 1 Kriseledelse s.11 8. Hovedområde 2 Kriseinformasjon s.12 9. Hovedområde 3 Informasjonsberedskap s.13 10. Avsluttende vurdering s.14 11. Studielitteratur s.14 12. Praktisk gjennomføring s.14 2
1 Bakgrunn for studiemodulen Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap til personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå. NUSB har som oppgave å samarbeide med relevante fagmyndigheter, herunder med høgskoler og universiteter og Forsvarets utdanningsinstitusjoner, for å øke kompetansen i stabsledelse og krisehåndtering, med sikte på å redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon, og sikre befolkningens liv, helse og velferd risiko- og sårbarhetsanalyser og forebyggende tiltak, med sikte på å redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur spesielle fagområder av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap, med sikte på å understøtte både forebyggende og krisehåndterende tiltak Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risiki og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig, samt kompromittering av skjermingsverdig informasjon. Det internasjonale trussel- og risikobilde er bredere og mer diffust enn tidligere og kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale og mellom fred, krise og krig. Norge kan i økende grad, direkte eller indirekte, bli trukket inn i konflikter i den lavere delen av krisespekteret. Den teknologiske, økonomiske og sosiale utviklingen har ført til en mer integrert verden, hvor nasjonale skillelinjer viskes ut og felles interesser på tvers av grensene blir stadig viktigere. Dette gjelder også innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Sentrale utfordringer i den globaliserte verden er kampen mot internasjonal terrorisme, forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid innenfor viktige samfunnssektorer, overvåkning, forebygging og bekjemping av smittsomme sykdommer, matvaresikkerhet og klimaendringer. Totalforsvarskonseptet må tilpasses en ny tid med de utfordringer dette innebærer for sivilt-militært samarbeid, der målet er å sikre maksimal gjensidig ressursutveksling i alle nivåer av krisespekteret. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap satser særlig på kompetanseformidling på dette komplekse fagfeltet i nært samarbeid med andre aktører. Studiemodulen i strategisk kriseledelse er utviklet med henblikk på de utfordringene som samfunnet står overfor i dag og i fremtiden, og retter seg mot alle kategorier personell på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Studiemodulen er sammensatt av tre spesifikke kurs: Kurs i kriseledelse, kurs i krisekommunikasjon og kurs i informasjonsberedskap. 3
Utdanningssenteret har gjennom flere år erfart et økende behov for formalisert utdanning på fagområdet. Opplæringsvirksomheten ved NUSB gjenspeiler de trender man ser innenfor høgere utdanning, og kvalitetsreformen på utdanningssiden har medført endringer i studieporteføljen ved utdanningssenteret. For å sikre en fleksibel studie- og kursportefølje, har NUSB valgt en løsning med etter- og videreutdanningstilbud. Etterutdanning i form av enkeltkurs (uten formaluttelling) er samlet i studiemoduler med formaluttelling i form av studiepoeng. NUSB har her et samarbeid med Høgskolen i Buskerud, Institutt for helsefag, og studiemodulen i risiko, sårbarhet og sikkerhet krediteres med 5 studiepoeng ved høgskolen. Høgskolen i Buskerud besitter internasjonal kompetanse innenfor krise- og katastrofehåndtering og tilbyr i dag høgere grads studietilbud på dette fagfeltet. NUSB samarbeider også nært med Høgskolen i Stavanger (HiS). HiS tilbyr bl.a. mastergrad i samfunnssikkerhet og er et kraftsentrum nasjonalt og internasjonalt på dette området. NUSB utsteder kursbevis for de enkeltkurs som inngår i studiemodulen. Høgskolen i Buskerud utsteder karakterutskrift ved bestått eksamen for studiemodulen i sin helhet. 4
2 Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB Det er foretatt en systematisering av kurs- og studieporteføljen ved NUSB i fire hovedgrupper, bl.a. for at det kan gis en generell anbefaling om progresjon. Det er kurs og studietilbud (samt seminarer, konferanser, øvelser m.m.) for (1) å informere om samfunnssikkerhet og beredskap. Det tilbys kurs i samfunnssikkerhet (et grunnkurs for alle som har interesse for samfunnssikkerhet) og kurs i sivilt-militært samarbeid. I tiden etter kommunevalg tilbys det kurs i kommunal beredskapsledelse for nye ordførere og ledende personell i kommunene. (2) å forebygge kriser i fred og å redusere sårbarheten i krig. Det tilbys kurs i risiko- og sårbarhetsanalyser, forebyggende sikkerhetstjeneste og objekt- og informasjonssikkerhet. Kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, og på oppdrag skreddersys kurs og seminarer i beredskapsplanlegging o.a. (3) å håndtere kriser i fred og å redusere skadevirkningene i krig. Det tilbys kurs i krisehåndtering, krisekommunikasjon og informasjonsberedskap. Disse kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, slik at kurset i krisehåndtering f.eks. en gang er tilrettelagt for kommunene og en annen gang for fylkesmannens stab. (4) å videreutvikle og vedlikeholde kompetansen om overordnet samordning og samarbeid og innen spesielle fagområder. Det arrangeres hvert år beredskapsseminar for departementene, konferanser/seminarer for fylkesmennene og opplæring innen atomberedskap, men ellers varierer tiltakene fra år til år. Hovedstrukturen for etter- og videreutdanning ved NUSB er tegnet ut, slik at det også framgår hvilke kurs som inngår i en bestemt studiemodul. For helhetens skyld har vi også tegnet inn studiene som NUSB gjennomfører i samarbeid med høgskolene i Stavanger og Buskerud. Det bør framgå at det er lagt opp til størst mulig fleksibilitet. De største pilene angir det som kan være en naturlig progresjon. De små pilene indikerer at det også er mulig å velge den rekkefølge som i øyeblikket passer den enkelte. 5
Hovedstruktur for etter- og videreutdanning Informere om samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid (Studiemodul 1) Samfunnssikkerhet Sivilt-militært samarbeid Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Samfunnssikkerhet og beredskap Risiko, sårbarhet og sikkerhet (Studiemodul 2) Risiko- og sårbarhetsanalyser Forebygge kriser og katastrofer Forebyggende sikkerhetstjeneste Objekt- og informasjonssikkerhet Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Risiko og sårbarhet Strategisk kriseledelse (Studiemodul 3) Krisehåndtering i kommunene Håndtere kriser og katastrofer Krisekommunikasjon Informasjonsberedskap Studier i samarbeid med Høgskolen i Buskerud Høgskolestudium i Stabsledelse og krisehåndtering Videreutvikle og vedlikeholde kompetanse 6 Seminarer, konferanser og spesialkurs
3 Studiemodulens varighet, omfang, opptakskrav og målgrupper Studiemodulen i strategisk kriseledelse er en tverrfaglig utdanning med omfang tilsvarende 5 studiepoeng. Modulen er oppbygd i tre hovedområder (tre kurs) og avsluttende hjemmeeksamen. Studiemodulens opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert relevant realkompetanse. Det er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen at NUSB kan godkjenne studiedeltakelse med tilfredsstillende resultat. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, vil bli registrert som privatister ved Institutt for helsefag ved Høgskolen i Buskerud. Høgskolen oppnevner sensor. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, må opplyse om dette når de melder seg til det siste kurset i en studiemodul. Undervisningsaktivitetene gjennomføres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Studiemodulens målgrupper er personer som arbeider med, eller som har interesse for, strategisk kriseledelse på sentralt, regionalt og lokalt nivå og som i sine funksjoner har dette som del av sitt ansvarsområde. Studiemodulen er særlig relevant for offentlig tilsatte, men også personer tilknyttet frivillige organisasjoner og næringsliv vil kunne ha stort utbytte av modulen. 7
4 Studiemodulens hovedmål Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de a. kan bidra aktivt i arbeidet med å håndtere en krise- eller katastrofesituasjon b. kan kommunisere hensiktsmessig til samfunnet ved større ulykker og kriser c. har grunnleggende kjennskap til informasjonsberedskap og organisering av informasjonstjenester i krisesituasjoner 4.1 Nærmere beskrivelse av studiemodulens hovedmål a. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de kan bidra aktivt i arbeidet med å håndtere en krise- eller katastrofesituasjon Erkjenner betydningen av suksesskriteriene for strategisk kriseledelse Utøver strategisk kriseledelse i tråd med nasjonale, regionale og lokale retningslinjer og føringer Utnytter tilgjengelige stabs- og støtteressurser på en hensiktsmessig måte Ser betydningen av etisk og juridisk forankring av beslutninger i krisesituasjoner Har kjennskap til menneskelige reaksjoner i krisesituasjoner Erkjenner betydningen av hensiktsmessige og regelmessige øvelser b. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de kan kommunisere hensiktsmessig ved større ulykker og kriser Utarbeider hensiktsmessige rutiner for krisekommunikasjon for egen virksomhet Har grunnleggende kunnskap om formidling av budskap gjennom massemediene Har grunnleggende ferdigheter i krisekommunikasjon i møte med presse, publikum og samfunnet for øvrig Har grunnleggende kunnskap om hvordan mennesker påvirker og påvirkes i krisesituasjoner c. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de har grunnleggende kjennskap til informasjonsberedskap og organisering av informasjonstjenester i krisesituasjoner 8 Har kjennskap til sentrale planer for informasjonsberedskap Har grunnleggende kjennskap til massemedienes organisering nasjonalt og internasjonalt Har kjennskap til de viktigste aktørene innfor informasjonsberedskap Reflekterer kritisk omkring informasjonsberedskap som fenomen Ser betydningen av etisk bevissthet og faglig forankring Kan etablere en hensiktsmessig organisering av kriseinformasjonsberedskap i egen virksomhet
5 Studiemodulens oppbygging Studiemodulen er oppbygd i 3 hovedområder og baseres på de frittstående kursene i kriseledelse og krisekommunikasjon samt kurs i informasjonsberedskap. Innenfor studiemodulen må de tre hovedområdene anses som overlappende, og elementer tilhørende ett område vil være av betydning for de øvrige. Studiemodulen er oppbygd slik at de tre hovedområdene belyses med vekt på en helhetlig kontekst. Hovedområde 1 Kriseledelse (2 studiepoeng) Hovedområdet skal legge grunnlaget for flerfaglig tilnærming til kriseledelse lokalt, regionalt og sentralt. Kriseledelse baseres på ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet. Suksesskriteriene for kriseledelse står sentralt i denne delen. Det legges særlig vekt på strategisk ledelse, informasjonsstøtte og filtrering. Effektiv utnyttelse av egne ressurser og samordning er nøkkelstikkord. Det legges særlig vekt på å skape forståelse for betydningen av aktivt samarbeid og metodisk tilnærming. Hovedområde 2 Krisekommunikasjon (1.5 studiepoeng) Hovedområdet belyser de utfordringer som enhver kriseledelse står overfor med henblikk på å kommunisere hensiktsmessig med omgivelsene. Hovedområdet vektlegger særlig de metodiske verktøy som kan benyttes i så henseende. Informasjonsplanlegging, pressetjenester og kommunikasjon mellom ulike aktører står sentralt. Troverdighet, tillitt og kompetanse er nøkkelstikkord som vil bli belyst. Grunnleggende mediehåndtering er likeledes sentralt i denne delen. Tverrfaglig tilnærming og evne til kritisk refleksjon vil stå sentralt. Hovedområde 3 Informasjonsberedskap (1.5 studiepoeng) Hovedområdet skal gi grunnleggende innsikt i hensiktsmessig organisering av informasjonsberedskap. Det vil særlig bli lagt vekt på eksisterende planverk og strukturer nasjonalt, regionalt og lokalt. Internasjonale mediestrukturer og strategier vil bli belyst. Analoge og digitale verktøy belyses. 9
6 Studie- og arbeidsformer Studie- og arbeidsformene preges av det grunnleggende syn på læring at studentene selv er ansvarlige for egen læring. Det forutsettes derfor aktiv deltakelse fra studentene i alle deler av studiet. Dette innebærer også at studentene selv må søke relevant faglitteratur med utgangspunkt i egen realkompetanse, studiemodulens målsetting og innhold. Studiemodulens innhold belyses gjennom forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og selvstudium. I arbeidet søkes det å etablere grupper med faglig bredde i yrkesbakgrunn og erfaringsgrunnlag. Det legges til grunn at arbeidsformene også er viktige bidrag for å nå studiets målsetting om å bidra til flerfaglig forståelse. I arbeidet med studielitteratur legges det opp til aktive litteratursøk under veiledning, med individuell utarbeidelse av annotert bibliografi. Hovedområde 1 Kriseledelse gjennomføres med en ukelang studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. Hovedområde 2 Krisekommunikasjon gjennomføres med 3 dagers studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. Hovedområde 3 Informasjonsberedskap gjennomføres med 3 dagers studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. 10
7 Hovedområde 1 Kriseledelse (2 studiepoeng) Hovedområde 1 utgjøres av kurs i kriseledelse. 7.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter gjennomført studium utøver strategisk kriseledelse med grunnlag i ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippene. Videre skal studentene ha grunnleggende forutsetninger for å utøve lederskap i krisesituasjoner med basis i suksesskriteriene for krisehåndtering. Det er en klar målsetting at studentene skal ha grunnleggende forutsetninger for å kunne ta del i strategisk kriseledelse lokalt samt ha kjennskap til slik ledelse på regionalt og sentralt nivå. 7.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil være sentrale: Krisesituasjoner Oppgaver og ansvar lokalt, regionalt og sentralt Kriseledelse og redningsledelse Suksesskriteriene for kriseledelse Rettslig grunnlag for kriseledelse Teknisk, taktisk og strategisk ledelse Kriseledelsens forhold til stab Beslutningsprosesser Grunnleggende organisasjons- og gruppepsykologi Dynamisk gruppeledelse Kriseplaner Grunnleggende krisekommunikasjon Praktisk stabsarbeid Informasjons- og beslutningstøtte Nettverkssentrisk ledelse Menneskelige reaksjoner i krisesituasjoner Lederstress i mestring Planlegging, gjennomføring og evaluering av kriseøvelser 7.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 11
8 Hovedområde 2 Krisekommunikasjon (1.5 studiepoeng) Hovedområde 2 utgjøres av kurs i krisekommunikasjon. 8.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter endt studium har innsikt i de utfordringer som forvaltningsorgan, institusjoner og bedrifter står overfor med henblikk på å kommunisere hensiktsmessig i krisesituasjoner. Krisekommunikasjoner er en nøkkelvariabel i all krisehåndtering. Hovedområdet skal derfor bidra til at studentene opparbeider innsikt i de verktøy som kan benyttes i slik virksomhet. Gjennom flerfaglig tilnærming er det også et mål at studentene skal kunne kommunisere hensiktsmessig i krevende situasjoner for å redde mennesker, miljø og materiell, begrense skadevirkninger og for å hjelpe publikum til rette i krisesituasjoner. Det er likeledes et mål at studentene skal tilegne seg kunnskaper om praktiske ufordringer i kommunikasjonsarbeid. 8.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil stå sentralt: Publikums og samfunnets informasjonsbehov ved større ulykker, kriser og katastrofer (herunder pressetjenester i krig) Hovedaktørenes ansvar, roller, oppgaver og samarbeid Lokal redningssentral, kommunal kriseledelse, fylkesmannens kriseledelse og nasjonale aktører Informasjonsplanlegging Ajourhold og evakuering av kompetanse og planer Hensiktsmessig informasjon: vurderinger og vanskelige avveininger Etiske problemstillinger i det åpne samfunn Mennesket som påvirker og påvirkes i krisesituasjoner Ulike medierelasjoner: intervjuer, pressemeldinger, pressekonferanser, avisinnlegg, debattprogram m.m. Komposisjon og formidling av budskap Valg av kilder og kildekritikk 8.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 12
9 Hovedområde 3 Informasjonsberedskap (1.5 studiepoeng) Hovedområde 3 utgjøres av kurs i informasjonsberedskap. 8.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter endt studium har innsikt i hvordan forvaltningsorgan, institusjoner og bedrifter kan organisere informasjonsberedskap. I særlig grad vil det bli satt fokus informasjonsutfordringene i en globalisert og informasjonsbasert virkelighet. Utfordringer, muligheter og begrensninger i informasjonsvirksomhet vil bli belyst. Sentrale, regionale og lokale planverk settes på dagsorden. Gjennom flerfaglig tilnærming er det også et mål at studentene skal erkjenne nødvendigheten av kritisk refleksjon over etiske problemstillinger i informasjonsvirksomhet. 8.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil stå sentralt: Rettslig grunnlag for informasjonsberedskap Eksisterende strukturer og organisering av informasjonsberedskap lokalt, regionalt og sentralt Strategisk ledelse og krisekommunikasjon Organisering av informasjonsberedskap ved atomulykker Massemedienes arbeidsmetoder og virkemidler Samfunnsinformasjon Sentrale informasjonsaktører lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Presse- og publikumstjenester Tillitt, troverdighet og kompetanse Risikokommunikasjon Nettbaserte tjenester Adekvat sikkerhet i et åpent samfunn Etiske problemstillinger Pressens rolle i krise, konflikt og krig Etablering av en hensiktsmessig informasjonsorganisasjon 8.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 13
10 Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering skjer gjennom en individuell skriftlig hjemmeoppgave med oppgitt emne. Arbeidet strekker seg over 1 uke. Oppgaven skal i omfang ikke overstige 3000 ord. Det settes gradert karakter. Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Buskerud skal følges (se Studiehåndbok for Høgskolen i Buskerud). Sensor oppnevnes av Høgskolen i Buskerud. Avsluttende vurdering administreres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. 11 Studielitteratur Det oppgis kun relevant og anbefalt studielitteratur. Studielitteratur settes opp i egen liste som kontinuerlig vil oppdateres i samsvar med ordinær praksis ved Høgskolen i Buskerud og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Oversikt over aktuell studielitteratur vil ble utsendt ved studiestart. 12 Praktisk gjennomføring Studiemodulen i strategisk kriseledelse administreres fra Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. Kostnadene bæres i sin helhet av NUSB. Studiesamlingene gjennomføres ved NUSB og studentene innkvarteres i utdanningssenterets internat. Kursavgift vil fremgå av den til enhver tid gjeldende kurskatalog ved NUSB. Studentene betaler semesterpenger og eksamensavgift til Høgskolen i Buskerud og registreres der som privatister. Avsluttende eksamen administreres ved NUSB, men høgskolen forestår sensur. I tråd med kvalitetsreformen for høgere utdanning ønsker NUSB og Høgskolen i Buskerud på denne måten å gjensidig utnytte kompetanse og ressurser til beste for studenter, praksisfelt og øvrige samarbeidspartnere. 14