Referat fra møte i complianceutvalget 9. desember 2015 Til stede: Tor Hvidsten (leder), KLP Kapitalforvaltning Sølvi Tonning, SKAGEN (på telefon) Anne Sofie Størseth, SKAGEN Sven Berg, Pareto Forvaltning Claire Ménard, ODIN Forvaltning Eigil Ingebretsen, Storebrand Asset Management Ola Kirksæther, Fondsforvaltning Hege Rudi, DNB Asset Management Anna Henjeby, Handelsbanken Asset Management Arne Lien, Fondsfinans Kapitalforvaltning Espen Ottersen, Holberg Fondsforvaltning (på telefon) Blanca Løvic, Eika Kapitalforvaltning Anders Moen Lian, Eika Kapitalforvaltning Kate A. Pauli, Nordea Investment Management Didrik Christie Amezquita, Nordea Funds Bjørnar Fjellheim, Danske Capital Fra sekretariatet: Silje Bue Sandvik og Bernt S. Zakariassen 1. Referat fra forrige møte Referatet fra forrige møte i complianceutvalget ble distribuert 4. september 2015. På bakgrunn av merknader fra utvalgets medlemmer, ble det gjort noen endringer. Endelig referat ble sendt ut 9. september 2015. Sekretariatet gav en kort status på saker det ble orientert om på forrige møte (jf. sak14). Blant annet er det sendt brev til Finanstilsynet vedrørende dets fortolkning av vpfl 6-10, da den synes å være i strid med shortsalgdirektivet (som skal implementeres i Norge). Videre ble det orientert om status ifm implementeringen av nye flaggeregler samt informert om at Stortinget har sluttet seg til lovforslaget som ble lagt frem før sommeren vedr. endringer i verdipapirfondloven, og at endringene trolig vil tre i kraft ved årsskiftet. 2. Sving prising medlemmenes håndtering av endringene Utvalget diskuterte mulige problemstillinger som følge av at Finanstilsynet i forbindelse med forhåndsgodkjennelsen av endringer i vedtektene til fond som praktiserer sving prising, har omtalt dette på en måte som kan oppfattes som at tilsynet mener at sving prising skal betraktes som en kostnad i fondet. Sekretariatet orienterte om at temaet ble diskutert i regnskapsutvalget 12. mai 2015, og at justeringen av NAV ikke er omtalt som en kostnad/inntekt for fondet i den justerte veiledningen til anbefalte vedtekter for verdipapirfond. Utvalget anmodet om at temaet tas opp på nytt i regnskapsutvalget.
3. Common Reporting Standard (CRS) Utvalgets medlemmer orienterte om hvor langt de var kommet i prosessen. Enkelte har etablert rutinene for en god stund siden, mens andre var i gang med å tilpasse tegningsblanketter og utarbeide egenerklæringsskjemaer. Noen ville i første runde kun tilpasse tegningsblanketten, og i etterkant manuelt følge opp at påkrevd informasjon innhentes. For at man i sistnevnte tilfelle ikke skal risikere å sitte igjen med personer som har unnlatt å ettersende lovpålagt informasjon, er det inntatt i tegningsblanketten at andelene kan innløses av selskapet dersom informasjonen ikke sendes inn. 4. Klassifisering av rentefond som følge av endinger i Solvens II Sekretariatet orienterte om status i arbeidet med revidering av bransjestandarden for klassifisering av pengemarkeds- og obligasjonsfond. Det regnes med en konklusjon i renteutvalget ila januar med påfølgende styrebehandling og endelig generalforsamlingsgodkjennelse i april 2016. Siden risikovektsystemet forsvinner i forbindelse med implementeringen av Solvens II, ble det påpekt at det for enkelte fond kan være behov for å oppdatere prospektet. Det kan for eksempel gjøres ved at man henviser direkte til utstedersektor eller presiserer at henvisningen til risikovekter gjelder opphevet forskrift. Under enhver omstendighet videreføres kravet i bransjestandarden pkt. 2.1.1 om at pengemarkedsfond med lav risiko kun kan investere i enkeltpapirer med risikovekt (BIS-vekt) mindre eller lik 20 %. 5. Forståelsen av «fond denominert i norske kroner» Sekretariatet orienterte om at høringsuttalelsen foreningen sendte til Finansdepartementet vedr. nye likviditetskrav for finansforetak, ikke var ment å være til hinder for at fond denominert i norske kroner skal kunne foreta utbetalinger til andelseiere i andre valutaer. Utvalget diskuterte praksis i de ulike selskapene, og flere framhevet at dersom man ikke tar valutarisiko i fondet, men gjør det som en tjeneste utenfor fondet, så er det uproblematisk med utdeling i annen valuta. Det ble imidlertid uttalt at det er viktig at slike FX-transaksjoner utføres av selskaper som har de nødvendige konsesjoner til å gjøre dette. 6. Registrering av handelsplass etter endringer i vpff 2-16 første ledd nr. 9 Sekretariatet orienterte om at endringen i vpff 2-16 første ledd nr. 9, ikke var ment som en realitetsendring. Det var kun en rettelse av feilaktig språklig implementering av direktivet, som nå er rettet ved at handelssystem er endret til handelsplass. Enkelte av utvalgsmedlemmene opplevde det som vanskelig å få opplyst eksakt handelsplass fra meglerne, da sluttseddelen normalt kun oppgir en liste med alternative handelsplasser hvor handelen kan ha blitt utført. Det ble opplyst at informasjon om enkelttransaksjoner finnes i systemene til meglerne, men at det ikke fremgår på sluttseddelen. Det ble videre orientert om at dersom man får handlene avmeldt elektronisk, vil eksakt informasjon om hvor handelen er foregått fremgå. Dette gjelder også hvor det er handlet på flere handelsplasser for å oppfylle én ordre. Det fremkom at hvor enkelt det er å få ut denne informasjonen avhenger av hvilket system man bruker, men at meglere vil levere dersom man krever dette. 2
7. Complementary identification code (CIC) ifm Solvens II-rapportering. Flere av selskapene orienterte om at de hadde tatt i bruk CIC, og at informasjonen ville bli etterspurt ifm Solvens II-rapportering. Kodene er lett tilgjengelig i en liste som er publisert av European Insurance and Occupational Pensions Authorities (Eiopa) den 30. juni 2015. 8. Informasjonsplikter overfor kunder etter aifl. 4-2 Det var enighet i utvalget om at det må anses tilstrekkelig at kunden i forbindelse med den informasjon som skal gis i henhold til aifl 4-2, har krysset av på at vedkommende er kjent med hvor denne informasjonen er tilgjengelig, f. eks. at informasjonen finnes på selskapets hjemmesider. 9. Periodisk informasjonsplikt etter aifl. 4-3 Utvalget diskuterte rapporteringsplikten etter aifl 4-3. Det var enighet om at for nasjonale verdipapirfond som ikke har aktiva som omfattes av aifl 4-3 a) eller kan benytte finansiell gearing, så er det tilstrekkelig at informasjonen oppdateres en gang i året ifm oppdatering av prospektet. For fond med eiendeler som er gjenstand for særlige ordninger fordi de er illikvide eller som benytter finansiell gearing, bør oppdateringen skje kvartalsvis. Utvalget var også enige i at det fortsatt må være tilstrekkelig å utarbeide én årsrapport for fondene, selv om selskapet forvaltet både alternative investeringsfond og UCITS-fond Det kom også frem at rapporteringskravene iht. aifl som presentert av Finanstilsynet, ikke er tilpasset nasjonale fond. Et av selskapene har derfor sendt en forespørsel til Finanstilsynet om hvilken kategori fondene deres skal rapportere. Svaret fra tilsynet ville bli videreformidlet til utvalget. 10. Testhandler i produksjonsløp Det framkom at det er noe ulik praksis i selskapene når det gjelder hvorvidt samtlige testhandler som foretas av ansatte i eget andelseierregister rapporteres som egenhandel. Utvalget var imidlertid samstemte i at handler som går igjennom alltid bør rapporteres, og at selskapene bør ha på plass gode interne rutiner for praktisering av testhandler. 11. Bruk av e-post i kommunikasjon med kunder Det framkom under diskusjonen at enkelte selskaper er i gang med å tilrettelegge for at informasjon til andelseierne skal kunne gis på innloggede sider, men at slike løsninger ikke egner seg for all form for kommunikasjon. Enkelte vurderte krypterte e- postløsninger, men dette er foreløpig lite brukervennlig. Utvalget var enige om at det som et minimum var viktig at hvert enkelt selskap foretar en grundig og dokumentert risikovurdering av selskapets rutiner for elektronisk kommunikasjon, for å oppfylle kravene som stilles etter personopplysningsloven 13 og personopplysningsforskriften 2-11. Det ble også presisert at man aldri må foreta utbetalinger annet enn til kontoer som allerede er registrert på kunden, uten først å foreta en grundig undersøkelse av at mottaker er riktig vedkommende. 12. Håndtering av forsinket tegning/innløsning Utvalget la til grunn at en kunde skal holdes skadefri ved forsinkelser i behandlingen av tegninger og innløsninger som skyldes interne forhold i forvaltningsselskapet. Flere 3
selskaper la vekt på at rettelsen skal skje på slik måte at skattemessig inn-/utgangsverdi for kunden blir helt korrekt. Det ble presisert at det er viktig at selskapet har gode rutiner for håndtering av dette både ved store og små ordre. 13. Tolkning av 5/10/40 regelen (maks eksponering i UCITS fond) Utvalget diskuterte hvorvidt man skal regne med vedtatt, ikke utbetalt utbytte ved beregning av eksponering mot motpart etter vpfl 6-6 (2). I tråd med praksis blant utvalgets medlemmer, ble det konkludert med at vedtatt, ikke utbetalt utbytte skal holdes utenfor ved beregning av den totale eksponeringen etter nevnte paragraf, da utbytte ikke anses som et finansielt instrument. 14. Rutiner og ansvar for oppfølging av utenlandske fondsplattformer Distribusjonsutvalget og ett medlemsselskap hadde spilt inn problemstillinger knyttet til hvilke rutiner og ansvar forvaltningsselskapet har overfor utenlandske fondsplattformer som står oppført som nomineer i andelseierregisteret (og som er godkjent av Finanstilsynet). Spørsmålet er kommet opp ifm at distribusjonsutvalget har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på avtaler i tredjepartsforhold, hvor forvaltningsselskapet både inngår avtale med plattformer som nominee, og med underdistributør av nomineer. Arbeidsgruppen har i prosessen oppdaget nye problemstillinger, blant annet spørsmål om selskapets ansvar hvor det ikke foreligger avtale med nomineeplatformer som står oppført i andelseierregisteret, hvor man i teorien risikerer at man ikke har kontroll på underliggende distributører. Utvalget diskuterte problemstillingen, uten at det ble fattet en endelig konklusjon. Det ble besluttet at sekretariatet skulle følge opp problemstillingen sammen med noen av medlemsselskapene, og komme tilbake til complianceutvalget ved en senere anledning. 15. Innhenting av kundeopplysninger Utvalget diskutert kravet til å innhente informasjon fra kunden om kundens risikoprofil iht. verdipapirforskriften 10-16. Selskapenes praksis på området ble diskutert, og det fremgikk at de fleste mente at kravet ikke kunne forstås på annen måte enn at risikoprofil var noe man kom frem til sammen med kunden, basert på øvrig innhentet informasjon fra vedkommende. Merknad: Sekretariatet har i ettertid vært i dialog med Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, som er av den klare oppfatning at risikoprofil er noe man finner sammen med kunden basert på den øvrige informasjonen man innhenter, og at det ikke er noe man ber kunden om å sette selv. Utvalget ble også gjort oppmerksomme på at de tre europeiske tilsynsorgane (EBA, EIOPA og ESMA) har publisert et Discussion Paper on automation in financial advice, i.e. robo-advice (JC 2015 080), som kan være nyttig lesestoff ifm fremtidige rådgivningsløsninger. 16. Spørsmål om utkontraktering Det ble reist spørsmål om det er definert som utkontraktering dersom man baserer seg på FATCA-egenerklæringer innhentet av distributører man har formidlingsavtale med, og om det i såfall må meldes Finanstilsynet og godkjennes av selskapets styre. Det var enighet om at det var å regne for utkontraktering, men utvalget var usikre på om det måtte meldes til Finanstilsynet. 4
Sekretariatet har i ettertid vært i kontakt med juridisk ekspertise, og basert på deres uttalelser, er sekretariatet av den oppfatning at utkontraktering av innhenting av opplysninger for FATCA-formål, ikke må meldes til Finanstilsynet. 17. Utvalgsundersøkelse Utvalgsundersøkelsen ble gjennomgått og diskutert. Medlemmene er jevnt over godt fornøyd med utvalget. Utvalget diskuterte hvorvidt man i større grad skal prøve å spisse problemstillingene som spilles inn, samt om man fremover skal inndele sakene til møtet mer tematisk. Sistnevnte vil blant annet tilrettelegge for at de som for eks. kun har AIFkonsesjon, bare trenger å delta på den delen som omhandler AIF er. 18. Eventuelt Det ble stilt spørsmål om praksis knyttet til cut off tidspunkter ved fond i fond, og utvalget besluttet å diskutere dette temaet mer inngående i neste møte. Det ble også stilt spørsmål om tidspunkt for handler ved reallokering av Globale fond i fond, hvor fondet man innløser i har lengre oppgjørstid enn fondet man tegner i, slik at fondet må benytte opprettet kredittfasilitet for å gjøre opp handelen. Det ble vist til at en slik praksis trolig vil være i strid med foreningens bransjeanbefaling om låneopptak, men at dette nok stiller seg annerledes dersom forvaltningsselskapet kompenserer fondet for renteutgiftene. Utvalget ble orientert om at møteplanen for 2016 ville bli distribuert sammen med referatet. 5