SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 94 15 Nøkkeltallene er litt dårligere 94 15 Nøkkeltallene er litt dårligere 110 15 Nøkkeltallene er litt dårligere 139 15 Nøkkeltallene er klart dårligere 102 26 Nøkkeltallene er litt dårligere 240 26 Nøkkeltallene er klart dårligere 153 22 Nøkkeltallene er klart dårligere 210 22 Nøkkeltallene er klart dårligere 50 12 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 164 12 Nøkkeltallene er klart dårligere 235 12 Nøkkeltallene er klart dårligere 38 12 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 100 80 92 81 81 72 71 74 84 87 78 78 81 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 50 % 27 % 23 % 42 % 25 % 33 % 38 % 28 % 34 % 26 % 39 % 35 % 23 % 34 % 43 % 24 % 31 % 45 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 289 289 151 383 326 151 257 395 142 306 391 145 335 379 177 418 177 16 6 19 13 23 6 35 19 16 12 28 29 18 15 25 26 21 15 29 23 21 4 45 8 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring hvis man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Skoleresultatene har over tid vært middels på 10. trinn, klart lavere på nasjonale prøver. Høy andel elever sier de ikke trives på skolen Typisk fordeling mellom institusjon og hjemmebasert eldreomsorg, men stadig større andel over 80 får tjenestene i hjemmet. Fortsatt lange opphold på korttidsplass, men bedre enn før Annenhver undersøkelse i barnevernet tok lang tid i fjor, langt svakere statistikk enn før. Hvorfor? Fortsatt veldig god bemanning i barnehagene, likevel klart lavere enn før Et godt korrigert netto driftsresultat i fjor, gjeldsgraden faller betydelig Knapt noen har et så kostbart barnevern som Namsskogan. Barnehagene er også svært dyre i drift, mens kostnadene i grunnskolen faller ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 302 337 270 344 Eldreomsorg 20 228 237 90 321 252 64 Barnevern 10 361 269 30 57 46 132 Barnehage 10 51 174 184 14 46 154 Helse 7,5 55 102 37 53 51 74 Sosial 7,5 188 146 Kultur 2,5 6 17 10 14 16 14 Økonomi 10 38 219 248 190 245 47 Kostnadsnivå 5 406 412 405 405 405 398 Miljø og ressurser 2,5 68 275 355 408 382 265 Saksbehandling 2,5 55 13 59 Vann, avløp og renovasjon 2,5 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen får en plassering godt under midten av totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er litt bedre enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. De har samlet sett liten praktisk effekt for plasseringen til Namsskogan. Nøkkeltallene er litt dårligere enn disponibel inntekt skulle tilsi. Namsskogan har topplassering innen kultur. Kommunen har også Topp 100-plassering innen eldreomsorg, helse, økonomi og saksbehandling. Nøkkeltallene innen grunnskole og særlig kostnadsnivå trekker ned. Totalt er profilen positiv, og en god del bedre enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det trekker Namsskogan langt nedover på tabellen. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Namsskogan er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, mye større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 17 17 12 17 Eldreomsorg 20 13 17 10 20 18 5 Barnevern 10 19 12 1 2 2 5 Barnehage 10 4 15 14 2 4 12 Helse 7,5 3 6 2 3 3 4 Sosial 7,5 12 9 Kultur 2,5 2 2 2 2 3 2 Økonomi 10 1 10 11 5 10 1 Kostnadsnivå 5 22 22 22 23 23 23 Miljø og ressurser 2,5 9 21 21 22 19 10 Saksbehandling 2,5 3 2 3 Vann, avløp og renovasjon 2,5 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 27 30 26 33 Eldreomsorg 20 17 16 6 25 16 2 Barnevern 10 40 32 7 14 10 18 Barnehage 10 8 30 24 4 8 24 Helse 7,5 17 23 14 17 17 18 Sosial 7,5 35 29 Kultur 2,5 3 5 3 5 5 3 Økonomi 10 10 28 34 21 35 13 Kostnadsnivå 5 41 44 41 41 41 35 Miljø og ressurser 2,5 4 16 30 37 35 21 Saksbehandling 2,5 6 5 8 Vann, avløp og renovasjon 2,5 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 40 Fyresdal 299 123 53 160 2 8 23 401 188 67 216 62 Vang 77 310 13 16 24 170 20 108 414 184 135 83 Røyrvik 113 1 98 13 121 380 34 98 221 114 Jondal 304 315 401 62 25 78 24 172 100 302 115 Engerdal 251 244 301 11 92 103 195 4 9 323 340 121 Rollag 99 208 136 21 29 64 182 43 388 372 55 27 166 Ulvik 111 372 255 52 6 92 60 31 369 219 131 177 Åseral 281 34 29 26 22 16 14 415 217 78 196 Hattfjelldal 352 107 3 307 48 120 251 13 344 417 167 259 199 Etnedal 197 49 21 35 169 263 143 21 273 414 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 81 Lierne 60 199 325 10 42 229 184 304 204 100 83 Røyrvik 113 1 98 13 121 380 34 98 221 134 Steinkjer 225 151 331 242 285 195 162 149 53 270 157 60 155 Nærøy 371 12 276 177 196 113 280 347 40 160 Namsos 322 20 398 243 295 178 165 176 146 117 91 161 Stjørdal 241 103 375 247 240 106 277 231 24 227 176 164 Meråker 328 234 180 72 14 123 72 240 279 362 96 28 165 Levanger 115 117 161 75 263 357 308 357 100 262 117 17 170 Verdal 165 183 134 131 282 332 204 337 187 392 95 21 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 62 Vang 77 310 13 16 24 170 20 108 414 184 135 100 Nord-Fron 112 261 143 36 208 335 73 125 334 168 24 39 129 Ringebu 132 92 110 133 355 278 81 226 284 64 45 87 173 Vestre Slidre 226 391 38 25 238 35 83 293 275 302 317 146 185 Gausdal 380 299 92 225 164 245 375 128 262 94 36 217 Seljord 257 298 39 228 227 78 97 140 250 49 166 268 221 Sør-Fron 219 275 56 362 122 52 115 209 321 386 322 31 231 Vågå 270 225 225 161 53 149 154 203 282 318 102 251 258 Nordre Land 387 242 190 215 369 144 68 73 190 210 289 Namsskogan 344 64 132 154 74 146 14 47 398 265 59 309 Åmot 258 145 326 47 387 230 187 324 113 376 275 373 Flå 242 257 198 95 39 121 344 132 407 402 173 159 384 Sauda 84 29 251 269 105 266 186 309 386 285 374 391 Krødsherad 278 342 389 240 397 110 418 57 188 419 131 266 420 Nissedal 403 7 164 185 141 102 206 396 410 398 362 249 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 6,0 5,1 5,8 3,4 40,1 42,7 6,0 5,5 4,4 3,9 1,8 38,1 43,4 1,0 1,6 2,5 3,6 49,6 54,3 2,8 2,4 2,3 2,9 33 19 1,0 1,0 1,0 1,3 46,8 53,5 2,0 2,1 1,4 48,2 54,9 1,0 1,1 1,0 2,6 3,1 84 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 1,4 1,0 1,0 1,0 63 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 2,3 1,9 1,0 1,0 68 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 4,6 3,9 3,2 2,7 2,3 12,8 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 6,0 5,4 6,0 4,5 65 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 2,6 1,0 4,1 6,0 6,0 100 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært omtrent middels de siste årene. I fjor var avgangskarakterene ganske langt under middelnivået. På nasjonale prøver har prestasjonene ligget til dels langt under normalen. Vi har ikke data for om elever fra kommunen faller fra på videregående. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Andelen lærere med godkjent utdanning er middels. Andelen elever som får spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen økte en del i fjor. Andelen som får leksehjelp har falt betydelig. Det kan være fordi den gis på andre trinn, men hadde den ikke effekt på 1.-4. trinn? I SFO har alle ansatte relevant utdanning, det er meget bra. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 26 Norddal 6,0 5,4 6,0 3,9 4,4 6,0 6,0 6,0 2,0 4,3 4,5 3,6 2,2 2,3 29 Lærdal 4,4 4,0 5,5 6,0 5,6 5,1 4,2 5,6 3,3 5,9 1,8 1,9 4,6 70 Bremanger 4,1 4,2 2,1 3,3 6,0 6,0 5,9 6,0 4,7 4,5 5,3 4,5 4,8 5,6 77 Vang 5,4 4,8 4,0 3,8 4,2 1,8 2,2 6,0 1,8 4,3 4,0 5,8 6,0 99 Rollag 5,5 5,0 2,6 3,4 5,4 5,7 4,6 3,4 5,7 4,1 1,4 2,9 102 Valle 4,9 6,0 3,8 6,0 4,3 4,2 4,2 3,1 3,5 2,6 4,0 3,5 107 Sørfold 3,7 2,6 4,6 4,4 1,0 5,6 4,8 5,8 1,0 4,8 2,5 5,6 2,9 111 Ulvik 4,8 6,0 3,9 3,2 6,0 6,0 1,6 4,2 1,0 4,8 4,4 6,0 128 Beiarn 6,0 5,0 4,4 3,8 2,4 5,3 4,1 3,1 6,0 1,0 156 Masfjorden 6,0 6,0 4,0 2,7 3,8 4,4 2,4 1,8 4,1 2,9 2,9 3,5 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 60 Lierne 4,5 4,8 3,7 2,0 5,6 5,5 4,2 5,0 4,4 5,1 6,0 6,0 79 Høylandet 4,8 5,4 3,6 5,4 6,0 4,8 4,5 4,5 6,0 1,0 4,1 115 Levanger 2,6 2,7 5,3 3,6 1,0 2,6 3,3 2,4 3,4 6,0 4,8 4,7 3,4 3,9 4,3 145 Leksvik 1,8 2,1 6,0 3,1 3,5 3,9 3,3 2,8 5,4 4,1 2,4 2,6 4,2 2,4 153 Fosnes 6,0 6,0 3,0 2,8 6,0 2,5 1,9 4,4 1,0 6,0 165 Verdal 2,8 3,5 4,3 3,9 2,0 2,7 2,0 3,5 6,0 4,8 4,5 3,8 2,7 3,6 173 Frosta 4,6 3,3 1,3 4,5 2,3 2,9 3,2 5,3 6,0 4,8 3,7 2,1 1,1 5,3 178 Grong 1,7 5,2 4,6 2,6 4,6 4,8 3,7 1,7 3,1 5,1 3,2 4,6 181 Inderøy 2,3 2,6 3,2 3,7 3,1 5,2 5,7 4,2 4,1 3,3 1,1 5,7 225 Steinkjer 3,1 2,9 3,9 3,6 4,0 1,9 1,7 1,8 2,3 4,1 5,1 3,9 3,6 6,0 3,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 3,5 4,6 4,3 5,8 4,6 80 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 1,7 3,8 3,1 3,1 3,7 1,0 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 4,2 3,8 4,0 4,2 5,6 26 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 1,0 1,9 1,2 2,5 3,7 74 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 4,8 3,3 3,2 3,0 2,9 8,1 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,4 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 5,5 5,5 5,2 5,3 6,0 71 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 1,0 1,0 1,9 55 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 3,6 4,9 4,7 3,6 4,7 84 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 3,6 4,0 3,8 4,2 5,2 67 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 1,4 2,4 3,1 3,7 5,6 54 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 6,0 4,3 2,7 1,0 1,0 0 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning falt ganske mye i fjor. Kommunen ligger godt over normalen. Det ble litt mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Tilbudet er på normalnivået. Kommunen har god dekning av sykepleier innen geriatri og ergoterapeut. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en ganske høy andel plasser avsatt til demente. Dødeligheten er klart lavere enn ellers i landet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
helsetilstand. Vi kjenner ikke til hvor mange av de gamle som får tjenester, som har stort omsorgsbehov. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i om lag to måneder. Det er lenge (kort er bra). De fleste plassene på sykehjem er moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm noe bedre enn snittet (38 prosent). Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 49 Etnedal 6,0 2,1 6,0 3,0 4,3 5,2 1,4 6,0 5,6 4,2 3,8 6,0 64 Namsskogan 4,6 3,7 5,6 3,7 2,9 1,0 6,0 1,9 6,0 4,7 5,2 5,6 1,0 71 Berlevåg 6,0 3,6 3,6 4,9 1,1 6,0 1,0 6,0 1,7 5,5 5,4 6,0 96 Karlsøy 1,0 3,9 5,9 4,4 2,0 2,5 4,9 4,2 4,1 6,0 5,0 1,9 5,2 107 Hattfjelldal 2,7 3,1 2,2 4,8 2,6 3,4 1,0 5,4 3,5 6,0 6,0 5,4 4,4 6,0 113 Røyrvik 5,5 3,3 4,6 1,9 2,2 1,5 6,0 6,0 6,0 4,2 4,0 1,0 123 Fyresdal 4,6 5,1 5,9 1,9 1,8 3,5 1,6 6,0 6,0 4,2 6,0 1,0 126 Åmli 6,0 3,8 2,2 5,3 2,0 4,0 1,0 6,0 2,9 5,2 3,5 6,0 137 Smøla 4,8 3,8 4,4 3,9 2,5 1,7 2,7 5,7 6,0 5,0 3,3 2,1 1,0 141 Tydal 5,8 1,5 1,0 3,1 1,5 1,7 6,0 6,0 6,0 3,9 5,2 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 20 Namsos 4,8 2,1 5,0 5,3 1,9 5,0 5,2 3,6 5,4 4,9 6,0 3,7 1,6 6,0 31 Overhalla 5,8 1,8 6,0 3,2 1,0 2,9 4,4 4,1 6,0 6,0 5,2 4,0 1,9 6,0 40 Namdalseid 5,5 3,2 3,8 4,5 2,3 3,3 5,2 2,8 6,0 5,2 3,8 3,7 6,0 64 Namsskogan 4,6 3,7 5,6 3,7 2,9 1,0 6,0 1,9 6,0 4,7 5,2 5,6 1,0 72 Høylandet 4,8 1,9 3,5 4,0 1,9 1,1 6,0 4,0 6,0 5,7 4,4 3,5 6,0 103 Stjørdal 5,0 1,2 2,9 6,0 2,6 4,6 2,2 4,9 4,9 5,7 1,0 1,5 4,8 6,0 113 Røyrvik 5,5 3,3 4,6 1,9 2,2 1,5 6,0 6,0 6,0 4,2 4,0 1,0 117 Levanger 2,9 5,7 2,9 5,7 3,1 1,2 1,5 3,9 5,6 2,9 5,6 2,8 1,0 6,0 129 Frosta 4,8 2,3 1,0 4,2 1,5 4,1 4,7 4,3 6,0 6,0 3,8 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 5,3 4,7 6,0 4,5 5,6 7,2 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 4,7 4,8 5,0 4,9 2,0 50 0 4,7 5,1 4,4 20 6 2,0 5,4 1,4 3,8 6,0 100 100 1,1 2,8 2,2 2,6 3,8 78 96 1,0 3,5 1,8 2,6 1,2 46 100 3,6 3,3 5,7 5,6 5,5 16 878,0 18 066,8 3,6 3,2 1,0 3,4 1,0 2,9 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 1,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 3,5 1,0 3,5 2,7 2,7 1 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble langt bedre i fjor. Barnevernet har meget god bemanning. Halvparten av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Det imponerer ikke. En av fem saker har gått over den vanlige tidsfristen de siste fire årene, det er marginalt bedre enn snittet. Alle barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Kommunen har langt bedre statistikk enn snittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er lav. Det har blitt klart færre saker med tiltak i hjemmet det siste året. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. Namsskogan prioriterer det ikke veldig høyt, ifølge de siste års opplysninger. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 19 Nore og Uvdal 5,8 3,3 4,1 6,0 5,8 3,0 6,0 4,9 6,0 1,0 21 Etnedal 5,1 6,0 3,3 3,2 4,3 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 23 Grong 5,1 5,8 5,2 4,5 3,9 1,0 6,0 2,8 6,0 2,7 26 Kvalsund 6,0 4,8 4,5 5,2 3,7 3,9 1,0 1,8 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 23 Grong 5,1 5,8 5,2 4,5 3,9 1,0 6,0 2,8 6,0 2,7 79 Leka 3,5 3,3 6,0 6,0 5,9 6,0 2,7 102 Høylandet 1,0 5,2 6,0 6,0 4,8 6,0 6,0 2,7 132 Namsskogan 5,6 2,0 4,4 6,0 3,8 1,2 5,5 1,0 6,0 2,7 134 Verdal 3,2 4,0 4,6 5,6 5,6 2,8 2,8 3,3 6,0 1,0 161 Levanger 3,3 3,7 3,7 4,8 4,8 2,2 2,1 3,3 6,0 6,0 173 Fosnes 5,8 4,9 1,0 1,0 5,6 3,1 6,0 2,7 180 Meråker 4,5 4,7 3,4 3,4 1,3 4,2 1,3 3,8 6,0 1,0 200 Leksvik 2,6 3,8 3,8 4,4 4,2 3,6 3,2 4,3 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 5,7 5,9 5,8 6,0 5,4 8 727 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 100 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 1,2 1,4 1,9 1,6 1,3 20 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 26,3 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 1,0 1,0 3,6 3,0 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 1,5 1,0 6,0 3,1 1,0 0 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er veldig bra. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 12 prosent dårligere i fjor. Betyr det dårligere kvalitet? Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. En av fem øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er langt under landsgjennomsnittet (45 prosent). Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Andel minoritetsspråklige barn i barnehagen er ikke kjent. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. Vi måler nå også hvor stor andel av 1- ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 16 Vang 5,9 3,6 6,0 6,0 2,0 4,5 21 Rollag 6,0 6,0 4,6 5,0 1,8 23 Storfjord 4,6 6,0 1,8 4,7 5,8 6,0 24 Berlevåg 5,7 6,0 1,0 4,6 4,9 6,0 29 Åseral 4,0 6,0 6,0 2,9 3,2 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 43 Fosnes 5,8 6,0 2,8 2,2 4,8 49 Leksvik 3,5 6,0 2,7 4,7 6,0 72 Meråker 1,0 6,0 4,1 6,0 3,4 5,5 75 Levanger 2,6 6,0 4,4 2,4 3,8 4,9 3,4 89 Flatanger 5,5 6,0 2,8 3,6 2,1 129 Frosta 1,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,9 131 Verdal 1,6 6,0 4,5 1,4 5,7 3,9 3,8 134 Namdalseid 2,9 6,0 5,8 2,7 1,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 1,0 2,3 2,3 2,1 2,2 11,2 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 1,0 1,2 1,6 1,5 1,8 8 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 1,0 6,0 6,0 6,0 6,0 204 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 5,3 4,7 4,9 5,3 5,8 12,6 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 1,6 1,6 269 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 6,0 3,9 1,0 6,0 1,5 73 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 6,0 3,6 4,7 6,0 3,6 75 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 4,1 3,4 3,6 3,7 3,8 28 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 3,2 3,5 3,8 3,4 2,9 150 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 5,2 5,0 5,1 5,2 5,3 99 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 5,0 4,7 4,6 4,5 4,6 611 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 293 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen var omtrent uendret i fjor, den er litt bedre enn landsgjennomsnittet. Det er bare litt ledig plass på fastlegelisten (8 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er meget godt. Omfanget av psykiatrisk sykepleie er meget godt. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er ganske lav. Av de tre spesifikke kategoriene vi også har tatt med i barometeret, er bruken lav hva gjelder psykiske lidelser. Det er langt flere innleggelser på sykehus fra Namsskogan enn i normalkommunen. Tre av fire elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Tre av fire nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 16 Måsøy 6,0 4,3 1,0 4,1 2,9 6,0 4,9 4,5 3,8 6,0 6,0 6,0 22 Tydal 5,7 6,0 6,0 1,0 3,5 3,7 6,0 4,7 6,0 5,8 4,5 2,9 24 Vang 4,2 6,0 4,3 1,0 5,3 6,0 6,0 6,0 4,2 5,0 5,1 2,8 25 Jondal 4,1 6,0 1,0 5,7 5,9 2,8 6,0 4,7 3,7 4,8 3,4 4,9 26 Åseral 6,0 2,2 6,0 5,3 1,3 6,0 2,2 6,0 5,1 2,0 4,5 5,4 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 60 Høylandet 4,0 1,0 4,4 4,6 4,4 5,5 6,0 4,7 3,9 5,7 2,1 1,5 74 Namsskogan 2,2 1,8 6,0 5,8 1,6 1,5 3,6 3,8 2,9 5,3 4,6 6,0 95 Snåsa 3,2 3,5 3,3 2,4 4,7 6,0 3,6 1,8 4,6 4,1 1,4 6,0 98 Røyrvik 2,7 3,8 6,0 1,5 2,9 6,0 6,0 1,0 3,1 4,7 2,5 6,0 114 Leka 4,5 5,8 1,0 6,0 3,4 6,0 2,9 1,0 1,0 6,0 4,9 1,1 146 Verran 3,9 1,5 4,6 2,5 4,9 5,0 4,8 1,0 1,0 3,1 3,2 3,1 153 Namdalseid 2,6 6,0 4,0 6,0 3,7 6,0 6,0 1,3 1,4 3,4 1,2 1,7 170 Vikna 3,3 1,2 1,5 3,3 5,6 5,2 6,0 3,7 3,7 4,5 2,7 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 6,0 4,2 3,3 2,2 4,4 5,6 3,9 1,4 1,0 6,0 2,2 3,9 3,0 31 13 4,8 1,0 1,0 4,0 39 24 2,8 175 429 3,7 1,0 4,3 6,0 100 100 4,6 2,9 3,8 4,0 4,6 56 385 74 238 KRISESENTER: Totale kostnader til 1,0 2,3 2,3 2,0 37 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er litt kortere enn normalen. Tiden på stønad økte betydelig i fjor. De eldre mottakerne går veldig lenge på stønad. Må det være slik? Nå går denne gruppa en del lenger på stønad enn før. Tre av ti mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Fire av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er omtrent som i normalkommunen. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Vi kjenner ikke til om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
kommunen bruker individuell plan som verktøy. Andelen som mottar kvalifiseringsstønad er det ikke tall for. Gjeldsråd gis til en del - nivået er omtrent som normalt. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Namsskogan var pengebruken i fjor klart lavere enn normalen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 16 Evenes 6,0 4,9 6,0 1,0 6,0 5,1 1,0 4,1 19 Vega 3,3 5,3 5,7 5,8 2,1 6,0 2,2 5,2 21 Tana 5,5 4,9 5,8 2,3 3,1 6,0 1,0 2,3 5,6 6,0 22 Åseral 4,3 4,2 5,1 4,4 6,0 6,0 3,4 3,1 25 Lebesby 4,8 2,8 2,8 6,0 6,0 2,5 6,0 27 Gamvik 4,0 5,1 5,5 5,2 6,0 1,5 3,4 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 77 Frosta 4,7 5,6 6,0 2,3 3,8 2,3 2,0 91 Leka 3,1 4,0 5,0 4,4 6,0 1,4 2,0 106 Stjørdal 4,2 4,4 5,0 2,4 5,3 3,7 1,9 3,2 3,2 2,0 113 Nærøy 5,0 4,2 5,1 3,6 2,1 3,9 1,0 3,7 2,1 123 Meråker 4,3 4,2 4,6 3,5 3,2 2,2 2,0 131 Vikna 4,0 4,8 4,8 4,3 2,6 2,1 3,0 2,0 132 Grong 4,5 4,9 5,1 3,0 1,2 4,3 1,0 2,0 139 Flatanger 2,0 4,2 5,4 5,2 1,9 6,0 1,3 1,3 146 Namsskogan 4,2 1,0 3,0 4,0 2,8 6,0 4,6 2,0 157 Overhalla 2,7 3,7 3,8 4,8 2,7 4,1 3,3 3,8 3,7 1,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,0 1,0 1,1 1,2 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,7 4,9 4,3 4,0 4,4 4,9 6,3 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 970 631 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3 150 2 759 4,3 5,5 4,9 5,5 4,5 535 693 2,7 3,5 2,8 3,4 3,2 4,9 9,0 2,1 2,3 2,8 2,4 3,2 4,5 9,0 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 1,8 1,8 3,3 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 6,0 6,0 11,2 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 6,0 5,5 5,2 5,5 6,0 57 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 3,8 3,8 4,6 2,5 2,8 4,7 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 6,0 5,8 6,0 5,1 3,0 146 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 4,9 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Namsskogan i fjor, det er klart større andel enn året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Namsskogan utmerker seg spesielt ved høye utgifter til idrett og til tiltak for barn og unge. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Besøket i biblioteket er rundt middels. Utlånet er omtrent på samme nivå. Andelen som går på musikk- og kulturskole er veldig høy. Det er mange timer per elev, ifølge Norsk kulturindeks. Det er svært få som er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Fritidssenteret er ganske godt besøkt. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 16 Åseral 6,0 6,0 3,5 5,7 5,9 6,0 1,9 3,2 2,1 1,8 2,1 2,3 17 Tydal 6,0 2,0 5,2 6,0 5,7 1,4 1,4 1,0 5,7 2,9 5,6 20 Vang 5,3 2,8 4,6 6,0 3,7 6,0 1,5 2,5 4,7 4,2 1,3 6,0 21 Valle 6,0 2,6 3,1 6,0 3,3 1,7 1,9 6,0 5,4 4,4 2,5 2,3 26 Kåfjord 3,4 2,2 5,5 4,1 3,9 4,4 3,9 6,0 6,0 2,0 1,5 29 Lavangen 4,0 6,0 1,4 3,9 4,4 2,2 1,7 6,0 6,0 36 Nore og Uvdal 5,2 1,0 6,0 6,0 4,9 2,4 2,0 1,7 2,9 2,6 6,0 2,4 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 24 Høylandet 2,7 2,9 4,3 3,6 6,0 6,0 1,3 4,5 4,0 3,6 6,0 5,3 42 Lierne 4,1 4,0 1,6 6,0 4,6 6,0 1,3 2,5 4,0 3,2 62 Grong 3,9 2,0 6,0 4,8 3,3 3,9 1,6 1,4 3,7 2,0 6,0 3,4 72 Meråker 4,1 1,0 1,1 6,0 6,0 1,4 2,1 4,1 5,0 1,2 74 Snåsa 2,9 2,2 5,2 3,7 3,3 3,1 1,4 3,0 3,4 4,7 4,2 3,0 95 Fosnes 2,5 2,2 2,4 3,3 4,1 1,1 6,0 6,0 2,8 103 Inderøy 2,7 2,5 1,8 2,7 4,6 6,0 1,0 3,9 2,2 2,8 6,0 119 Namdalseid 2,2 1,7 4,2 4,7 2,3 2,1 2,7 4,1 4,9 2,4 1,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 1,0 4,4 3,2 1,4 5,6 3,4 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 3,5 3,3 2,4 1,9 3,6 0,6 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,6 3,1 3,1 2,0 2,7 6,3 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 4,1 3,4 3,5 4,6 4,8 50 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 4,8 3,4 3,2 3,7 5,1-9 -19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 1,9 2,4 1,8 2,2 2,2 1,3-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 2,3 1,6 5,0 6,0 6,0 2,5 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 3,9 2,9 3,0 3,5 4,8 8,7 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 3,2 2,0 5,2 1,0 2,4 68 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 6,0 6,0 5,2 5,7 5,7 1,7 1,0 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36